TILTAKSPLAN PARADIS SKOLE

Transkript

1 TILTAKSPLAN PARADIS SKOLE Et godt sted å være Et godt sted å lære R - Relasjonsorientert E - Engasjert S - Samarbeidende P - Pålitelig E - Ekte K - Kompetent T - Tolerant Paradis skole ønsker å fungere som en lærende organisasjon gjennom å legge til rette for kompetanseheving, refleksjon over egen praksis og deling av god praksis Paradis skole vektlegger god klasseledelse gjennom utvikling av gode relasjoner, god administrasjon og god læringsledelse Paradis skole er opptatt av at eleven skal være «subjekt i egen læring» Fokus på økt læringsutbytte for ALLE elever i ALLE fag, og utvikling av grunnleggende ferdigheter står sentralt Tilpasset opplæring og tidlig innsats skal være bærende prinsipp for skolens virksomhet

2 LÆRINGSLEDELSE MED FOKUS PÅ VURDERING FOR LÆRING Gjennom god læringsledelse ønsker skolen å utvikle en vurderingskultur som inspirerer til økt læring, med elever som er aktive i egen læringsprosess Vurdering for læring skal være en integrert del av det kontinuerlige læringsarbeidet ved Paradis skole Vurderingen skal ha som mål å forbedre undervisningen, læringsmiljøet og elevenes sosiale og faglige læringsutbytte Hovedområde 1: Hovedområde 2: Hovedområde 3: Lesing som grunnleggende ferdighet Hovedmål: Lesing som redskap for læring i alle fag Alle elever skal oppleve bedre leseferdigheter i alle fag Alle lærere har forståelse for at de er leselærere og arbeider som dette i alle fag Skolen når mål i samsvar med gjeldende kvalitetsstandard for lesing Regning som grunnleggende ferdighet Hovedmål: Regning som redskap for læring i alle fag Alle elever skal oppleve bedre regneferdigheter i alle fag Alle lærere har forståelse for at de er regnelærere og arbeider som dette i alle fag Skolen når mål i samsvar med gjeldende kvalitetsstandard for regning Et godt læringsmiljø Hovedmål: Utvikle et godt og inkluderende læringsmiljø som bidrar til trivsel, mestring og best mulig læringsutbytte for den enkelte elev Arbeid med utvikling av sosial kompetanse i alle fag og timer Sosial kompetanse læres etter de samme prinsipper som annen læring Videre arbeid med Respekt: -læringsledelse: «Den gode time» I alle læringsprosesser vil skolen vektlegge de grunnleggende ferdighetene: -skriving som redskap for læring i alle fag -muntlige ferdigheter som redskap for læring i alle fag -digitale ferdigheter som en naturlig del av læringsarbeidet, både i og på tvers av faglige emner

3 Hovedområde 1: Lesing som grunnleggende ferdighet Delmål: Lesing skal være et redskap for læring i alle fag alle lærere er leselærere Elevenes ferdigheter i lesing skal utvikles innenfor følgende områder: Å kunne forberede, utføre og bearbeide: Utvikle gode avkodingsstrategier Utvikle evnen til å bruke ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskegrad Å finne: Utvikle evnen til å kunne finne frem til informasjon som er eksplisitt uttrykt i tekster Å tolke og sammenholde: Utvikle evnen til å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tekster Å reflektere og vurdere: Utvikle evnen til å kunne forholde seg selvstendig til tekster kunne kommentere innhold med utgangspunkt i egne meninger, kunne forholde seg kritisk til tekster, kunne begrunne egne meninger, analyser eller vurderinger Tiltak: Avdelingslederne er pådrivere i arbeidet med å sikre kvaliteten i skolens leseopplæring læringsrom: refleksjon over egen praksis, deling av god praksis og kompetanseheving kontinuerlig fokus på kommunens standarder for lesing fokus på vurdering for læring: -vurderingsform planlegges i forkant av emne/læringsøkt -mål for timen og oppsummering av læringsøkt med elevmedvirkning -elevene aktive i egen læringsprosess implementere revidert plan for lese- og skriveopplæring for 1. og 2.trinn kursing av personalet internt og eksternt leseveiledning for assistenter fokus på litteratur som øker elevenes leselyst spesielt fokus på gutters lesing arbeidsformer som stimulerer til økt elevdeltakelse stasjonsundervisning, samarbeid, parsamtaler, læresamtaler o.l. tid på arbeidsavtalen til oppdatering på nyere og relevant litteratur fleksibel organisering for å ivareta/sikre tilpasset og differensiert undervisning bruke SOL: til fortløpende observasjon/forebyggende/ved behov for intensive tiltak powerpoint om SOL på foreldremøter 1. og 5.trinn powerpoint om begynneropplæringen på foreldremøter for 1. og 2. trinn følge skolens rutiner for kartlegging av elevenes leseferdighet: - resultater følges opp over tid, bl.a. ved bruk av kartleggingsportalen VOKAL (PAS) -Udirs og skolens eget veiledningsmateriell brukes til videre oppfølging av elever -tiltak iverksettes i størst mulig grad i klassen -leselærere setter i verk intensive tiltak ved behov og modellerer for lærerne ved behov analyse og tolkning av skolens kartleggingsresultater, som utgangspunkt for tilpasset undervisning inn mot enkeltelever, klasser, trinn og som lederverktøy pedagogisk programvare skal brukes som en integrert del av arbeidet med lesing: Aski Raski, Relemo, Textpilot og Tempolex Hovedområde 2: Regning som grunnleggende ferdighet

