MONITOR 1.0. Et BILDE AV TILSTANDEN I OSLO BY JANUAR 2018

Transkript

1 O s l O MONITOR 1.0 Et ILDE AV TILSTANDEN I OSLO Y JANUAR

2 INNHOLD Posjktbstill: «vg yn» Posjktld: Ol Thomas Talst, Skapkaft Rsach og analys: Nodic Navigation afisk dsign: Simn Søhaug Tykk: CopyCat Sntum Excutiv summay 4 1. akgunn / visjon 6 2. Mtodikk 7 3. Innldning til tmatikk 8 4. Åndig situasjon 9 udstjnstbsøk Utfoding fo mnightn i Oslo 5. Sosial smt 14 Omsogssvikt Fattigdom Samlivsbudd 6. Kultul utfoding 18 Mdia og dt livssynsåpn samfunn Utdanning Et sidblikk på fafall i skoln fas oll Næingsliv Myndight - svat abid Fivillig skto 7. Vin vid Kild / not

3 Excutiv summay Oslo Monito n appot i gi av tanksmin Skapkaft md dt fomål å synliggjø åndig bhov, sosial smt og kultul utfoding i Oslo. Dnn tdt modln hntt fa kiknttvkt Doxa Do, Sø-Afika. Modln ha blitt modifist no fo å pass nosk kontkst. Rappotns målgupp i hovdsak ld fo kik og kistn oganisasjon, samt kistn næingslivsld, mn funnn vil væ intssant også utov dnn guppn. Åndig situasjon Fo å fostå dt vi kall dn åndig situasjonn i Oslo ha vi hntt infomasjon om bfolkningns fohold til bib, to og kik, samt aktiv dtaks i t kistnt flsskap. Vi ha i dnn appotn fokust på kistn to og livssyn, fostått som oppslutningn om kik og kistn to. Vi ha opplvd n gadvis skulaising av dn nosk bfolkningn d sist tiån. Undsøks fa Ipsos MMI vis at fæ to på ud i dag nn fo 30 å sidn, mns andn som dfin sg sv som psonlig kistn ha gått opp. Dtt gjd sælig blant ung (15-26 å). Dtaks i kikig aktivitt ha ov lng tid sunkt gadvis i dn nosk bfolkningn. I Oslo dta ca unik pson jvnlig i ulik aktivitt i kikn. Dtt psnt ca 4,8% av byns bfolkning. Fo å øk dtaksn til 5,8% må hv mnight i gjnnomsnitt øk sin oppslutning md 22,5%. Dt vid t btig gap mlom hvo mang som ans sg sv som psonlig kistn og hvo mang som gå jvnlig til gudstjnst. Dt t på at mang som dfin sg som psonlig kistn ikk aktivt md i t kistnt flsskap. Andn nodmnn som i og ls n bib ha også sunkt ov tid (KIFO). En appot fa KIFO konklud blant annt md at d ls m i ibn nn yng; høyt utdannd ls m nn lavt utdannd, og d som mn dt sannht i ba én igion ls m nn pson md annt igionssyn. ibopplæing n viktig d av kikns oppdag og idntifiss av paston i Oslo som n av utfodingn i ån som ligg foan. Sosial smt Sv om vi ha blitt kåt til vdns lykkigst land, opplv vi sosial smt også i Nog. Dt sto bhovt fo intging bøs implisitt gjnnom d ulik utfodingn i dtt kapittt. Omtnt 20% av bfolkningn føl sg til nhv tid nsomm og dt finns omtnt pson i Oslo som ikk ha non næ fotolig (FHI). Ensomht knytts i sto gad til lav sosial støtt, mns sosialt nttvk og flsskap md gjnsidig foplikts motvik nsomht. En annn utfoding fo Oslo omsogssvikt. I 2015 fikk 5694 ban og ung i Oslo kommun hjp av banvnt. H fi av fm ban som få hjp fa banvnt, få hjp i hjmmt, mns stnd ha bhov fo stø hjp i fom av avlastningshjm, bdskapshjm l fosthjm. Hvt å tng anslagsvis mlom 50 og 100 ban og ung i Oslo t fosthjm. Sosial foskjl godt synlig i Oslo. 17,5% av all ban i Oslo voks opp i husholdning md vdvand lavinntkt. Dt nstn dt dobbt av landsgjnnomsnittt på 10%. I tillgg dt sto foskjl mlom bn. n i Oslo vst ha (md nkt unntak) gjnnomgånd høy utdanningsnivå og lønnsnivå nn bn i sntum og Oslo Øst. Dn samm tndn vis sg på fovntt lvald og andn ufø. Vid samlivsbudd utbdt i Nog og Oslo. 27% ban i Nog opplv samlivsbudd mlom fodn fø d 18 å. udd mlom fod utgjø n l isikofakto fo ban, sv om d flst kla sg ba. Kultul utfoding Kultul utfoding handl i dnn sammnhng ikk om kultuliv, fostått som undholdning. Dt handl om mønst, tankstt og holdning i samfunnt. 27% av nosk ungdomm fullfø ikk vidgånd opplæing innn fm å. Tidsaspktt viktig fodi man tt fm å mist ttn til opplæingstilbud. I Oslo situasjonn sælig kvnd da skolmyndightn nylig dust mulightn fo å ta opp fag man ha støkt på. Av d som ikk fullfø vidgånd opplæing dt flst mnn på yksfaglig utdanning. I tillgg dt slik at flstpatn av d som ikk fullfø ha fod som også mangl vidgånd utdanning. I dag d som ikk fullfø skolgang blant tapn i samfunnt. Likv må vi still oss spøsmålt om poblmt ungdommn som ikk fullfø skolgangn l om poblmt fovntningn som stills til at all skal gjnnom samm utdanningsløp. Kanskj dfin vi nomalitt fo snvt, l vi bud ha altnativ fa statn av fo ungdomm som ikk motivt fo vidgånd utdanning. Svat abid n sto utfoding i Nog. Dn svat økonomin i Nog av Skatttatn stimt til 430 milliad kon hvt å. Dt bty at nstn 15% av all pngn som omstts i Nog, svat. Dn støst utfodingn i Nog folks holdning til svat abid. Fo å bkjmp dtt må vi nd dn kollktiv aksptn fo svat abid. Stadig fl bdift bli også bvisst sitt samfunnsngasjmnt. Håndbøk i tikk l cod of conduct utbdt i bdift som ønsk å div i tåd md tisk tningslinj. Likv dt mang bdift som ivata ngasjmntt vd å opptt n nht l n avding som få ansva fo tmat. Fan at diss avdingn jobb på gn hånd utn å influ stn av bdiftn. Samfunnsngasjmnt, ntn dt handl om tikk l bækaft, må væ n d av kjnn i viksomhtn. Vi tnk at businss dvt på dn tt måtn handl om tjn mdmnnsk vd å skap god podukt og tjnst og god abidsplass. Og så må svfølgig sskapn tjn png fo at d skal væ økonomisk bækaftig. Dt i ån fmov bhov fo t gjnnomgipnd paadigmskift i næingslivt; fa kotsiktig pofittmaksiming til langsiktig lønnsomht bast på hnsikt. Fivillig skto bstå av n kk ulik fagomåd og bida md 72 milliad kon i ulønnt abid hvt å. Støst bidagsyt til finansiingn av fivillig skto pivat husholdning. Næingslivt stå totalt stt fo 14% av finansiingn, mn dnn vktt stkt mot «foskning og utdanning» og «kultu». Finansiingn fa næingsliv til igiøst og sosialt abid hhv 0,01% og 2%. Vin vid Vi ønsk at dnn appotn sult i konkt handling, ikk inspiasjon aln. Vi vil anbfal følgnd handlingspunkt fo d kommnd ån: Åndig situasjon Styk kikns tilstdvæs i Ask / æum og Alna Etabl n fls statgi fo kikplanting og vangising/utadttt abid d nst ån Stimul bibbukn blant kikns mdlmm og dn nosk bfolkning foøvig Sosial smt Tilby infomasjon og opplæing om å væ fosthjm i kikn Katlgg nsomht i kikn og hjp gn mdlmm inn i t godt sosialt nttvk Styk tilbudn til and nsomm og pson i såba livssituasjon Styk aktivittstilbudt lokalt i Oslo (bast på bhovn i d ulik bn) Styk infomasjons- og vildningstilbudt til fod (båd fobyggnd og støttnd) Kultul utfoding Div holdningsskapnd abid i kik og viksomht fo å bkjmp svat abid Støtt aktø som dus fafallt i skoln ida til å nd fokus i næingslivt; fa kotsiktig pofittmaksiming til langsiktig lønnsomht bast på hnsikt Styk finansiingn fa næingslivt til igiøst og sosialt abid i fivillig skto Dt alld mang oganisasjon som jobb md d diss utfodingn som Oslo stå ovfo. Vi to dt ligg fl mulig syngiffkt i samabid og vi anbfal dfo å støtt opp om og vidutvikl ksistnd tiltak, d dt finns, fmfo å stat ny tiltak. En list ov n kk oganisasjon som i dag adss utfodingn i Oslo finns i sluttn av appotn. 4 5

