Ny videregående skole i Vefsn

Transkript

1 Ny vidgånd skol i Vfsn Non innspill til n posss Tkst, layout og foto: Stål Rinåmo

2 Food Dt bgynn å næm sg ti å sidn vdtakt bl gjot om at d t vidgånd skoln i Mosjøn skull slås sammn til én. Dtt skapt fovntning om no m nn n administativ sammnslåing. Vå tålmodight stukkt langt og nå ønsk også vi å komm inn i d langsiktig økonomiplann til Nodland fylkskommun. Vi s mang fodl md én ny flls skol. Dtt dokumntt mnt å skull væ t foabid fo å få statt n posss som til slutt skal sult i t nytt flls skolbygg. Vd Mosjøn vidgånd skol ønsk vi n flls paksis byggt på t stt av vdi og nom som kjnntgn skoln som hlht. Vi ha fat at fo å få n flls paksis til å gjnnomsy hl oganisasjonn, må vi samabid ttt nn vi gjø i dag. Å væ und samm tak vil dfo ha sto btydning. Dt vil gi oss mulight til å bd dt faglig tilbudt, vd fo ksmpl å kunn tilby fl fag på d ulik studitningn. På dn måtn kan skoln i stø gad da fodl av dn omfattnd komptans som ligg i psonalt. En famtidig samlokalising vil dssutn styk dt administativ, oganisatoisk og økonomisk handlingsommt. Md dagns oganising, spdt på fm studistd, makt vi i litn gad å ttkomm d politisk ønskn som lå i vdtakt om sammnslåing. Vi tng n ny skol som skap ngasjmnt og nytnking. Dagns lv buk my tid på skoln. Dt lovfstt at d skal ha t abidsmiljø som gi dm god opplæing, tygght og god abidsfohold. Vdn ha foandt sg my sidn føst på sksti-tallt da vå skolbygg bl tablt. Vi må gi d som skal fø vdn vid d bst mulight fo å lykks. Vi skal gi håp. Skolbygg må smak av fmtid. Nå tng vi dahjlp fa politik og lokalsamfunn fo å lykks md å få alist dtt viktig byggt. Fo å lykks dt viktig at dt bli ngasjmnt og dbatt om hvo dn ny skoln skal ligg og hva dn skal innhold. Kut Hniksn kto 2

3 Fa 3 vidgånd skol til 1 dsmb 2005 vdtok Fylkstingt ny administativ I oganising av d vidgånd skoln i Nodland (FT-sak ). I Vfsn bl Mosjøn vidgånd skol, Vfsn vidgånd skol og Vfsn landbuksskol slått sammn. Sammnslåingn omfattt også Mosjøn gional komptanssnt (MRK), som administativt lå und Vfsn vidgånd skol. Fa 1. august 2008 va d tidlig skoln og MRK blitt til én skol som fikk navnt Mosjøn vidgånd skol. Fysisk va ikk skoln slått sammn. Skoln fotsatt som studistd undlagt n flls administasjon, mn md lokal ldgupp og studikto som ld fo hvt studistd. Studistdn fikk følgnd navn: Studistd Sntum, studistd Kippmon og studistd Maka. MRK fotsatt und samm navn. Fylkts målstting md ny oganising va dnn:»» Gjnnom administativ samodning og sammnslåing av vidgånd skol skal ssus figjøs fa administativ viksomht til pdagogisk viksomht. Bd undvisning, m undvisning og/ll fl undvisningstilbud.»» D vidgånd skolns oll som gional utviklingsaktø skal synliggjøs og utvikls, slik at skoln fmstå som fylkskommunns sntal dskap fo gional utvikling»» Fl kombint vidgånd skol, stø gad av lokalt ansva fo samodning og lokal tilpasning av undvisningstilbudn og bd ådgivning, skal bida til dust fafall i vidgånd skol D ny sammnslått skoln bl gitt sto fiht til lokal oganising ut fa lokal foutstning og pioiting. I Vfsn fikk d t bøt kton i fllsskap ansva fo å tabl dn lokal posjktoganisasjonn, utabid fmdiftsplan og søg fo at sammnslåingsposssn bl gjnnomføt i hnhold til fylkstingts vdtak og tablt ammbtingls fo øvig. Posjktoganisasjonn bl tablt vån 2006 md n av kton som ld fo posjktguppn, og n annn kto som ld fo n ovodnt og bdt sammnsatt styingsgupp. I Vfsn valgt man også å ngasj n kstn lokal posjktld. D flst skoln som bl fusjont hadd sto fovntning om at posssn vill bida til at lng planlagt byggposjkt bl gjnnomføt, og at dn administativ sammnslåingn av skoln bl ttfulgt av n konkt posss md samlokalising og fonying av nødvndig bygningsmass og øvig infastuktu. 9 å tt at Nodland fylkskommun gjod vdtakt om sammnslåing av skol, ha vi fått ny skolbygg i Sandnssjøn, Bønnøysund, Sotland og Fausk. I Svolvæ dn ny vidgånd skoln så godt som fdig. Dt samm gjld Bodø vidgånd skol. Dt også satt i gang byggaktivitt fo ny skolbygg på Mo og på Lkns. Så my ha skjdd. I 2014 bl fylkts økonomi fovt, og dt satt n foløpig stopp fo ny innvsting på skolfontn. I alittn gjnstå dt 3 std hvo dt p. dags dato ikk vdtatt ny skolbygg. Dt gjld Stokmakns/Mlbu, Navik og Mosjøn. Mosjøn stt fa Åsn. Studistd Sntum omtnt midt i bildt i sntum av byn. 3

