Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Sør-Varanger kommune - ledersamling 20. februar 2015 Ved prosessveileder Bente Larssen
Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver de siste 50 årene Økte krav og forventinger til tjenestene Sentralisering av befolkningen Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative grenser
Oppgaver siden 1960-tallet - eksempler Utvidelse av barnehagetilbudet Tidligere skolestart Utvidelse av helse og omsorgstilbudet Samhandlingsreformen forutsetter oppbygging av nye tilbud i kommunene Nedbygging i spesialisthelsetjenesten økende antall ressurskrevende brukere Kommunene har fått ansvaret for sykehjem HVPU-reformen Opptrappingsplan psykisk helse, og andre satsninger
Gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større og utvidet ansvar for forebyggende arbeid PP-tjenesten er blitt utvidet Skolestart for seksåringer ble innført i 1997 Barnehagereform med full dekning Kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeier og til systematisk arbeid med kvalitetsforbedringer
Gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større og utvidet ansvar for forebyggende arbeid PP-tjenesten er blitt utvidet Skolestart for seksåringer ble innført i 1997 Barnehagereform med full dekning Kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeier og til systematisk arbeid med kvalitetsforbedringer
Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet seg til følgende: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen er kjent: - Befolkningsutviklingen - Sentralisering - økende grad av velferdstjenestene leveres av kommunen - Regjeringen ønsker å se på oppgavefordelingen mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå. - Fylkesmennene har et regionalt ansvar - Velferdsreform fokus på velferdstjenester nå og fremover
Nye oppgaver til kommunene? - Stortingsmelding til våren - Innspill fra Ekspertutvalget - KS - Fylkeskommunene - Departementet står fritt
Påvirker endringer? Hvordan vil andre statlige endringer påvirke kommunen? Samhandlingsreformen Politireformen Endringer i Mattilsynet Endringer i Nav? Overføring av skatteoppkrever til staten? Endringer hos Fylkesmannen? Regionendringer? Lufthavnstruktur?
Utfordringer innen samfunnsutvikling Har kommunene tilpasset seg i forhold til: Folketallsutvikling? Demografi? Bosetningsstruktur og sentralisering? Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser? Næringsutvikling Levevilkår? Avstander og kommunikasjon? Arealbehov i fremtiden?
Status i Finnmark i arbeidet med kommunereformen Alle 19 kommuner har fattet politisk vedtak om oppstart av kommunereformen De fleste kommuner er i gang med interne utredninger Flere av kommunen er i dialog med nabokommuner Kommunene er ikke sikre på når prosessene er ferdige Kommunene ønsker bistand fra Fylkesmannen Alle kommuner i Finnmark følger løp 2
Interkommunalt samarbeid KMD har fått gjennomført en kartlegging og analyse om omfanget av interkommunalt samarbeid i norske kommuner (gjort av IRIS): Den viktigste konklusjon er at interkommunalt samarbeid er fordelaktige for kommuner både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder politisk styring og kontroll.
Interkommunalt samarbeid Kan bryte med et av de sentrale effektiviseringsprinsippene som ligger til grunn for kommunal tjenesteyting at ressurser til ulike typer tjenester skal fordeles på lavest mulig effektive forvaltningsnivå ut fra som maksimerer den totale nytten i kommunen. Produktivitetseffektivteten er den optimal? Effektiv på noen områder, men ikke på alle?
Kommuneprp 2015 viktig å ta med i den videre prosess «Et omfattende interkommunalt samrbeid svekker etter departementets syn lokaldemokratiet. Når viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunale samarbeider, kan det som konsekvens gi en mer kompleks forvaltning og det svekker den folkevalgte styringen og kontrollen med den (.).. Det vil også kunne svekke innbyggernes muligheter til å følge med på hvilke beslutninger som treffes hvor».
Refleksjon Vi har det greit i dag! Prioritert i inntektssystemet Samtlige 19 kommuner har i dag «full pakke» Store konsekvenser for den kommunen som mister «Rådhuset» Kultur for å klare seg selv
Refleksjon Kommunene sette utenfra. Mye er bra! Dog, varierende kompetanse og kapasitet gir: Varierende økonomistyring Varierende tjenestetilbud til innbyggerne Varierende ivaretagelse av myndighetsrollen Varierende ivaretagelse av samfunnsutviklingsrollen
Refleksjon - Er vi rustet til å møte den nye oppgavefordelingen mellom stat og kommune? - Er vi rustet til å møte eventuelle endringer i inntektssystemet? Disse og flere andre utfordringer må løses i og av kommunene uavhengig av kommunesammenslåing eller ikke Denne prosessen er nyttig for kommunene uansett!
Avgjørende spørsmål Hvilke utfordringer står vi overfor? Har vi tilstrekkelig kompetanse i dag? Har vi tilstrekkelig kapasitet i dag? Hvordan håndtere nye oppgaver og nytt ansvar?