4 1. akgunn / Visjon 2. Mtodikk Tanksmin Skapkaft ha, i samabid md ld fo mnight i Oslo, initit t abid fo å synliggjø mulightn Oslo ha til å gjø Oslo til n nda bd by. Dtt innbæ å stt fokus på sosial og kultul utfoding i byn, samtidig som dtt må ss i sammnhng md kikns oppdag om å fomidl dt kistn budskapt til byns bfolkning. Vi ønsk å skap n fls fostås, sælig blant kikd og næingslivsld, om hva som dagns situasjon i byn og hvodan kikn og kistn ld ht konkt kan bida til å bvg byn. Fo å kla dt vil vi: Synliggjø og omfavn mnnskn som lv i såba situasjon i Oslo Hi på oganisasjon som alld jobb fo å gjø Oslo bd Utfod kikd og næingslivsld til å s mulightn fo nding Nå fl mnnsk i Oslo md dt kistn budskapt Rappotns målgupp i hovdsak kikd og kistn næingslivsld. Funnn vil imidltid væ intssant utov dnn guppn. Vi håp å kunn lv n appot annthvt å d nst ån. Dnn appotn søk å bskiv n nåsituasjon. Rappotn vil i tillgg komm md non anbfaling til mulig tiltak. Oslo usinss Rgion ha d sist ån lagt appotn «Oslo: Stat of th city» som katlgg byn fa næingslivts pspktiv. Vi s på Oslo Monito som t supplmnt til dnn appotn. Rappotn søk å gi innblikk i hva som nåsituasjonn i Oslo, innn n kk samfunnsomåd. Vi ha dt appotn inn i t ulik d; åndig bhov, sosial smt og kultul utfoding. Støstpatn av datagunnlagt til dnn appotn hntt fa skundækild, bl.a. Statistisk sntalbyå, Folkhsinstituttt, KIFO, IPSOS MMI, NOVA, PISA, NLA imlkolln og Oslo kommun. I janua 2017 gjnnomføt vi n spøundsøks blant kikd i Oslo hvo vi fikk spons fa 31 mnight. Undsøksn handlt blant annt om kikfmmøt, mdlmstall, aktivittstilbud, satsningsomåd og opplvs av byns bhov. Vi ta fobhold om at sponsn ikk psntativ fo all byns mnight. Høstn 2017 innhntt vi tall på kikfmmøt i d ulik kikn i Oslo. Dtt bl gjot vd dikt kontakt md dn nkt mnight. Vi ha vid væt i kontakt md n kk ssuspson og vil spsit nvn: Asgi Føyn v/ Abildsø åd, an- og familitatn i Oslo kommun, Filip Rygg, Asl Ystbø og Las Dahl. Fo n utfyllnd list ov kildhnvisning vis vi til kildistn bak i dnn appotn. 6 7

5 3. Innldning til tmatikk 4. ÅNDELI SITUASJON Sosial smt Dtt føst utgav av Oslo Monito. Dn tdt modln, åndig bhov, sosial smt og kultul utfoding, hntt fa kiknttvkt Doxa Do i Sø-Afika ( og), mn tilpasst n nosk kontkst. Vi håp på sikt å følg tndn i Oslo. Vi ønsk å inspi til t bdt ngasjmnt til dt bst fo byn og dns innbygg. Th usinss of Citis oup London ha utfodt Oslo til å mak sg som «a city of pac», blant annt på gunn av Nobs fdspis, n sntal mklingsposisjon i intnasjonal kis og sosial stabilitt (Oslo: Stat of th City 2017). Et viktig fomål md dnn appotn å inspi ulik samfunnsaktø til n hhtlig tnkning undt hvodan Oslo kan mak n posisjon som «a city of pac». Fo å bvg Oslo i iktig tning dt nødvndig at kik, næingsliv og fivillig oganisasjon samabid. Oslo Monito s dfo åndig, sosial og kultul utfoding i sammnhng. Dt ha væt viktig å vg poblmstilling som aktul fo mang, og hvo komplksittn lav nok til at vi kan «gjø no md» utfodingn i løpt av d næmst ån. Fo å fostå dn åndig situasjonn i Oslo ha vi hntt infomasjon om bfolkningns Åndig situasjon Kultul utfoding fohold til bib, to og kik, samt aktiv dtaks i t kistnt flsskap. Vi ha valgt å vktlgg hvo mang unik pson som dta jvnlig i kikig aktivitt (p. månd) og ha dssutn stt næm på hvodan ttthtn av kik i d ulik bn og hvo dt ha blitt plantt mnight d sist ån. Ending i byutviklingn innbæ at kikn må vud hvo bhovt fo ny mnightsplanting støst. Fo å katlgg sosial utfoding i Oslo ha vi undsøkt tma som nsomht, omsogssvikt, fattigdom, sosial foskjl og samlivsbudd. En av d sto utfodingn i Oslo intging. Vi ha valgt å ikk ha intging som t gt punkt i dnn omgang, da tmatikkn bøs implisitt gjnnom utfodingn vi bys. Vi vil imidltid undstk kikns oll i å styk intgingn i Oslo, blant annt vd å adss utfodingn som komm fm i dnn appotn. Kultul utfoding handl i dnn appotn ikk om kultuliv, fostått som undholdning, mn om samfunnstnd. Vi ha valgt å undsøk følgnd fm samfunnsomåd: mdia, utdanning, næingsliv, myndight og fivillig skto. Vi ønsk å jobb vid md omåd som kunst og annt kultuliv i sn posjkt. Dt vi kall dn åndig situasjonn i Oslo fostås bst nå vi s båd bfolkningns fohold til bib, to og kik og oppslutningn blant mnightn i Oslo i sammnhng. Vi ha i dnn appotn fokust på kistn to og livssyn. Vi ha opplvd n gadvis skulaising av dn nosk bfolkningn d sist tiån. Undsøks fa Ipsos MMI vis nding i ungdomms holdning til igiøsitt og igiøs aktivitt ov tid. Diss undsøksn vis oss blant annt nasjonal tnd fo andn av ungdom og bfolkningn fo øvig som: 1) to på ud; 2) gn sg sv som psonlig kistn og 3) ha væt på gudstjnst i kik sist tolv månd. Som vi s i Figu 1 på nst sid andn av bfolkningn som ha væt til gudstjnst i kikn sist 12 mnd. ca 42%. And undsøks som ha fulgt tndn ov tid vis dimot at gudstjnstdtaksn totalt stt ha gått gadvis ndov d sist ån. Fo DnK aln ha ålig gudstjnstdtaks (søn- og hligdag) gått nd fa 5,4 million (2005) til 4,4 mill. (2016) (ssb.no). Dtt psnt n ndgang i gudstjnstdtaks på 18% sist lv å. Nå dt gjd and av bfolkningn som to på ud s vi at dnn ha gått gadvis ndov og at guppn som ikk to på ud fo føst gang nå stø nn guppn som to på ud. Samtidig ha andn som dfin sg som «psonlig kistn» økt ov tid (Figu 1 og 3). 37% av dn nosk bfolkningn to på ud, mns 24% gn sg som psonlig kistn (Ipsos MMI). lant ung dimot (15-26 å) sva d all flst som to på ud at d også gn sg sv som psonlig kistn. Dt i 2015 nstn t gang så mang i aldsguppn som dfin sg som psonlig kistn (sammnliknt md 1985), mns andn som to på ud ha sunkt md ~30% i dn samm piodn. Hva som åsakn til dn utviklingn komm ikk tig fm av datagunnlagt. Dt finns likv ulik foklaing til dnn tndn,.g. individualising av ton, ndt fostås av hva som mns md «psonlig kistn» osv. At gudstjnstdtaks gå nd, samtidig som idntifisingn md dn kistn to likv stå såpass stkt intssant. Hv fjd pson idntifis sg md katgoin «psonlig Antall pson som dta jvnlig i kikig aktivitt Oslos bfolkning DKK+Ot DNK Fikik Immigantk Sum I % av Oslos 1,04% 1,21% 1,69% 0,90% 4,84% bfolkning Rativ and 22% 25% 35% 19% 100% 8 9