4 Dagns skol Mosjøn vidgånd skol p bygning m 2 bygningsaal 265 ansatt 220 åsvk 838 lv 9 læling Natubuk Nttbast agonomkus Stifisingskus Snøskut-kus (Hattfjlldal) Kus fo næingslivt Vidgånd opplæing fo voksn Sikkhtsopplæing Nwtonom Kaivildning Dsntalist høgskoltilbud Fngslsundvisning Maka MRK Kippmon Sntum Elktofag Bygg- og anlggstknikk Tknikk og industill poduksjon Hls- og oppvkstfag Rstauant- og matfag Mdi og kommunikasjon Dsign og håndvk Idttsfag Studispsialising Musikk/Dans/Dama Påbygging til gnll studikomptans Vg3 4

5 Styingsstuktu p Økonomild Rkto Psonalld Mkantil avdling OTkoodinato Studikto Kippmon Studikto Sntum Studikto Maka Ld MRK Kvalittsld Diftsld IKT-ld Bibliotksld Avdlingsld EL/BF/TIP Avdlingsld ST alfag Avdlingsld Natubuk Kaisntt Avdlingsld HO/RM Avdlingsld ST spåk/s.fag Avdlingsld Fllsfag Avdlingsld MK/DG Avdlingsld MD Avdlingsld Gådsdift Avdlingsld SPU Avdlingsld intnat mm. Avdlingsld ID Avdlingsld Hattfjlldal 5

6 Studistdn Studistd Sntum HISTORIKK Hovdbyggt og musikkbyggt Studistdt i sntum av Mosjøn ha øtt hlt tilbak til Sidn dn gang ha dt væt dvt skol ut ov folkskolns nivå på stdt. Skoln ht i statn Mosjøn kombind Almu- og Bogskol. Fa 1884 skiftt dn navn til Mosjøn kombind Almuog Middlskol. Middlskoln va sksåig, og bygd på at lvn hadd gått 2 3 å i folkskoln. Fa 1920 bl middlskoln omoganist. Dn bl tåig og bygd på fullføt 7-åig folkskol. Dn tydligst foskjlln mllom folkskol og middlskol va at lvn mått btal skolpng fo å gå i middlskoln, i odning som vdvat hlt opp i 1950-åa. Utnom Mosjøn va d næmst middlskoln i Bodø og i Namsos. Mosjøn fikk dfo tidlig t stmpl som skolby slv om ba 115 lv bl utksamint på d føst 14 ån. Sn skiftt skoln navn til Mosjøn Middlskol og dtt Mosjøn Intkommunal Høy Almnskol. Ett 1935 gikk bgpt middlskol ut av buk og bl stattt md alskol. Nå kunn man ta xamn atium på å mot tidlig å. Ralskoln kunn oppt som n 3-åig nht fam til fullstndig alskolksamn, ll som d to føst ån i t 5-åig gymnas. I 1964 kom n ny lov om alskol og gymnas. Gymnas og alskol bl nå to spaat skol, og bgpt Høy almnskol gikk ut av buk. Skolåt flyttt skoln på byflata inn i 6 t flunknd nytt skolbygg, tt av d finst skolbyggn i landsdln. I 1965 skiftt skoln navn til Mosjøn gymnas, slv om alskoln også holdt til d i mang å ttpå. I 1964 ovtok fylkskommunn ansvat fo diftn av alskol og gymnas. Gymnast va n linjdlt skol, hvo man i Mosjøn hadd tilbud om allinj, nglsklinj og natufaglinj. Ett Lov om vidgånd opplæing i 1974 (også kalt Rfom 74), fikk skoln fa 1976 navnt Mosjøn vidgånd skol. I 1982 statt musikklinja opp. Dt va dt føst vidgånd musikktilbudt i Nodland, og kuttt lv fa hl fylkt d føst ån. I 1994 sto dt ny musikkbyggt fdig. Fa 1984 bl dt oppttt fomingslinj. Dtt tilbudt bl lagt inn und Dsign og håndvk på Vfsn vidgånd skol i 1994, og Mosjøn vidgånd skol fikk kontofag og butikkfag i n tiåspiod. I 2001 statt man opp md salg og svic, som sn skiftt navn til svic og samfdsl. Tilbudt bl lagt nd i 2008 som følg av litn lvsøkning. I 2008 bl Mosjøn vidgånd skol n dl av ny Mosjøn vidgånd skol.

