Vurderingskonklusjon Garnes skule 2012 16. mai 2012 kl. 08:30 15:00 Tilstede: Rektor og avdelingslederne, pedagoger, leder for SFO, representant fra FAU, representanter fra elevrådet, representant for Trivselslederne, Rådgivere fra Fagavdelingen: Kjellaug Ellingsen og Ole Ekroll Områdeleder Britt Haugsbø Byråd Harald Victor Hove Sosial kompetanse / Psykososialt læringsmiljø: Lykkes med Utfordringer Skolen Har plan for sosial kompetanse og brukt «Olweus mot mobbing og uønsket adferd» fra 2003 og har holdt seg til dette programmet siden. Bruker programmet Det er mitt valg» Planene er forpliktende med tema som også gir rom for fleksibilitet. Har en rekke trivselstiltak for å øke og styrke det sosiale miljøet, blant annet sosialiseringsuke med aldersblanding. Arbeider etter årshjul for sosial kompetanse med de 5 elementer. Klassemøter står sentralt og er satt i system. Olweus-programmet gjennomføres på individnivå, klassenivå og skolenivå. Plakater henger rundt omkring på skolen. Har observasjonsskjema i friminutt/sfo ved inspeksjon for øyeblikkelig registrering av hendelser. Mobbereglene er enkle og presise. «Mobberingen» synliggjør prosedyren og kjennes av elevene Prosedyre for mistanke om mobbing Er klar over at Olweus-programmet må «holdes varmt» og har fokus på det over år. Olweus-undersøkelsen fra 2003-2011 viser tilstand som utgangspunkt for analyse og tiltak. Nye lærere skal kurses i Olweus høsten 2012. Sertifiseres som Olweus-skole før sommeren 2012. Foreldreundersøkelsen fra 2012 viser at en større andel er godt fornøyd med skolen. Men den samme viser også en liten økning i foresatte som ikke er sikre på om elevene er trygge på skolen. Dette må man se nærmere på.
Elever henger tilgjengelig for de voksne på skolen. Tema fra Olweus alltid tema på personalmøter. Alt er satt i system og systemet er i bruk. Det føres referat fra klassemøtene. Referatene kvalitetssikres og leveres til ledelsen for Olweus-programmet. Alle lærere har elevsamtaletid 45 minutter. Elevrådet har gjennomført en egen undersøkelse 4.-7. trinn med to spørsmål til alle: 1) Hva må til for å trives på skolen? 2) Hva kan hver av oss gjøre for at vi skal ha det bra? Har hatt elevundersøkelsen for 6. og 7. trinn. Resultat: God sosial trivsel og fysisk miljø. Trivsel med lærerne: de er hyggelige, forstår oss, er hjelpsomme og rettferdige. Elevrådet har gjennomført en trivselsundersøkelse 1-3. trinn: Få elever har ikke noen å være med - alle får være med i leken og alle har noen å være med. Har hatt Trivselsledere fra våren 2011 for 4. til 7. trinn. Følger prinsippene i opplegget. Mener opplegget har ført til færre konflikter. Elevrådet ønsker flere timer med sosial kompetanse. Olweus-undersøkelsen viser at det er lite mobbing på skolen, men det er likevel alvorlig. Mobbing oppleves forskjellig. Ønsker mer undervisning ute. Elevundersøkelsen 2011 viste økning i mobbing og dårligere resultater på elevdemokrati. Elevundersøkelsen 2012 viser bedring på begge områder. Trivselsundersøkelse på 1.-3. trinn: Har lært at noen på skolen blir mobbet, men holder det skjult. Foresatte Målrettet og bevisst arbeid fra skolen side. Programmet presenteres for foresatte. Blir orientert om resultatene av trivselsundersøkelsen og elevundersøkelsen. Melder om økende trivsel på skolen. Hadde høy trivsel i utgangspunktet. Opplever at skolen tar sosial De kommunale ordensreglene er svært omfattende og for mye å forholde seg til for elevene. Sosiale medier: Har hatt Barnevakten for foreldre og elever. Utfordrende med de sosiale mediene.
kompetanse på alvor, de voksne ser barna. God tradisjon for samarbeid med foresatte-dette styrker fellesskapet med skolen. Temaet tas opp på konferansetimene Trivselsledere er et utmerket tiltak. Vurderingskonklusjon skolens egenvalgte tema: Naturfag Naturfag Dette får vi til Skolens praksis viser uteskole med innhold med vekt på nysgjerrighet, opplevelser, samarbeid, lek og å gjøre eleven glad i å være ute. Aldersblandet prosjekt med maritim uke, 1.-3. trinn Mellomtrinnet tar utgangspunkt i undring og opplevelse for tema: Går videre med forsøk og knytter sammen med teori og praksis. Jobber utfra hypoteser og prøver ut før konklusjon eks: prosjekt om håndhygiene. Som del av arbeidet med helhetlig plan i naturfag er skolen i gang med å dokumentere god praksis og legge til rette for deling av slik praksis. Områder til forbedring Helhetlig plan for naturfagopplæringen som sier noe om skolens syn på arbeidsmåter og forpliktelser for alle på tema og prosjekt innen både naturfag og teknologi og design. Planen skal ha fokus på eleven som forsker, både ute og inne, bygget på NORM. Planen må sikre undervisning etter naturvitenskapelige arbeidsmetoder og gi føringer for systematisk bruk av digitale verktøy. Planen må også omfatte skolens bruk av Vil Vite og andre eksterne ressurser. Legge til rette for prosjektperioder/fleksibel organisering slik at man får tid til å gjøre arbeid over lengre tid. Mer dokumentasjon og publisering av skolens arbeid. Har oversikt over utstyr, både NORM- utstyr og nyinvesteringer av feltarbeidsutstyr for praktisk tilnærming til faget. Vi legger vekt på mestring i naturfag. Leselos har ført til nye måter å tilnærme seg faget. Bruker digitale verktøy som dataloggere, rapportskriving og bruk av internettressurser til visualisering. Fortsette arbeidet med å systematisere utstyr og få laget et naturfagrom. Videre implementering av bruk av NORM-utstyret. Undersøke muligheten for NORM-nettverk og bruk av digitale pedagoger mot trinn. Reflektere over å bruke elevene som ressurser inn i faget.