6 Figu 1 All å å (kild: Ipsos MMI) To på ud Psonlig kistn 25 Væt på gudstjnst i kikn d sist 12 mnd Figu 2 52 To du på ud? (kild: Ipsos MMI) % kistn», mns kun 4,8% av Oslos bfolkning aktiv i kikn på jvnlig basis. Dtt gapt md på å dfin n av kikns utfoding. Fo å øk andn aktiv kistn i Oslo fa 4,8% til 5,8% (inklusivt bfolkningsvkst) må hv mnight gjnnomsnittlig voks md 22,5%. Til toss fo at nktmnight opplv ativt stk vkst s ikk dtt ut til å væ n gnl tnd. Dt tig at mnightsvkst n utfoding fo kikn som hht. Fl pasto vi ha væt i kontakt md oppgi at d ha m nn nok md å opptthold dagns oppslutning og at dt sælig n utfoding å lgg til tt fo at mnightsbana fobli i flsskapt nå d voks opp. Samtidig ttthtn av kik svæt vaind fa b til b. ast på gn undsøks vt vi at ttthtn støst i Oslo sntum, mns Oslo Vst (Ask & æum) og Alna ha fæst kik. I tillgg ha kikplantingn i Oslo væt sntt i d sntumsnæ støk, samt Sønd Nodstand og oud. Dt finns så langt vi vt ingn fls statgisk tnkning blant mnightn fo kikplanting i Oslo. En fls statgi fo kikplanting i Oslo t initiativ vi to kunn hatt sto vdi fo Oslos bfolkning. Aktiv dtaks i kikn Fo å katlgg aktiv dtaks i kikn i Oslo ha vi tatt utgangspunkt i antall unik pson som involvt i d ulik kikig aktivittn på jvnlig basis. Vi ha væt i kontakt md kikn i Oslo og fått tilgang til d talln som dt nkt tossamfunn oppgi av fast dtak. Dn nosk kik ha to gang i åt såkalt tluk og vi ha fått tilgang til diss talln. Vid ha vi væt i diktkontakt md d øvig kistn tossamfunnn i Oslo. Samlt dta 4,8% av Oslos bfolkning jvnlig i ulik aktivitt i kikn. 41% av diss fa immigantmiljøn (immigantmnight, Dn katolsk kik og Dn otodoks kik). Utov jvnlig aktivitt kikn t viktig samlingspunkt fo bfolkningn. Føst ukn i sptmb dt ksmpvis bsøknd i Dn nosk kik knyttt til spsil aktivitt Figu Utvikling ov tid fo igiøsitt (15-26 å) Ja Ni (kild: Ipsos MMI) To på ud Psonlig kistn Katt vis kikn i Oslo (inkludt d av Ask og æum) md fagkoding tt nå mnightn bl tablt Figu < >1990

7 ibbuk På oppdag fa ibsskapt ha KIFO gjot n katlgging av nodmnns bibbuk og holdning til ibn. Rappotn vis at andn som i og ls n bib ha sunkt ov tid. Dtt intssant, sælig fodi pasto i Oslo oppgi tosopplæing som n av d støst utfodingn man stå ovfo. Nå dt gjd bibbuk vis appotn fa KIFO at majoittn av nodmnn (51%) aldi ha lst i ibn. Dsom vi lgg til andn som ls ibn sjdn nn «non gang i åt» tallt h 75%. Ca. 11% av bfolkningn ls ibn ukntlig l m. Rappotn fa KIFO konklud bl.a. md at d ls m i ibn nn yng; høyt utdannd ls m nn lavt utdannd, samt at igionssyn spill n viktig oll: dn guppn av nodmnn (6,7%) som mn at «dt sannht i ba én igion» ls klat mst i ibn (75% av diss ls ibn minst én gang i uka). lant dm som mn at «dt gunnlggnd sannht i fl igion» dt ba 10,8% som ls jvnlig i ibn. I tillgg til dtt vis appotn at dt gional foskjl. lant Oslo-bogn dt kun 8,3% av bfolkningn som ls ibn ukntlig; dnn andn langt lav nn på Vstlandt (16,5%) og Sølandt (19,2%). ibopplæing n gunnlggnd d av kikns oppdag. Fo å nå n ny gnasjon Oslo-innbygg må kikn dfo lgg vkt på dn bibsk opplæingn og skap bgisting fo ibn.? Hva mnightns hovdutfoding? 1. Evangising (50%) 2. Utustning av mdlmm (tosopplæing, disippgjøing, ldtning) (40%) 3. Fopliktnd mnightsliv (inkl. fivillight og gudstjnstdtaks) (40%) Utfoding fo mnightn i Oslo Hva mnightns satningsomåd d nst ån? I spøundsøksn gjot til t utvalg pst og pasto, oppgis vangising som dn støst utfodingn mnightn stå ovfo. I samm spøundsøks komm likv ikk 1. Diakoni/næmiljø (40%) vangising opp blant d t viktigst satsningsomådn fmov. apt mlom kjn- 3. an/ungdom (30%) 2. Tosopplæing/utustning av mdlmm (30%) nsn av bhovt fo vangising og hva mnightn dfin som satsningsomåd bø utfosks næm. Dn synknd andn av bfolkningn som Hva i ds øyn d støst i og ls ibn også n sto utfoding som må tas på alvo. Dt kan ikk foutstts at sosial bhovn i Oslo? mnightns mdlmm kjnn ibn godt. Dt dfo t bhov fo å ta dagns bibbuk 1. Intging (65%) på alvo og inklud dtt i nda stø gad i 2. Ensomht: isolasjon, utnfoskap, butt asjon tosopplæingn. (55%) 3. Fattigdom/sosial ulikht (35%) Kild: Undsøks blant Oslos mnight. N=

