Produksjonsindeksen for industrien

Transkript

1 Noaer Documens 2014/10 Anel Finci, Roger Hammersland, Kornelie Korsnes, Øyvind Nausdal og Joaquin Rodriguez Produksjonsindeksen for indusrien Kvaliesuredning 2013

2

3 2014/10 Anel Finci, Roger Hammersland, Kornelie Korsnes, Øyvind Nausdal og Joaquin Rodriguez Produksjonsindeksen for indusrien Kvaliesuredning 2013 Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger

4 I denne serien publiseres dokumenasjon, meodebeskrivelser, modellbeskrivelser og sandarder. Saisisk senralbyrå Ved bruk av maeriale fra denne publikasjonen skal Saisisk senralbyrå oppgis som kilde. Publiser februar 2014 ISBN (elekronisk) Emne: Nasjonalregnskap og konjunkurer Sandardegn i abeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offenliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den bruke enheen 0 Mindre enn 0,05 av den bruke enheen 0,0 Foreløpig all * Brudd i den loddree serien Brudd i den vannree serien Desimalegn,

5 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Forord Produksjonsindeksen for olje og gass, indusri, bergverk og krafforsyning (PII) er en av SSBs mes senrale konjunkurindikaorer og en vikig kilde for beregning av kvaralsvis uvikling i bruonasjonalproduke (BNP). De er derfor av sor vikighe a kvalieen på indeksen er god. Til endelige beregninger av årlig uvikling i akivieen i disse næringene benyer nasjonalregnskape srukursaisikk, dvs. regnskapsbaser informasjon. Denne rapporen dokumenerer arbeide med å undersøke kvalieen på PII i lys av avvik i akiviesuviklingen i ovennevne næringer som beskreve i henholdsvis kvaralsvis og årlig nasjonalregnskap. Uredningen har vær ufør av represenaner fra avdeling av nasjonalregnskap og finanssaisikk, avdeling for næringssaisikk og fra forskningsavdelingen i Saisisk senralbyrå. Syringsgruppe for prosjeke har beså av Ann Lisbe Brahaug, seksjonsleder, Seksjon for nasjonalregnskap, og Lise Dalen McMahon, seksjonsleder, Seksjon for indusri- og FoUsaisikk. Saisisk senralbyrå, 20. februar 2014 Olav Ljones (fung.) Saisisk senralbyrå 3

6 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Sammendrag Våren 2013 ble de igangsa e samarbeidsprosjek mellom seksjon for nasjonalregnskap og seksjon for indusri og FoU saisikk for å urede kvalieen på produksjonsindeksen for olje og gass, indusri, bergverk og krafforsyning (PII). Uredningen er e ledd i en pågående kvaliessikring av inpu il kvaralsvis og endelig årlig nasjonalregnskap (hhv. KNR og NR). PII er en vikig konjunkurindikaor og brukes il å lage all for indusrien i KNR. Bakgrunnen for å see fokus på PII var en observer inkonsisens mellom foreløpige og endelige årsall for indusrien i nasjonalregnskape, hvor PII er inpu på kvaralsbasis (og hvor sum fire kvaral er foreløpige årsall) og srukursaisikk fra seksjon for indusri og FoU er inpu i endelige årsall. De er flere kilder il avvik mellom foreløpige og endelige all, blan anne prissaisikk og deflaeringsmeode i nasjonalregnskape, og disse vil bli urede i egne prosjek. Mandae peke på vikige ufordringer knye il å fange opp konjunkuruviklingen i en sadig mer globaliser verden. Uredningen har avdekke e behov for øk fokus på neopp dee, e behov for øk fokus på konsisenssjekk av PII og årlig srukursaisikk, sam enkele ufordringer knye il de eksiserende beregningsopplegge. Rapporen dokumenerer de nåværende beregningsopplegge for PII og hvordan PII brukes i KNR, og gjennomgår emaene globalisering av produksjonsprosessen, sammensening av vare- og jeneseproduksjon og produkivieskorrigering av beregninger baser på imeverksopplysninger. 4 Saisisk senralbyrå

7 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold Innledning Bakgrunn Prosjekmedarbeidere Manda Avgrensing av prosjeke Produksjonsindeksen for olje og gass, indusri, bergverk og krafforsyning Kor om PII Endringer i PII siden forrige kvaliesuredning Bruk av PII i kvaralsvis nasjonalregnskap Innledning Beregningsopplegge Mer om bruk av PII Bakgrunn for kvaliesuredning Alernaiv indikaor: omseningsindeksen Globalisering av produksjonsprosessen Hva menes med globalisering av produksjonsprosessen? Populasjon og produksjonsavgrensing Føringsmåer Omfang av prosessering i ulande Implikasjoner for KNR og PII Konklusjon Vare- og jeneseproduksjon i PII Spørreundersøkelse Resulaer og ilbakemeldinger Konklusjon Produkivieskorrigering av imeverksberegninger Bakgrunn for produkivieskorrigering Meode Dagens praksis og anbefal meode Noen spesifikke forslag il ubedringer Forslag il ilak fra prosjekgruppa Overgang il innsamling av oale imeverk Øk fokus på globalisering Tilak for å fange opp relevan jeneseproduksjon Ny meode for produkivieskorrigering og oppreelse av en fas gruppe for produkiviesberegninger Øk fokus på konsisens mellom PII og srukursaisikken Referanser Vedlegg A: Om saisikken PII Vedlegg B: Fra bearbeidingsnivå i PII il inpu i KNR Vedlegg C: Skjema for imeverkrapporering Vedlegg D: Skjema for mengderapporering Vedlegg E: Produkivieskorrigeringsfakorer fra nasjonalregnskape Vedlegg F: Volumendring i bruoproduk per uføre imeverk, 3- og 5-års glidende gjennomsni Vedlegg G: Avvik KNR og PII med bakgrunn i ulik sesongjuseringsmeode Figurregiser Tabellregiser Saisisk senralbyrå 5

8 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Produksjonsindeksen for olje og gass, indusri, bergverk og krafforsyning (PII), er en volumindeks som skal måle uviklingen i indusriens bearbeidingsverdi på måneds- og kvaralsbasis. Dee gjøres ved å samle inn informasjon fra e uvalg av bedrifer om produksjon i fysiske kvana eller uføre imeverk. Saisikken foruseer dermed a de er e sabil forhold mellom produksjon og innsasvarer i volum. Produksjonsindeksen benyes i kvaralsvis nasjonalregnskap (KNR) for å beregne indusriproduksjon (og bruoproduke il indusrien) og har vær se på som en god konjunkurindikaor. KNR lager all for norsk økonomi på kvaralsbasis, inkluder årsall som summen over fire kvaraler, og gir foreløpige all for uviklingen frem il de endelige årlige nasjonalregnskape (NR) foreligger for år i år +2, da KNR-allene blir avsem mo de endelige årsallene. Imidlerid har deflaere all for indusrien i de årlige nasjonalregnskape vis en annen volumuvikling enn de en ser av PII. Dee avvike har vær en ufordring i flere år. Verdiallene i årsregnskape er lage med ugangspunk i srukursaisikken for indusrien, men med noen avvik på grunn av definisjonsforskjeller. Fordi disse iniiale volumveksraene il ider har se urimelig u og med mege sore avvik il produksjonsindeksen på næringsnivå, har man valg å jusere fasprisallene skjønnsmessig, men slik a de harmonerer bedre med produksjonsindeksen og andre kilder man måe ha. For en dealjer gjennomgang av avvik på næringsnivå og mer om bakgrunn for prosjeke, se kapiel 3.4. For å finne en forklaring på hvorfor man får så sore avvik fra foreløpig il endelige all, er de en målseing å gjennomgå kvalieen på de ulike saisikkene som brukes for å lage foreløpige og endelige all i nasjonalregnskape. Selv om de ikke nødvendigvis er PII som er probleme, anses de som vikig å gjøre en kvaliesgjennomgang av denne saisikken, og a denne gjennomgangen blir gjor i fellesskap mellom bruker (Seksjon for nasjonalregnskap) og produsen (Seksjon for indusri og FoU-saisikk) av indeksen. Dee er alså førse skri på veien for å vurdere kvalieen på kildene, og andre områder vil bli fulg opp eer hver Prosjekmedarbeidere Følgende personer har dela i prosjekgruppa: Anel Finci Roger Hammersland Kornelie Korsnes Øyvind Nausdal Joaquin Rodriguez Seksjon for indusri og FoU saisikk Forskningsavdelingen, gruppe for makroøkonomi Seksjon for nasjonalregnskap, prosjekleder Seksjon for indusri og FoU saisikk Seksjon for nasjonalregnskap Prosjekgruppa har ha 6 møer i al. Prosjekarbeide har pågå i illegg il delakernes fase arbeidsoppgaver, fra miden av mars il sluen av juni Syringsgruppa for prosjeke har beså av Ann Lisbe Brahaug, seksjonsleder, Seksjon for nasjonalregnskap, og Lise Dalen McMahon, seksjonsleder, Seksjon for indusri og FoU saisikk. 6 Saisisk senralbyrå

9 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning Manda Gruppa ble gi følgende manda: «I lys av problemsillingene knye il avvik mellom nasjonalregnskapes endelige beregninger av bruoproduke for indusrien (baser på srukursaisikk) og de foreløpige allene (baser på produksjonsindeksen), seer seksjonene 930 og 470 i gang en uredning av kvalieen på produksjonsindeksen. Prosjeke ledes av s930 og også Forskningsavdelingen invieres il å dela. De vikige spørsmåle er om produksjonsindeksen måler de brukerne ror den måler, dvs. a daafangs og meoder i SSB for å lage produksjonsindeksen er gode. E anne spørsmål er hvordan den ar hensyn il forholde mellom vare- og jeneseproduksjon og hvordan ilsvarende måles i srukursaisikken. De er også vikig å karlegge hvordan man forholder seg il evenuell produksjon i ulande. E eksempel for å illusrere ufordringer for verfsindusrien, jeneseproduksjon og samhandling med ulande: Ulsein verfs sin skroglinjedesign X-BOW ble plukke u som en av åe kandidaer il Afenposens kåring (i 2012) av bese norske oppfinning siden Denne skrogdesignen ble lanser i 2005 og førse farøy lever fra verfe i Siden har Ulsein solg over 60 skip med X-BOW design. Over 35 av disse skipene er bygde og levere av verf over hele verden (Afenposen, 22. okober 2012). Salg av slike reigheer skal føres som kapialinneker, og ikke produksjonsinneker. Vi er usikre på hvordan dee føres i srukursaisikken og lurer på om dee kan ha noe å gjøre med de sore avvikene mellom produksjonsindeksen og volumallene baser på srukursaisikken. Dersom Ulsein bare leier u reigheene, skal leien føres som produksjonsinnek, og dee skal regisreres som ekspor av en jenese (hvis uleie il ulande). Hvordan vil i så fall produksjonsindeksen behandle jeneseproduksjonen? Mandae blir dermed en dokumenasjon av produksjonsindeksen der følgende ema berøres: Kor oppsummering av meode og med kor omale av endringer siden den forrige kvaliesgjennomgangen Klargjøre hvordan norsk produksjon defineres i produksjonsindeksen og sammenligne med ilsvarende definisjon i srukursaisikken (globaliseringsproblemaikk). Dokumenere evenuelle problemer rund bedrifer som også driver med produksjon i ulande. Klargjøre hvordan man ar hensyn il sammensa produksjon, dvs. a bedrifene driver med både vare- og jeneseproduksjon Dokumenere evenuelle problemer i KNRs bruk av produksjonsindeksen. Hvis svakheer ved produksjonsindeksen avdekkes, skal gruppa komme med forslag il forbedringsområder og -meoder. I den grad de er nødvendig og hensiksmessig rekkes paralleller il årssaisikken (srukur) inn i diskusjonen. De skal imidlerid ikke gjøres en sor gjennomgang av srukursaisikken, og deflaeringsmeodene i nasjonalregnskape i denne omgang. Deflaeringsmeodene og bruk av prissaisikk vil bli urede i e ege prosjek. De er likevel vikig å få påpek evenuelle problemer man oppdager med volumallene i årsregnskape, og som man kan a med seg il denne uredningen.» 1.4. Avgrensing av prosjeke Som nevn under bakgrunn for prosjeke, var ugangspunke de beydelige avvikene mellom foreløpige og endelige all for indusri og bergverk i nasjonalregnskape. De er flere kilder il avvik mellom foreløpige og endelige Saisisk senralbyrå 7

