Tiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015

Like dokumenter
Skolens strategiske plan

Tiltaksplan Varden skole

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Strategisk plan. Kalvatræet skole

TILTAKSPLAN MIDTUN SKOLE SKOLEÅRET

Utviklingsplan for Hordvik skole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014

Strategiplan for Vadmyra skole

Strategisk plan Hellen skole

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Strategisk plan Garnes skule

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.

Trygge barn i et godt læringsmiljø

Handlingsplan for Varden skole

Strategisk plan Mathopen skole

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Digital kartleggingsprøve bergensskolen 5. trinn mai elever

Tema 1a Lesing. Skolen er opptatt av å følge resultater for elevgrupper og enkeltelever over tid.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Virksomhetsplan 2016

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole

Sammen for kvalitet. Strategisk plan for Kringlebotn skole

Ekstern skolevurdering

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Ellingsrudåsen skole

Strategisk plan for Fridalen skole

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Ellingsrudåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøte Lynghaug skole

«Sammen for kvalitet»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

HANDLINGSPLAN 2011/12

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

VIRKSOMHETSPLAN

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Oppdatert utgave: Strategisk plan for Mjølkeråen skole

Strategisk plan for Olsvik skole

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bygdøy skole

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Vurderingskonklusjon Garnes skule mai 2012 kl. 08:30 15:00

Godeset skole KVALITETSPLAN

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

TILTAKSPLAN PARADIS SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE

STRATEGIPLAN. og gle SKRANEVATNET SKOLE [1]

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sørkedalen skole

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN Læringsutbytte. Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Slåtthaug skole En skole påp. høyden

FAU. Brukermedvirkning i kvalitetsoppfølgingen av skolene i Bergen kommune

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert

Transkript:

Tiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015 Mathopen skoles prioriterte satsingsområder følger skolens overordnede strategiske plan. Skolen prioriterer derfor følgende fagområder skoleåret 2014-15: Lesing: Lesing er den viktigste faktor for et godt faglig læringsutbytte i alle fag. Alle lærere er leselærere, lesing brukes som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolens leseplan brukes som redskap/verktøy for elevens utvikling av leseferdigheter. Denne planen er forpliktende for alle lærere. Mathopen skole får veiledning fra fagavdelingen med mål å videreutvikle god kompetanse for lærerne i lesefaget. Dette blant annet gjennom videreføring av Leselos. Alle trinn gjennomfører lesegruppens plan for lesemål og lesebestilling. Implementere Leselos som inkluderer bedre kompetanse på lese og læringsstrategier. Se dette i sammenheng med klasseledelse og vurdering som støttefunksjon med økt fokus på læring som hovedmål. Det skal arbeides videre med å videreutvikle et felles ståsted for første lese og skriveopplæring, fagavdelingen bidrar med kompetanse på området. Vi fortsetter styrking og tidlig innsats i lesing på småskoletrinnet. Ledelsen vurderer ressursbruk i forhold til tidlig innsats sett i sammenheng med resultater. Leseprosesser og resultat skal være gjennomgående tema på avdelingsmøtene. Analyse og tolkning av resultat skal drøftes både på avdelingsmøter, trinnmøter og i møte mellom trinn og ledelse. Skolen har laget egne rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Ledelsen og lærerne er forpliktet til å bruke disse rutinene. Skolens kriterier for gjennomføring av nasjonale prøver følges. Videreutvikle bruk av digitale hjelpemidler i leseopplæringen, f.eks bruk av Aski Raski. Skolens bibliotek brukes jevnlig, det tilbys også pedagogisk tilbud på biblioteket på Vestkanten. Bruk av bibliotekassistenter, forfatterbesøk og lesekafe videreføres. Vi fortsetter med egen ansvarlig lærer for biblioteket. Skolens ledelse og lesegruppe har ansvar for å videreformidle kompetanse til alle lærere, og samtidig ansvar for gjennomføring av Leselos. Gjennomføre egne foreldremøter med Leselos som tema med veiledning fra fagavdelingen. «Faget» skal jevnlig evalueres av skolens lesegruppe og skolens ledelse, og om nødvendig av skolens lærere.

Naturfag: Bruke skolens naturfagplan som faglig grunnlag og som pedagogisk verktøy. Ha større fokus på naturfag på 1. 4. trinn gjennom refleksjon, drøfting og gjennomføring av undervisningsopplegg. Fortsette det gode arbeidet med gjennomføring av undervisningen etter NORM prinsippene. Bruke Leselosdraftet i undervisningen, og se dette i sammenheng med gjennomføring av NORM prinsippene. Bruke hjertelekser med naturfag på 1. 4. trinn. Videreføre prosjektet om skogen på 4. trinn, samarbeid med Statens naturvernoppsyn og Naturvernforbundet. Være tydelig på målsetting for naturfagøkten, og sammen med elevene bruke tid på vurdering av hva som er lært i økten. Videreutvikle bruk av digitale ferdigheter i naturfag, dette gjelder spesielt bruk av digitalt naturfagutstyr. Innrede og ferdigsstille forskningsrom. Drøfte organisering av timeplaner for å sikre sammenheng, mål og læring med undervisningsøktene. Fortsette å videreutvikle det gode samarbeid med UIB, Havforskningsinstituttet og Naturfagsenteret. Bevisstgjøre teknologi og design i naturfagundervisningen. Gjennom fellesmøte skal lærerne dele faglige og pedagogiske erfaringer med hverandre. Bruke prinsipp for lærende møter til dette. Legge til rette for mer praktisk bruk. 5. 7. trinn skal bruke forskningsrommet i naturfagtimene. Bruke utstyr og lærebøker som hjelpemiddel til å motivere elevene til praktisk bruk av naturfag, naturfag skal være et levende fag. Faglig og pedagogisk opplegg for faget blir evaluert i desember 2014. Det settes faglig standard for høsten 2015.