8 5. Sosial smt Foskjl i fovntt lvald vd føds i bn Figu 5 Mnn Kvinn Nog bl i 2017 kåt til vdns lykkigst land av FN (Wold Happinss Rpot 2017). Nog sco sælig høyt på fakto som omsog, fiht, gnøsitt, ælight, hs, inntkt og godt styingssystm. Sv om Nog komm godt ut på intnasjonal tst, så opplv vi sosial smt også h. Vi ønsk md diss funnn å tiggjø hvo dn sosial smtn gjø sg synlig i Oslo. Vi vil psis at intging ikk løftt fm som n gn utfoding h, mn bøs av utfodingn som bskivs. Intging likv t viktig fokusomåd og må fotsatt adsss gjnnom tiltakn som gjøs i ån fmov. Ensomht Ensomht n sto utfoding i Nog som hht - også i Oslo. Ensomht knytts i sto gad til lav sosial støtt. Folkhsinstituttt si at «od sosial støtt innbæ at n få kjælight og omsog, bli aktt og vdsatt, og at n tilhø t sosialt nttvk og t flsskap md gjnsidig foplikts. Dt motsatt av god sosial støtt nsomht.» Undsøks (FHI) vis at m nn hv fmt nodmann føl sg nsom. Dt tilsva omtnt pson i Oslo. Vid finns dt omtnt pson i Oslo som ikk ha non næ fotolig. gg funnn alvolig, mn d som opplv at d stå ht aln bfinn sg i n spsit såba situasjon. Md så høy tall i samfunnt gnt, ha vi ingn gunn til å anta at nsomht ikk finns i mnightn i Oslo. Vi vil oppfod kikn til å føst fostå og adss gadn av nsomht i gn sammnhng fo så å kunn hjp nsomm i samfunnt fo øvig. Omsogssvikt Omsogssvikt n utfoding som få my mdi- og politisk oppmksomht. åd fagpsons (lg, psykolog, læ tc) og pivatpsons ansva fo å appot mistank om omsogssvikt undstks stadig i mdibildt. «gpt omsogssvikt (ngsk «nglct») omhandl dt å fosømm å dkk t bans gunnlggnd bhov slik at dt utstts fo fysisk l psykisk skad l fa.» (Håndbok fo hs- og omsogspsonl vd mistank om banmishandling) I 2015 fikk ban og ung i Oslo kommun hjp av banvnt ( anvnt bida md my støtt og hjp i bants oppvkstmiljø (sælig hjm og skol). H fi av fm ban som få hjp fa banvnt, få hjp i hjmmt, mns stnd ha bhov fo stø hjp i fom av avlastningshjm, bdskapshjm l odinæ fosthjm. Hvt å tng mlom 50 og 100 ban og ung i Oslo t fosthjm. anvnt opptatt av at bants igiøs og kultul bakgunn ivatas nå t ban skal plasss i t fosthjm. Dt dfo bhov fo mang fl fosthjm nn akkuat dt antallt ban som tng t nytt hjm. Fattigdom 17,5% av all ban i Oslo voks opp i husholdning md vdvand lavinntkt (SS.no). Dt nstn dt dobbt av landsgjnnomsnittt på 10%. Sv om mang voks opp i famili dfint som fattig, fang statistikkn i litn gad opp sammnhngn til oppvkstsvilkå utov økonomi. Oganisasjonn som jobb md å bkjmp fattigdom undstk at sosialt nttvk viktig nn om du ov / und fattigdomsgnsn. Fssamn si: Vi må vn å hjp folk md å mst hvdagn i tillgg til å gjø høytidn minnvdig. Høyst Vst Ak 81,6 Nod Ak 81,0 Ulln 80,7 Lavst Sagn 73,2 ünløkka 73,3 aml Oslo 74,8 «Still hl md nttvk, hjp til skolstat, fiopplvs, hytt. Dt viktig nn n søppskk til jul.» Dt ikk ba hva du åd ov i fom av økonomisk og mnnskig ssus som ha btning fo ditt vvæ, mn også hvilk sosial asjon du inngå i. Flsnvnn fo bgpt sosial kapital at også sosial asjon innhold ssus. Diss ssusn tilfall båd nktindividt, nttvk, lokalsamfunn og stosamfunn (Hsdiktoatt.no). Dt sto foskjl på slik sosial kapital i d ulik bn i Oslo. Tall fa SS og Oslo kommun vis n tig foskjl i sosial kapital fa øst til vst. n i Oslo vst ha gjnnomgånd høy utdanningsnivå og lønnsnivå nn bn i sntum og Oslo Øst, md unntak av Nodstand som også sco høyt. Dn samm tndn vis sg på fovntt lvald og andn ufø i hv b. Samlivsbudd Samlivsbudd utbdt i Nog og i Oslo. På landsbasis opplvd nstn ban und 18 å fod-spaasjon i 2015 (ssb.no). Talln fo skilsmiss va i I tillgg komm Høyst Vst Ak 85,9 Ulln 84,2 Nodstand 83,9 Lavst ünløkka 78,2 Sagn 78,8 Stovn 80,2 tall fo sambond pa. M nn hvt fjd ban i Nog opplv at fodn gå fa hvand fø d fylt 18 å (ssb.no). Dt t tig bhov fo å styk familibåndn i Nog. Dt natuligvis ikk slik at dt alltid bd fo fod å hold sammn l at bant vil ta skad av at fodn gå fa hvand. Likv dt klat at sv buddt utgjø n isikofakto fo bant. Dt fl ting som t på at samlivsbudd kan ha ngativ innvikning på bana. Ifølg Hann Skjtn Tvit og Ingunn Støksn (utdanningsfoskning.no) kan samlivsbudd skad bans tilknytningsføls og utløs aksjon som fø til ndt atfd l mosjonl vansk. I n nosk studi som fokust på 5-åings gn opplvs, kom dt fm at d som hadd opplvd samlivsbudd, uttykt m fustasjon, tistht, nsomht og bkyming nn and ban (Støksn, Thosn, Øvland og own 2011). I dt føst lvåt bo 88 % av bana sammn md bgg fodn sin. lant hjmmbond 17-åing tallt 61 %. Kild: Statistisk sntalbyå, SI 14 15

9 7,00 7,00 Figu 7 jnnomsnittsinntkt (nok) Kild: Oslo kommun, Statistikkbankn lv s t Ak U ll n lf o l N gn o St d.h an Ak sh au g n S ag n ün lø kk am a l O N s o ds lo t an d j k o ud St ov n A Sø ln n S Ø a st nt d u ns N m o j, M ds ø gi a t an st k a d t og ad u t ss n lv s t A k U ll n F o ln gn o d St.H A k an sh a u g n S ag n ün lø am kka l O N sl o o ds t an d j k o ud St ov n A Sø ln a nd l Ø s t n N sj o ds ø t an d And pson md uføtygd (%) lv s t A k U ll n F o ln gn o d St.H A k an sh a u g n S ag n ün lø am kka l O N sl o o ds t an d j k o ud St ov n A Sø ln a nd l Ø s t n N sj o ds ø t an d Figu 6 Kild: Oslo kommun, Statistikkbankn ,25 5,25 3,50 3,50 1,75 1,75 0 0,00 Figu 8 Utdanningsnivå (antall pson, 16+ å) Kild: Oslo kommun, Statistikkbankn unnskol Vidgånd utdanning Univsitt/høyskol lav nivå Univsitt/høyskol høy nivå Uoppgitt l ingn fullføt utdanning