Har strategi for å lage plan i naturfag, bruke tid til dette neste år. Bruker superbrukere i FLL Matematikk Fagavdelingen og områdeleders valg Lykkes med Utfordringer Har en helhetlig og systematisk plan med en klar og tydelig overbygning. Skolen har fokusert på planen og gjort den lettere tilgjengelig med å fordele den på klassetrinn. Planen viser mye bruk av konkretiseringsmateriell. Nasjonale prøver: 5.og 8.trinn svakere enn standard. Kartlegging 2.trinn bedre enn standard. Jobber systematisk med NTX/Lego og praktisk matematikk på noen trinn, dette motiverer og engasjerer elevene. Overføre arbeidet med NTX og annet praktisk arbeid i faget til flere trinn og holde dette ved like. Jobber systematisk med forståelse utfra konkreter. Bruker Alle Teller (har egen kartlegging 1.trinn), analyserer resultatene og setter inn tiltak. Fokuserer på praktisk matematikk. Digital prøve 5. trinn 2011 viser at kompetansen på de målte områder er god. Maskintetthet: 3 maskiner pr elev - bedre enn standard for barneskoler. Sikre at alle trinn kartlegger og at de følger dette opp grundig nok. Beholde fokuset på konkreter også oppover i trinnene/temaene. Vurdering: sikre felles rutiner, metoder, redskaper og kommunikasjon. Digitale tavler i bruk i matematikkundervisningen på alle trinn, elevene er aktive på tavlene. Vurderingskonklusjon i lesing intern fagoppfølging 2012 Møtedeltakere: Rektor Knut Rokne, Avdelingsledere: Lina Stensaker, Bente Hauge, Trond Skutlaberg. Lærere: Ole Sandven, Britt M. Hustveit, Liv Sissel Ursin, Ingrid Høvik, Randi Veseth, Anna Rosvold, Turid Rivenes. Dette lykkes vi med: Områder til forbedring:
Har et utkast til leseplan for alle trinn. Hele personalet kurses i bruk av Leselos. Økt bevissthet om systematikk og metode. I første leseopplæring tar man i bruk alle sanser. Metoder: Skrive seg til lesing. Veiledet lesing for 1.- 4. trinn. Lærer modellerer. Korlesing/rekkelesing Elevene møter ulike tekster. Arbeider bevisst med bilder/førkunnskap. Arbeider med språklig bevissthet ord, setningsnivå. Bruker ulike læringsstrategier. Tankekort, Vøl skjema, læresamtale. Elevene kjenner til ulike lesemåter knyttet til mål med lesingen. Kartlegging: Bruk av Carlsten og Udir-kartleggingsprøver (1.-3.trinn) og Aski Raski. Bruker elevsamtaler aktivt i kartleggingsarbeidet. Resultater på kartleggingsprøver fører til tiltak. Tiltak: Tilpasset opplæring, Logoped, Aski Raski,Tempolex, lydbøker. Elever som strever har tilgang til pc. (5.-7.tr.) Plan for lesing ferdigstilles og implementeres. Fortsatt fokus på at alle er leselærere Økt bevissthet om målene om lesing i LK-06. Sikre at alle mål dekkes gjennom skolens lokale læreplaner. Veiledet lesing som metode blir brukt på alle trinn i perioder. Tid til deling av kompetanse på trinn/ teamnivå. Gi rom til å vise frem den gode praksisen som allerede utøves. Mer systematisk kartlegging på individnivå. System for kartlegging følges av analyse og iverksetting av tiltak for alle elevgrupper. Se på praksis for tolking av resultater på obligatoriske kartleggingsprøver. Kartleggingsprøvene i lesing på 1.-3. trinn er svakere enn standard. NP i lesing for 5.trinn er litt svakere enn standard. Har tatt i bruk vurderingsskjemaet til Leselos. Økt fokus på tilnærming til fagtekst fra mellomtrinnet. Bruker Smartboard aktivt i leseopplæringen. Biblioteket: Har et velfungerende skolebibliotek med godt utvalg i bøker. God skolebibliotekkompetanse. Veileder elevene i valg av litteratur. Har økt ressursbruken her. Har elever som ryddehjelp.