4 Delmål: Regning skal være et redskap for læring i alle fag alle lærere er regnelærere Utvikle elevenes ferdigheter i regning innenfor følgende områder: Å kunne gjenkjenne og beskrive: Identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og geometriske figurer Finne relevante problemstillinger, kunne analysere og formulere disse på en hensiktsmessig måte Å kunne bruke og bearbeide: Velge strategier for problemløsning -bruke passende måleenheter og presisjonsnivå -utføre beregninger -hente informasjon fra tabeller og diagrammer - tegne og beskrive geometriske figurer - bearbeide og sammenligne informasjon fra ulike kilder Å kunne kommunisere gjennom: Å uttrykke regneprosesser og resultater på ulike måter Å utvikle evnen til å kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser og presentere resultater til en mottaker Å kunne reflektere og vurdere gjennom: Å tolke resultater, vurdere gyldighet av disse og reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen Å bruke resultater som grunnlag for en konklusjon eller handling Tiltak: Avdelingslederne er pådrivere i arbeidet med å sikre kvaliteten i skolens regne- og matematikkopplæring Læringsrom: refleksjon over egen praksis, deling av god praksis og kompetanseheving kontinuerlig fokus på kommunens standard for regning fokus på vurdering for læring: -vurderingsform planlegges i forkant av emne/læringsøkt -mål for timen og oppsummering av læringsøkt - med elevmedvirkning -elevene aktive i egen læringsprosess varierte og elevaktive arbeidsformer ute og inne/bruk av digitale og analoge måleverktøy/undersøkende arbeidsmåter bygget på prinsippene i NORM systematisk og bevisst arbeid med å utvikle et felles språk fokus på å lære elevene å tenke bevisst på valg av løsningsstrategier et rikt utvalg av konkretiseringsmateriell tas i bruk som en naturlig del av undervisningen intern og ekstern kursing av personalet starter opp med Multi på 5.trinn (revidert etter ny læreplan) lærerne kurses (Multiaden) følge skolens rutiner for kartlegging av elevenes regne- og matematikkunnskaper: - resultater følges opp over tid, bl.a.ved bruk av kartleggingsportalen VOKAL (PAS) -Udirs veiledningsmateriell brukes til videre oppfølging av elever -tiltak iverksettes i størst mulig grad i klassen -ressurslærer småtrinn setter i verk intensive tiltak, ved behov analyse og tolkning av skolens kartleggingsresultater, som utgangspunkt for videre arbeid inn mot enkeltelever, klasser, trinn og som lederverktøy Hovedområde 3: Et godt læringsmiljø Delmål:

5 Personalet ved skolen har ansvar for å utvikle et godt læringsmiljø med fokus på trygghet, trivsel, gode omgangsformer, god elevatferd og gode holdninger til læring lærere og assistenter skal fremstå som tydelige læringsledere i skole og SFO personalet skal fremstå som autoritative og konsistente voksne, og som tydelige omsorgspersoner personalet og elevene skal vise respekt for hverandre både elever og personale skal følge opp skolens og klassens/trinnets respektmål videreutvikle personalets handlingskompetanse i arbeid mot mobbing fokus på å utvikle sosial kompetanse i hele skolens faglige og sosiale virksomhet fokus på utvikling av god relasjonskompetanse: elev-elev/elev-voksen/ voksen-voksen kontinuerlig arbeid for et godt samarbeid skole-hjem Tiltak: Ledelsen og respektgruppen er pådrivere i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø holdningsskapende arbeid starter i voksenmiljøet personalet skal kjenne til 9a i Opplæringsloven: Elevenes skolemiljø info om 9a ligger på hjemmesiden, på trinnenes ukeplaner + deles ut til foresatte på 1.trinn elever, personale og foresatte ved skolen skal kjenne til skolens ordensregler. Reglene presenteres ved skolestart, på foreldremøter og på skolens hjemmeside skolens ansatte skal sette seg godt inn i og håndheve skolens interne inspeksjonsrutiner kontinuerlig fokus på å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing -sikre at elevene og de voksne vet hva de skal gjøre når de opplever eller ser mobbing egen notisbok til inspiserende lærer og flytende inspeksjon på trinn ved behov kollegabasert veiledning samarbeid skole-hjem: -sosial kalender med 2 aktiviteter pr år samhandling kontaktlærer og klassekontakt -vennegrupper for elevene på 1. og 2. trinn -2 foreldremøter pr. år for 1. og 2. trinn, 1 foreldremøte pr. år for trinn -2 utviklingssamtaler pr. år for trinn -utvidet kontakt med/veiledning av foresatte ved behov kontinuerlig fokus på: -de 5 respektmålene + skolens og klassens/trinnets fokusområde -bruk av orienteringsskjema til hjemmet ved brudd på skolens regler trinnlederne sender «løypemelding» om Respektarbeidet en gang pr. måned (avd.leder) det skal jobbes aktivt med trivselstiltak på klassenivå og skolenivå: -trivselstiltak planfestes for 1.-7.trinn -trivselsledere med ansvar for trivselstiltak i midttimen FAU og elevrådet er medspillere i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø intern og ekstern kursing: -foredrag ved Ann Kristin Møgster (Fagavdelingen) og Sissi Krøll Willemoes -ledelsen og Respektgruppen på foredrag med Lene Heckmann -ledelsen på studietur til Oslo: foredrag ved Inger Bergkastet og skolebesøk

6 Vurdering for læring Delmål Øke personalets kompetanse på: å utarbeide gode læringsmål og kriterier for å nå målene å gi fremovermeldinger (veiledning om veien videre) å planlegge vurderingsform i forkant av emne/læringsøkt Personalet ved skolen har ansvar for å utvikle et læringsmiljø der: elevene kjenner læringsmålene og kriterier for å nå målene oppsummering av en læringsøkt blir en naturlig del av undervisningen måloppnåelse vurderes fortløpende og systematisk og vurderingen danner grunnlag for tilpassing av opplæringen, samt «veien videre» elevene lærer å reflektere over egen læring evalueringsmåtene bygger på aktiv elevmedvirkning - og sikrer at elevene gradvis lærer å vurdere eget arbeid og faglig utvikling elevene er aktive i egen læringsprosess ser seg selv som subjekt i egen læring Tiltak vurderingsform planlegges på trinnene i forkant av emne/læringsøkt synliggjøring av læringsmål og oppsummering av læringsøkt der det er formålstjenlig: -elevene gjøres kjent med læringsmålene -elevene skal måles opp mot kriterier de kjenner -elevene skal lære å evaluere eget arbeid for slik å bli bevisst egen kunnskap, og for selv å kunne være med å vurdere om målene er nådd kunne se «veien videre» gjennom skoleåret gis det underveisvurdering på forskjellige måter -muntlig vurdering: læresamtale og elevsamtale som fremmer læring -skriftlig vurdering: vurdering av elevarbeider med det mål å fremme læring -egenvurdering og kameratvurdering klasseromsdialog med fokus på å øve elevene opp til: -å delta i reflekterende samtale med andre -å kunne velge formålstjenlige læringsstrategier -å kunne vurdere egen kunnskap og egen læring modellering og hospitering foredrag ved Ann Kristin Møgster