10 6. Kultul utfoding Kultul utfoding handl i dnn sammnhng ikk om kultuliv, fostått som undholdning. Dt handl om mønst, tankstt og holdning i samfunnt. Vi vil ndnfo psnt fm omåd som til sammn gi t visst bild av samfunnstndn: mdia, utdanning, næingsliv, myndight og fivillig skto. Mdia: dt livssynsåpn samfunn Et mdisøk på n kk igiøs od og uttykk vis at dt bli skvt m om to nå nn fo 10 å sidn; gang i 2016 mot gang i Odt to kan imidltid fang and mning nn to i igiøs fostand. Likv tndn dn samm md od som kik, ud, kistn, Jsus, mnight og gudstjnst. Et od dt bli skvt mind om nå igion nd fa gang i 2007 til gang i Hvis vi sammnlikn md od fa Islam, som Allah og muslim tndn dn samm, md unntak av odt islam som ha foblitt undt. Nå dt gjd od fa østlig igion som buddshim, hinduism og nw ag s vi imidltid motsatt tnd; dt skivs mind i dag nn fo 10 å sidn, totalt 756 oppslag i 2016 mot 1205 i Figu 9 Antall oppslag i nosk mdi Jsus ib 2843 Allah 1825 Kik To skivs og kild: Tall fa 2016, hntt fa Rtiv. All nosk kild. Sv om dt skivs m om kistndom i nosk mdi nå nn fo 10 å sidn bli kistndom oft stt og fostått gjnnom billn til dagns samfunn dt post-kistn. Absolutt sannht lit aksptt i dagns samfunn. Påstand om sannht tols, mn fostås som kultul l igiøs konstuksjon. Kistnt vdisyn kan dfo av mang bli avfid som histoisk og umodn. Dtt kan fø til at kistn snsu sg sv og unngå dn offntlig samtaln. Dt n usunn holdning som potnsit kan fø til n oppfatning at kistndommn lit vant fo folk flst. Fotball Kistn Islam Rigion Hinduism 191 «Kikn i Nog utfods av t skulæt vdnsbild og vdistt. Rsponsn fa kikn kan likv væ ulik; fa kultul adopsjon, via kultut ngasjmnt til n kultul flukt» (Wstn Euop Maginalisation of Chistians though Sculaisation (Las Dahl) i: Fdom of bif and Chistian Mission (2015)) «Nw ag» 289 Muslim 4496 ud Fst 2284 uddhism 276 Mditasjon 1793 Dt viktig at kikn bvisst sin tilnæming til dn offntlig samtaln. Dsom kikn ukitisk adopt kultun l flykt fa dn, kan dn i yttst konskvns vann ut fundamntt fo ton. Et aktivt ngasjmnt hvo kikn og dns ld bvisst hvilk vdi som ligg til gunn fo ngasjmntt, viktig fo å bida til n bd samfunnsdbatt. Utdanning Fafall i vidgånd skol t samfunnspoblm som få ativt my oppmksomht i pssn og blant politikn (nk.no). Vi vt at 27% av all som stat vg1 ikk fullfø vidgånd opplæing i løpt av fm å (ssb.no). Fmåspiodn viktig da n kk ttight til utdanning botfall tt dnn piodn. Tskn fo ungdom som ikk fullfø innn dnn tidn bli dmd nda høy. I Oslo dnn poblmatikkn sælig vant, da dt offntlig nylig stammt inn mulightn til å ta opp ksamn. Dtt slå dålig ut fo v som styk i nkt fag. Fafall i skoln åpnbat n samfunnsutfoding, mn føst og fmst poblmatisk fo psonn dt gjd. Dt kjnt at dt fl gutt nn jnt som fall fa vidgånd opplæing (61% mnn, 39% kvinn) og at fafallt stø i yksfaglig nn i studifobdnd utdanningsløp (74% ha valgt yksfaglig studitning, mns 26% ha valgt studifobdnd). I tillgg dt n stk koasjon mlom fods utdanningsnivå og banas - majoittn av d som fall fa skoln ha også fod utn fullføt vidgånd opplæing. Dt kan s ut som fafall fa vidgånd utdanning i mang tilfl gå i av. En my omtalt gupp i utdanningssammnhng ban av innvand. Sosiolog A Ski Hmansn ha foskt på innvandban født i piodn og han hvd følgnd: «Nå innvandbana bli voksn ha d flst gjnnomføt n odntlig klassis. D ha klatt fobi fodn på dn sosial angstign og d gjø dt lik ba, l bd, nn jvnaldnd tnisk nodmnn md lik sosial bakgunn fa samm nabolag.» (foskning.no). Dt likv viktig å psis at innvandban ikk n homogn gupp. Dt f.ks. foskjl på ban av abidsinnvand og pson som komm til Nog pga. famili, utdanning og flukt. Ifølg tall fa SS ha ban av abidsinnvand høy utdanning og ban av flyktning lav utdanning nn bfolkningn gnt. D som ikk fullfø vidgånd skol i dag blant tapn i samfunnt. En nøkkutfoding å fostå om sv poblmt ungdommn som ikk fullfø skoln, l fovntningn som stills til at all skal gjnnom samm utdanningsløp. Sagt på n annn måt; dfin vi nomalitt fo snvt? ud vi ha altnativ fa statn av fo ungdomm som ikk motivt fo vidgånd utdanning? Et sidblikk på fafall i skoln fas oll Asgi Føyn vd Abildsø åd ta i mot fl titalls ungdomm hvt å som tng t altnativt tilbud til nhtsskoln. H ha d i fl å jobbt md å fostå d baknfoliggnd poblmstillingn vd skolfafallt. Efaingn fa Abildsø at mang av ungdommn som fall fa ha n nomal utustning, mn at skad påføt i oppvkstn gjø dt vanskig fo dm å følg t odinæt skoløp. Et mønst blant mang av vn n favænd fa l n fa som slit md å finn sin oll. En kk fosk, bl.a. Plck (2010a) skiv om btningn av fas oll, sælig som kjønnsollmodl fo gutt. Ifølg Føyn dtt n viktig poblmstilling som politik og samfunnt fo øvig tng å addss i nda stø gad. «Fas fodoll ulik mos, fa hl ikk n statning fo mo nå hun ikk tilstd. Dimot gi fa t unikt, dynamisk og viktig bidag til sin famili og ban» (nhi.no) Dt ha væt t skift i foskningn på fasnævæ fa fokus på kvantitt til t fokus på kvalitt. Fa å væ opptatt av mngdn tid fd bukt sammn md bana, dt nå m fokus på hvodan fd buk dnn tidn. Plck (2010b) d samhandlingn inn i t hovdgupp, hnholdsvis samhandling i positiv aktivitt, bkftnd spons og kontoll. I tillgg tkk han inn omådn indikt omsog og pimæ omsogspson. Vd sidn av diss ulik fomn fo samhandling kan igjn kvalittn på foholdt mlom fodn også s ut til å væ n av nøkkfakton fo foholdt til bant (Lamb & Lwis 2010)

11 «ES» MÅ VÆRE KJERNEN I EDRIFTEN. 27% av all som statt vg1 fullføt ikk vidgånd opplæing i løpt av fm å gpt fasfigu dkk imidltid t bd spkt nn fa aln. En hvilkn som hst mann som ikk biologisk knyttt til bant, mn likv oppt i n fadlig oll, fung som n fasfigu. Dtt oft, mn ikk bgnst til, n bstfa l n onk (Masiglio og Hinojosa 2010). Vd sidn av biologisk tilknyttd omsogspson kan båd føskolæ og læ sis å ha n oppdagnd oll ovfo ban. Mannlig ansatt i banhag og skol oppt som ollmodl, sælig fo guttn (attud, Emilsn og Lillmy 2006). Næingsliv Ls man avisn, snakk md folk i næingslivt l ls læbøkn om økonomi så kan man ltt få inntykk av at businss handl om én ting: å tjn mst mulig png. Høyst mulig omstning. Støst mulig sultat. Og høyst mulig avkastning til aksjonæn. En d bdift snakk om dt god d gjø fo samfunnt. Ds samfunnsoppdag. I bunn og gunn handl dt v om å tjn mst mulig png. Mn dtt gntlig t poblm? Adam Smith, dn modn kapitalismns idologisk fa, skv i sin bok «th Walth of Nations» som bl utgitt i 1776, at dsom hvt nkt individ søk sin gnintss vil flsintssn samfunnts intss - oppnås som vd n usynlig hånd. Og Milton Fidman, nobpisvinn i økonomi i 1976 sa at «th businss of businss is businss». Sskapn skull altså ikk fokus på no annt nn å tjn mst mulig png. S vi på vdn und tt ha utvilsomt kapitalismn l makdsøkonomin føt til my positivt. Vdig my av dt vi s undt oss t sultat av dtt systmt. H dn industil volusjon md all innovasjonn som kom da og vstandn som dn ha føt md sg t sultat av dtt systmt. Og mang hund million, om ikk milliad, av mnnsk tatt ut av fattigdom som følg av dtt systmt. D sist ån dimot, spsit tt finanskisn som statt fo 10 å sidn, ha dt blitt tig og tig at dtt systmt ha sin slagsid. Finanskisn va i sto gad dvt av individ som søkt sin gnintss. Sin kotsiktig gnintss. Dtt føt i litn gad til at flsintssn bl oppnådd. Klima- Kaaktistikk: Ha havnt på utsidn og følg ikk vanlig løp fo skol, sosialt, aktivitt Nomalt utustt, mn ha oft påføt skad i oppvkstn Ta systmatisk dålig valg Ha manglnd impulskontoll og følg gjn n dstuktiv majoittsimpuls (fa guppn man tilhø) Få lit koksjon fa mnnskn undt sg Ha oft hatt n favænd fa l n fa som slit md å finn sin oll Yksfag 26% 74% Studifobdnd Kild: ssb.no, Asgi Føyn v/ Abildsø åd Majoittn av diss ha også fod utn vidgånd opplæing 39% Kvinn 61% Mnn Mang bdift ha n «ES» avding som jobb på gnhånd utn å influ stn av bdiftn