7 STUDIETILBUD Vg1 Studispsialising Vg1 Musikk, dans og dama Vg2 Studispsialising Vg2 Musikk Vg3 Studispsialising Vg3 Musikk Vg3 Påbygging til gnll studikomptans SENTRUM I TALL Tomt: 9016 m2 2 skolbygning, 5247 m2 62 ansatt 57,51 åsvk 253 lv 1 læling Intnasjonal dag. Fohandling i FN s sikkhtsåd fo Vg3-lv S p a C k o n s' 7 Bhold studistdn slik d nå. I n gigantskol vil man ikk kla å s hv nklt lv lik godt som nå. Sigun Jøgnsn Rnhold Sntum

8 Studistd Kippmon STUDIETILBUD HISTORIKK Vg1 Bygg- og anlggstknikk Vfsn yksskol statt opp i august 1962 i pstgådsfjøst på Dolstad. Da hadd man alld sidn 1960 dvt md kstaodinæ kus i mkanisk Vg1 Dsign og håndvk fag på samm std. Fa 1. janua 1963 fikk Vfsn yksskol status som fast Vg1 Elktofag skol. Nodland fylk ovtok skoldiftn i Ett hvt bl hl fjøsn Vg1 Hls- og oppvkstfag inndt og ombygd. Fotsatt Dolstadfjøsn gunnstammn i MRK-sntVg1 Idttsfag t. 20. novmb 1964 statt man å bygg n ny skol på myomådt vd Vg1 Mdi og kommunikasjon Kippmon, og Vg1 Rstauant- og matfag 1. janua 1966 sto bygvg1 Tknikk og industill poduksjon gt fdig, mn alld Vg2 Byggtknikk på høstn hadd man Vg2 Fisøfag tatt i buk byggt fo Vg2 Elngi vidgånd kus fo industimkanik. Vg2 Ban- og ungdomsabidfag I janua 1966 statt Vg2 Hlsabidfag husstll-linjn opp. På Vg2 Hudpli høstn kom kokk- og Vg2 Idttsfag svitølinjn i gang. Vg2 Mdi og kommunikasjon I 1968 kom t nytt Vg2 Kokk- og svitøfag fagflt inn i skoln: Vg2 Industitknologi Gunnkus i handls- og kontofag, og i 1971 bl 1-åig spsjonslinj ingangvg2 Kjmi- og posssfag satt. Fa 1. janua 1976 skiftt skoln navn til Vfsn vidgånd skol som n Vg2 Kjøtøy følg av Lov av 21. juni 1974 om vidgånd opplæing. Stadig fl lv Vg3 Hudpli og bhov fo ny yksskoltilbud føt til at dt bl vdtatt vid utbygging av skoln. Dt ny byggtinnt skull omfatt lokal fo bilmkaniklinj, Vg3 Idttsfag lktiklinj, fisølinj, tgnassistntlinj samt pmannt lokal fo Vg3 Mdi og kommunikasjon kontolinjn. I alt skull utvidlsn gi plass til 357 lv. På 1980-tallt bl dt nødvndig å omoganis og utvid lvplasstallt til ca D ny lokaln sto kla til innflytting i august Rfom 94 innba n kk nding fo Vfsn vidgånd skol. Blant annt bl undvisningn i økonomisk administativ fag flyttt til Mosjøn vidgånd skol. I bytt fikk skoln fomgivingsfagn. På 90-tallt fikk skoln n vid utvikling av 3-åig utdanningsløp innn hls- og sosialfag. I 2001 fikk skoln utdanningsløp innnfo mdi og kommunikasjon. Idttsfag bl tilbud fa høstn I 2008 bl skoln n dl av ny Mosjøn vidgånd skol. 8

