LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON. Innspill. Strategi for småflyvirksomheten i Norge

Transkript

1 LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON Ispill Strategi for småflyvirksomhete i Norge

2 INNSPILL 2 A E R O N O RWAY a e ro o r w a y. c o m

3 LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON Vi har alle et felles asvar for å ivareta iteressee til de mage millioer av bar og ugdommer som vokser opp etter oss. Samme ka vi bidra til e bærekraftig framtid for orsk luftfart ved å bevare og styrke rekrutterigs- og utdaigsmulighetee framfor å legge ed stadig flere flyplasser. Det er et stort behov for å ivareta og frede eksisterede småflyplasser på Østladet. Forebu og Gardermoe gikk tapt for småflymiljøet i 1998 da hovedflyplasse ble flyttet. I este 20 år har deler av orsk allmeflygig levd med usikkerhet. Stafsberg lufthav på Hamar og Kjeller flyplass utgjør viktig ifrastruktur for orsk luftfart som i si helhet bør bevares for våre etterkommere. Flyaktivitetee på Stafsberg lufthav har betydig for hele regioe og ka ses i sammeheg med Iterreg-programmet 1) for økt samhadlig i greseområdee mellom Sverige og Norge fram mot Det samme ka sies om Kjeller flyplass, som etter gjeom 105 år er utviklet til å bli et asjoalt luftfartsseter med «flyuiversitet» hvor det året rudt utdaes ye piloter. Kjeller flyplass er verdes eldste flybase og eeståede i Europeisk sammeheg, med e av de største samligee av sjelde luftdyktige veterafly. Flymiljøet på Kjeller er det eeste her i ladet som ivaretar kompetase ie gjeoppbyggig og restaurerig av luftdyktige flymaskier. Flyklubbee på Kjeller er ladets største. Flyplasse er base for Nord-Europas største samlig av småfly og veterafly. Det bør igagsettes kosekvesutrediger og koseptvalgutrediger (KVU) før det tas politiske beslutiger om framtide til Stafsberg lufthav og Kjeller flyplass. Allmeflygigsmiljøet ie orsk luftfart represeterer e stor samfusytte 2). Det er av stor asjoal betydig at våre bar og este geerasjoer ikke «fraraes» framtidige muligheter for utdaig, mestrig og opplevelser. «Meesket har e gruleggede rett til frihet, likhet og tilstrekkelige livsbetigelser i et miljø som har slik kvalitet at det tillater et liv i verdighet og velferd, og det bærer et forpliktede asvar for å beskytte og forbedre miljøet for kommede geerasjoer». Dee erklærig var et viktig utgagspukt for arbeidet i Verdeskommisjoe for miljø og utviklig (Brudtlad-kommisjoe). I 1987 la kommisjoe fram forslag der det uder «gruleggede meeskerettigheter» heter at «alle meesker har rett til et miljø som er tilstrekkelig for helse og trivsel». Samtidig slås det fast at «Statee skal bevare og bruke miljøet til beste for ålevede og fremtidige geerasjoer». Eksistese av e slik overordet orm er folkerettslig aerkjet i e rekke sammeheger, blat aet gjeom erklærige fra FNs verdeskoferase om miljø i Stockholm i Kommisjoe abefalte asjoee å grulovfeste disse prisippee, hvilket Norge gjorde i Forslagsstillere var stortigsrepresetatee Eiar Førde og Liv Aase fra Arbeiderpartiet som viste til Stockholms-erklærige fra 1972 og Verdeskommisjoes begruelser og abefaliger. Forslaget ble estemmig vedtatt. 1) ) a e ro o r w a y. c o m A E R O N O RWAY 3

4 INNSPILL Kjeller flyplass har eeståede luftfartshistorisk verdi og er e del av vår asjoale idetitet Bevarig av eksisterede flyplasser Kjeller flyplass har eeståede luftfartshistorisk verdi og er e del av vår asjoale idetitet. Med eller ute Forsvarets flyaktiviteter på området, ka Kjeller flyplass bevares med sie eeståede luftfartshistoriske kulturverdier hvor det ka utvikles framtids rettede kosepter og løsiger til beste for våre bar og este geerasjoer. Det samme gjelder Stafsberg lufthav på Hamar 1). Det bør gjeomføres kosekvesutrediger og koseptvalgutrediger (KVU) i et samarbeid med skoleklasser, høyskoler, uiversiteter og fagmiljøer over hele ladet. Stafsberg lufthav og Kjeller flyplass er asjoale kulturperler av stor luftfartshistorisk verdi. Etablerige av e asjoal forskigs- og iovasjosstrategi som også omfatter orsk luftfart ka åpe for et tettere samarbeid mellom kommuer med store og små flyplasser, som på Romerike og Hedmark. Suksesse til iovasjosbye på Kjeller briges i dag videre til Norges miljø og bioviteskapelige uiversitet på Ås (NMBU) 2), hvor gjeom Kjeller Iovasjo er etablert et tett samarbeid mellom uiversitets miljøee på Kjeller og Ås. Uiversitetsmiljøet på Kjeller med stor faglig tygde ie tekologi-, forskig og iovasjo igår i et polygo samme med Forskigsparke i Oslo og tekologibye Kogsberg 3). Kogsberg Defece Systems 4) er lokalisert på Kjeller med et tett samarbeid med Forsvarets Forskigsistitutt. E setral småflyplass og city airport ær Oslo, er et kokurrasefortri for ærigslivet på hele Østladet. Mage ærigsdrivede bruker i dag Kjeller aktivt som base for forretigsreiser i i- og utlad. Nærhete til Oslo gjør Kjeller spesiell som utfyller OSL på allmefly segmetet. Med forvetet ifasig av elektriske og hybride fly i ær framtid, vil Kjeller utvilsomt få økede betydig for orsk luftfart i framtide. Våre kommuer vil ha ytte av iovasjos strategier med e tidshorisot som strekker seg over de este åree, tilsvarede som Avior og adre offetlige etater opererer med. For e bærekraftig videreutviklig av flymiljøet på Kjeller er det behov for lagsiktighet. 30 år er kravet for å kue søke om tippemidler ved utbyggig av ye idrettsalegg. På våre småflyplasser som Stafsberg lufthav og Kjeller er det i dag et stort behov for e moderiserig og utbyggig av hagarer, samt etablerig av ye takse baer, istallerig av ladigslys og iflygigs system. E helhetlig utviklig av områdee ved Stafsberg lufthav og Kjeller som fortsatte flyplasser, har stor betydig for å sikre e god framtid for flymiljøet på Østladet. Samtidig bør det igagsettes et arbeid for å lokalisere og alegge ye småflyplasser for å møte framtides behov etterhvert som elektriske og hybride luftfarkoster kommer for fullt. Flyplasser som hub for tekologisk utviklig Kjeller flyplass har alle muligheter til å fortsatt være e ispirasjoskilde og hub for tekologisk utdaig og iovasjo for våre este geerasjoer, både lokalt og asjoalt. Med riktig satsig vil det kue skapes e bærekraftig og framtidsrettet utviklig av området som profilerer og fremmer iteressee til iovasjosmiljøee, samtidig som det sikrer luftfartshistoriske verdier, utdaigsmuligheter og ivaretar flyplassaktivitete. Kjeller flyplass ka bli et kraftseter for utviklig av ye tekologimiljøer også ved adre store og små flyplasser. På Kjeller er det kapasitet for drift av ambulasefly og politihelikopter i kombiasjo med trasportfly for politiets beredskapstroppmaskaper. Kjeller flyplass ble i 1912 etablert som et forsvarsverk og har i alle år spilt e viktig rolle i forsvaret av Norge. I akutte kriser ka Luftforsvarets Super Hercules C-130J og Politihelikoptertjeeste ha felles operasjoer på Kjeller. 1) 2) 3) 4) 4 A E R O N O RWAY a e ro o r w a y. c o m

5 LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON E setral småflyplass og city airport ær Oslo, er et kokurrasefortri for ærigslivet på hele Østladet Kjeller er e flyplass hvor ressursee fier hveradre (ref. Gjørv rapporte), med ærhet til Ahus og Oslo Uiversitetssykehus. Statsforetaket AIM Norway (tidligere Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller) utfører i dag tugt vedlikehold på F-16 og Sea Kig, og faser i framtides kampfly F-35 og redigshelikoptre av type Leoardo (tidligere kjet som AgustaWestlad) AW101. AIM Norway vil kue tilby effektive tjeester ie vedlikehold av ye redigshelikoptre og politihelikoptre. Kjeller flyplass ka spille e setral rolle i framtidig trasport av beredskapsmaskaper mellom ytt asjoalt beredskapsseter og ye regioale beredskapssetre som å vurderes og plalegges i byer som Berge, Trodheim og Tromsø. Kjeller flyplass er area for treigsflygig med luftambulases helikoptre og er ifølge Politihelikoptertjeeste «gull verdt». Kjeller flyplass har e velfugerede driftsorgaisasjo, Kjeller Aero Seter, i godt samarbeid med Forsvarsmateriell (FMA) Luftkapasiteter, FLO, AIM Norway, Kjeller militære base og øvrige eheter. Kjeller er arested for orsk flygig, Luftforsvaret og har side 1912 vært for et kompakt kompetasemiljø ie Forsvaret. Det viser ødvedighete av kosekves utrediger og koseptvalgutrediger (KVU) for å skape et beslutigsgrulag om framtide til Kjeller flyplass. Det ka eves at adre og lagt mer miljøvelige utbyggigsområder verke er magelvare i Skedsmo, adre kommuer på Romerike eller på Østladet forøvrig. Moss lufhav Rygge har side 1. ovember 2016 vært stegt for sivil flytrafikk. Flyplasse er mye brukt til treig for flyskolee og situasjoe på Østladet er i dag ikke tilfredsstillede. Arbeidet med å fie løsiger for sivil flygig viser hvor viktig det er at allmeflysegmetet styrkes i åree framover. Over de este år ka det forvetes e sterk økig i aktivitetee ie luftfart og luftsport, samtidig med utviklige av ye elektriske og hybride luftfartkoster. Airbus Group har igått samarbeid med Siemes og Rolls-Royce om å utvikle elektriske framdriftssystemer for framtides passasjerfly. To ye prosjekter for Airbu er Vahaa 3) og Pop-Up 4), begge med vertikal liftoff og ladig. Pip-Up er et modulbasert kosept, der passasjerer ka fraktes i moduler/kapsler som både ka være e bil, selvstyrt fly/droe eller igå i e udergrusbae. Luftforsvarets kompakte tekologi- og kuskapsmiljøer på Kjeller har har i 105 år vært e suksessfaktor for utviklige av Skedsmo og Romerike. Selv om deler av Forsvarets virksomhet forvetes å bli trappet ed i åree framover, vil det utvilsomt være et behov for redudas ie tugt vedlikehold av fly systemer som fortsatt utføres av statsforetaket AIM Norway. LOs Fellesforbud og YS-forbudet Parat kritiserer å Forsvaret for å bygge ed orsk fagkompetase på fly. De meer det er uforuftig og potesielt farlig for vår asjoale sikkerhet hvis AIM bygges ed og flyvedlikehold flyttes aetsteds. Etter edleggelse av Forebu i 1998, er Kjeller de eeste flyplasse i umiddelbar ærhet til Oslo, med regioal og asjoal betydig år det gjelder sikkerhet og beredskap. 1) 2) 3) 4) a e ro o r w a y. c o m A E R O N O RWAY 5

6 INNSPILL 6 A E R O N O RWAY a e ro o r w a y. c o m

7 LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON a e ro o r w a y. c o m A E R O N O RWAY 7

8 INNSPILL E bevarig av eksisterede flyplasser, vil være e ivesterig i våre bar og este geerasjoer Elektriske og hybride luftfarkoster Allmeflygig vil kue utgjøre e større del av trasportsektore i framtide. I dag er ifrastrukture og de fleste av våre lufthaver ie kommersiell luftfart selvfiasiert og eies av Avior. Elektriske og hybride luftfarkoster kommer imidlertid i stadig ye utgaver og vil om få år kue edre orsk luftfart. E stadig større adel av trafikke vil bli selvstyrt. Fly vil i framtide vil kue bli det mest miljøvelige trasportmiddel, og i mage sammeheger også det mest effektive. Behovet for setrale småflyplasser er forvetet å øke samtidig med ye trasportløsiger. Selvstyrte modulbaserte eheter som Pop-Up 1) og Vaaa project 2) utvikles som evt som framtidige urbae trasportmidler for å avlaste veitraseer rudt storbyee. Stafsberg lufthav på Hamar og Kjeller flyplass ligger setralt til i ærhete av heholdsvis Hamar og Oslo, og er eget for å teste ut framtides trasportmidler. E bevarig av eksisterede flyplasser, vil være e ivesterig i våre bar og este geerasjoer. Dages skille mellom kommersiell luftfart på de ee side og det som ofte beteges som luftsport på de adre, er i ferd med å bli visket etterhvert som y tekologi baer vei for selvstyrte eheter. Ifrastrukture ie allmeflygig bør styrkes for å imøtekomme det framtidige behovet for ye multimodule trasportløsiger. Iteressee ie allmeflygig er i dag ivaretatt av Norges Luftsportforbud i e samarbeidsalliase med AOPA og EAA. I åree som kommer vil y tekologi sasyligvis føre til etablerige av ye iteresseorgaisasjoer som ivaretar kommersielle iteresser kyttet til selvstyrte trasportmidler som er modulbaserte og ka fugere i lufta, på bakke og i baeettverk uder bakke. Sterkt egasjemet Det er et sterkt og stadig økede egasjemet både lokalt og asjoalt for å bevare det levede flyplassområdet på Kjeller som er viktig i vår framtidige ifrastruktur og samferdsel. Våre partier, politikere og mydigheter har et spesielt asvar for å ta beslutiger som sikrer våre lagsiktige iteresser. Både Stafsberg lufthav på Hamar og Kjeller flyplass igår i asjoal ifrastruktur. Rask, effektiv og fleksibel trasport fra og til e setral flyplass er et viktig kokurrasefortri for ærigslivet. Livskraftige flymiljøer er viktige miljøfaktorer i samfuet og sprigbrett for uge piloter som vil satse på karrierer ie luftfarte. Ved å ivareta Kjeller for våre bar og seere geerasjoer, ka Skedsmo kommue sikre e grø luge og oppfylle sitt eget sloga; «Vi treger areaaer som gjør av vi ka være samme». Kjeller flyplass igår i vår felles idetitet, og er e regioal og asjoal kulturarv som må kue oppleves og brukes også av våre bar og este geerasjoer. Med si ærhet til Oslo og Gardermoe, ka Kjeller spille e betydelig rolle som flyplass også i framtide, ie områdee utdaig, forskig, iovasjo, tekologi, samferdsel, helse, forsvar, sikkerhet og beredskap. Tekologi-, forskigs- og iovasjosmiljøee på Kjeller er koppskytiger fra e omfattede flyaktivitet som har fuet sted ved Kjeller flyplass side Flystripe beteges som e livserve for videre utviklig av det tekologiske miljøet. Kjeller feirer i år 105 år som Norges første og e av verdes eldste flyplasser. 1) 2) 8 A E R O N O RWAY a e ro o r w a y. c o m

9 Våre flyplasser er framtides areaer, opplevelsesparker og iovasjosparker LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON Framtidsmuligheter Våre flyplasser er framtides areaer, opplevelsesparker og iovasjosparker. Det er et potesial på Kjeller for å utvikle e av de største turist attraksjoee på Romerike, som ka promotere iovasjosmiljøer og ærigsliv regioalt, asjoalt og iterasjoalt. De siste åree har Kjeller hatt e sterk utviklig som småflyplass, med ladets fremste miljøer ie lett luftfart, veterafly og aerobatics. Veteraflymiljøet er uikt i europeisk og iterasjoal sammeheg. Akromiljøet er eeståede i Nord-Europa og lokale etusiaster er metorer for adre flymiljøer i Norge. Nedre Romerike Flyklubb markerte i årsdage for Roald Amudses oppflygig med å ta i bruk et ytt skolefly, Aquila A211 1), som første flyklubb i Skadiavia. Flyet er e y geerasjo skolefly som er mer miljøvelig og stillegåede. I 2014 ble Grulovsjubileet feiret samtidig som orsk sivil luftfart rudt 100 år. Roald Amudse og våre første flypioerer satte hadlekraft bak vågemot, dristighet og drømmer. Det ga resultater. Så lege det fies adre og lagt gustigere arealer for boliger og ærigsalegg, så er det av stor samfusmessig verdi at eksisterede flyplasser bevares. E bevarig av dages Kjeller flyplass, vil åpe for utviklig av et eeståede opplevelsesseter med de eksisterede rullebae som et fortsatt midtpukt. Flyplasse på Kjeller er i dag et kokurrasefortri for ærigslivet, og avlaster Oslo lufthav på Gardermoe, spesielt i hektiske perioder på dage. Et tettere samarbeid mellom flymiljøet og iovasjosmiljøet på Kjeller ka skape e vi-vi situasjo for begge parter, og styrke Kjeller som e av Norges største og viktigste iovasjosklyger. Framfor e edbyggig av Kjeller flyplass, ka de leve videre som e grø luge, e asjoal area, hvor det er plass til e opplevelsespark og iovasjospark med flygede museum, et aktivt flymiljø og et tekologisk kraftseter for forskig, iovasjo og vår felles framtid. I 2017 ka e bevarig av flyplassee på Hamar og Kjeller bli e gave til våre bar og este geerasjoer. Kjeller er e historisk flyplass 2), e kulturell perle, og e livserve også i framtide for et av ladets største tekologi-, forskigs- og iovasjosmiljøer. Politikere i Skedsmo kommuestyre tar å til orde for e tredelig av Kjeller flyplass; é tredel til veterafly, é tredjedel til iovasjo/forretigsbygg og é tredjedel til boliger. E delvis edbyggig av flyplassee på Hamar og Kjeller vil dessverre iebære e amputerig av framtidsmulighetee. Det ka sammeliges med forslag om delvis edbyggig av Vigeladsparke, Ekebergsletta, Akershus festig eller Kogsgårde på Bygdøy. Ige bør være i tvil om hvilke reaksjoer det vil vekke til live. Det er i dag et stort egasjemet for e bevarig av flyplassee på Hamar og Kjeller. Dette egasjemetet ser ut til å øke år for år. Kjeller ka bli Norges største opplevelsesseter, og Romerikes største turistattraksjo, et kvarter fra Oslo setrum. 1) 2) a e ro o r w a y. c o m A E R O N O RWAY 9

10 INNSPILL 10 A E R O N O RWAY a e ro o r w a y. c o m

11 Glabak kve ie eie ie Elveg tve Fe veie Kjeller stuveie LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON Rii sv e ie Milav eie titu tt ve ie Gr a av eie Is VETERANFLYSENTER OPPLEVELSESPARK NASJONAL BEREDSKAP OG SIKKERHET ie N or ds o ve ie Sle tt he im ve ie Lilje ve G ås ev ik v Fiolb e ei akke Fiolb akk e reve Sild Sø ru rra ss e ie R ad ic h sv ei ie ve Fe tve g ie So eie av Kj ata ell Storg ie ve ås År de m te ph Ba NASJONALT INNOVASJONSSENTER FLYUNIVERSITET INTERREG-SAMARBEID OSLO CITY AIRPORT So ie Breg ev eie ga er ta Elvega ta Feiri ggata Grukart: Norge digitalt Vest b 0 ygata a e ro o r wa y. c o m A E R O N O R W AY

12 INNSPILL Utvelgelse, plaleggig og prosjekterig av ye treigsflyplasser og småflyplasser bør være preget av åpehet Arested for orsk flygig «Forebuløftet» fra Stortiget, sart 20 år etter edleggelse av Forebu, har fortsatt ikke resultert i oe permaet løsig i arbeidet med lokaliserig av y(e) flyplass(er) for GA-miljøet på Østladsområdet. NLF og lokale flyklubber har startet plaleggig og prosjekterig av e y treigsflyplass ved Krogstad Miljøpark i Sørum kommue, som ligger i et kupert skogsterreg ute tilgag til ødladigs plasser. Etablerig av e y treigsflyplass eller framtidig erstatigsflyplass bør oppfylle flere kriterier som ærhet til offetlig kommuikasjo og ærhet til ødladigsplasser. På Romerike bør det være rike muligheter for dette. Utdaig av ye piloter er kjerevirksomhet i de fleste flyklubber. Flyskolee er således helt avhegig av lett tilgag og treigsmuligheter hvor studeter ikke risikerer livet ved et motorkutt i lav høyde. Utvelgelse, plaleggig og prosjekterig av ye treigsflyplasser og småflyplasser bør være preget av åpehet og hørigsprosesser som sikrer at arbeidet er ikluderede og tar høyde for både positive og egative tilbakemeldiger. Prosesser som agår framtide til Stafsberg lufthav på Hamar og Kjeller flyplass har stor betydig for dages medlemmer og våre framtidige utøvere. Det krever e åpehet som er i pakt med vedtekter, lover og regelverk i Norges Idrettsforbud og Norges Luftsportforbud. I løpet av de siste 60+ åree har flyaktivitetee på Kjeller vokst jevt og trutt. Småflyhava framstår i dag som hele ladets hovedalegg og riksseter. E edleggelse av Kjeller vil ramme uike luftfartshistoriske verdier og asjoale kulturmier. I verste fall ka det rasere et utdaigsseter og flymiljø av asjoal betydig. Samtidig med pågåede utrediger, som blat aet skjer i regi av Riksatikvare og Samferdselsdepartemetet, er det som evt behov for e kosekvesutredig og koseptvalgutredi (KVU) som omfatter alle brukeriteressee kyttet til Kjeller flyplass. Det samme bør gjeomføres for Stafsberg lufthav Hamar. Levede kulturarv Kjeller Flyhistoriske Kulturpark deltok i hørig med Uteriks- og forsvarskomitee i Stortiget 24. august 2016, der det ble påpekt magelfull iformasjo i Forsvarets lagtidspla (LTP) i puktet om Kjeller. Kjeller er e levede kulturarv som verdes eldste flybase, og omfatter uike luftfartshistoriske kulturverdier ifølge rapporte «Kulturmiljøet Kjeller ispill til e mulighetsstudie av Kjeller flyplass som opplevelsesseter» fra Norsk istitutt for kulturmieforskig (NIKU) bestilt av KFK i e mulighetsvurderig på oppdrag fra Skedsmo kommue. De første flygigee på Kjeller fat sted 21. og 22. september Kjeller er verdes eldste flybase med kotiuerlige flyaktiviteter, og er arested for orsk flygig, både militært og sivilt. Flydagee på Kjeller viser hvert år et stort egasjemet for framtide til Kjeller flyplass. Rudt små og store, uge og gamle, møtte fram til Kjeller Airshow i 2012 da flyplasse feiret 100-årsjubileum. Flydagee arrageres årlig og samler rudt til besøkede. E IFact-udersøkelse 1) som NLF og Flyytt gjeomførte i desember 2014, viste at åtte av ti ibyggere i Skedsmo kommue sier et ja til Kjeller. Et represetativt utvalg av ibyggere svarer at luftsports aktivitete på flyplasse verke legger hidriger for dem eller begreser deres persolige frihet i hverdage. Facebook-sidee «Bevar Kjeller Flyplass» 2) og «Kjeller Aerodrome» viter om stor iteresse for å bevare Kjeller flyplass, med heholdsvis og følgere. Utarbeidig av e helhetlig kosekvesutredig og koseptvalg utredig (KVU) vil kue sikre et beslutigsgrulag før irreversible vedtak, som i verste fall får egative følger for både flymiljøer og kulturmier. 1) 2) 12 A E R O N O RWAY a e ro o r w a y. c o m

13 For piloter på Østladet er det ær krise i magel på treigs flyplasser LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON Stort behov for utdaig av piloter Airbus Global Market Forecast for ) estimerer et behov som overgår ye piloter på verdesbasis de este 20 åree. Kuskapsdepartemetet legger til rette for å øke utdaige av atallet orske piloter. Samtidig ka tilgage til setrale flyplasser i Østladsområdet om få år bli omtret helt fraværede. Nedleggelse av de sivile drifte på Rygge fra 1. ovember 2016 har ført til at småflymiljøet fortsatt ikke har tilgag til e viktig flyplass for ladigstreig og base for både småfly og mikrofly. Situasjoe for flyskoler med utdaig og treig av piloter er ikke tilfredsstillede så lege Moss Lufthav på Rygge er stegt for sivil flytrafikk. Avior har for få år side gått i for å styrke tilbudet for utdaig av piloter på Østladet. I dag opplever vi at det motsatte skjer. For piloter på Østladet er det ær krise i magel på treigs flyplasser. Samtidig med stegig av Rygge, er Stafsberg lufthav på Hamar og Kjeller flyplass truet av edbyggig. Det er ødvedig å opprettholde og bevare eksisterede flyplasser i Norge. Våre mage flyklubber og flyskoler bidrar til utdaig av et stort atall piloter hvert år, ute oe form for offetlige tilskudd. For å styrke arbeidet med rekrutterig og utdaig bør e lagtidspla for orsk allmeflygig, som ikluderer løsiger for e framtidsrettet utviklig av miljøee. E mulighet ka være å utvide hadligsrommet til Avior og opprette e ege seksjo for allmeflygig. Hvis State i regi av Avior overtar Stafsberg lufthav på Hamar og Kjeller flyplass, så vil det kue sikre viktig ifrastruktur i orsk luftfart og framtide til to av våre setrale småflyplasser på Østladet. Ute flyplasser stopper utdaige av ye piloter. Pilotorgaisasjoer har etter flere ulykker oppfordret trafikkpiloter til regelmessig «stick ad rudder»- treig på fritide, oe det er mulighet for hele året på Hamar og Kjeller. E edleggelse av aktivitete på stadig flere flyplasser fører til at misforholdet øker, stikk i strid med itesjoer også fra Avior. Et tap av flyplasser på Østladet vil dermed ha betydig ikke bare for småflymiljøet, me også de mage airlierpiloter som deltar også på fritide. Det ka ha egativ betydig for sikkerhete i orsk luftfart. Utdaig, opplevelser og mestrig ie luftsport og luftfart har ige aldersgrese, og er like aktuelt for e 66-årig som e 16-årig. Framtide til våre flyplasser agår hele befolkige i Norge. Elektriske og hybride fly Iførig av elektriske og hybride fly, med y avigasjos tekologi og modere avioikk, ka skape e utviklig for luftfarte med parallell til hva itroduksjoe av Tesla og ye elektriske biler fører til i bilbrasje. Elektriske og hybride fly åper for ye muligheter i ær framtid. Dette ble vist fram sist uder Aero 2017 i Friedrichshafe i Tysklad i april 2) og Farborough Iteratioal Airshow (FIA16) i Eglad i juli Doblig eller tredoblig av folketallet SSB estimerer i sie beregiger e doblig eller tredoblig av folketallet på Østladet fram til Behovet for Kjeller og adre flyplasser i setrale områder på Østladet ka forvetes å øke proporsjoalt med folketallet i samme periode. På Kjeller flyplass har ideer og drømmer bokstavelig talt tatt av i 105 år. E økt satsig på tekologi-, forskigs- og iovasjosmiljøer på Kjeller ka få betydig for oppstartsbedrifter, ikubatorer, iovasjossetre og ærigsliv over hele ladet. Kjeller igår i det EUs program for Iterregsamarbeid mellom Sverige og Norge. Behovet for gode flyforbidelse mellom Oslo/Romerike og Karlstad-regioe vil trolig øke i åree framover. Norsk luftfart har behov for jevlig reviderig av e lagtidspla som sikrer lagsiktighet ie rekrutterig, utdaig og ivesteriger i ifrastruktur ie allmeflysegmetet. 1) 2) a e ro o r w a y. c o m A E R O N O RWAY 13

14 INNSPILL 14 A E R O N O RWAY a e ro o r w a y. c o m

15 LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON a e ro o r w a y. c o m A E R O N O RWAY 15

16 INNSPILL 16 A E R O N O RWAY a e ro o r w a y. c o m

17 LUFTFART : UTDANNING OG INNOVASJON AeroNorge Ny iteresseorgaisasjo for orsk luftfart (uder etablerig) Vedlegg; 1 NIKU-rapport Kjeller 2 TØI Rapport om allmeflygig og luftsport i Norge (2010) 3 Flyytt pdf 4 Rapport rødlistede humler Kjeller INTERREG projekthadbok.pdf 6. INTERREG popularversio_versio_26-jauari_2015.pdf Mer iformasjo; a e ro o r w a y. c o m A E R O N O RWAY 17