12 kisn som vdn stå ovfo, som blant annt t sultat av at sskap, individ og samfunnt fo øvig ikk ha tatt nok hnsyn til miljøt vis at flsintssn ikk ivatas godt nok av makdt. Vi s også d nom ulikhtn som finns i vdn i dag. Dt tig at dt kapitalistisk systmt ikk løs all poblmn i samfunnt. Og dt tig at Adam Smiths «usynlig hånd» ikk fung optimalt. Stadig fl bdift bli imidltid bvisst sitt samfunnsngasjmnt. ES (Envionmntal, Social, Copoat ovnanc) n måt å mål bækaft og tisk konskvns og utbdt blant bdift som vud nøy hvo d skal gjø invsting. Håndbøk i tikk l cod of conduct også utbdt i bdift som ønsk å div i tåd md tisk tningslinj. Likv dt mang bdift som ivata ngasjmntt vd å opptt n nht l n avding som få ansva fo tmat. Fan at diss avdingn jobb på gn hånd - utn å influ stn av bdiftn. Samfunnsngasjmnt, ntn dt handl om tikk l bækaft, må væ n d av kjnn i viksomhtn. Vi tnk at businss dvt på dn tt måtn handl om tjn mdmnnsk vd å skap god podukt og tjnst og god abidsplass. Og så må svfølgig sskapn tjn png fo at d skal væ økonomisk bækaftig. 22 Jim Collins, som kjnt fo å ha skvt bokn «ood to gat», ha sammn md t tam på Stanfod studt 1,000-vis bdift og funnt d bdiftn som gjod dt bst ov tid. diftn bl dt inn i to katgoi, gullmdaljbdiftn d all bst, og sølvmdaljbdiftn d som va nst bst. Dtt sammnliknt d gullmdaljbdiftn md sølvmdaljbdiftn og så hva som kjnntgnt dm. Dt va tt klat kjnntgn på gullmdaljbdiftn; d hadd all n hnsikt som va stø nn ba å tjn png n «pupos byond pofits». D all bst bdiftn i vdn ha åpnbat skjønt dtt pinsippt. Dt som oft skj i næingslivt at man miks mål og midd. Middt; dt å tjn png, bli målt. Mns målt; dt å tjn samfunnt, bli middt. Dt bud væt omvndt. H kan vi væ md å bida til at bdiftn vi jobb i l i i, ha dn iktig pioitingskkfølgn mlom mål og midd. Da kan vi få t sant hnsiktsdvt næingsliv som vikig opptatt av å tjn samfunnt og som divs på n bækaftig måt. Dt bhov fo t gjnnomgipnd paadigmskift i næingslivt; fa kotsiktig pofittmaksiming til langsiktig lønnsomht bast på hnsikt. 23

13 Myndight svat abid Svat abid n sto utfoding i Nog. Dn svat økonomin i Nog av Skatttatn stimt til 430 MRD hvt å. Dt bty at nstn 15% av all pngn som omstts i Nog, svat. Fo å bkjmp svat abid i Nog må vi nd holdningn til folk flst. «Slutt å handl svat, mn kanskj nda viktig, slutt å akspt at vnn og famili handl svat. Dt dssv n utbdt akspt fo svat abid i samfunnt» - Kistin Skogn Lund Vi ha dssv gunn til å anta at holdningn til svat abid fo svak også blant mang kistn. Kikn må gå foan på dtt omådt og skap n holdningsnding blant folk fo å bkjmp svat abid i Nog. Kiminalitt i litn gad sosialt aksptt dt bø svat abid også væ. Non bansj m utsatt nn and: Rnholdsbansjn utikk, fisø og bilpli yggbansjn Utivsbansjn Dagligvabansjn Landbuk Fivillig skto Fivillightn og dugnadsåndn i Nog omfattnd og stk og bida md n viktig d av dn total vdiskapningn i Nog (omtnt 5% av dn økonomisk vdiskapningn fo fastlands-nog i 2014). En undsøks av fivillig abid fa Institutt fo samfunnsfoskning indik at dt stod i ovkant av 1,7 fivillig åsvk bak hvt lønnd åsvk i nosk fivillig oganisasjon, no som tilsva omtnt åsvk. Husholdningn dn viktigst finansiingskildn og stod i 2014 fo 43% av dt økonomisk bidagt. Stat og kommun bido md hnholdsvis 27% og 16% gjnnom ovføing og kjøp av tjnst, mns 14% finansit av næingslivt. I dag imidltid d ulik finansiingskildn skjvfodt md tank på hva slags fivillight d finansi. Næingslivt stå totalt fo 14% av d økonomisk bidagn til fivillight i Nog, mn diss midln i all hovdsak ttt mot kultu og utdanning og foskning. Dsom vi s på næingslivts bidag til støtt av igiøs institusjon og sosialt abid tallt lavt (hhv. 0,01% og 2%). Vi to næingslivt kan spill n vsntlig bd oll i finansiingn av fivillig skto og sælig innn omåd hvo dagns finansiing næmst favænd - som igiøs institusjon og sosialt abid. Rigion 7 % Annt 5 % Dn svat økonomin i Nog stimt til 430 milliad hvt å. Dt bty at nstn 15% av all pngn som buks i Nog, svat MRD 430 MRD MRD Ålig «poduksjon» i fivillig skto 175 milliad kon Ulønnt abid i fivillig skto utgjø åsvk. Vdin av ulønnt abidskaft tilsva 71,9 milliad kon hvt å Kild: ssb Politisk- og intssoganisasjon 7 % Hs 9 % Lokalmiljø og bolig 9 % Yks-, bansj-, og fagfoning 10 % Utdanning og foskning Kultu og fitid 30 % Sosial tjnst 13 % Løft 11 % fam punktn /3 av igiøst abid og kultu og fitid finansit av husholdning «Slutt å handl svat, mn kanskj nda viktig, slutt å akspt at vnn og famili handl svat. Dt dssv n utbdt akspt fo svat abid i samfunnt» Kisin Skogn Lund Statn Kommun/ fylkskommun Husholdning Næingsliv Statn Kommun/fylkskommun Husholdning Næingsliv Kun 14% av fivillig skto finansit av næingslivt I katgoin igiøst og sosialt abid finansiingn fa næingslivt stussig 0,01% og 2% Hvodan kan vi styk finansiingn fa næingslivt til igiøst og sosialt abid? Finansiingskild (i mill.k) Kild: ssb 24 25