9 KIPPERMOEN I TALL Tomt: m2 6 bygning, hvoav 5 bygd sammn,10400 m2 104 ansatt 88,14 åsvk 405 lv 3 læling 9

10 Studistd Maka HISTORIKK Fa vnst s vi: Gammlfjøsn, vkstd, banhag, intnatbygning, kantin og hovdbyggt, ansattbolig og litt av gatnit Vfsn landbuksskol bl oppttt i 1967 som følg av at landbuksskoln i Bodø bl flyttt fa Bodø til Vfsn. Dn 10. oktob 1967 statt man opp md undvisning i t nytt skolanlgg som omfattt skolbygg md kantin, vkstd, intnat og bolig til psonalt. I 1970 flyttt man buskapn ut fa dn gaml fjøsn som sto på plassn og inn i n flunknd ny diftsbygning. Gammlfjøsn bl inndt fo høns, sau og hst. I 1981 bl t nytt gishus tatt i buk. I piodn bl diftsbygningn fa 1970 totalstaut og utvidt. Fam til 1990 lå landbuksskoln i Nog und Landbuksdpatmntt, og utdannlsn va næt knyttt opp mot landbuksnæingn. Ett 1990 bl d undlagt Kik- og undvisningsdpatmntt. Md R94 bl dt innføt gunnkus i landbuk hvo undvisninga fulgt dt vanlig skolåt, og lvn fikk fi om sommn. I 2008 bl landbuksskoln n dl av Mosjøn vidgånd skol. I 2011 kunn skoln ta i buk dn ny idhalln. STUDIETILBUD Vg1 Natubuk (Maka og Hattfjlldal) Vg2 Landbuk og gatnnæing Vg2 Hst- og hovslagfag Vg2 Skogbuk Vg3 Landbuk Vg3 Studifobdnd natubuk Fa vnst s vi: dn ny idhalln, gisfjøsn og kufjøsn Ridhalln Gammlfjøsn 10 S p a C k o n s' Flytt hl Mosjøn vidgånd skol til Maka, ll splitt opp i to vidgånd skol Mait Antsn Fagabid Maka

11 MARKA I TALL 460 mål fulldykt aal 19 bygning, m2 70 ansatt 62,10 åsvk 120 lv 5 læling Fa kantina Hovdbyggt md gymsal, undvisningsbygg og kantin/kjøkkn S p a C k o n s' 11 Hvofo ikk lag n tunnll gjnnom Dolstadåsn fa Skjvngan til Maka. Dt vill utvid gnsn fo byn og bind sammn Maka og Mosjøn. Stål Rinåmo Studikto Sntum

12 Studistd MRK HISTORIKK I Nog ha dt blitt dvt systmatisk abidsmakdsopplæing sidn Dt bl bygd opp gn snta som skull ivata dnn viksomhtn. I Mosjøn statt man opp i 1965 i pstgådsfjøst på Dolstad. Ett ombyggingn som bl fullføt Kusavtaln md dt som dn gang ht Atat, fulgt md, og dt bl fmdls gjnnomføt AMO kus hlt fm til Da ønskt ikk NAV dnn typ kus lng og sa opp avtaln. D ldig vkstdlokaln tt AMO kusn bl tt dtt bnyttt av byggfaglv og TIP-lv fa dn odinæ vidgånd skoln, og dt fotsatt. I dag aktivittn vd sntt knyttt opp mot lovpålagt vidgånd opplæing fo voksn, stifist sikkhtsopplæing, og salg av divs and kus til lokalt og gionalt næingsliv. Lokaln buks også av skolns Nwtonom og av Kaisntt. Ett at MRK bl n dl av ny Mosjøn vidgånd skol i 2008, ha dl av skolns mkantil tjnst hatt sin konto h. Fa vnst s vi litt av konton til Kaisntt, inngangn til Nwtonommt, tynnplatvkstdt og bygghalln. Til høy fo dn ligg svishalln (s bild nst sid). Kusviksomht i 1969, kunn man tilby kus i svis- og platabidfagt, mkanisk fag, tømfagt og malfagt. Lokalittn va tang og tungvint. Dt bl dfo satt i gang abid md t nybygg som sto fdig vån H va dt sto vkstd md sto omhøyd, og iklig md plass til gadob og sanitæanlgg. I d ttfølgnd ån staut man også hovdbygningn, dls vd å mobilis gn kft. Dt sultt bl.a. i n skikklig kantin og fl og stø klassom og konto. I august 1992 kunn man ta i buk t nytt administasjons- og vlfdsbygg Dt total aalt va nå på ov 4000 m2. På midtn av 90 tallt bl imidltid AMO sntn bsluttt ndlagt. I Mosjøn bl sntt nå n dl av Vfsn vidgånd skol og ndt navn til MRK (Mosjøn Rssus- og Komptanssnt). 12