Regning: Regning skal brukes som grunnleggende ferdighet og tema i alle fag, med fokus på læringsstrategier integrert i Leselos. Få til et tettere samspill i arbeid med Leselos og tekstoppgaver i regning Ha større fokus på regning på fellesmøtene våren 2015. Dette i forbindelse med at regning blir satsingsområde fra høsten 2015. Planlegge og gjennomføre «regnedag» på tvers av trinnene. Ha fokus på styrking av sterke elever. Skolen har egen regnegruppe som arbeider med videreutvikling av regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Regnegruppen har ansvar for å lage egen regneplan arbeidet ferdigstilles våren 2015. Bruke Leselosdraftet i regning, og se dette i sammenheng med gjennomføring av NORM prinsippene. Fortsette arbeidet med å legge til rette for regning som praktisk fag. Dette kan blant annet gjøres ved bruk av konkretiseringsmateriale (utstyr) og gjennom digitale hjelpemidler. Regneprosesser og resultat i matematikk skal være gjennomgående tema på avdelingsmøtene. Analyse og tolkning av resultat skal drøftes både på avdelingsmøter, trinnmøter og i møte mellom trinn og ledelse. Være tydelig i forhold til målsetting for timene, og sammen med elevene bruke tid på innlæring av læringsstrategier og evaluering av undervisningssøkt. Bruke skolens matematikkplan som verktøy og hjelpemiddel i undervisningen. Trinnene skal dele faglige og pedagogiske erfaringer med hverandre. Fellesmøtene blir brukt til dette, oppgaver blir gitt av ressurslærer i matematikk, praktiske fortellinger og erfaringer blir delt med hverandre.. Faglig og pedagogisk opplegg for faget blir evaluert i juni 2015. Det settes faglig standard for høsten 2015. Digital kompetanse: Plan for digital kompetanse endres etter Bergen kommunes nye standard i faget. IKT ansvarlige har ansvar for oppfølging av planen. Målet er at digitale medier og bruk av digitale hjelpemidler skal være grunnleggende ferdighet i alle fag. Det legges særlig vekt på bruk av digitale ferdigheter i naturfag. Skolens digitale hjelpemidler, som f.eks prosjektorer, digitale tavler, fotoapparat, dataloggere, læringsplattformen IT`s learning brukes for økt læringstrykk og for å gjøre fagene mer interessante for elevene. Dette spesielt i realfag. Digitale hjelpemidler skal bidra til å gjøre kommunikasjon og informasjonsflyt enklere både for lærere, elever og foreldre/foresatte. Skolens hjemmeside, Its learning og Facebookside holdes jevnlig oppdatert.

Vurdering. Oppfølging av utviklingssamtalene og dokumentasjon for læring: Det skal arbeides med å øke kunnskapen om at når arbeidet med vurdering er å fremme læring, så må både prosessen med å lære og resultatet av læringen gis oppmerksomhet. Det er utarbeidet felles skjema som brukes på utviklingssamtalene. Skjema skal være til hjelp for gjennomføring av samtalene. Skjema skal evalueres og oppdateres av skolens utviklingsgruppen våren 2015. Skjema fra utviklingssamtalene skal dokumenteres i eget avtaleark som legges i elevmappen i arkivet (administrasjonen). Alle elevene skal ha sin egen elevperm. Elevpermen skal være innelåst. Permen skal følge elevene fra 1. - 7. trinn. Det skal legges forskjellig dokumentasjon i permen ( kartlegging og nasjonale prøver, lesetekster o.s.v ), se egen liste under fellesområde. Det er også laget egen innholdsliste til denne permen som alle skal følge. Arbeid med mål og vurderingskriterier for læring: Vurdering for læring arbeides med på fellesmøter, avdelingsmøter og på trinn. Mål og vurderingskriterier integreres i skolens arbeid med lesing og regning. Gjennom erfaringsutveksling arbeides det med økt forståelse av sammenhengen mellom mål for fagene og lesemål. Det skal være fokus på metakognitive mål i arbeid med tekster. Det arbeides med innhold i Leselosdraft og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Klasseledelse og vurdering som støttefunksjon integreres i dette arbeidet. Målorientering står sentralt, og Leselosskjema skal brukes som pedagogisk verktøy. Elevrådet skal delta aktivt i arbeid med klasseledelse, målorientering og vurdering. FAU informeres om skolens felles fremdrift i arbeidet, og deltar i drøfting i forhold til vurdering av skolens nettsider, ukeplaner, utviklingssamtaler og foreldremøter. Skolevandring. Det vises til eget dokument og plan for skolevandring ved Mathopen skole for skoleåret 2014 15. Avdelingslederne har hovedansvar for gjennomføring av skolevandringen. Sosial kompetanse videreføres og videreutvikles med utgangspunkt i Mathopen skoles strategiske plan, plan for sosial kompetanse og vurderingskonklusjon fra Kvalitetsoppfølgingsmøte i januar 2014 og Kvalitetsoppfølgingsmøte halvdag våren 2015. Hilsen Skolens ledelse, november 2014