Utfordringer? 100 000 80 000 Komp. for endringar i IS 60 000 Skjønns-tilskudd Små-kommune-tilskudd 40 000 Saker med særskilt fordeling INGAR Utgifts-utjevning uten basistilskudd 20 000 Basis-tilskudd Skatt + inntutjevning 0-20 000
Utfordringer? 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Skjønns-tilskudd Små-kommune-tilskudd Nordnorge-tilskudd 5 000 0
Veien mot ny kommune Her finnes relevante spørsmål i forhold til å kartlegge status innen egen kommunes fire rolle som: Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena
Veien mot ny kommune Er det ønskelig med en større kommune? Hva vil vi oppnå med en større kommune? Blir vi sterkere sammen? Blir tjenestetilbudet bedre? Får vi sterkere fagmiljø? Blir det mer attraktivt å jobbe i kommunen? Blir kommunen mer slagkraftig i forhold til samfunnsutvikling?
Lag et mulighetsbilde Hva er alternativene til kommunesammenslåing? Mer forpliktende interkommunalt samarbeid? Kjøpe tjenester av private? Økt lønn til nøkkelpersonell? Prioritere kommunes lovpålagte oppgaver på bekostning av ikke lovpålagte oppgaver? Økt brukerbetaling og skatt?
Lag et mulighetsbilde Hvis det ikke er aktuelt å slå seg sammen med andre, så må virkningen av dette i egen kommune vurderes i forhold til: Tjenester Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Demokrati Kommuneøkonomi Samisk språk og kultur
Kommunereformen skal tilrettelegge for samisk språk, kultur og identitet Det bor samer i alle Finnmarkskommuner Hvordan påvirkes samisk språk og kultur av kommunesammenslåinger? Skepsis til samisk superkommune
Fylkesmannens vurdering Kommunene er genuint opptatt av den samiske identiteten ikke svekkes Kommunene er genuint opptatt av hvordan man kan få løftet frem samisk språk, identitet og samfunnsutvikling i det videre arbeidet Dette må løses!
Innspill fra Finnmark - Hvordan ivareta lokaldemokratiet i en sammenslått kommune med stort areal og lange avstander mellom punktbosettinger? - Er det hensiktsmessig å benytte ordningen i Kommuneloven 12 med kommunedelsutvalg? Eller må det utvikles andre modeller for å ivareta lokaldemokratiet?
Lokaldemokrati Departementet vil i samarbeid med Kompetansesenter for distriktsutvikling utvikle en lokaldemokrativeileder i forbindelse med kommunereformen. Veilederen vil gå i dybden på ulike muligheter for kommunedelsutvalg, både formelle og uformelle, men også handle om andre og nye måter å involvere innbyggerne på. Kommer våren 2015.
Prosessen Oppstartvedtak Verktøy Utrede Foreslå/vedta Iverksette
Problemstillinger Kommunestrukturprosessen er en omfattende og kompleks prosess, som skal gjennomføres i og av kommunene. Hvilke hjelpemidler finnes? Hvordan bruke disse hjelpemidlene?
Ivaretakelsen av de ansattes rettigheter i henhold til hovedavtalen Involvering av ansatte/ansattes organisasjoner er erfaringsmessig en viktig suksessfaktor i denne typen utredninger som kommunereformen representerer. Ansattes rettigheter kan i prinsippet etter vår oppfatning ivaretas på en eller begge av følgende måter: 1. Ansattes representanter kan trekkes med i arbeidet med utredningene 2. Saker som gjelder kommunereformen og som omfattes av hovedavtalen behandles i administrasjonsutvalget som partssammensatt utvalg. Det viktigste er på forhånd å bli enige med de ansattes organisasjoner om hvordan deres rettigheter i henhold til avtalen skal ivaretas i gjennomføringen av kommunereformen i ulike faser.
Løsning? Fylkesmannen har laget en mal for Status-og mulighetsbilde for kommunene i Finnmark - Bruk Ny kommune
Status og-mulighetsbilde Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag i forhold til: Demografisk utvikling Økonomisk status Kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena
Status og-mulighetsbilde Fylkesmannen fyller ut det meste av relevant statistikk for kommune Fylkesmannen vil bistå i bruken av malen og statistikk. Vi tilbyr oss å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet
Arbeidet videre - Statuskartlegging med vekt på kompetanse og kapasitet innenfor rollene tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena - Som grunnlag for videre dialog og samarbeid kommunene imellom - Deretter utredninger på ulike områder.
Fylkesmannens rolle i prosessarbeidet Fra oppdragsbrevet for 2015: «Regjeringen ønsker i arbeidet med kommunereformen at fylkesmannen skal være en tilrettelegger for lokale prosesser, koordinator og også pådriver ovenfor de kommuner som ikke tar nødvendig lokalt lederskap.»
sø Hammerfest Sørkjosen Nordreisa Karasjok Jiehkkevárri 1833 Skibotn innsnes Kautokeino Bardufoss Nordkapp Mehamn Gamvik Honningsvåg Kjøllefjord Havøysund Hammerfest Skáidi Tana bru Hasvik Øksfjord Buskerud Oslo Rásttigáisá 1067 Skjervøy Lakselv Alta Telemark Akershus Vestfold FINLAND Berlevåg Berlevåg Båtsfjord Vardø Østfold Vadsø Kirkenes RUSSLAND