13 MRK I TALL Tomt: 7806 m2 4 bygning som bygd sammn, 4300 m2 29 ansatt 22,10 åsvk 60 lv Oppgavn til Mosjøn gional komptanssnt ha ndt sg damatisk sidn oppstatn. I dag buks abidsmakdsopplæing som politisk vikmiddl i btydlig mind gad. En foklaingn dn lav abidsldightn vi ha i Nog nå. Hovdoppgavn fo MRK i ån famov vil væ voksnopplæing og kus fo abidsmakdt, slik dn dt i dag. Mn hll ikk på dtt omådt famtidsbildt lik tydlig. Hvodan voksnopplæingn skal oganiss, fotsatt und utding. Mn dt ligg utvilsomt my å hnt i n samoganising av OPUS-viksomht (som MRK n dl av), nttskoln, kaisntn og dn vidgånd skoln. Dt dfo natulig å tnk sg at nå dt skal byggs n ny vidgånd skol i Mosjøn, så må viksomhtn som i dag ligg på MRK bli n dl av skoln. Mkantil avdling Fa Nwtonommt Fa bygghalln 13

14 Hvofo bygg n ny vidgånd skol? Tng man gntlig å bygg n hlt ny skol? Kan man ikk ba fotstt som fø md 4 studistd og oppgad diss slik at d tilfdsstill dagns kav til n modn skol? Slv om dt finns agumnt fo å bhold dagns oganising, så kto fo Mosjøn vidgånd skol, Kut Hniksn (59), ikk dt minst i tvil om at t nybygg dn bst løsningn fo båd ansatt og lv. Hvofo bø vi bygg n ny vidgånd skol i Mosjøn? En ny skol vil gi oss mulight til å få til n bd samhandling om opplæingn. I dag skolns opplæing spdt på fl studistd, og gjø at dt vansklig å utnytt vå ssus på n bst mulig måt fo lvn. Nå n skal vild mnnsk, slik ansatt i skoln gjø, må vi væ godt samstmt og ha n flls oppfatning, ll n gunnlggnd tank om hvodan dt skal gjøs. Dt kv at vi jobb ttt sammn og kan koig og støtt hvand undvis. Sto avstand mllom studistdn hind oss i å optimalis dtt abidt. Hvodan kan studistd Maka intgs i n ny skol? Full intging av studistd Maka kan aldi skj. Skolgådsbukt n viktig dl av opplæingn i natubuksfag og diftsfomn kv omgivls slik vi ha dt i dag. Vi kan dimot samhandl innnfo dn tadisjonll skolopplæingn. Hvodan kan lvn tjn på n samlokalising av studistdn? En samlokalising gi oss mulight til å oppt md samm lv- og læingssyn, uanstt hvilkt studitilbud n gå på. Skoln ha fagkomptans som kan utnytts bd til flls bst, og vi kan samodn ssusn på n bd måt. Ikk minst i fohold til å følg opp lvn vil dt væ n styk at ssusn samlt på n skol. Dt kan gjld båd ld, dift, mkantilt psonal, kantin osv. Vd n samodning kan vi fohåpntligvis figjø ssus som kan styk dt total abidt undt lvn. I tillgg to jg på at fin tank tnks i fin om. Elvn ha lang abidsdag. Dt å tilttlgg fo at lvn ha god abidsfohold som gjø at d kan utvikl sin vn, få n opplæing som gjnspil abidsmakdt og studin d skal ut i tt at d folat oss, hlt avgjønd fo at d skal vlg oss som opplæingsaltnativ. I dag Nodland dlt i t gion hvo lvn kan søk på all skol innnfo n gion. Hlgland md Fin tank tnks i fin om sin fi vidgånd skol n gion. Dnn utfodingn vill ha væt nda stø om dt fmdls hadd væt ti vidgånd skol på Hlgland. Hva d støst utfodingn md å få på plass n ny vidgånd skol i Vfsn? Dn støst utfodingn ligg i å få n vlgnt tomt. Dn skal gi plass til dt vi ha i dag og dn skal gi oss mulight til fmtidig vkst fo skolbyn Mosjøn. 14

15 Tomtaltnativ Altnativ Maka + Omådt is av Nodland fylkskommun Riklig md aal som kan buks utn at dt gå ut ov jodvnt Enst altnativt som vil inklud studistd Maka hlt i n ny skol God mulight fo samabid på tvs av utdanningspogamm - Sto utfoding i fohold til tanspot av lv til og fa byn Ngativt fo byutviklingn i Mosjøn Sto avstand til butikk, post, bank osv. Unik mulight fo å lag n lvkantin md høg standad på matva God mulight fo n sto pakingsplass fo båd ansatt og lv I novmb 2014 vdtok fylkstingt at Maka bli fylkts nst tadisjonll landbuksskol. Dt innbæ sto invsting md blant annt ny fjøs og nytt intnatbygg. Dt anslått t invstingsbhov på ca. 70 million. Dn gaml fotballplassn og tilhønd omåd kan også væ n aktull byggtomt 15 S p a k s' C o n Hvis dt til dt bst fo lvn, ansatt, diftn og økonomin at Maka bli skilt ut som gn skol, så bø man vud å gjø dt. Uanstt vil Maka som studistd mått ligg d dn ligg. John Luktvasslimo Studikto Maka

16 Altnativ Vvitomta + Næ tilknytning til byn Næt kultuhus og bibliotk, md mulight fo samabid Næt kommunal kultuskol, md mulight fo samabid Sto tomt, 37 mål Næt industiomåd, md mulight fo samabid Tomta bli yddt i løpt av vån HISTORIKK Mosjøn vvi bl tablt i Dt bl tt hvt n btydlig abidsplass i Mosjøn og hadd på dt mst undt 200 ansatt. Mosjøn vvi va i n piod Nodns støst tkstilpodusnt. Vvit va mst kjnt fo sin poduksjon av bvnylon som sælig bl bukt til abidstøy. D podust også tkstil fo dt nosk fosvat. I 2003 bl bdiftn lagt nd av davænd i, dt dansk Wnflt-konsnt. Nodnosk i ovtok dtt anlggt, mn mått gi opp i I dag is anlggt og tomta av Hlgland spabank. Bankn ha pøvd å få solgt tomta md bygning utn å lykks md dt. I janua 2015 statt saningn av anlggt. Dtt abidt skal væ fdig i løpt av mai Bankn pøv nå å finn intssnt til tomta. D ha antydt at d gn md å få undt 7 million kon fo tomta. Støy og lukt fa vkt Næt butikk og kiosk Gangbu ov Skjva n foutstning fo å knytt skoln næm opp mot stn av byn Hlgland spabank i tomta og ønsk å slg dn så snat dt dukk opp n intssnt Sto avstand til idttsanlgg Usikkht om hva tomta skal buks til Usikkht om pis Ukjnt hva som skjul sg i gunnn Spingflo S p a C k o n s' 16 Dt vl få som kan agumnt fo at vi div ffktivt nå vi så dlt som vi i dag. Bygg n ny skol på vvitomta! Lillian Svndsn Læ Kippmon

17 Altnativ Skjvngan + Næ tilknytning til idttsanlgg og filuftsomåd, og gåavstand til sntum Vfsn kommun i tomta Sto tomt, 53 mål God bygggunn God mulight fo å tilttlgg fo paking - Kommunn ha and ønsk fo bukn av tomta. Dt lagt plan fo t nytt fngsl på stdt Ngativt fo utviklingn i Mosjøn Sntum Hva ligg ndgavd i gunnn? HISTORIKK Omådt på Skjvngan va i mang å bas fo Sø-Hålogand infantigimnt n. 14, kjnt som IR 14. Gunnlagt i Avdlingn va folagt på to std, dn n på Skjvngan, dn and på Dvjamon. På Skjvngan lå gimntts fovaltnings- og tanspotavdling. Avdlingn på Skjvngan bl lagt nd i Tomta på m2 bl i 2012 solgt til Vfsn kommun fo 16 million kon. Still omåd Vfsn kommun ønsk å lgg til tt fo at dt bli bygd nytt fngsl på Skjvngan. Fngslt skal statt dagns fngsl som ha 15 soningsplass. Fngslposjktt lds av MON. Foløpig dt ikk fattt vdtak om at dt skal byggs nytt fngsl i Mosjøn, mn dt jobbs fotsatt fo å få alist plann, båd fa kommuns sid og fa MON. Skull dt vis sg at Mosjøn ikk komm md i dnn undn, vil kommunn mått vud om tomta på Skjvngan skal buks til and fomål. I så fall vil n ny vidgånd skol ha høy pioitt, i følg odføn i Vfsn, Jann-An Løvdal. Innbyggn på Skjvngan stkt i mot at t nytt fngsl bli lagt dit. Dt finns dfo god gunn fo å finn n annn tomt fo t vntult nytt fngsl. Illustasjon av dt planlagt fngslt på Skjvngan S p a k s' C o n Bygg n ny vidgånd skol på Skjvngan, og flytt fngslt til skogsomådn på Øya. Næht til bysntum my viktig fo lvn og lokalsamfunnt nn fo fngslsinsatt Olav Skådalsmo Læ Sntum 17

18 Altnativ Sntum + Næ tilknytning til byn, og tt mangs mning svæt positivt fo utviklingn av Mosjøn Sntum Næt kultuhus og bibliotk, md mulight fo samabid Næt kommunal kultuskol, md mulight fo samabid - Sto utfoding i fobindls md n byggposss. Vansklig å opptthold n fosvalig undvisning i nåvænd bygning samtidig som dt skal byggs nytt og ombyggs Tomta på 9016 m2 Kv kjøp av tillggsaal i næliggnd kvatal, og/ll at pakingsplassn bli bygd ut Høyt gunnvannsnivå i omådt Vansklig å få til god pakingsløsning fo ansatt og lv I omådt lik nod fo skoln ligg dt n kommunal pakingsplass. Botnfo dn finn vi pivat tomt. Sto avstand til idttsanlgg S p a C k o n s' Sø fo skolkvatalt ligg bypakn. 18 En av fodln md å bygg n ny vidgånd skol i Mosjøn, at du kan lag t kontofllsskap fo miljøtjnstn, ådgivn og hlssøst Gt Stand Lasn Miljøabid Sntum

19 Altnativ Nyud + Foholdsvis sto tomt Næt idttsanlgg Fl bygg modn fo saning, og kan figjø plass fo ny bygg - Sto utfoding i fobindls md n byggposss. Vansklig å opptthold n fosvalig undvisning i nåvænd bygning samtidig som dt skal byggs nytt og ombyggs Næ bliggnht til ungdomsskol og dmd stot tafikkpss i omådt vd skolstat og skolslutt Tomta innklmt i t boligstøk S p a C k o n s' Kippmon idtssanlgg 19 Hvo my png skal vi buk på å flikk på utdatt lokal.skal vi utvikl komptans fo fmtidn må vi ha lokal fo fmtidn! Kaiann Stauman Læ Kippmon og Sntum

20 Altnativ Øya Sto tomtaal God bygggunn +Still og olig omåd - Pivatid omåd Jobuksaal/jodvn Skygg fa Øyfjllt S p a k s' C o n Vi fakt oss til fant! Gunn Mait Lin Økonomild MVS 20

21 Altnativ Kippmon + Næt idttsanlgg og mulight fo samabid md Vfsn kommun Etablt skolomåd Omådt og skolbyggt is av Vfsn kommun Tidlig Kippmon ungdomsskol modn fo saning - Mdfø n dlt løsning Full noving av studistd Kippmon n foutstning Næ bliggnht til ungdomsskol og dmd stot tafikkpss i omådt vd skolstat og skolslutt Gaml Kippmon ungdomsskol stå i dag n og folatt. I sn å ha dn væt bukt av Ganmon ungdomsskol Næht til indttshall og idttsanlgg og Oldskog skol i fobindls md byggposjkt. Dt nnå ikk tatt non bslutning om hva som skal skj md skoln, mn dt mst tolig at dn bli sant. Tomta attaktiv d dn ligg næt opp til Kippmon idttsanlgg og Kippmon ungdomsskol. Aalt fo lit til å dkk bhovn fo n ny vidgånd skol. Dfo vil t nytt skolbygg h innbæ n dlt løsning. Dt mst næliggnd å saml all studifobdnd utdanningspogamm i t nytt skolbygg og bhold d yksfaglig utdanningspogammn på studistd Kippmon. Slvsagt vil n slik løsning mått innbæ n total oppgading av studistd Kippmon. Studistd Kippmon S p a C k o n s' Gaml Kippmon ungdomsskol 21 Svic-funksjonn må væ samlt, og d må væ sntalt plasst. John Ol Bivik IKT-ansatt

22 Mål fo Mosjøn vidgånd skol Nytt skolbygg inn i Nfk s økonomiplan fo Ny skol fdigbygd innn

23 Råd på vin Hvilk instans utnfo skoln bø tt din mning involvs i planlggingn av n ny vidgånd skol? Vtskommunn. Føst og fmst som gulingsmyndight fo å få avklat tomtfohold og gulingsplan tidligst mulig. Dnst som politisk pådiv og støttspill ovfo fylkskommunn. Man bø også avkla vntull bhov fo/ønsk om fllsaal og fllstjnst (fo ksmpl møtom, bibliotk, idtts- og øvingslokal osv. Lokal næingsfoning. Hva næingslivts bhov i dag og i fmtidn? Dtt ha btydning fo dimnsjoning av skoln og planlgging av samhandlingsana. Fivillig lag og foning (musikkåd, idttsåd, funksjonshmmds oganisasjon m.fl.) Studisnt, kaisnt, NAV. Tilbyd av komptans på ulik nivå, og god hjlp som og vil bli viktig støttspill fo skolns og dns lv. Søn Fdik Voi, kto Vst-Lofotn vidgånd skol Bodø vidgånd skol ha hatt, og vil fotsatt ha, n skol som ikk samlt und samm tak. Hvilk hovdkiti bl lagt til gunn fo dn ny skoln, og hvm la pmissn? Hva gjot fo å bva ll skap holdning blant lv og ansatt om at d én skol? Gjnbuk av ksistnd bygningsmass i støst mulig gad, va n foutstning. Anbudsgl og kiti, bla. a. samspillskomptans, gjnbuk av bygg og økonomi, styt valg av posjkt. Plassing av utdanningspogam i nybygg og tilgjnglig bygg bl dtt fotatt. På gunn av ksistnd byggs bgnsning, bl dt gansk fot avklat hva som ikk kunn plasss i d gaml byggn. Dmd bl byggns utsnd og bskaffnht fønd fo løsning, ikk pdagogisk og paktisk løsning. Fysisk amm, tilgjnglight, næht og avstand bli bstmmnd fo hvodan dn nklt opplv sg som n dl av n hlht. Dtt gjld fo lv, og dt gjld fo all som tilsatt vd skoln. Vi ha bukt my tid på å skap n flls plattfom fo lv og psonal, bl. a tu til Waszawa. Dtt ha vi tatt md oss i utviklingsabidt våt. Ann Bit Vikhals, kto Bodø vidgånd skol Nodland fylk ha tt vdtakt om sammnslåing av vidgånd skol i Nodland, byggt n kk ny skolbygg. Ha sammnslåing av skoln og samlokalising av læingsmiljøn bidatt til å skap n pdagogisk gvinst i fom av bd læingssultat? Ton Vangn, fylksutdanningssjf Sammnslått skol som ikk samlokalist vil ha stø vansklight md å hnt ut gvinst gjnnom samabid og samdift nn samlokalist skol. Dt va n målstting md dn administativ sammnslåingn av vidgånd skol i Nodland at ssus skull figjøs fa administativ til pdagogisk viksomht. Dt ha væt vansklig å dokumnt at så ha skjdd, og i PWCs gjnnomgang av Utdanningsskton i Nodland ( appot fa 2011) viss dt til at manglnd samlokalising vanskliggjø abidt md å figjø ssus. Dt pågå nå t omfattnd abid knyttt til samlokalising av mang vidgånd skol i Nodland. På Bønnøysund vidgånd skol ha d tatt i buk t flunknd nytt skolbygg. I ttpåklokskapns lys: S d ting nå som kunn ha væt gjot annlds, ntn i fohold til slv posssn og/ll i fohold til fysisk løsning? Søg fo jvnlig infomasjon til tillitsvalgt og psonalt. Bli nig md tillitsvalgt om hvodan og nå infomasjon gis, og nå bukguppmøtn skal væ. Valgt psntant i bukgupp må i sum psnt all avdling. Dtt må væ kjnt og må gjntas. Søg fo at plan, tgning og and spøsmål bhandls i bukgupp, og få AMU til å fatt vdtak. Dt hind omkamp, som kan væ svæt ødlggnd fo posss. Dt foplikt til å finn god løsning md n gang. Dsom AMU-psntantn dltak på bukguppmøt, kan fomll AMU-vdtak gjøs samtidig. Væ tydlig på at tt dtt ha togn gått. La posjktldlsn dlta på bukguppmøtn nå dt pass sg slik. Skoln må ha n kontaktpson som t bindldd mllom skol, buk og posjktldls. Dtt bø væ n pson fa ldlsn md pdagogisk bakgunn. Nå dt gjld fysisk løsning, vå faing at dt nyttig å ha t ovsiktlig sntum i skoln. Hos oss bstå dt av kantin, bibliotk og kspdisjon som gns inntil hvand, og som ligg tt innnfo hovdinngangn. Dt lag t miljø og dt bli ovsiktlig. Plass også ldls/adm. sntalt i skolbyggt. Kai Myvang, kto Bønnøysund vidgånd skol 23

24 24