14 7. Oppsumming / vin vid Ovsiktn på d nst sidn ikk n kompltt list, mn vis oganisasjon som i dag adss utfodingn i appotn. Vi ha i all hovdsak valgt oganisasjon som ha hovdviksomht i Oslo. Listn sott p. tmatikk, mn non oganisasjon kan pass inn und fl katgoi. Dtt n dynamisk list som vil oppdats vd nst vsjon av Oslo monito. Foslag til oganisasjon som bø md på listn kan snds til oslomonito@skapkaft.no. I abidt md Oslo Monito ha vi funnt mang utfoding Oslo stå ovfo, mn lik mang utviklingsmulight som fivillig skto, kikn og næingslivt kan alis. Fo å alis diss mulightn dt viktig at vi buk ssusn vå, båd økonomisk og mnnskig, på n hnsiktsmssig måt. Vi ønsk at dnn appotn sult i konkt handling, ikk inspiasjon aln. Dt bhov fo å alis fl utviklingsmulight paallt fo å gjø Oslo til n bd by. Vi vil dfo anbfal følgnd handlingspunkt ov d kommnd ån: Åndig situasjon Styk kikns tilstdvæs i Ask / æum og Alna Etabl n fls statgi fo kikplanting og vangising/utadttt abid d nst ån Stimul bibbukn blant kikns mdlmm og dn nosk bfolkning foøvig Sosial smt Tilby infomasjon og opplæing om å væ fosthjm i kikn Katlgg nsomht i kikn og hjp gn mdlmm inn i t godt sosialt nttvk Styk tilbudn til and nsomm og pson i såba livssituasjon Styk aktivittstilbudt lokalt i Oslo (bast på bhovn i d ulik bn) Styk infomasjons- og vildningstilbudt til fod (båd fobyggnd og støttnd) Kultul utfoding Div holdningsskapnd abid i kik og viksomht fo å bkjmp svat abid Støtt aktø som dus fafallt i skoln ida til å nd fokus i næingslivt; fa kotsiktig pofittmaksiming til langsiktig lønnsomht bast på hnsikt Styk finansiingn fa næingslivt til igiøst og sosialt abid i fivillig skto Dt alld mang oganisasjon som jobb md utfodingn Oslo stå ovfo. Vi anbfal å støtt opp om og vidutvikl ksistnd tiltak, d dt finns, fmfo å utukknd stat ny tiltak. Ov d kommnd ån ønsk Oslo Monito å følg md på sntal paamt (KPI): Åndig And av bfolkningn som to på ud And av bfolkningn som gn sg som psonlig kistn And av bfolkningn som jvnlig gå til gudstjnst Sosialt And av bfolkningn som føl sg nsomm And ban som voks opp i vdvand lavinntkt på bsnivå And ungdom som dopp ut av skoln And ban und 18 å som opplv samlivsbudd Kultut Støsn på dn svat økonomin i Nog Finansiingn av fivillig skto ÅNDELI Situasjon I tillgg til all kikn i Oslo dt n kk and oganisasjon som jobb md dn åndig situasjonn i byn Lagt NKSS Lagts visjon å gjø Jsus kjnt på skol- og studistd i Nog så han bli todd, skt og ttfulgt. Lagt ha fl skol- og studntlag i Oslo og oganis i tillgg kistnussn md t aktivt fokus på å væ tilstd og å gjø n foskjl blant sin mduss. Tlf: Ny nasjon Ny nasjon sin visjon å væ n bvgs av kistn ungdomm som gjø uds kjælight tilgjngig på sin skol og studistd. Ny nasjon n fittstånd oganisasjon utn binding til én bstmt kik, tossamfunn l and kistn oganisasjon. Tlf: iblsingn iblsingn ha som målstting å knytt næm kontakt md and som ha t ngasjmnt fo ibn og i samabid md diss inspi, motiv og utfod til møt md ud gjnnom ib og bønn. Hnsiktn at stadig fl skal fostå Odt, to dt og styks av dt. Tlf: Dt nosk bibsskap Dt Nosk ibsskap n d av D font bibsskap, t flsskap av nasjonal bibsskap i m nn 200 land og titoi. ibsskapn samabid md all kistn kiksamfunn og mang intnasjonal ikk-statlig oganisasjon. Tlf: Aopagos Aopagos abid md livssynsdialog, igionsstudi, kistn tospaksis og å vis nstkjælight gjnnom bistandsposjkt. Vi abid i Nog, Danmak, Hongkong og Kina. YWAM Oslo YWAM Oslo sin visjon å gjø hvdagsdisipl. D div t utstakt abid fo å alis dtt, bl.a. DTS, bibkvd, bamhjtightsabid, disippkollktiv m.m. og lgg vkt på samabid md kik, oganisasjon og nktpson. idon idons visjon uds od tilgjngig. Fo å nå all dm som ikk gå i kik/bdhus lgg d vkt på å møt folk d d. Eksmpl på tiltak : gatis ksmpla av uds Od til skol, høyskol/univsitt, ovnattingsstd, sykhus, hsinstitusjon, hot o.l. Tlf: Søndagsskoln Søndagsskolns visjon Jsus til bana. Søndagsskoln bygg på n vangisk-luthsk basis, og økumnisk ointt. Søndagsskoln vil: 1) styk banas to og hjp d til å følg Jsus: 2) kall og utust søndagsskold; 3) opptt ny søndagsskol og bangupp; 4) støtt tosopplæingn i hjmmt. Tlf: KRIK Kistn Idttskontakt, KRIK, n mdlmsoganisasjon og kontaktbvgs fo idtts- og spotsngasjt som bl statt i 1981 tt initiativ fa pstn Kjl Makst. KRIKs fomål å «bva, inspi og vinn idttsfolk til kistnt liv båd i idttslag og mnight». Tlf: Tlf: KFUK-KFUM Fomålt til Nogs KFUK-KFUM å utvikl og ta ansva fo h mnnskt md ånd, sj og kopp. Vi vil hjp mnnsk å lv og voks i to på Jsus Kistus og mlommnnskig fostås, samt utfod til ngasjmnt og handling i kik og samfunn, lokalt og globalt. Tlf:

15 SOSIAL SMERTE I tillgg til kikns aktivitt og offntlig tilbud dt n kk and oganisasjon som jobb fo å adss sosial utfoding i Oslo Ensomht Mntal hs En mdlmsoganisasjon fo all mnnsk md psykisk hspoblm, påønd og and intsst. Ds slagod at all ha tt til t mningsfylt liv og n opplvs av gnvd og msting. Mntal Hs fokus på økt åpnht, fobygging av psykisk hsplag og t bd hstilbud. Tiltak: jnnom politisk påvikningsabid, folkopplysning og fomidling av bukfaing, jobb vi fo økt åpnht, bd fobygging og bhandling av psykisk hspoblm. Tlf: Kikns SOS Landts støst døgnåpn kistjnst på tfon og intntt. Ds fomål å omstt Jsu nstkjælight i paksis vd å gi tid til, to på og håp fo mnnsk i kis. Kikns SOS fokus på å søk å lind smtn vd følssmssig og ksistnsil kis, - og fobygg svmod gjnnom SOS-chat, SOS-tfon, SOS-mding. Tlf: Dt hvit bånd Dt Hvit ånd inndt i 14 kts, og ha i dag ca. 65 foning. Nosk kvinns kistn avholdsfobund tilsluttt Wolds Womns Chistian Tmpanc Union (WWCTU). Dt Hvit ånd n avholdsoganisasjon fo kvinn, som på kistn gunn abid fo å fobygg all slags usgift, vn om familin, få kvinn md i avholdsabidt, fmm likstilling i bogttight og mlomfolkig fd og fostås. Tlf: / låkos lå Kos n tvkikig, diakonal oganisasjon som fmm usfiht i samfunnt. lå Kos fon fivillig innsats på usftt md pofsjont bhandlingsabid. Vd sidn av fobyggnd og holdningsskapnd abid div lå Kos 54 diakonal viksomht i 16 fylk. Tlf: Kistnt Intkultut Abid Kistnt Intkultut Abid (KIA) Nogs støst landsdkknd oganisasjon som abid på innvandftt. KIA statt i 1974 og sålds dn dst oganisasjonn på innvandftt. KIA n svstndig økumnisk og diakonal oganisasjon. KIAs abidsomåd inklud: Pogam abid sammn md innvand og flyktning. Holdning båd blant mnight og i samfunnt. Talsmann KIA ønsk å væ n «vaktbikkj» på innvandftt. Tlf: Omsogssvikt anvnt an-, ungdoms- og familidiktoatt (ufdi) undlagt an- og likstillingsdpatmntt (LD), og t fagogan på omådn banvn, ban, ungdom og oppvkst, adopsjon, familivn, likstilling og ikk-diskimining og vold og ovgp i næ asjon. Tlf: s nttsid Nosk fosthjmsfoning Nosk Fosthjmsfoning ha som mål å væ n aktiv pådiv fo å hv kvalittn på all plan innn fosthjmsomsogn. Foningn n landsdkknd og uavhngig intssoganisasjon i fohold til politisk pati og tossamfunn. Tlf: anombudt an og ungs talspson. Jobb fo bans ttight. Pass på at d som bstmm i Nog følg bankonvnsjonn. anombudt uavhngig. Tlf: Fattigdom Kikns bymisjon Kikns ymisjon n åpn og inkludnd idl oganisasjon som abid i by ov h Nog, blant mnnsk som stv md hvdagn på ulik måt. Ds visjon at mnnsk i byn skal fa spkt, ttfdight og omsog. Kikns bymisjon ha 1800 ansatt i h- og dtidsstilling, samt 4500 fivillig i 40 nosk by og std. Tlf: Fssamn Fssamn dn nosk utgavn av dn vdnsomspnnnd bvgsn Th Salvation Amy som abid i ov 120 land, båd hnosk og global. Fssamns abid kan oppsumms i følgnd t bgp: Supp (gunnlggnd, fysisk bhovn); såp (vdight, inkluding og svspkt) og fs (uds gnsøs og livsfovandlnd kjælight gjnnom Jsus). Tlf: Kultul Utfoding Mdia og dt livssynsåpn samfunn I tillgg til kistn avis og kistn folag dt fl and oganisasjon som jobb fo å pg mdibildt. TV Int TV Int ha væt fast lvandø av pogamm til iksdkknd tv sidn 1992 og ha lvt ov 600 poduksjon innn gn som dokumnta, pottt, dokusåp, ality, dama konst- og flkamapoduksjon. Hovdfokust å fotl tos- og livshistoi som bø og ngasj. Tlf: NLA NLA Høgskoln n pivat, kistn høgskol, åpn fo all uanstt livssyn. Høgskoln akkditt av NOKUT og ha omking studnt og 200 ansatt fodt på t gionsnt i gn, Kistiansand og Oslo. NLA Mdihøgskoln imlkolln ha fokus på fagftn jounalistikk, mdi og kommunikasjon. Tlf: Samlivsbudd Modum ad E n pivat institusjon som tilby foskningsbast bhandling av psykisk lids, kus og fagkus innn samliv og hs samt kik- og kultuopplvs. Modum ad økumnisk og diakonal og abid ut ifa t kistnt mnnsksyn. Tlf: Familivnkonton - uftat an-, ungdoms- og familitatn (uftat) oganist i fm gion og ha ansva fo dt statlig ban- og familivnt. Rgionn i uftat lv statlig ban- og familivntjnst på vgn av statn. Ansvat blant annt gult av banvnlovn og familivnkontolovn. Tlf: s nttsid IKO - Kistig pdagogisk snt IKOs visjon å skap om fo kistn to, håp og unding. I dnn sammnfatts oppdagt og utgangspunktt fo IKOs abid ttt mot kik, hjm, skol og banhag. IKO n svstndig institusjon utn fast offntlig støtt og is av bispdømmådn i Dn nosk kik, bispmøtt og fl kistn oganisasjon. Tlf: Mnnskvd Nogs nst livsvnoganisasjon som jobb fo livstt, likvd og livshjp. Ds oppgav innbæ aktiv fomidling i dt offntlig om md sikt på å bygg kunnskap og holdning, og motiv til innsats fo vn av mnnskvdt. Væ t komptanssnt fo dm som søk kunnskap om aktul tma knyttt til mnnskvdt. Tlf:

16 KPK (Kistig psskonto) Nogs kistn nyhtsbyå, som lv mningsfull nyht til små og sto nyhtsfomidl i Nog. Eis av 31 oganisasjon og institusjon innn Dn nosk kik, tvkikig oganisasjon og fikiksamfunn Tlf: Fafall i utdanning Abildsø gåd E n histoisk gåd i Oslo by, som skal bida til å fobygg fafall fa skol og abidsliv gjnnom foskjlig initiativ/posjkt og sosialt ntpnøskap. ådn pivat (tablt som stifts), og ta imot bsøk tt avtal. Tlf: Hnsiktsdvt næingsliv amchangs am Changs t initiativ fo å skap positiv foanding i bans liv, vd å hjp sosial ntpnø md å gjø ds id om til vikight. Dn nosk kampanjn n d av t bd søk tt am Changs, i t intnasjonalt samabid mlom Modn Tims oup og Rach fo Chang. Skapkaft Tanksmin Skapkaft skal stimul til flksjon, bida til dbatt og ngasj til aktiv samfunnsbygging. Skapkafts abidsomåd inklud: to og samfunn, ntpnøskap og samfunnsbyggnd vdiskaping, migasjon og intging og utdanning. Tlf: Movmnt Day vgs som ha som fomål å saml kistn ld på tvs av kiksamfunn, tnisitt, gogafi og sosio-økonomisk skill. Fomålt å skap lokal bvgs som skap løsning på sosial bhov i samfunnt. Svat abid Mdbyggn/Handlhvitt Mdbyggn n kampanj som ha som mål å få kund og håndvk til å si ni til svat abid. Kampanjn t samabid mlom byggbansjn, NHO, LO og offntlig skto i Vstfold. / Tlf: And oganisasjon Maitastiftsn Maitastiftsn n nosk svstndig kistn diakonal stifts som abid md usfobyggnd abid og å hjp ung usmisbuk til t liv utn us. Ds abid inklud kaf, fngssabid, bukthand, bolig, kvinnabid, musikkvkstd. Tlf: P22 P22 hjp usmiddavhngig md avusning samt motivasjon og fobds til habiliting og n usfi hvdag. D abid ut fa t klat kistnt vdisyn og hold til vd Lovisnbg sykhus i Oslo. Tlf: Evangisntt Stiftsn Evangisntt ha som fomål å oppsøk, hjp og habilit mnnsk som kommt i sosial nød på gunn av misbuk av usmidl. Målsttingn md habilitingn usfiht og bdt livskvalitt, og tilbakføing til odnt samfunnsliv, gjnnom målttt hhtlig døgnbast habilitingstilbud til usmiddavhngig. Tlf: Kild Filip Rygg: Daglig ld fo Tanksmin Skapkaft. Ha skvt n bok hvo han bskiv d bana som ha dåligst utgangspunkt nå d bli voksn Folkhsinstituttt: Fagkomptans innn n kk fagomåd: psykisk & fysisk hs, miljø og lvvan Hsnog.no: Infomasjonssid lvt av diktoatt fo -hs Ipsos MMI: Utgi appotn Nosk Monito annthvt å. Rappotn ta blant annt fo sg igiøs holdning og atfd blant ungdom. Rappotn i 2015/2016 hadd i tillgg md n ovsikt ov nding innn dnn tmatikkn d sist 30 ån KIFO: Institutt fo kik, igions- og livssynsfoskning. av ut appotn Nodmnns bibbuk i samabid md Dt Nosk ibsskap i 2017 LO: Studi av livsløp, gnasjon og kjønn - SS 2007 NOVA: Vfdsfoskningsinstituttt vd HIOA. En kk foskningsgn: ban/banvn, hs/vfd, migasjon/minoitt, sosialpolitikk Oslohsa: Oslo kommun: bdt utvalg statistikk, inkludt sosial hsdtminant PISA: Intnasjonal kompaativ studi av skolsystmn innn OECD-omådt UN data: Lokal ungdomsundsøks som gjnnomføs av NOVA. Sidn 2010 ha ungdomm fa 375 kommun dtatt i ungdataundsøksn Amato, 2000; Lon, 2003; Støksn, Thosn, Øvland og own (2011) attud, Å., Emilsn, K. og Lillmy, O.F. (2006). Mnn og omsog i famili og pofsjon. gn: Fagbokfolagt. Dahl, Las (2015). «Wstn Euop Maginalisation of Chistians though Sculaisation» i Fdom of bif and Chistian Mission. Lamb, M.E. og Lwis, C. (2010). Th Dvopmnt and Significanc of Fath-Child Rationships in Two-Pant Familis. I: M.E. Lamb (d.). Th Rol of th Fath in Child Dvopmnt. 5. utg. Hobokn, N.J.: Wily, s Masiglio, W. og Hinojosa, R. (2010). Stpfaths Livs: Exploing Social Contxt and Intpsonal Complxity. I: M.E. Lamb (d.). Th Rol of th Fath in Child Dvopmnt. 5. utg. Hobokn, N.J.: Wily, s M.E. Lamb (d.). Th Rol of th Fath in Child Dvopmnt. 5. utg. Hobokn, N.J.: Wily, s Plck, J.H. (2010b). Patnal Involvmnt: Rvisd Concptualization and Thotical Linkags with Child Outcoms. I: M.E. Lamb (d.). Th Rol of th Fath in Child Dvopmnt. 5. utg. Hobokn, N.J.: Wily, s Støksn, I., & Thosn, A. A. (2011). Young childn s paticipation in a Q study with visual imags: som commnts on iability and validity. Nttsid (mai 2017): (juni 2017) (juni 2017) Fokost_ _NoskMonito_Otta_Hlvik.pdf (juni 2017) (juni 2017) (juni 2017) (juni 2017) klinisk-tgn/omsogssvikt/pags/dfault.aspx (juni 2017) (novmb 2017) bld/foa/slik ungdommn.pdf (novmb 2017) (novmb 2017) (dsmb 2017) (oktob 2017) (oktob 2017) (juni 2017) Hsdiktoatt.no Plck, J.H. (2010a). Fathhood and Masculinity. I: