HØGSKOLEN I NARVIK, IBDK, INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I NARVIK, IBDK, INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI"

Konrad Brekke
8 år siden
Visninger:

1 HØGSKOLEN I NAVIK, IBDK, INTEGET BYGNINGSTEKNOLOGI Lønngforlag tl EKSAMEN I INNEMILJØ: STE DATO : ONSDAG 14. Deember 2005 Oppgave 1 (vekt: 50%) a) Hele: Hele er en tltand av fyk, pykk og oal velvære, og kke bare fravær av ykdom eller krøpelghet. Hele er: Fyk og kjemk betnget Soalt betnget Pykologk betnget Intellektuelt betnget Bolog Arv (Inne-)mljø Hele: -Fyk -Mental -Soal Heletjenete Lvtl Peronlghet Fyke faktorer av betydnng: o Ionerende og lavfrekvent elektromagnetk trålng o Støy Kjemke faktorer av betydnng: o Forurennnger (luft, mat, vann) o Forbrukkjemkaler b) Emjon fra bygnngmateraler: Former for emjon (tre typer) 1. Avgang av fre, ubundne forurennnger materalet. Både yntetke og naturlge materaler nneholder fre, flyktge, organke forbndeler om kan avg tl omgvende luft. Sde 1 av 7

Hele er: Fyk og kjemk betnget Soalt betnget Pykologk betnget Intellektuelt betnget Bolog Arv (Inne-)mljø Hele: -Fyk -Mental -Soal Heletjenete Lvtl Peronlghet Fyke faktorer av betydnng: o Ionerende og

2 2. Bundne toffer materalet blr frgjort etter nedbrytng på grunn av aldrng, fukt e.l. Enkelte materaler kan få en akelererende avgvele av forurennnger under levetden ved at toffer omdanne/nedbryte. Ekempler er økt avgang av formaldehyd fra fuktge ponplater, amt terke lukter og mfargng fra fuktkadde golvbelegg. 3. Avgang forbndele med at «lodne» materaler aborberer forurennnger fra nneluften og deretter deorberer de tlbake tl nneluften. De flete bygnngmateraler kan tørre eller mndre grad aborbere forurennnger fra nneluften. Aborpjonen er avhengg av et høyere damptrykk romluften enn materalet porer. Faktorer om har betydnng for emjonforløpet o toffet mengde og fyke/kjemke bndng tl materalet o toffet flyktghet o materalet porøtet og poretruktur (dffujonåpenhet) o fuktnnhold og temperatur materalet (avgangen øker normalt med økende fuktghet og temperatur) o temperatur, fuktghet og ventlajon rommet o gaen konentrajon (damptrykk) rommet c) VOC og flyktghet: Flyktgheten av organke toffer fra materaler klafere etter toffene kokepunkt. d) VVOC og TVOC: VVOC = Very volatle organc compound - Meget flyktge organke forbndeler - Kokepunkt < 50 C TVOC = Total volatle organc compound - Totalkonentrajonen av VOC - Kokepunkt C VVOC og VOC/TVOC nkluderer alle løemdler og formaldehyd. VVOC er å flyktge at konentrajonene rommet kan endre eg rakt e) Muggopp: Muggopp og bakterer voker alle lag materaler når fuktnnholdet overtger 70-75% F. Det opptår deelle betngeler for mkrobell vekt der det er tlgang på fukt og mu og peroder med guntge romtemperaturer. Fuktkader bygnnger gr tor rko for helekadelg muggoppvekt. Synlge tegn på muggoppvekt kal kke forekomme. - Mfargng av overflater - Synlg vekt av mycel og porer (grå eller orte ujevne flekker) Sde 2 av 7

Avgang forbndele med at «lodne» materaler aborberer forurennnger fra nneluften og deretter deorberer de tlbake tl nneluften.

3 Lukt (MVOC) av mugg nne betyr uakeptabel vekt av muggopper. Noen frmaer (Molab, Mycoteam etc) tar luftprøver/materalprøver og analyerer med henblkk på oppporer og forekomt av typke MVOC (dyrkng av oppporer og mkrobell analye). Økt forekomt av MVOC tyrker mtanke om muggoppvekt, men er kke entydge (kan kylde andre klder). f) Plager pga muggopp: Muggopper kan g heleplager ved allerg og ærlg allergk atma, men ogå ofte andre ykdommer gjennom produkjon av oppporer (mykotokner og glukaner). Met utatt er barn, eldre og allergkere. g) Fuktghet nnemljøet: Ekempler på problemer pga høy fuktghet: - Akelererer vekt og formerng av mkroorganmer - Økt forekomt av MVOC - Kan g uønket lukt - Kan ndrekte trgge allergke reakjoner - Kan være en ndrekte årak tl øknng antall atmatlfeller de enere år - Konden på utatte flater kan forekomme (fare for muggproblemer og påfølgende bygnngkader) - Avgang fra noen bygnngmateraler kan øke med økende F. - Forrngende egenkaper ho hygrokopke materaler - Økt korrojonfare - Fare for konden på elektronk uttyr - Nedatt olajonmottand elektrk og elektronk uttyr Tltak for å unngå problemer ved høy fuktghet: - Unngå kontrukjoner om medfører fare for lekkajer og nntrengnng av fukt - I byggeproeen - fukt må kke bygge nn kontrukjonen - Skre tltrekkelg romventlajon.f.t produert fuktghet - Unngå kuldebroer og andre forhold om kan føre tl konden - Unngå uttrakt bruk av teppegolv /tørre tektle flater - Vektlegge god drenerng - Tett dampperre og tltrekkelg ventlajon av bygnngkontrukjonen - Mekank avfuktnng h) Utkllngmekanmer et poeflter: SILVIKNING: Partkler med tørre dameter en fberavtanden, kan kke paere flteret, og le derfor ut. Flteret kan rakt gå tett lke tlfeller. TEGHET/INETIA: Større partkler kan kke følge lufttrømmen pga. treghetkrefter. Partklene avette på fbrene forde. Sde 3 av 7

Økt forekomt av MVOC tyrker mtanke om muggoppvekt, men er kke entydge (kan kylde andre klder).

4 OPPFANGING: Små, lette partkler følger med lufttrømmen rundt fbrene. Når partkkelen følger en trømnnglnje om er nærmere fbrene enn partkkelraden, vl den fange opp. DIFFUSJON: Partkler mndre enn 1 mm følger kke trømnnglnjene. De ette tlfeldg bevegele av luftmolekylene, og fatholde av fbrene. eduert lufthatghet og partkkeldameter gjør at partklene kan oppfange ved dffujon. ) Symptomer på fel belynng: Fel belynng er en hyppg klde tl hodepne, mgrene, nedatt konentrajon og nedatt pretajonevne. j) Belynng, betemmende faktorer: I tllegg tl belynngnvå lux er det flere andre faktorer om er med på å betemme om belynngen oppfatte om behagelg eller kke. Ekempler på dette er: Lyklden(e) fargeegenkaper (temperatur) Kontratforhold rommet og for objektet Farger på vegger, gulv og tak Blendng Flmrng (høyfrekvent ly foretrekke) Daglyforhold Lyregulerng. k) Termk komfort: Ved termk komfort er kroppen varmebalane tlfredtlt, og tllegg er man tlfred med de termke forhold (PMV=0). Termk komfort er en nntltand der v uttrykker full tlfredhet med de termke omgveler. l) Behovtyrt renhold I behovtyrt renhold er det betemt hvordan og hvor ofte de forkjellge områder kal renholde. Dette bruke f.ek koler, hvor toaletter og klaerom rengjøre hver dag men kontorer rengjøre en gang pr uke. enhold kontrollere vuelt eller med målng f.ek. geltape, glan ov. Sde 4 av 7

eduert lufthatghet og partkkeldameter gjør at partklene kan oppfange ved dffujon.

5 Oppgave 2 Atmofærk nneklma (Vekt: 30%) Følgende er gtt: - PD=27% - Kontorbygg/cellekontorer - 1 peron pr. 15 m 2 - Mddel luftkvaltet - A = 1000m 2 - H=2.8 m - Omrørngventlajon - n = 0.3 luftkfter/h For å løe denne oppgaven må v gjøre et par kvalferte antageler: - Stllettende aktvtet - Infltrajonen påvrker kke ventlajonluftmengdene. Fra formelamlngen fnne følgende verder: - Uteluften decpolnvå (mddel luftkvaltet): 0.2 decpol - Olfbelatnng fra materaler og nventar: 0.3olf/m 2 - Olfbelatnng fra peroner: 1 olf/peron - Aktvtetnvå ved tllettende arbede: M = 1.1 met a) Decpolnvå: Peroner bygnngen: n = 1000m 2 Fnner luftkvalteten lokalene: 1 peron / 15 m 2 = 67 peroner C = 112 (ln(pd) - 5,98) -4-4 C = 112 (ln(27) - 5,98) = 2.16 decpol L, C n V C S 1000 m 2 L, Ce Fgur 1 b) Frkluftmengde va ventlajonanlegget: Luktbalane gr: L C + n V C + S = L C + n V C (A) e Løer ut luftmengden: L = C e S C n V 10 G = C C n V Sde 5 av 7

Fra formelamlngen fnne følgende verder: - Uteluften decpolnvå (mddel luftkvaltet): 0.2 decpol - Olfbelatnng fra materaler og nventar: 0.

6 Olfbelatnng: Peroner: 67 olf Bygnng: 0.3 x 1000 = 300 olf Totalt: 367 olf Luftmengden blr: L = ,8 = lter / c) CO 2 -konentrajon ved utenvå 400 ppm: CO 2 -produkjon: S = = lter Eller: S = 10 = ppm m luft/ 3600 CO 2 -konentrajonen rommet blr (bruker lgnng A): S C = C + = = 559 ppm L + n V d) Sammenlgnng mot forkrftkrav: / h TEK: L = = 2469 lter / Ventlajonluftmengden er for lav ammenlgnet mot forkrftene. Dette på tro av at CO 2 -nvået er langt under gjeldende anbefalnger. I hovedak er det emjoner fra bygnngmateraler om betemmer luftmengden dette tlfellet, og bruk av CO 2 -nvå om dmenjonerende faktor eller om ndkator på luftkvaltet vl dermed kke bl rktg. Sde 6 av 7

1 ppm m luft/ 3600 CO 2 -konentrajonen rommet blr (bruker lgnng A): S 307.1 C = C + = 400 + = 559 ppm L + n V 0.3 1000 2.8 1.

7 Oppgave 3 Termk nneklma (Vekt: 20%) a) Tørrkuletemperatur og operatv temperatur: Noen ganger nytte tørrkuletemperaturen om parameter når krav tlle, andre ganger nytte den operatve temperaturen. Operatv temperatur er en ammenatt tørrele om tar henyn tl lufttemperatur, trålngpåvrknng og trekk (lufthatghet). Den operatve temperaturen er den temperatur menneket føler. Den kan måle ved hjelp av et globetermometer, dv et vanlg termometer plaert nne en ort kule. Kula aborberer neten all nnkommende trålng om omdanne konvektvt nne kula. b) Operatv temperatur: Fnner ført mddeltrålngtemperaturen: t r = ϕp 1 t1 + ϕp 2 t ϕp n t n Da v vet at ummen av vnkelfaktorene φ kal være lk 1.0, kan v krve t r = = 12.1 C t o = A t a + (1 A) t r A er en funkjon av relatv lufthatghet, og kan fnne fra formelamlng. Stående aktvtet: M = 1.6 met = W/m = 92.8 W/m el. Lufthatghet: v = v (M 58) = ( ) 2 ar a = Dette gr A = 0.6. Operatv temperatur blr dermed: t o = (1 0.6) 12.1 = 15 C c) Optmal beklednngolan: m / Optmal beklednngolan kan fnne fra dagram formelamlng. Ved tående aktvtet (ca. 1.6 met), få omtrentlg I cl = 1,5 clo d) Beregnng av beklednngolan: Beklednngen olerng er den termke mottanden mellom hudoverflaten og beklednngen utvendge overflate. Iolerng ang (m 2 K)/W med den relatve enheten clo. eulterende clo-verd fnne ved å ummere clo-verdene for de enkelte plagg en peron har på eg. Det legge tl 0.15 clo for ttende peron. Sde 7 av 7

Den kan måle ved hjelp av et globetermometer, dv et vanlg termometer plaert nne en ort kule. Kula aborberer neten all nnkommende trålng om omdanne konvektvt nne kula.

Like dokumenter

HØGKOLEN I NAVIK, IBDK, INTEGET BYGNINGTEKNOLOGI Lønngforlag tl EKAMEN I INNEMILJØ: TE - 6228 DATO : TODAG 18. Deember 2003 Oppgae 1 (ekt: 40%) a) amfunnøkonomke konekener a dårlg nnemljø: A. edukjon a