10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 nasjonalregnskapsall, noe som vanskeliggjøres av a de beregnes fra 'hver sin ende'; Figur 1.4. Beregningsmeode i KNR og NR KNR NR PII 1. Volum 3. Volum Produsenprisindekser 2. Pris 2. Pris 3. Verdi 1. Verdi Enhespriser fra uenrikshandelssaisikk Produsenprisindekser Enhespriser fra uenrikshandelssaisikk Srukursaisikk I foreløpige all brukes volumindikaorer fra PII, som inflaeres med prisindekser fra seksjon for prissaisikk for produsenpriser og uenrikshandel (enhesprisindekser for impor/ekspor) for å gi verdi. I endelig regnskap er ugangspunke verdiall som deflaeres for å gi volum. Prisindeksene som benyes il foreløpig og endelig regnskap kan i seg selv ikke forklare avvik mellom de o meodene (samme grunnlagsmaeriale), derimo kan sammenseningen av de som produseres/forbrukes på vare/jenesenivå være ulik i foreløpige og endelige all. Endre sammensening kan derfor påvirke uviklingen i de endelige allene og føre il avvik mo foreløpige all eersom KNR brukes fase koeffisiener for produksammenseningen fra sise endelige nasjonalregnskap. Som nevn over inngår de ikke i mandae å greie u om srukursaisikken eller beregningene i endelig nasjonalregnskap. Avvik som oppsår mellom PII og KNR på grunn av sesongjuseringsmeoder vil heller ikke uredes, men kor oppsummeres il orienering (se vedlegg G). 2. Produksjonsindeksen for olje og gass, indusri, bergverk og krafforsyning 2.1. Kor om PII Dealjer informasjon om saisikken er ilgjengelig i vedlegg A Formål og hisorie Produksjonsindeksens overordnede formål er å måle uviklingen i bearbeidingsverdien innen olje- og gassuvinning, indusri, bergverksdrif og krafforsyning på månedsbasis. De vil si ved bearbeidingsverdi il fakorpriser eller bruoproduksjon minus vareinnsas eksklusive avgifer og subsidier. I praksis er de svær krevende å observere bearbeidingsverdi på månedsbasis, og av den grunn benyes bedrifenes produksjon i fysiske kvana eller uføre imeverk som indikaor. Saisikken foruseer dermed a de er e sabil forhold mellom produksjonen og vareinnsasen (over e år). Undersøkelsen finansieres i sin helhe over sasoppdrage. Fra og med januar 2009 brukes Sandard for 8 Saisisk senralbyrå

11 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 næringsgruppering 2007 (SN2007) som offisiell næringssandard. Dee ersaer Sandard for næringsgruppering 2002 (SN2002) Indikaorer I produksjonsindeksen brukes de o ilnærminger eller kjennemerker (basisinformasjon) for å måle produksjonen: I følgende næringsområder i indusrien benyes produksjon av de vikigse produkene il bedrifene (med SN2007-koder i parenes); nærings- og nyelsesmidler, produksjon av drikkevarer og produksjon av obakksvarer(10-12) Trelas og revareindusri, unna møbler, produksjon av papir og papirvarer (16-17) kull- og raffinere peroleumsproduker, kjemikalier og kjemiske produker, farmasøyiske råvarer og preparaer, gummi- og plasproduker, andre ikke-meallholdige mineralproduker sam produksjon av mealler (19-24) ledninger og ledningsmaeriell (27.3) husholdningsmaskiner og apparaer (27.5) møbler (31) Annen indusriproduksjon unna produksjon av medisinsk og annekniske insrumener og usyr (32,unna 32.5) I følgende næringsområder benyes imeverk for produksjonsarbeidere og funksjonærer.; Uvinning av råolje og naurgass (09.1) Teksil-, beklednings- og lærvareindusri (13-15) Trykking og reproduksjon av innspile oppak (18) meallvarer, unna maskiner og usyr (25) daamaskiner og elekroniske produker (26) elekrisk usyr, unna produksjon av ledninger og ledningsmaeriell og produksjon av husholdningsmaskiner og apparer (27,unna 27.3 og 27.5), maskiner og usyr il genrell bruk, ikke nevn andre seder og produksjon av moorvogner og andre ranspormidler mv. (28-30) medisinsk og annekniske insrumener og usyr (32.5) Reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr (33) For nærmere forklaring av næringskoder, se vedlegg A og B. Ved bruk av imeverk som indikaor skal bedrifen rapporere alle uføre imeverk for produksjonsarbeidere og anall funksjonærer i bedrifen. Rapporeringen skal omfae all overid. Nye prosjeker i næringer med imeverk som indikaor fanges opp løpende, så frem prosjeke gjennomføres av virksomheer som er dekke av uvalge. De er de oale anall imer som er ufør i ellingsmåneden som rapporeres, uavhengig av hvilke prosjek imene er knye il. Fra og med 2010 er produksjonen i jeneser ilknye olje- og gassuvinning (09.1) mål med imeverk. Fra og med 2011 måles produksjonen i eksil, beklednings- og lærvareindusrien (13-15) med imeverk. Fra og med 2011 er imeverk ufør av innleide arbeidere også samle inn. Fra og med 2012 brukes også imeverk ufør av innleide arbeidere i beregningen av produksjonsindeksen for indusrien Produkivie Med bedre produksjonsusyr, ny eknikk o. l legger man il grunn a arbeidsprodukivieen per imeverk øker fra år il år i indusrien. Dee danner grunnlage for bruk av fakorer for produkivieskorrigering i produksjonsindeksen. Disse fakorene har ulike forløp avhengig av Saisisk senralbyrå 9

12 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 arbeidsinensieen i de ulike imeverkssekorene. For å korrigere de sekorspesifikke imeverkene mulipliseres fakoren med koridsindeksen på sekornivå. Produkiviesfakorer for produksjonsindeksen for indusrien er beregne på bakgrunn av all fra årlig nasjonalregnskap. Fakorene, som sis ble oppdaer i 2008, bygger på årlig volumendring i produksjon per ufør imeverk for de akuelle næringene, og er e gjennomsni for årene 1996 il Årsaken il a man valge å bruke e gjennomsni, er il dels sore årlige svingninger, som de er vanskelig å begrunne når man legger en langsikig rend/veksforløp il grunn (se kapiel 6). Produksjon per ufør imeverk ble bruk fordi produksjonsindeksen er en produksjonsindikaor, og ikke en direke måling av bruoproduke. For en drøfing av produkivieskorrigering av imeverkene, se kapiel 6. I næringer hvor produksjonsindeksens bruker kvanumsopplysninger for hovedproduker legger man il grunn a produkiviesuviklingen fanges opp direke gjennom endringene i produsere mengder (volum) over id. De korrigeres ikke for kvaliesendringer på produknivå Endringer i PII siden forrige kvaliesuredning Forrige kvaliesgjennomgang av PII var i Dee prosjeke ble ikke fullfør på grunn av manglende ressurser. Under oppsummeres endringer som er gjor blan anne på bakgrunn av arbeide som ble påbegyn i 2006, sam noen kjene ufordringer som gjensår Produkivieskorrigering De ble lage oppdaere produkiviesfakorer for produksjonsindeksen på bakgrunn av all fra årlig nasjonalregnskap. Disse ble a i bruk fra og med beregningene for januar Fakorene bygger på årlig volumendring i produksjon per ufør imeverk for rykking og reproduksjon av innspile oppak, verksedindusrien og bygging av skip og plaformer. De er e gjennomsni for årene 1996 il Disse er ikke oppdaer siden Fra og med 2010 er imeverksall bruk i beregninger for uvinningsjeneser. Her er de bruk produkiviesfakorer på linje med bygging av skip og plaformer. Fra og med 2011 er imeverk bruk som produksjonsindikaor for næringene innen eksil- og bekledningsindusrien. Her juseres produkivieen på linje med grafisk indusri. De e er grunn il å diskuere om produkiviesfakorene fra 2008 er udaere, om meoden kan forbedres, og om man burde forea slike oppdaeringer med jevnere mellomrom. For en gjennomgang av produkivieskorrigeringsproblemaikken, se kap Innleid arbeidskraf og imeverksberegninger En klar forbedring fra forrige kvaliesgjennomgang er a produksjonsindeksen nå inkluderer innleide imeverk. Bruk av innleide arbeidere er sadig mer vanlig i norsk indusri. Innleide arbeidere er ofe også mye leere å ansee og avskjedige på kor sik, og av den grunn er de god grunn il å ro innleide imer i sørre grad kan fange opp konjunkursvingninger. Fra og med 2011 blir de spur om imeverk ufør av innleide arbeidere i uvinningsjeneser, grafisk indusri, verksedindusrien, bygging av skip og plaformer og i maskinreparasjon og insallasjon. Fra og med 2012 er de bruk slike opplysninger direke i beregningen av produksjonsindeksen. Funksjonærene ugjør en sadig sørre del av sysselseingen innen indusrien eersom auomaiseringen øker. Timeverk for helids- og delidsfunksjonærer beregnes inern av seksjon for indusri og FoU saisikk ved å forusee a funksjonærene arbeider normal arbeidsid (37,5 imer) per uke, og a delidsfunksjonærer arbeider 50 prosen av arbeidsiden il helidsfunksjonærene. De juseres så for anall arbeidsdager, frarukke ev. hellig eller drifssansdager. 10 Saisisk senralbyrå

13 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Når de gjelder imeverk for arbeidere så rapporeres fakiske uføre imeverk direke fra oppgavegiverne. De bør diskueres om imeverk for funksjonærer også burde innrapporeres på samme måe, slik a bedrifene i sede sender inn uføre imeverksall for oal anall ansae. Beregningene av imeverk for funksjonærer ugjør venelig en svakhe i dagens produksjonsindeks Beregninger baser på mengdeindikaor Når de gjelder næringene som bruker mengdedaa som indikaorer så har de siden forrige kvaliesgjennomgang bli forea e sørre prisprosjek for produksjonsindeksen. Produkklassifiseringen HS (Harmonized sysem) har bli ersae med SITC (Sandard Inernaional Trade Classificaion) - nomenklaur i beregningene, og i den forbindelse har alle basispriser bli oppdaer. Fra og med 2013 er oppdaere basispriser a i bruk ved beregning av produksjonsindeksen. De er oppree grundig dokumenasjon på nye priskilder og prisene er nå fra Priskilder som har bli bruk i forbindelse med dee arbeide er produsenprisindeksen(ppi), PRODCOM 1, og uenrikshandel for varer (UHVP). I mange ilfeller er de også bruk direke priser fra oppgavegiverne. Slike prisopplysninger skal i prinsippe oppdaeres årlig. De ble gjennomfør esberegninger med dee prismaeriale gjennom Resulaene vise a endringer i prismaeriale ikke har ha særlig beydning for oalaggregaene i produksjonsindeksen. Derimo hadde prisendringene en viss innvirkning på enkele underaggregaer som for eksempel møbelindusrien. Basispriser for noen uvalge vikige næringer ble sis endre i 2008, da med opplysninger fra saisikk for uenrikshandel. De er også rydde opp i e gammel måleproblem i produksjonsindeksen; i den forrige varekaalogen var de en god del produker som ikke hadde samsvar mellom innrapporer mengdeenhe og pris. For eksempel så kunne e produk innrapporeres i kubikkmeer, mens prisen den ble mulipliser med var i onn. Slike avvik er nå a høyde for, enen ved bruk av juseringsfakorer, eller implemenering av ny pris med korrek enhe. I illegg er de fjerne fakorer uen dokumener grunnlagsdaa for enkele varer. Dee er forbedringer som kan bidra il mer korreke beregninger av produksjonsverdien Andre endringer Fra og med 2008 ble sesongjuseringen av produksjonsindeksen uvide og forbedre slik a den ar full u hensyn il bevegelige helligdager som påske og pinse. Fra og med 2009 ble juseringen forbedre yerligere slik a den også ar full u hensyn il fase helligdager i Norge. Produksjonsindeksen eer ny næringssandard (SN2007) ble publiser fra og med januar Dee innebar sore endringer i uvalg og populasjon il produksjonsindeksen. De ble lage produksjonsindeks for den nye næringen maskinreparasjon og insallasjon for førse gang. Tall for idligere årganger, 2006 il 2008, ble beregne på ny fra bunnen av og basisår for beregninger ble endre il Produksjonsindeksen for uvinningsjeneser er forbedre vesenlig fra og med De er bygd opp e sor bedrifsuvalg og populasjonen ble kvaliessikre opp mo indusri og jeneseying ellers. Fra og med 2011 ble flere bedrifer omklassifiser fra indusri il uvinningsjeneser. De lages en produksjonsindeks for borejeneser og en for andre ekniske jeneser. Tidligere ble de kun lage en enkel indeks for borejeneser på bakgrunn av opplysninger fra Oljedirekorae. Fra og med 2011 ble produksjonen av saisikken overfør il rammeverksløsningene. Daafangs og revisjon foregår gjennom SFU, IDUN og DynaRev. De ble uvikle hel nye og klar forbedrede oppgaver over produksjon 1 Vareproduksjon i indusri og bergverk, baser på EUs sysem for produksjonssaisikk PRODCOM. Saisisk senralbyrå 11

14 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 og omsening (mengde og imeverk) både elekronisk og på papir. De skal framgå hel direke av ordlyden i skjema hva som skal fylles u og de er lag inn logiske konroller i de elekroniske skjemaene. Dee har venelig reduser omfange av målefeil ved ufylling av oppgaven beydelig. Arbeid med ny delregiser i SFU har også gi bedre oversik over hvilke bedrifsenheer som inngår i fellesrapporer enn idligere. Fra 2012 ble produksjonsindeksens årlige ruiner for daafangs også a inn i rammeverkløsningene. Dee har forbedre arbeide med årlige endringer av uvalge il produksjonsindeksen. Arbeide med populasjonen il produksjonsindeksen er også forbedre på områder som norsk fiskeindusri og avgrensning mo fiske og fangs. Vekgrunnlage il produksjonsindeksen for 2013 bygger på srukursaisikk for uvinning og uvinningsjeneser, indusri og bergverksdrif og krafforsyning for Opplysningene er framskreve il 2012 med uviklingen i bruoproduke i fase priser i KNR-næringene. Vekgrunnlage for 2010 bygger på srukursaisikk for Disse er framskreve med månedlige omseningsall. Dee ble gjor fordi de har vær beydelige pris- og volumendringer i norsk indusri siden Tilsvarende ble gjor i vekgrunnlage for Fra og med 2013 heer saisikken: Produksjonsindeksen for olje- og gassuvinning, indusri, bergverksdrif og krafforsyning (før: produksjonsindeksen for indusrien). 3. Bruk av PII i kvaralsvis nasjonalregnskap 3.1. Innledning Ugangspunke for kvaralsvis nasjonalregnskap (KNR) er de endelige årlige nasjonalregnskape (NR), som er uarbeide på e mer dealjer nivå og med mer gjennomarbeide saisikk, og hvor ilgang og anvendelse hovedsakelig er manuel balanser. Tilgangssiden viser leveranser fra innenlandske produksjonsnæringer og impor, fordel på produker. Anvendelsessiden viser forbruke av de ulike produkene il produkinnsas i næringene og il sluanvendelsene konsum, inveseringer, ekspor og lagerendring/saisiske avvik (residual beregne). I KNR er sum fire kvaraler foreløpige årsall frem il endelig årlig nasjonalregnskap for år foreligger i november i år +2. I KNR blir de endelige årsallene innarbeide ved å avsemme de foreløpige kvaralsallene mo de endelige årlige nasjonalregnskapsallene (ved en meode som bevarer kvaralsmønsere i sørs mulig grad samidig som de nye årsallene blir a inn). KNR er i ugangspunke e volumregnskap og baserer seg på fase koeffisiener fra sise årsregnskape (oppdaeres årlig). De beyr a i fase priser er de fas forhold mellom produksjon og produkinnsas, produksammenseningen holdes fas fra basisåre osv. Tallene fra endelig nasjonalregnskap blir aggreger, og fremskreve med indikaorer fra koridssaisikker. For indusrien blir koridssaisikken (PII) bruk il å fremskrive på NR-næringsnivå og dereer aggreger il KNR. Tilgang og anvendelse balanseres (auomaisk) i en kryssløpsmodell. Alle regnskapssørrelser som beregnes ved hjelp av indikaorer inngår som eksogene variabler i modellen, og dereer balanseres regnskape i fase og løpende priser. I KNR er beregningene for olje og gass, indusri, bergverk og krafforsyning del inn i 28 næringer på bakgrunn av gruppering i Sandard for næringsgruppering (SN2007, som bygger på NACE Rev.2 som er den europeiske sandarden). NRkode viser il nasjonalregnskapsnæringer i endelig regnskap hvor beregningene 12 Saisisk senralbyrå

15 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 foreas på e mer dealjer nivå. Publiseringsnivå for KNR er mer aggreger, og vises i egen kolonne i abell 3.1. I abellen under oppsummeres indusri og bergverk. Beregningene av produksjonen i olje- og gassnæringene bygger på flere kilder og følger ikke sandardoppsee beskreve under (se Gronna e al, 2006). Tabell 3.1 Koder i nasjonalregnskape KNRkode Type indikaor Navn NACE-kode NRkode fra PPI 2305 Mengde Bergverksdrif 05,07,08, Mengde Næringsmidler, drikkevarer og obakk unna fisk 2312 Mengde Bearbeiding og konservering av fisk mv Timeverk Teksiler, klær og skoøy 2315 Mengde Trelas og revareindusri unna møbler 2316 Mengde papir og papirvarer 10.1, 10.3., 10.4, 10.5, 10.6, 10.7, 10.8, 10.9, 11, , 23070, 23080, , 23103, 23104, 23105, 23106, 23107, 23108, 23109, 23110, , 14, , 23140, Publiseringsaggrega Bergverksdrif Nærings-, drikkevareog obakksindusri Teksil-, bekledningsog lærvareindusri Trelas- og revareindusri, unna møbler papir og papirvarer 2317 Timeverk Grafisk produksjon Trykking og reproduksjon av innspile oppak 2318 Mengde kull- og raffinere peroleumsproduker 2319 Mengde Kjemiske råvarer Mengde Kjemiske produker 20.2, 20.3, 20.4, 20.5, , Oljeraffinering, kjemisk og farmasøyisk indusri -- Kjemiske råvarer 2321 Mengde Farmasøyisk produksjon Mengde Mengde Gummi- og plasproduker Andre kjemiske og * Gummivare- og plasindusri, mineralprodukindusri mineralske produker 2324 Mengde Mealler * mealler 2325 Timeverk Meallvarer * 2326 Timeverk Daa og elekronikk meallvarer, elekrisk 2327 Timeverk Elekrisk usyr usyr og maskiner unna 27.3 og Timeverk Maskiner og usyr ellers 2329 Timeverk 29,30.2, 23290, Verfsindusri og annen Saisisk senralbyrå 13

16 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 moorvogner og ilhengere, sam produksjon av andre ranspormidler 30.3, 30.4, Timeverk Bygging av skip, båer , , , , Timeverk Bygging av oljeplaformer og moduler 2332 Mengde unna 32.5 møbler og annen indusriproduksjon , ranspormiddelindusri , , møbler og annen indusriproduksjon 2333 Timeverk Reparasjon og insallering av maskiner og usyr * Reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr 3.2. Beregningsopplegge Produksjon Volum For å beregne volumuviklingen i produksjonen i indusri og bergverk i KNR brukes volumindekser fra produksjonsindeksen for olje og gass, bergverksdrif, indusri og krafforsyning (PII). PII uarbeides og publiseres månedlig. I arbeide med månedlig produksjonsindeks (PII) lages e se med originalserier (ujusere råserier) og e se med ukekorrigere serier på dealjer NR-næringsnivå. KNR - beregningene for indusrien bygger på ujusere serier fra PII. De brukes i al 52 serier fra PII i KNR. Volumindeksene benyes på de mer dealjere næringsnivåe i endelig årlig nasjonalregnskap, og aggregeres il KNR-næring (se oversik over kobling mellom KNR-næring og NR-næring i abell 3.1). Produksjonen i volum på nasjonalregnskapsnæringsnivå blir beregne som verdien av produksjonen i basisåre mulipliser med uviklingen i indikaoren fra PPI. Indikaoren er konverer fra måned il kvaral, og beregnes som summen av indeksen på kvaral del på summen av indeksen i basisåre. Slik fremskrives produksjonen i basisåre (i løpende priser) med veksen i indikaorserien, og vi får volumuviklingen, dvs. produksjonen i fase basisårpriser. Pris og verdi Prisene for produksjon blir i KNR, i likhe med årlig NR, beregne ved å veie sammen prisindekser på varer lever for produksjon il hjemmemarkede fra produsenprisindeksen (PPI) med prisindekser på varer il ekspor fra uenrikshandelssaisikken (UHS), med produksammensening fra basisåre og med prisindeksene som inpu. Produksjonen i løpende priser er dermed endogen besem i modellen som produksjon i fase priser (volum) inflaer med uviklingen i sammenveide prisindekser på produknivå. De eksogene eksporprisindeksene er i kjøperverdi og korrigeres for avgifsendringer og avanse for å komme frem il prisindekser i basisverdi, og med eksporandelene som fase koeffisiener fra basisåre. 14 Saisisk senralbyrå

17 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning Produkinnsas Volum Produkinnsasen er del inn i elekrisie, fyringsolje, ransporolje, FISIM 2 og produkinnsas ellers (denne inndelingen er forea av hensyn il prognosemodellene som brukes av forskningsavdelingen). De respekive gruppenes andel av den samlede produkinnsasen er hene fra sise endelige nasjonalregnskap. Disse blir fremskreve med uviklingen i produksjonsvolum i næringen (forusening om fase koeffisiener), med unnak av FISIM som følger produksjonen av FISIM, som er en del av produksjonen i næringen finansiering og forsikringsvirksomhe. Grunnen il a FISIM som produkinnsas ikke følger de fase løpe med konsan forhold mellom produkinnsas og produksjon i fase priser/volum, er a FISIM er en impuasjon som ikke har noe med produksjonsvolume i næringene å gjøre. FISIM beyr generel svær lie og i praksis vil derfor produksjon og bruoproduk ha samme volumuvikling. Pris og verdi Verdiseing av produkinnsasen bygger på basisprisindekser for e gi produk lever som produkinnsas, og er en sammenveiing av prisindeksene på norske leveranser og impor, med imporandelen som vek. Denne indeksen korrigeres for avgifer og moms og veies sammen med de andre produkene lever il næringen, med basisår-koeffisienene som veker. Verdien på produkinnsasen er dermed beregne som pris ganger volum Bruoproduk Beregningen av bruoproduke i fase og løpende priser er definisjonsligninger i modellen; produksjon minus produkinnsas. Bruoproduke i de enkele næringene måles i basisverdi, mens bruonasjonalproduk er mål i markedsverdi ved a produkavgifer og subsidier blir illag summen av bruoprodukene i næringene (dvs. de er ikke næringsspesifikke) Mer om bruk av PII Produksjonsindeksens overordnede formål er å måle uviklingen i verdiskapingen innen olje- og gassuvinning, indusri, bergverksdrif og krafforsyning på månedsbasis. Verdiskapingen er uryk ved bearbeidingsverdi il fakorpris, dvs. produksjon minus produkinnsas eksklusive avgifer og subsidier. I praksis er de svær krevende å observere verdiskapningen på månedsbasis, og av den grunn benyes bedrifenes produksjon i fysiske kvana eller i uføre imeverk som indikaorer for uviklingen. Saisikken foruseer alså a de over e år er e sabil forhold mellom produksjon og produkinnsas. Produksjonsindeksen bruker e vekopplegg som ar ugangspunk i bearbeidingsverdi il fakorpriser fra den årlige srukursaisikken. For de næringer der imeverk benyes som indikaor for uviklingen korrigeres de for ana produkiviesuvikling gjennom åre (se kap.6). I bedrifer som oppgir fysiske kvana anas de a produkiviesuvikling speiles i den fakiske rapporeringen av produksjonen. 2 Financial inermediaion services indirecly measured (indireke måle bank- og finansjeneser). Finansielle foreak produserer jeneser som de ikke direke ar beal for gjennom gebyrer. De finansielle foreakene skaffer seg i sede inneker ved renemarginer. Med de menes a finansinsiusjonene har lavere rene på innskudd/innlån enn på ulån. Siden de er knye adminisrasjon og ressursbruk il disse indireke beale bank- og finansjenesene, berakes de som produksjon i finansinsiusjonene og kalles indireke måle bank- og finansjeneser. Saisisk senralbyrå 15

18 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Som veker for beregning av samle produksjon i KNR brukes verdiall i løpende priser for produksjon (i basisverdi) på NR-næringsnivå fra sise endelige NR. Fasprisall for produksjon i år priser for kvaralene i år, år +1 og år +2 beregnes førs på dealjer NR næringsnivå ved framskriving med produksjonsindeksene, som beskreve under avsni om produksjonsberegningene i volum. Fasprisallene adderes dereer opp il KNR-næringsnivå. Produksjon og produkinnsas for indusrien i NR bygger på srukursaisikken for indusri og bergverk. De vil si a KNR-beregningene bygger på o ulike vekse, e for produksjon og e for produkinnsas, mens PII kun har e vekse (bearbeidingsverdi il fakorpris fra srukursaisikken). Grunne ulike veker i PII og NR vil volumindeksene for produksjon på KNRnæringsnivå kunne avvike fra de ilsvarende næringsspesifikke indeksene i PII. Imidlerid benyes en forusening om fase produkinnsasandeler i fase priser for beregning av produkinnsas innen hver av KNR-næringene, som beskreve under avsnie om produkinnsas. Produkinnsasen i volum, ekskluder FISIM, følger uviklingen i produksjonsvolume, og dermed er uviklingen i bruoproduke ilnærme lik uviklingen i produksjonen (juser for FISIM). Man kan alså likeledes si a i KNR benyes produksjonsindeksen i beregningen av uviklingen i bruoproduke for indusri og bergverk. Av denne grunn vil PII være mes sammenlignbar med KNRs volumindekser for bruoproduk, men de er verd å merke seg a PII skifer vekgrunnlag opp il e år før KNR, noe som er en kilde il avvik fra foreløpige il endelige all Bakgrunn for kvaliesuredning 2013 Bakgrunn for prosjeke var de vedvarende avvikene i foreløpige vs. endelige all i nasjonalregnskape. Disse avvikene kan ha si uspring i flere mulige feilkilder, og for å idenifisere evenuelle problemer med PII var de en forusening for prosjeke å se om de var enkele næringer som skile seg u ved å vise en annen uvikling i PII og KNR enn i endelig srukursaisikk og NR. Srukursaisikken for indusri og bergverksdrif er en del av næringssaisikken, og gir dealjer informasjon om akivieen på bakgrunn av regnskapsall. Som nevn innledningsvis brukes PII som indikaor i KNR mens srukursaisikken innarbeides i NR. Sammenlignbare volumall oppnås ved å deflaere regnskapsallene fra srukursaisikken med prisinformasjon. I NR innarbeides de også regnskapsall for produkinnsasen, slik a om foruseningen som ligger il grunn for KNR (og PII) om a produkinnsasen følger produksjonen (i fase priser) ikke holder, vil dee også være en kilde il avvik i bruoproduke i foreløpige og endelige all. Tabellen under viser uviklingen i bruoproduke i publiseringsaggregaene for indusrien. Overgangen il ny næringssandard fra og med 2009 vanskeliggjør sammenligning av idligere årganger, og fokuse er derfor på årsallene fra nasjonalregnskape. De er imidlerid a hensyn il idligere årganger i prosjeke, blan anne ved en erfaringsmessig forsåelse av hvilke næringer som har pek seg u som problemaiske. Tabell 3.2 viser veksraer for bruoproduke i indusrien, fra NR før og eer korreksjoner på inpu, PII og KNR. NR før korreksjoner er alså srukursaisikk (i verdi) som er gjor sammenlignbar med PII ved å deflaere den med prisinformasjon på produknivå i nasjonalregnskape. En sammenligning av NR før og eer korreksjoner vil dermed vise endringer som er forea på enen verdi eller pris med ugangspunk i srukur- og prissaisikk i endelig årlig nasjonalregnskap. 16 Saisisk senralbyrå

19 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Tabell 3.2 Veksraer for foreløpig og endelig bruoproduk i NR. Før og eer korreksjoner i NR versus PII og KNR Navn på publiseringsaggrega Veks i prosen fra åre før NR NR PII ETTER FØR 2010 KORR KORR EKSJO EKSJO NER NER KNR 2010 Veker PII KNR KNR-næringskoder Indusri i al 2,1 5,2 2,4 2,2 100,0 100,0 2310/2312 Nærings-, drikkevare- og obakksindusri 4,5 11,0-0,3 1,4 16,6 17, Teksil-, beklednings- og lærvareindusri 11,3 11,3-13,9-14,6 1,2 1, Trelas- og revareindusri, unna møbler 6,8 6,8 13,4 13,9 3,6 4, papir og papirvarer 12,4 12,4 6,5 7,0 1,5 1, Trykking og reproduksjon av innspile oppak 4,3 4,3-3,3-3,3 2,3 2,3 2318/2319/2320/2321 Oljeraffinering, kjemiske og farmasøyisk indusri 9,8 14,0 19,0 16,6 11,3 13,2 2322/2323 Gummivare- og plasindusri, mineralprodukindusri 2,5 2,5 1,7 1,9 5,8 6, mealler 12,1 12,1 15,6 12,6 5,7 4,1 2325/2326/2327/2328 meallvarer, elekrisk usyr og maskiner -4,5-4,6-1,8-1,3 29,9 29,7 2329/2330/2331 Verfsindusri og annen ranspormiddelindusri -2,1 12,8-3,2-4,4 14,2 10, møbler og annen indusriproduksjon -1,8 1,9 8,8-2,7 0,8 3, Reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr 4,8 4,8 1,5 1,4 7,1 6,9 Avvik mellom PII og KNR skyldes noen mindre forskjeller i vekgrunnlage, hvor avvike da er sørre for produksjon enn for bruoproduk av grunner beskreve i avsni 3.3. Avvike på bruoproduke er beskjeden; fra 2,2 i KNR il 2,1 i NR. Men dee er på grunn av skjønnsmessige juseringer. Eer den førse deflaeringen vise indusriens bruoproduk en veks på 6,4 prosen. Prisbilde var ikke bra og de ble gjor en del juseringer. De føre il en veks i bruoproduke på 5,2 prosen. Dee var forsa for høy veks og de ble lag inn korreksjoner i fase priser på enkele næringer. En av næringene som hadde en svær urimelig veks var produksjon av skip og båer (med en veks i bruoproduke på nærmere 50 prosen), som er en del av aggregae verfsindusri og annen ranspormiddelindusri. Under oppsummeres resulae for indusrien oal. Saisisk senralbyrå 17

20 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Foreløpige all Endelige all 1. versjon av 2. versjon (KNR) (publiser) endelige all eer jusering av pris Bruoproduk 2,2 2,1 6,4 5,2 Produksjon - 1,6 0,0-0,8 Produkinnsas - 2,8-2,0-2,9 Korreksjonene medføre også a prisene ble endre. Sammenligne med KNR ble prisveksen på de ulike komponenene samle for indusrien endre som følger: Produksjon fra 3,4 (KNR) il 3,5 prosen (var 2,8 før de sise korreksjonene) Produkinnsas fra 4,5 il 3,8 prosen (var 4,0 før de sise korreksjonene) Bruoproduke fra 0,2 il 2,6 prosen (var -0,5 før de sise korreksjoner) Avvike i bruoproduke oal skjuler også beydelige avvik mellom foreløpige og endelige all i underaggregaene for bruoprodukuviklingen som rekker i hver sin rening; I nærings-, drikkevare- og obakksindusrien skyldes avvike førs og frems en uheldig behandling av en enkel sor bedrif i PII og er dermed å regne som e engangsilfelle. Teksil-, beklednings- og lærvareindusrien er e lie underaggrega, og disse næringene har gå over fra mengde- il imeverksindikaorer i Ser en nærmere på næringsaggregaer med sørre beydning innenfor indusrien, peker spesiel produksjon av meallvarer, elekrisk usyr og maskiner seg u, i illegg il oljeraffinering, kjemisk og farmasøyisk indusri. Ser en på abell 3.2 er de blan de sore aggregaene særlig verfsindusri og annen ranspormiddelindusri man finner sore avvik mellom PII og deflaere all fra srukursaisikken. Avvikene i aggregae meallvarer, elekrisk usyr og maskiner kan i sor grad forklares med bakgrunn i spørsmålene rund føringer av prosessering i ulande, og omales nærmere i kapiel 4 hvor de knyes opp mo e sørre prosjek rund globaliseringsproblemaikk som har bli gjennomfør av seksjon for nasjonalregnskap. I illegg er de for e uvalg bedrifer innenfor dee aggregae og innenfor verfsindusri og annen ranspormiddelindusri gjennomfør en mindre spørreundersøkelse angående innrapporering av jeneseproduksjon som har avdekke en ufordring knye il hva PII fanger opp av denne ypen produksjon, se kapiel 5. De er ingen vil om a avvikene er beydelige, og de er spesiel en sammenligning av NR før korreksjoner og PII i abell 3.2 som er relevan for dee prosjeke. Fokus er derfor sa på å urede problemsillingene sa i mandae med ugangspunk i avvikene i de vikige publiseringsaggregaene nevn over. I illegg er de avdekke e behov for å jobbe mer med imeverksberegningene, som følge av manglende innrapporering av imeverksall for funksjonærer (blir beregne, ikke rapporer, se avsni 7.1.1) og problemer med meode knye il produkivieskorrigering, mer om de i kapiel Alernaiv indikaor: omseningsindeksen En alernaiv indikaor man kan bruke i KNR for å måle uviklingen i indusrien er omseningsindeksen for olje- og gassuvinning, bergverksdrif, indusri og krafforsyning. Hovedformåle med omseningssaisikken er å karlegge nivå og uvikling av omsening fordel på hjemme- og ekspormarked. Saisikken skal måle nivå og uvikling innenfor næringene og de ulike vareypene som inngår i næringene. Uviklingen i omseningsall fra indusriell virksomhe kan knyes il både volumendringer og prisendringer. Produksjon il lager og salg fra lager kan også forekomme. Rapporering ved sore leveranser av kapialvarer vil også bidra il forskjeller mellom uviklingen i produksjon og omsening ( En fordel med å bruke omseningsindeksen som 18 Saisisk senralbyrå

21 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 e alernaiv il imeverksindikaorer fra PII er a man unngår ufordringene knye il bl.a. produkivieskorrigering, eersom produkiviesuvikling vil være prise inn i omseningsverdien. På den andre siden er de grunn il å ro a omseningsall er mer sårbare for populasjonsavgrensningsproblemaikken, med anke på innrapporering i regnskapsall av inneker knye il produksjon i ulande (se kap.4). I forbindelse med prosjeke ble de for e uvalg av næringer som bruker imeverksindikaor og som inngår i publiseringsaggregae produksjon av meallvarer, elekrisk usyr og maskiner, på e dealjer nivå (bearbeidingsnivå fra PII, se vedlegg B) se på uviklingen i omseningsindeksen deflaer med PPI, og sammenligne med henholdsvis PII og deflaer srukursaisikk (bearbeidingsverdi il fakorpris), for perioden De vise seg a omseningsindeksen gav urimelige uslag for en del av næringene. Spesiel slo dee u i NR-næringen produksjon av maskiner og usyr. For NR-næringen produksjon av elekrisk usyr, vise deflaer omsening en sammenfallende uvikling med imeverksindikaorene fra PII. De var ikke grunn il å konkludere med a deflaer omsening ugjør en bedre indikaor enn imeverk, spesiel med anke på den urimelige volailieen i omseningsindeksene som de ble se på. I illegg anas de a problemaikken knye il regnskapsdaa som inkluderer produksjon i ulande vil ugjør e sørre problem enn produkivieskorrigering av imeverkene og manglende innrapporering av imeverk for funksjonærer (per i dag beregne, se avsni ). De vil likevel være ønskelig å følge med på uviklingen i omseningsindeksene, for å ha flere kilder for uviklingen i indusrien i foreløpige all og for å avdekke en evenuell misanke om kvaliesforringing av PII som følge av for eksempel manglende innrapporering mm. 4. Globalisering av produksjonsprosessen I henhold il mandae er de se nærmere på globaliseringsproblemaikken som påvirker PII og nasjonalregnskape. Dee kapiele viser hvordan norsk populasjon og produksjon defineres, og ser på problemer som oppsår i saisikkene i forbindelse med bedrifer som leverer varer for prosessering i ulande. Dee kapiele bygger i all hovedsak på rapporen fra en inern arbeidsgruppe for «borsa» produksjon i 2011 og e inern noa som omaler e oppfølgende arbeid i Seksjon for nasjonalregnskap (ikke publiser grunne konfidensialieshensyn). Hovedkonklusjoner fra dee noae er publiser i Evensen og Halvorsen (2012) Hva menes med globalisering av produksjonsprosessen? De finnes flere ulike varianer av globalisere produksjonsprosesser, og per dags dao er de uklarheer og il dels uenighe om hvordan ulike innreninger bør klassifiseres. Inernasjonal jobbes de nå med en håndbok for saisikkprodusener hvor man forsøker å uarbeide en ypologi for ulike globalisere produksjonsinnreninger og ransaksjonene disse generer, og som skal være il hjelp i klassifiseringsprosessen. I rapporen dee kapiele bygger på er de valg å skille mellom o måer produsener samhandler med uenlandske virksomheer på; prosessering og mellomhandel. Føringsmåen for prosessering og mellomhandel er endre i de oppdaere reningslinjene for nasjonalregnskape som skal re i kraf i Teoreisk se vil endringene ikke påvirke bruoproduk (bearbeidingsverdien) og heller ikke eksporoverskudde. Selv om «neoallene» ikke endres, vil den nye føringsmåen for prosessering påvirke allene for de enkele seriene for produksjon og produkinnsas og ekspor- og impor. I dee kapiele ser vi nærmere på konsekvensene av de nye reningslinjene for kvalie på PII. Saisisk senralbyrå 19

22 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 En annen måe å «see bor» produksjonen på er å oppree e daerselskap i ulande, der hele eller deler av den opprinnelige produksjonen legges il daerselskape og daerselskape regnskapsfører alle ugifer og inneker knye il produksjonsprosessen. Daerselskape i ulande skal ikke regnes som hjemmehørende i norsk økonomi. Direke eierskap i ulande vil imidlerid gi overføringer il og fra ulande, i form av ubye, rener og sønader, mv. Disse overføringene berører uenriksbalansen og bruonasjonalinnek (BNI). Hvorvid en underleverandør i ulande er e daerselskap eller e uavhengig selskap, skal i prinsippe ikke ha noe å si for føringer av norsk produksjon og produkinnsas, ekspor og impor, men i praksis kan de bey noe, for eksempel: Er vi sikre på a de norske morselskape ikke fører inneker knye il akivieen i daerselskape som salgsinneker i regnskape? 4.2. Populasjon og produksjonsavgrensing Populasjonsavgrensingen i nasjonalregnskape og PII, sam srukursaisikk, skal være den samme i gamle og nye reningslinjer. PII rekker uvalg fra Virksomhesog foreaksregisere, som i følge europeisk lovforordning skal inkludere alle enheer som bidrar il bruonasjonalproduk (Council Regulaion (EEC) No 2186/93). Norsk produksjon avgrenses alså av produksjonsenheer som berakes som hjemmehørende i norsk økonomi, der hovedregelen er a alle enheer som driver akivie på norsk erriorium i e år eller mer berakes som norske. Tallfesing av norsk produksjon er avhengig av hvordan akivieen knye il de norske enheene måles. I dagens reningslinjer (1993 SNA, BPM5, ESA95) blir norsk produksjon av varer, sam impor og ekspor, i hovedsak mål ved å følge fysiske varesrømmer, dvs. ved hjelp av produksrømmodellen hvor innlendinger ufører fysisk produksjon. I praksis foreas produksjonsberegningene med ugangspunk i enheens regnskap og man har lie informasjon om fysiske varesrømmer. De er kun for impor og ekspor av varer a man observerer fysiske varesrømmer. I revidere reningslinjer (2008 SNA, BPM6, ESA2010) legges de mer vek på a produksjonen, sam impor og ekspor, skal følge økonomisk eierskap, dvs. en insiusjonell modell hvor innlendinger har eierskap il produksjonen. De er ingen forskjell fra 1993 SNA il 2008 SNA i hvordan man skal definere innenlands akivie («domesic producion») og bidrage il BNP. Den serkere vekleggingen av økonomisk eierskap har derfor i eorien bare konsekvenser for hvordan man definerer ekspor- og imporsrømmer av varer og jeneser. Endringene har ingen konsekvenser for neo eksporoverskudd Føringsmåer Som nevn i avsni 4.1 er de flere måer å organisere produksjon og samhandling med ulande på. Enheer som driver med såkal mellomhandel («merchaning»), skal ifølge reningslinjene (både nye og gamle) klassifiseres som varehandel («rade»). Dee har i ugangspunke ikke noe med indusri å gjøre, men de viser seg a de finnes noen grenseilfeller mo indusri. Innledningsvis vil vi derfor oppsummere hva som menes med mellomhandel og hvordan de kan ha relevans for indusri Kor om mellomhandel Mellomhandel er ilfeller der oppdragsgiver i Norge kjøper ferdigvarer fra en underleverandør (i land B) for så å videreselge ferdigvaren il en kunde i land B eller e redje land C. Oppdragsgiver har her ikke noe eierskap il råvarer som benyes i produksjonsprosessen, og underleverandør kosnadsfører ugifene fra råvarer og inneker fra salg av ferdigvarer il oppdragsgiver. I henhold il både gammel og ny regelverk skal inneker knye il slik mellomhandel føres som en margin, som vil gi ekspor av en mellomhandelsjenese. De nye reningslinjene for mellomhandel gir ikke noen endringer i forhold il måling av produksjon, men kun for føring av ekspor. Ifølge de nye reningslinjene skal oppdragsgivers ugifer il innkjøp av ferdigvarer føres som en negaiv ekspor, mens innekene ved salg il kunde i land C i sin helhe skal føres som (posiiv) ekspor, de vil si man går fra 20 Saisisk senralbyrå

23 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 neoføring il bruoføring av mellomhandelsjeneser. Merk a enheer som i hovedsak driver med mellomhandel av varer, skal klassifiseres som varehandel, og ikke indusri. De har oppså mye diskusjon i kjølvanne av de nye reningslinjene, særlig knye il a såkale «facoryless goods producers» klassifiseres som varehandelsenheer. Dee er enheer som ikke produserer varer i «hjemlande», men har all forskning og uvikling knye il produke, og dereer får produser varen i henhold il gie spesifikasjoner i ulande. Virksomheene eier den produsere varen og vil så for al salg. En inernasjonal arbeidsgruppe som har jobbe med reningslinjer for hvordan måle global produksjon har anbefal a slike «fabrikkløse» produsener heller bør klassifiseres under indusri (undergruppe) enn under varehandel. E klassisk eksempel er finske Nokia. I Finland har de valg å klassifisere Nokia (mobilproduksjon) under indusri selv om ikke noe av vareproduksjonen foregår i Finland. Hvorvid de inernasjonale reningslinjene for klassifisering av enheer (ISIC/NACE) vil bli endre slik arbeidsgruppen har foreslå, vil ikke bli avklar før ved ugangen av Men en endring vil ha konsekvenser for produksjonsindeksen for indusri. De kan legges il a arbeidsgruppen har søe for si syn fra ISWGNA (Iner-Secrearia Working Group on Naional Accouns) som er ansvarlig for reningslinjene i SNA Dagens reningslinjer for prosessering E ypisk eksempel på prosessering er a oppdragsgiver i Norge sender varer u av lande for videre bearbeiding og som dereer reurneres il Norge som ferdigvare. Den norske enheen regnskapsfører i sin helhe salgsinneker for ferdigvaren, sam alle ugifer knye il produksjon og salg. Enheen i ulande som bearbeider varen moar en godgjørelse fra oppdragsgiver, dvs. de produserer en prosesseringsjenese som de får beal for. Både «oppdragsgiver» og prosesseringsenheen klassifiseres under indusri. I henhold il dagens reningslinjer (1993 SNA og BMP5) skal de ilordnes en økonomisk verdi knye il de fysiske varesrømmene il og fra ulande, og produksjon og produkinnsas for den norske og den uenlandske enheen skal korrigeres for dee. 3 Land A (Norge) Land B (uland) Produksjon Varer il prosessering Ferdigvare 180 Produkinnsas Varer som prosesseres Andre varer Prosesseringsjenese Andre jeneser Bruoproduk Varen som sendes il prosessering i ulande (land B) resulerer i e impuer eierskife og i en inernasjonal ransaksjon hvor land B imporerer (og land A eksporerer) varer lik 100 og som dereer føres som produkinnsas i land B. Produksjonen i land B er lik produkinnsasen pluss de som ilføres av verdi som følge av prosesseringen, il sammen 160 i dee ilfelle. Dee føres som produksjon av varer og vil imporeres il Norge. I Norge føres varene som eksporeres il land B for prosessering (lik 100) også som produksjon av varer. Videre føres salgsverdien av ferdigvarene (180) som vareproduksjon i Norge (ferdigvarene kan enen eksporeres igjen eller selges innenlands). I eksempele over er salgsverdien høyere enn verdien av ferdigvarene. Besemmende for næringsplassering, er produksjon av ferdigvaren, gi a denne har sørs salgsverdi. 3 Den helrukne linjen viser ekspor av varer fra land A il land B, mens den sipla linjen viser imporen i land A (ekspor fra land B). Saisisk senralbyrå 21

24 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning / Nye reningslinjer for prosessering I de nye reningslinjene skal man ikke impuere eierskife av varene som sendes for bearbeiding ue. De beyr a for den norske «eieren» skal de regnskapsføre salgsinneker (180) legges il grunn i produksjonsberegningene. De fysiske varesrømmene mellom oppdragsgiver i Norge og underleverandør i ulande ikke skal beregnes og skal følgelig heller ikke føres som ekspor og impor. Produksjonen hos konrakøren i ulande skal verdsees il verdien av jenesen som yes for å ferdigsille varen, ilsvarende beløp vil kosnadsføres som en prosesseringsjenese i land A (impor av en prosesseringsjenese). Tabell Nye reningslinjer Land A (Norge) Produksjon Varer 180 Tjeneser 60 Produkinnsas Varer som prosesseres Andre varer Prosesseringsjenese 60 Andre jeneser Bruoproduk Land B (uland) Tabell viser hvordan føringene blir eer de nye reningslinjene. Som de framgår vil salge av varen som skjer fra land A ilsvare produksjonen (180) og de føres ingen impuasjon for produksjonen av «råvarene» som sendes uenlands. I land B reflekeres dee ve a de ikke er noe impor som skal bearbeides, og «salgsinnekene» i land B ilsvarer verdien av prosesseringsjenesen. Bruoproduke i begge land forblir de samme som eer dagens reningslinjer, jf. abell I begge ilfellene er ekspor minus impor i land A lik -60, (dvs. impor sørre enn ekspor) og i land B lik +60 (ekspor sørre enn impor). Verdien på eksporen og imporen hver for seg derimo, endres. Siden norsk ekspor og impor av varer er baser på fysiske grenseflyinger, må vi i henhold il de nye reglene korrigere disse varesrømmene. Konklusjonen er a forholde mellom bruoproduke og produksjonen i begge land endres. Også de relaive forholde mellom produksjonsverdi og henholdsvis arbeid og kapial på innsassiden vil endres, mens forholde mellom disse og bruoproduke er lik under begge føringsmåer. De nye reningslinjene legger alså mer vek på insiusjonelle forhold knye il eierskap enn il ekniske forhold i produksjonen Omfang av prosessering i ulande Fra og med 2008 inkluderer vareundersøkelsen for indusri og bergverk (baser på EUs sysem for produksjonssaisikk PRODCOM) spørsmål om omfange av borsa produksjon i ulande. Evensen og Halvorsen (2012) inkluderer en abell som viser omfange av slik produksjon i indusrien, baser på vareundersøkelsen; 22 Saisisk senralbyrå

25 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Tabell 4.1 Borsa produksjon i verdi i ulande som prosen av oal produksjon, eer næring SN Toal 4 5,3 10,1 9,4 Toal for enheer som har rapporer 6,3 11,5 9,8 05,07,08,09.9 Bergverksdrif 29,6 36,5 37, Nærings-, drikkevare og obakksindusri , Teksil-, beklednings- og lærvareindusri 11,3 5,7 11,1 16 Trelas- og revareindusri, unna møbler 65,3 62,1 63,4 17 papir og papirvarer 22,1 20,8 32,6 18 Trykking og reproduksjon av innspile 24,8 50,1 43,4 oppak Oljeraffinering, kjemisk og farmasøyisk 7,9 18,7 13 indusri 22 Gummivare- og plasindusri 47,7 28,9 18,4 23 Mineralprodukindusri 11,5 15,6 13,1 24 mealler 18,8 9,6 22,3 25 meallvarer, unna 7,8 9,0 19,5 maskiner og usyr elekrisk usyr og maskiner 13,3 20,6 14,3 28 maskiner og usyr ellers 36,9 31,9 33, moorvogner og andre 44 73,5 62,5 ranspormidler 30.1 Bygging av skip, båer, oljeplaformer og 64,9 49,6 35,6 moduler møbler og annen 19,2 15,7 28,7 indusriproduksjon 33 Reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr 36,2 40,5 38,6 Mål i verdi er omfange av «borsa» produksjon sørs for næringsgruppen produksjon av maskiner og usyr ellers og for produksjon av moorvogner og andre ranspormidler, inkluder bygging av skip, båer, oljeplaformer og moduler (se for øvrig vedlegg B for en oversik over sørrelsen på de enkele næringene). Mål i verdi er de noen sore bedrifer som dominerer, og undersøkelsen for 2010 viser a de 10 sørse enheene med borsa produksjon i ulande sod for 59 prosen av oal produksjon i ulande, og de 3 sørse sod for hele 41 prosen av oalen. Evensen og Halvorsen (2012) viser il vikige funn gjor ved hjelp av en sudie av relevane mikrodaa for uvalge enheer. Som nevn over er de enheene med sørs omfang av produksjon i ulande mål i verdi å finne i næringene produksjon av maskiner og usyr ellers og bygging av skip, båer, oljeplaformer og moduler. Konklusjoner fra Evensen og Halvorsen (2012) peker på; ufordringer knye il å måle innenlandsk produksjon versus ekspor produkinnsas relaer il borsa produksjon i ulande versus impor vanskeligheer med å skille prosessering og varehandel klassifiseringsufordringer i VoF vanskeligheer med å følge opp nye reningslinjer for måling av ekspor og impor De er avdekke sore inkonsisenser mellom produksjonsallene og all fra uenrikshandelssaisikken for de undersøke enheene. De er imidlerid usikker 4 Toalen er e esima, baser på anakelser om andelen borsa produksjon for de enheene som ikke rapporere på dee spørsmåle og med informasjon fra de som rapporere. Saisisk senralbyrå 23

26 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 hva som er den fakiske grunnen il avvikene. De er for eksempel ikke klarlag om enheene og regnskapsallene som inngår i abellen over, kan forklares med prosessering og a ekspor/impor er feil, eller om de også er innslag av enheer som har oppree daerselskaper i ulande (direke inveseringer i ulande). De sise har ikke noe med norsk produksjon/bruoproduk å gjøre. Innekene il selskapene vil inneholde avkasningen de får av disse direke inveseringene, men dee skal i ilfelle ikke komme inn under produksjonsinneker. Problemene rund dee vil bli nærmere vurder i en egen uredning som sees i gang i 2014 i regi av seksjon for nasjonalregnskap Implikasjoner for KNR og PII Hvilke implikasjoner har de nye reningslinjene for PII? PII skal i eorien være e mål for uviklingen i bruoproduke i fase priser. PII, med innrapporering av produksjon i kvana eller imeverk innenlands, måler i ugangspunke rikig populasjon og rikig bruoproduk både eer dagens og nye reningslinjer, med unnak av a de kan komme nye regler for å klassifisere «fabrikkløse produsener». De er vel og merke noen scenarioer hvor endre produksjonsprosess vil ha ulik effek, uavhengig av reningslinjer; 1) Bedrifen med prosessering i ulande er med i vekgrunnlage og andelen som produseres i ulande endres ikke i løpe av måleperioden (dvs. il de foreligger oppdaer vekgrunnlag). For en slik bedrif vil volumuviklingen som rapporeres for de som produseres innenlands, gi a andelen er konsan, være en rimelig ilnærming il reell uvikling. PII måler uvikling, ikke nivå, og gi den allerede eksiserende anakelsen om a produkinnsasen er en fas andel av produksjonen (og den borsae produksjonen ikke blir mer produkiv enn innenlandsk produksjon), vil PII fange opp konjunkuruviklingen ved å måle den innenlandske produksjonen. 2) Andelen som produseres i ulande endres i løpe av måleperioden. Ved å flye u deler av produksjonen, vil sammenseningen mellom produksjon, produkinnsas, og lønnskosnader og sysselseing endre seg. Innrapporere kvana/imeverk for samle produksjon vil da bli lavere. I forhold il dagens reningslinjer gir de rikig uvikling dersom den delen som sees u skal regnes som uenlandsk produksjon (dvs. hvis endringen kommer som følge av en direke invesering i ulande). I sisnevne ilfelle vil produksjonsinnekene falle (realregnskape), men man får igjen inneker fra ubye (inneksregnskape). Dersom endringen skjer som følge a virksomheen sender «råvarer» for videre bearbeiding i ulande (prosessering), vil bruoproduke, dvs. produksjon minus produkinnsas være uendre, men i dee ilfelle vil indikaoren for PPI måle en nedgang fra åre før som ikke er rikig. I dee ilfelle skal salge forsa regisreres i Norge. Hvor sor dee probleme er, er ukjen, men man bør allid være oppmerksom på slike srukurelle endringer og evenuel korrigere for disse. Brudd i saisikkene som er nevn her vil også påvirke i år 2 eer endringen (da rikig allgrunnlag er med i kun en av årgangene). De er grunn il å ro a man i ilfeller hvor en bedrif begynner med prosessering i ulande av e viss omfang, relaiv rask vil kunne oppdage brudd i innrapporer imeverk/kvanumsall, mens de i ilfeller hvor andelen som produseres i ulande gradvis endres vil ha sørre problem med å korrigere. Som nevn overfor er de også e poeng å vie hvilken form for globaliser produksjon som forekommer Konklusjon I henhold il dagens reningslinjer for produksjonsavgrensing er meoden for å måle produksjon/bruoproduk i indusrien rikig. Inern gransking av indusrien på bedrifsnivå (Evensen og Halvorsen 2012) har belys problemene med føringsmåer 24 Saisisk senralbyrå

27 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 for produksjonsprosesser som delvis foregår i ulande i srukursaisikken, og kan yde på a produksjonen her er feilakig oppblås (grunne målefeil og ikke nye reningslinjer). Dee skal uredes nærmere i seksjon 930, og de kommer il å bli nedsa en egen uredningsgruppe som skal analyserer konsekvensene av inernasjonalisering på nasjonalregnskapes all og evenuel foreslå endringer i saisikkinnsamlingen. I forhold il måleproblemene som kan oppså i forbindelse med organisering av produksjonsprosessen kan de være fordelakig for PII å bruke supplerende informasjon for å verifisere uviklingen, f.eks. informasjon fra omseningssaisikken for olje og gass, indusri, bergverk og krafforsyning, selv om denne saisikken også kan ha problemer med å fange opp rikig uvikling, jf. avsni 3.5. De er også vikig a PII har ressurser nok il å oppdage brudd i innrapporere all på bedrifsnivå for å oppdage slike srukurendringer i grunnlagsdaa. I illegg er de nødvendig a PII og srukursaisikken sysemaisk karlegger avvik som oppsår mellom uvikling i PII og srukursaisikk og hva disse skyldes. De er grunn il å ro a omfange av ulike varianer av globalisering av produksjonsprosessen vil øke, og a e øk fokus på ufordringer knye il dee vil være svær vikig for å oppnå en ønske kvalie på saisikkene. 5. Vare- og jeneseproduksjon i PII Mandae ber prosjeke urede hvordan PII ar hensyn il bedrifer som driver med både vare- og jeneseproduksjon, såkal sammensa produksjon. Hisorisk er ypiske indusriproduker forbunde med "rene" varer, de vil si fysiske produker. Men indusriproduksjon begrenser seg ikke lenger kun il varer, og eersom eknologisk uvikling ilreelegger for mer sofisikere produker er de grunn il å ro a jeneseomfange øker. I forbindelse med overgangen il SN2007 ble de oppree en egen næring for reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr der bedrifer med hovedvek av slik jeneseproduksjon innenfor indusrien er plasser. Slik jeneseproduksjon vil kunne forekomme i andre indusrinæringer også, for eksempel i form av en varepakke der varen ugjør hoveddelen av produke som selges, men hvor jeneser knye il produke også inkluderes. De er verd å merke seg a denne odelingen av produksjonen og begrepe sammensa produksjon ikke forekommer i inernasjonale reningslinjer, eersom man har gå vekk fra å skille skarp mellom vare- og jeneseproduker. De er naurlig å ana a de eksiserer bedrifer med sammensa produksjon i uvalge il PII, men de er uklar om jeneseproduksjon blir innrapporer il PII på en ilfredssillende måe, og evenuel hvor sor omfange av jeneseproduksjon er. Hvis omfange av jeneseproduksjon er sor og dee blir uela fra PII, kan dee medføre beydelig avvik mellom srukurall og koridssaisikken Spørreundersøkelse E ugangspunk for å se nærmere på omfange av jeneseproduksjon var å granske uvalge næringer og bedrifer i srukursaisikken. Produksjonen i srukursaisikken ble forsøk fordel på vare- og jeneseproduksjon. De var ikke le å dra konklusjoner baser på dee fordi de viser seg a mange bedrifer legger sammen inneker knye il salg av egenprodusere varer og andre salgsinneker, som da er av ypen monering, insallasjon, reparasjon o.l., il én pos. De kan alså være ilfeller hvor en bedrif rapporerer inn alle innekene som salg av egenprodusere varer, og hvor denne summen også inneholder inneker knye il jeneseproduksjon. De ble derfor valg å heller a direke konak med uvalge bedrifer som de var naurlig å ana hadde innslag av jeneseproduksjon. Sammensa produksjon forekommer hovedsakelig innenfor næringer som produserer avansere produker som krever en god del oppfølgingsarbeid i form av insallasjon, monering, vedlikehold og annen service. Eksempler på slike Saisisk senralbyrå 25

28 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 næringer er KNR-næring 2328, produksjon av maskiner og usyr ellers, KNRnæring 2331, produksjon av oljeplaformer og moduler, og KNR-næring 2327, produksjon av elekrisk usyr. For å karlegge innslag av sammensa produksjon i PII ble de sørse og mes kriiske enkelbedrifene i disse re næringene konake. Følgende henvendelse (il bedrifene med imeverksrapporering), eller varianer av denne henvendelsen, ble send per e-pos il uvalge bedrifer (se abell 5.1); Dere er med i uvalge il produksjons- og omseningssaisikken for indusrien, og vi har bare noen enkle spørsmål som vi seer veldig sor pris på om dere kan svare på. Vi jobber om dagen med en kvaliesuredning i samarbeid med Seksjon for nasjonalregnskap, der vi gjennomgår og kvaliessikrer produksjonsindeksen. De har i SSB bli sa sørre fokus på sammensa produksjon, dvs. bedrifer som driver både med vare- og jeneseproduksjon. Vi ønsker a slik virksomhe skal bli dekke på en ilfredssillende måe. I den forbindelse har vi noen enkle spørsmål: - I illegg il produksjon av [..], har dere innslag av jeneseproduksjon også? F.eks. noen form for insallasjons- og oppfølgingsarbeid? - Hvis dere har jeneseproduksjon, inkluderer dere denne akivieen i imeverksallene som dere sender inn il oss hver måned? Eller ugjør de innrapporere imeverkene kun akivie knye il produksjon av [..]? Vi ser frem il å høre fra dere. På forhånd akk. Tabell 5.1 Bedrifer konake i avgrense undersøkelse om omfang og innrapporering avjeneseproduksjon Bedrif SN2007 KNR-næring Indikaor A elekrisk usyr Mengde B elekrisk usyr Mengde C maskiner og usyr ellers Timeverk D maskiner og usyr ellers Timeverk E maskiner og usyr ellers Timeverk F maskiner og usyr ellers Timeverk G maskiner og usyr ellers Timeverk H maskiner og usyr ellers Timeverk I Bygging av oljeplaformer og moduler Timeverk J Bygging av oljeplaformer og moduler Timeverk 5.2. Resulaer og ilbakemeldinger Borse fra bedrif C så hadde alle bedrifene vi konake en eller annen form for jeneseproduksjon, noe som bekrefe anakelsene om innslag av sammensa produksjon i PII. Når de gjelder de o uvalge produsenene i næringen produksjon av elekrisk usyr (bedrif A og B) så innrapporeres ikke slik jeneseproduksjon il produksjonsindeksen da dee er bedrifer som bruker mengde som indikaor. Hvordan slik akivie evenuel skal kunne inkluderes i produksjonsindeksen er uklar. Derimo er de også uklar hvor sor andel jeneseproduksjon ugjør av mengdebedrifenes oale virksomhe, og om jeneseproduksjon derfor i de hele a bør inkluderes. Når de gjelder imeverksbedrifene så kunne bedrif D, E, F og G bekrefe a slik jeneseproduksjon ble inkluder i imeverksallene. For bedrif J ble slik virksomhe ufør av andre avdelinger innad i foreake. Noen av disse bedrifene er allerede med i uvalge il PII, og hører il KNR-næring reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr. 26 Saisisk senralbyrå

29 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 På den andre siden vise de seg a o av PIIs alle sørse enkelbedrifer, H og I, kun rapporere inn imeverk knye il vareproduksjon. Tjeneseproduksjon var alså ikke inkluder i imeverksallene. A slik virksomhe ikke var med var svær overraskende, og i følge oppgavegiver var de heller ikke av ubeydelig omfang. Disse ilbakemeldingene kan yde på a omfange av uela jeneseproduksjon i PII muligens er sørre enn ana på forhånd. I illegg kan de selvsag ikke uelukkes a også andre imeverksbedrifer som ikke ble konake uelaer jeneseproduksjon i innrapporeringen il PII Konklusjon Produksjonen kan deles inn i karakerisisk og ikke-karakerisisk produksjon. Den karakerisiske produksjonen er hovedakivieen i næringen, mens den ikkekarakerisiske produksjonen omfaer inneker fra annen økonomisk akivie som faller inn under produksjonsbegrepe. Ufordringer rund underrapporering av jeneseproduksjonen er e problem både dersom de er en del av den karakerisiske produksjonen, men også dersom de oppsår en vridning i sammenseningen av vare- og jeneseproduksjonen i måleperioden og dee ikke fanges opp. De kan være flere årsaker il a bedrifer ikke inkluderer jeneseproduksjon i imeverksallene. En enkel forklaring kan være a bedrifer olker spørsmålene slik a kun imer knye il produksjon av varer skal inkluderes i rapporen (se vedlegg C og D for oversik over spørsmål på rapporeringsskjema). En annen mulig årsak kan være a bedrifene olker våre skjemaer di hen a kun imer som uføres på bedrifenes egne fabrikkanlegg og verkseder skal rapporeres. Tjeneseproduksjon som insallasjon, monering og vedlikehold foregår ofe ue hos kunden, og en slik olkning vil dermed kunne medføre a denne jeneseproduksjonen ikke innrapporeres. Bedrif H i uvalge bekrefe a de definere imeverk ufør av arbeidere som imer ufør av verksedansae. Dee kan yde på a skille mellom arbeidere og funksjonærer som er veklag i skjema er e noe kunsig skille og a en ved å gå over il å samle inn oale imeverk (se kap.7 for dealjer) vil være bedre i sand il å fange opp all relevan produksjon. På bakgrunn av dee bør de muligens foreas en yerligere gjennomgang av bedrifer som uelaer jeneseproduksjon for å avdekke sørrelsen på slik virksomhe. Er omfange beydelig bør de diskueres om spørsmål knye il imeverk kan omformuleres slik a de kommer ydeligere frem på skjema a imer knye il jeneseproduksjon skal inkluderes i produksjonsindeksen, evenuel om dee kan løses ved å gå over il å samle inn oale imeverk. Særlig er de vikig å se nærmere på bedrifer som rapporerer mengdedaa, der en uvikling mo sørre innslag av jeneseproduksjon vil kunne få konsekvenser for kvalieen på PII, og hvor man da bør vurdere å gå over il bruk av alernaiv indikaor (omsening/imeverk). Igjen er de vikig på e idlig idspunk å sammenligne resulaene fra PII og årlig srukursaisikk, hvor man har mulighe il å avdekke inkonsisens som kan ha opphav blan anne i en slik ype problemsilling (og som vi har se gjerne krever direke konak med bedrifene for å avklare). I illegg vil en overvåkning av uvikling i omseningsindeksen være fordelakig for å avdekke evenuell avvik som kunne enkes å forekomme, selv om de sannsynligvis vil være ressurskrevende å oppdage og avdekke årsak. 6. Produkivieskorrigering av imeverksberegninger Under oppsarsfasen av prosjeke ble de diskuer hvorvid produkivieskorrigering av imeverksallene var av god nok kvalie. Selv om en uredning av dee ikke var en del av mandae, var de e ønske fra seksjon for indusri og FoU-saisikk a produkivieskorrigeringsmeoden ble vurder. Saisisk senralbyrå 27

30 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning / Bakgrunn for produkivieskorrigering Å beregne uvikling i bruoproduk baser på innsamling av imeverk har visse fordeler fremfor mengdedaa. For eksempel er de i noen næringer lange produksjonssykluser, hvor rapporer mengde er spesiel høy ved ferdigsillelse av produke, eksempelvis ved bygging av skip og båer. I slike ilfeller vil uføre imeverk være koninuerlig i bruk og vil derfor bedre fange opp uviklingen (de gjelder ikke sysselsae personer eersom de ikke sier noe om unyelsen av arbeidskrafen, som for eksempel mer overid i hekiske perioder, og vil være mer eller mindre konsan). En vikig del av beregningene i PII for indusrinæringene med imeverksindikaor er å korrigere for produkiviesuvikling, de vil si å fange opp endringer i arbeidsinnsas, med bakgrunn i for eksempel eknologiuvikling eller organisering, som kreves for å oppnå en gi produksjonsmengde. Hvis man ikke korrigerer for slike produkiviesendringer vil ikke produksjonsindeksen gi rikig bilde av produksjonsvolum, veks og inneksuvikling. For å korrigere for dee benyes produkiviesfakorer Meode Produkiviesfakorer for produksjonsindeksen for indusrien er beregne på bakgrunn av all fra årlig nasjonalregnskap. Fakorene, som sis ble oppdaer i 2008, bygger på årlig volumendring i produksjon per ufør imeverk for de akuelle næringene, og er e gjennomsni for årene 1995 il Produksjon per ufør imeverk ble bruk fordi PII er en produksjonsindikaor og ikke en direke måling av bruoproduke og man anok derfor a produksjon per uføre imeverk ville være mer konsisen med imeverksindikaorene i PII. Årsaken il a man valge å bruke e gjennomsni, er il dels sore årlige svingninger, som de er vanskelig å begrunne se fra koridssaisikkens såsed. Tall for forlag og grafisk indusri, verksedindusrien (samle) og bygging av skip og båer, oljeplaformer og moduler ble bruk. En enkel, oppdaer gjennomgang av disse allene fra årlig nasjonalregnskap er ilgjengelig i vedlegg E Bruoproduk versus produksjon Veks i bruoprodukprodukivie er mindre avhengig av endringer i forholde mellom produkinnsas og arbeidsinnsas enn produkivie baser på produksjonsall. Eksempelvis vil en ousourcing av produksjonen, eller øk innleie av arbeidskraf, føre il a arbeidsinnsas ersaes av produkinnsas. Med en produkiviesberegning baser på bruoprodukall vil dee gjenspeiles i både eller og nevner i beregningene og vil derfor ikke overvurdere produkiviesuviklingen (som ville vær ilfelle hvis eller var produksjonsall). En beregning av produkivie baser på bruoproduk er derfor mindre sensiiv for endring i sammensening mellom varer og jeneser og arbeidsinnsas, og er derfor å forerekke fremfor produkiviesberegninger baser på produksjonsall Bruoproduk og uføre imeverk fra årlig nasjonalregnskap Produkiviesfakorene er beregne med all fra årlig nasjonalregnskap. Som nevn er bruoproduke i årlig nasjonalregnskap baser på informasjon fra srukursaisikken, som igjen er baser på informasjon fra næringsoppgaver lever il Skaeeaen (Se Rodriguez 2012 for dealjer). Uføre imeverk beregnes (residual) i endelig årlig arbeidskrafregnskap, som er en inegrer del av nasjonalregnskape. Lønnskosnader, lønn, arbeidsgiveravgif og pensjonskosnader sees lik med nivåe i srukursaisikken. Årsverk for lønnsakere beregnes ved å dele lønn med lønn per årsverk. Med andre ord er volum lik verdi del på pris. I beregningen av lønn per årsverk unyes daa for årslønn, naurallønn, overidslønn, sykefravær og fødselspermisjoner. Uføre imeverk for lønnsakere beregnes med ugangspunk i beregnede årsverk, normalarbeidsid for helidsjobber, overidsraer og fraværsraer. Beregninger av sysselseingssørrelser for selvsendige følger e enklere opplegg; sysselsae 28 Saisisk senralbyrå

31 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 selvsendige sees lik anall personer i kilde (regiserbaser sysselseingssaisikk). Tall for årsverk og imeverk uledes fra sysselsae personer baser på unying av srukurparamere (delidsandeler, arbeidsid i delidsjobber i forhold il helidsjobber, bijobbandeler) fra denne saisikken. Arbeidskrafregnskape sår alså overfor den ufordringen de er å sy sammen informasjon fra flere ulike kilder for å gi e helhelig bilde av arbeidskrafkomponenene. Kildene vil ikke allid være konsisene, og dermed gjøres skjønnsmessige juseringer baser på erfaring og supplerende informasjon fra andre kilder som ikke brukes direke i beregningene. Ved overgangen il ny næringssandard, SN2007, ble de av ressursmessige årsaker jobbe mer med ilbakeregning på e mer aggreger nivå enn dealjer nasjonalregnskapsnæringsnivå, og idsseriene vil derfor være mer gjennomarbeide for aggregaene Svakheer ved dagens meode En åpenbar svakhe fra e eoreisk såsed er bruken av produksjon fremfor bruoprodukall. Innleie av arbeidskraf og ousourcing av produksjonsprosessen er om noe e økende fenomen i indusrien og man bør derfor unngå å bruke all for produksjon fremfor bruoproduke i produkiviesberegningene. De er også verd å merke seg enkele serier fra nasjonalregnskape som ikke er egne for produkivieskorrigering baser på lengre idsserier. E eksempel på dee er imeverksserien for KNR-næring 2333, reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr, som har e ydelig brudd på grunn av overgang il ny næringssandard. I illegg er produkiviesfakorene som ligger il grunn for PII beregne med ugangspunk i e iårig ikke-flyende gjennomsni. Dee åpner for a produkiviesfakorene kan være udaere. Med ugangspunk i en enkel modell drøfes de i boks 3.1 muligheen for en slik svakhe. Saisisk senralbyrå 29

32 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Boks 3.1 Teoreisk begrunnelse for bruk av fase produkiviesfakorer Dersom vi ar ugangspunk i en generell produkfunksjon som er homogen av grad én og der innsasfakorene K besår av henholdsvis kapial, A L, og effekivieskorrigere arbeidsimer, A, der γ represenerer L uviklingen i arbeidernes effekivie og, Y, B og c sår for henholdsvis anall arbeidsimer, produksjon, en skaleringsvariabel(her ana konsan) og en vilkårlig konsan, har vi følgende sammenheng: Y BF ( K, A L ) cy BF ( ck, ca L ) y Y A L K BF ( A L,1) Bf ( k ), der k K A L Dersom Inadabeingelsene 1 er oppfyl i en modell av Solow ypen 2, vil denne modellen konvergere mo en likeveksbane. Langs denne likeveksbanen vil kapialen og produksjonen per effekiv arbeidsime, henholdsvis K k A L og Y y A L begge være konsane og lik henholdsvis K * Ak L, Y, * k og * y. Da * Ay L A og γ, vil denne likeveksbanen være kjenneegne ved a både kapialen og produksjonen per arbeidsime vil vokse med en konsan veksfakor lik γ. De er for øvrig verd å merke seg a siden Y L 1 Y L A A 1 1 1) 1, vil veksfakoren kunne esimeres ved å dividere gjennomsnilig arbeidsprodukivie i periode +1 med samme sørrelse perioden før, slik a veksraen blir lik -1 og konsan. Kriisk drøfing av modellen og dens implikasjoner I Solow modellen er parameeren ofe olke som arbeidernes produkivies-/effekiviesveksrae en eksogen sørrelse. Med andre ord ar Solow modellen adferden il variabelen den anser som selve drivkrafen bak veksen som gi. På mange måer kan en derfor si a veksen modelleres ved å ana den. E anne ankepunk ved eorien er de fakum a modellen ikke gjør noe forsøk på å idenifisere hva som menes med arbeidernes effekivie da begrepe ugjør nærmes en samlebeegnelse/sekkepos for alle andre fakorer som kan enkes å påvirke produksjonen enn arbeidskraf og kapial. Har en il hensik å forså hva som driver veksen bør en derfor spesifisere nærmere hva som ligger i e slik begrep og se nærmere på hva som får disse mer spesifikke og bakenforliggende forklaringsvariablene il å flukuere. En mulig løsning vil for eksempel være å olke arbeidernes effekivie som kunnskap i mer generell og uvide/absrak forsand, og så forsøke å forklare hva som besemmer beholdning av denne kunnskapen over id. En annen ilnærming vil være å søke alernaive og evenuel komplemenære olkninger av begrepe arbeidernes effekivie; som for eksempel de a begrepe er men å dekke forhold som arbeidssyrkens udannelse og ferdigheer, hvor serk eiendomsreens sår i samfunne, kvalieen på infrasrukur, kulurelle holdninger il arbeid og egeniniiaiv ec. I følge (1) avhenger forholde mellom de gjennomsnilige arbeidsprodukivieene over o påfølgende perioder hverken av iden eller av konjunkurelle forhold på sik i Solow modellen. I illegg il en anagelse om konsane og eksogen gie veksfakorer, følger dee av en forusening om a befinner seg på sin langsikige likeveksbane. Dee er svær serke foruseninger og ser en på de næringsspesifikke allene for gjennomsnilig arbeidsprodukivie avslører disse da også il dels sor variasjon i produkiviesfakorene over id, selv om svær få av dem avdekker egn il sysemaisk variasjon (se vedlegg E). De kan således være formålsjenlig å legge e mer korsikig perspekiv il grunn ved drøfing av Solow modellens egenskaper. I de generelle ilfelle der man ikke legger langsikig likevek il grunn, avslører da også urykke for produkiviesfakoren (2), a denne vil være avhengig av de dynamiske idsforløpe il kapialen per effekiv k * arbeidsenhe,. Dee er en sørrelse som før den når si likeveksnivå i modellen, k, vil flukuere som følge av eksogene sjokk i spareraen, s en konjunkurfølsom sørrelse og således bidra il å modifisere gjennomsnisprodukivieens veksforløp på vei mo ny likevek. 1 Y 1 Y A 1f (k 1) f (k 1) g(k 1,k ) L L A f (k ) f (k ) 2) 1 30 Saisisk senralbyrå

33 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning Inadabeingelsen er beingelser som legges på produkfunksjonen for å sikre a den dynamiske modellen har en enydig indre likeveksløsning (fixed poin). Disse beingelsene innebærer a produkfunksjonen er koninuerlig deriverbar og konkav og a kapialens grense produkivie går mo og null når kapialen går mo henholdsvis 0 og uendelig. 2 Solow modellen, ofe også referer il som Solow-Swan modellen, ble uvikle av Rober Solow (Solow, 1956) og T.W. Swan(Swan, 1956). En enkel varian av denne modellen vil være gi ved likningene: a) b) c) d) Y K C A BF(K,A L ) 1 (1 )K (1 s)y A 0, A 0 Y C, A 0, K 0 K 0, der C sår for konsume på idspunk, likning b represenerer generaløkosirken, BNP er lik konsum + neoinveseringer, og og s sår for henholdsvis depresierings- og spareraen. Av likning d framgår de a eknologien er ana å vokse eksogen med en konsan veksfakor lik Dagens praksis og anbefal meode I praksis har de vær vanlig å framskrive arbeidsprodukivieen med ugangspunk i en hisorisk rend og således luke u bevegelser som har å gjøre med rene sykliske forløp, som konjunkursykler, sesongmønsre ec. Dersom hovedhensiken ved uarbeidelse av en indusriproduksjonsindeks er å fange opp renden i verdiskapningen over en gi periode og ikke ilfeldige periodiske svingninger som skyldes midleridige forhold, kan dee være en rikig sraegi. 5 E anne forhold som aler for en viss glaing av produkiviesfakorene er hyppige og il dels sore revisjoner og manglende eller ufullsendige daa, førsnevne e forhold som for øvrig kan lede il sore hopp i de kalkulere fakorene. Ved kalkulasjon av bruoproduke i de næringene der en ved uarbeidelse av produksjonsindeksen baserer seg på imeverk, har de derfor vær vanlig å bruke e hisorisk gjennomsni av de kalkulere produkiviesfakorene, baser på endelige nasjonalregnskapsall over i år (se avsni 6.2). Med unnak av næringene farmasøyisk produksjon (KNR-næring 2321) og produksjon av elekrisk usyr (KNR-næring 2327), som alle uviser endens il en viss sysemaisk variasjon, kan en slik ilnærming være rimelig gi a de er vanskelig å få øye på e sysemaisk rendforløp i de kalkulere produkiviesfakorene for perioden 1990 il Imidlerid er de som sag flere problemer assosier med en slik ilnærming. For de førse vil man ved å basere seg på e gjennomsni over mange år risikere å ikke fange opp effeken av endringer av mer srukurell og varig karaker, de vil si endringer som kan skyldes sore arbeidsbesparende omlegginger som auomaisering, rasjonalisering ec. eller vikige insiusjonelle, poliiske og sosioøkonomiske forhold. Dessuen, dersom de er ønskelig a produkiviesfakorene skal fange opp konjunkurelle forhold, vil de å legge e gjennomsni il grunn være lie fordelakig, spesiel dersom man legger e forholdsvis lang idsspenn il grunn, som i dag. Eurosa uarbeider inernasjonale reningslinjer og manualer for uvalge saisikker med de formål å sørge for øk kvalie og sammenlignbarhe over land. En gjennomgang av meoder og kilder for uarbeidelse av koridssaisikk for indusrien er blan anne omal i kapiel 7 i manualen Mehodology of shor-erm business saisics. Inerpreaion and guidelines (Eurosa 2006). Denne manualen sier ikke noe om anbefal meode for produkivieskorrigering 6. De er imidlerid anbefal å produkivieskorrigere, og baser på forslag skisser i Eurosa (2011) for 5 De kan i denne sammenheng vises il Eurosa (2011) der de å fange opp selve renden i volumuviklingen oppgis som hovedhensiken ved uarbeidelse av en indeks for produksjon i bygg og anleggssekoren. 6 UN (2010) har også ugi en manual med anbefal meode for uarbeidelse av produksjonsindeks for indusrien. Produkivieskorrigering er nevn i punk 131 og 247, men disse sresser kun a de er ønskelig å korrigere for produkivie og a de er vanskelig i praksis. Saisisk senralbyrå 31

34 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 produkivieskorrigering av produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhe kan vi si noe om en generell fremgangsmåe som er mulig i praksis. Ugangspunke er å beregne produkiviesuvikling som uvikling i bruoproduk i volum del på uføre imeverk. Ideel se burde en a høyde for ulik arbeidsprodukivie mellom ulik arbeidskraf, de vil si (som e minimum) funksjonærer og arbeidere, og e slik skille kan man eksempelvis definere ved hjelp av ariffområder eller udanning. På den andre siden er de vanskelig å enke seg e skarp skille mellom disse gruppene i indusrien i dag. De er vel og merke verre å referdiggjøre anbefal praksis i Eurosa (2011) for PII, som sier a man kun skal beregne og korriger for produkivieen il «arbeidere». De nese sege vil være å lage prognoser for produkivieen for år, +1, +2 ved hjelp av økonomeriske meoder. Dereer impuerer man månedsall fra årsallene. Uanse meode er de klar a kvalieen på produkiviesberegningene er avhengig av både meode og kvalie på grunnlagsdaa, og a resulae må vurderes opp mo skjønn og forsåelse av uviklingen i indusrien Noen spesifikke forslag il ubedringer Isoler se aler diskusjonen i avsni 6.3 il fordel for enen å gå over fra å bruke e hisorisk ikke-glidende il e glidende gjennomsni og over en korere periode enn de som brukes i dag, evenuel å legge en mer analyisk ilnærming il grunn. En mulig ilnærming i sisnevne ilfelle vil kunne være å forsøke å uarbeide en dynamisk prognosemodell for de respekive fakorene der man i illegg il konjunkurelle forhold søker å a hensyn il andre mer langsikige forhold som kan enkes å forklare rendveksen. I denne sammenheng vil de blan anne være naurlig å a ugangspunk i endogen vekseori og å bruke de esimere langidssammenhengene il å framskrive produksjonsfakorene. Dersom man ønsker å legge e mer langsikig forløp il grunn vil en ide kunne være å uarbeide en modell for renden som følger av for eksempel e Hodrick-Presco filer, der glaingsparameer sees i henhold il den rådende oppfaning om hvor konjunkurfølsom de esimere produkiviesfakorene bør være. Vedlegg F 7 viser produkiviesfakorer beregne som volumendring i bruoproduk per uføre imeverk fra nasjonalregnskape, med 3- og 5-års glidende gjennomsni, for publiseringsaggregaene i indusrien med imeverksindikaor. En rask løsning vil være å a i bruk de glaede produkiviesfakorene baser på enen 3 eller 5 perioder, med en langsikig plan om å oppree en egen gruppe på vers av fagseksjonene som jobber for en mer analyisk løsning på produkivieskorrigeringsufordringen. 7. Forslag il ilak fra prosjekgruppa I dee kapiele oppsummeres konklusjoner og anbefalinger fra prosjekgruppa. Overgang il innsamling av imeverk for både arbeidere og funksjonærer Øk fokus på globalisering Tilak for å fange opp jeneseproduksjon Ny meode for produkivieskorrigering av imeverkene Sysemaisk kvaliesarbeid for å sammenligne koridssaisikk og srukursaisikk 7 Merk a for næringen reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr er de ikke sammenlignbare all for perioden før og eer overgang il ny næringsgruppering og a man derfor kun kan bruke uviklingen fra Denne serien vil bli ree opp i hovedrevisjonen Saisisk senralbyrå

35 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning Overgang il innsamling av oale imeverk Overgang il innsamling av oale imeverk har ikke vær e ema direke berør i prosjekrapporen, men er en kjen svakhe ved PII. Her oppsummeres moivasjonen for endringen og forslag il konkree ilak Bakgrunn Funksjonærene ugjør en sadig sørre del av sysselseingen innen indusrien eersom auomaiseringen øker. Timeverk for helids- og delidsfunksjonærer beregnes inern av Seksjon for indusri og FoU-saisikk ved å forusee a funksjonærene arbeider normal arbeidsid (37,5 imer) per uke, og a delidsfunksjonærer arbeider 50 % av arbeidsiden il helidsfunksjonærene. De juseres så for anall arbeidsdager, frarukke evenuelle hellig- eller drifssansdager. Prosjekgruppa er enig om a dagens beregninger av uføre imeverk for funksjonærer ugjør en svakhe i produksjonsindeksen. Dagens beregninger fanger ikke opp konjunkursvingninger, overidsarbeid ec. da vi har lag il grunn en fas forusening om a funksjonærene har en arbeidsid på 37,5 imer per uke. Kvalieen på produksjonsindeksen kan forbedres ved a man går over il en rapporering der uføre imeverk for funksjonærer sendes direke inn fra oppgavegiverne Oppsar De er o hovedmomener som vi må a hensyn il ved en slik overgang. De førse handler om hvordan vi kan samle inn slike imeverksopplysninger, og de andre handler om når og hvordan vi kan endre beregningsmeoden. For å kunne innhene direke opplysninger om imeverk for funksjonærer må de førs og frems gjøres enkele ilpasninger i dagens imeverksskjema. Vi ror a de kan være fordelakig å gjennomføre disse skjemaendringene i forbindelse med overgangen il Alinn, da de uanse skal programmeres nye skjemaer. Produksjonsindeksen skulle i ugangspunke gå over il Alinn-løsning fra og med sepember 2013, slik a ny skjema med innsamling av imeverksopplysninger for funksjonærer kan være på plass fra og med januar Per november ser de u il a arbeide vil bli skjøve u i id på grunn av forsinkelser i SSBs omlegging il Alinn og de er ikke avklar om denne omleggingen vil kunne gjennomføres i januar Dee søkes nå løs gjennom endring av dagens skjema Endringer i beregningsmeoden Endringer i selve beregningsmeoden må uføres i en osegsløsning. Forusa a vi begynner å innhene imeverk for funksjonærer via ny skjema fra og med januar 2014, vil førse seg være å kun innhene opplysningene for 2014-årgangen. Beregningsmeoden for funksjonærene forblir med andre ord uendre gjennom Dee er vikig for å kunne ha e korrek sammenligningsgrunnlag mellom eller og nevner som ligger il grunn i beregningene. Da vi i førse omgang alså kun skal innhene opplysninger ønsker vi å uvide skjemae med e fel der oppgavegiver fyller inn uføre imeverk for funksjonærer. I illegg lages de e fel for inern bruk som summerer imeverkene for arbeidere og funksjonærer. Dee fele skal brukes il revisjonsarbeid i 2015 når ny beregningsmeode er på plass. Når vi har samle inn og akkumuler imeverk for funksjonærer for alle månedene i 2014 lages e ny nevnergrunnlag (for 2015) der innrapporere imeverk for funksjonærer og arbeidere summeres il en oalsum. I forkan av januarundersøkelsen i 2015 ønsker vi også å innføre nye endringer i imeverksskjemaene; spliing mellom imeverk for arbeidere og funksjonærer kues og ersaes med (kun) e fel for oale imeverk. De samme gjelder for anall ansae. Dee ror vi er ønskelig fra oppgavegivernes side da dee vil redusere ressursbruk og oppgavebyrden ved ufylling av skjema. Når ny skjema er på plass, og ny nevner er innarbeide kan imeverksnæringene i produksjonsindeksen fra og med januar 2015 beregnes på bakgrunn av ny innsamlingsmeode. Saisisk senralbyrå 33

36 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning / Øk fokus på globalisering I kapiel 4 konkluderes de med a PII eer dagens regelverk har rikig produksjonsavgrensing, de vil si a PII ved å fange opp produksjon som forgår på norsk økonomisk erriorium måler de den skal måle, mens srukursaisikken som i enkele ilfeller har få med seg inneker fra prosessering i ulande får en feilakig oppblås produksjon. Nye reningslinjer vil i eorien ikke påvirke måling av bruoproduke, men de nevnes ufordringer knye il å fange opp relevan produksjon både eer dagens- og nye reningslinjer De er vikig a PII har ressurser nok il å oppdage brudd i innrapporere all på bedrifsnivå for å oppdage srukurendringer i grunnlagsdaa. I illegg er de nødvendig a PII og srukursaisikken sysemaisk karlegger avvik som oppsår mellom uvikling i PII og srukursaisikk og hva disse skyldes. De kan også enkes a å bruke omseningssaisikk som supplerende informasjon for særlig berøre næringer vil være ønskelig De er grunn il å ro a omfange av ulike yper globalisere produksjonsprosesser vil øke, og a e øk fokus på ufordringer knye il dee vil være svær vikig for å oppnå en ønske kvalie på saisikkene Tilak for å fange opp relevan jeneseproduksjon I kapiel 5 avdekkes de a PII ikke fanger opp all relevan jeneseproduksjon. Baser på en avgrense spørreundersøkelse konkluderes de med a enkele bedrifer ikke rapporerer produksjon i form av service o.l., ufør for eksempel uenfor produksjonsanlegg, og a de i enkele ilfeller er av beydelig omfang. Dee kan bey a imeverk ufør av arbeidere olkes for snever (jf. ilbakemelding fra bedrif H i avsni 5.4), og a en muligens bør presisere hva som skal rapporeres. En annen mulighe er a dee løser seg selv når man går over il å samle inn oale imeverk (de vil si både for funksjonærer og arbeidere, noe som implisi innebærer a arbeid ufør av alle ansae, sam innleid arbeidskraf, skal inkluderes). Sisnevne vil vel å merke bare gjelde næringer med imeverksrapporering. En bør derfor se nærmere på hvordan man kan presisere a slik produksjon skal inkluderes og evenuel ese u en ny løsning på e uvalg av bedrifer. E anne aspek er a rapporering av hverken mengde eller imeverk vil fange opp leieinneker fra ekspor av jeneser, jf. eksempel i mandae i avsni 1.3. Dee er en ufordring som de er vanskelig å finne en løsning på i praksis, anne enn a man kan karlegger bedrifer med slike inneker baser på informasjon fra blan anne årlig srukursaisikk, og bruker næringseksperise for å følge med på uviklingen. Hvis dee viser seg å være av e sørre omfang kan e alernaiv være å bruke omseningsall, enen direke eller indireke. En vikig forusening for a slike ing fanges opp er nevn under avsni Ny meode for produkivieskorrigering og oppreelse av en fas gruppe for produkiviesberegninger Kapiel 6 avdekker svakheer ved dagens meode for å produkivieskorrigere imeverksallene. Ufordringene her er knye både il meode og grunnlagsdaa. Oppsummer anbefaler prosjekgruppa a man på kor sik går over fra produksjon per uføre imeverk il bruoproduk per uføre imeverk, fra e iårig ikkeflyende gjennomsni il e glidende gjennomsni baser på en korere periode, og a man på lengre sik (oppsar for eksempel i 2014) oppreer en gruppe på vers av fagseksjonene som legger en mer analyisk ilnærming il grunn, som skisser i kapiel Øk fokus på konsisens mellom PII og srukursaisikken En serk anbefaling fra prosjekgruppa er e mer srukurer og dokumener opplegg for sammenligning av PII og srukursaisikken (og for øvrig også omseningssaisikken). De er ved en slik sammenligning man avdekker inkonsisens. Ved å oppree en ruine for dokumenasjon og årlige møer mellom 34 Saisisk senralbyrå

37 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 berøre parer på seksjon for nasjonalregnskap og seksjon for indusri og FoUsaisikk, vil man kunne a ak i disse uoverenssemmelsene på e idlig idspunk og besemme hva og hvor de må gjøres grundigere sjekker og evenuelle reelser. Dee krever a de foreligger nok ressurser hos begge seksjoner il å see av id il å prioriere dee. Saisisk senralbyrå 35

38 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Referanser Afenposen (22.okober 2012) Trosser uvær og bedrer miljøe, URL: hp:// Council Regulaion (EEC) No 2186/93 of 22 July 1993 on Communiy coordinaion in drawing up business regisers for saisical purposes. URL: hp://eurlex.europa.eu/lexuriserv/lexuriserv.do?uri=celex:31993r2186:en: HTML Evensen, Trude og Halvorsen, Tore (2012): Working pary on Naional Accouns. Norwegian Unis Involved in Global Manufacuring Some pracical and principal problems by Trude Evensen and Tore Halvorsen. OECD STD/CSTAT/WPNA (2012)15/ADD1 Eurosa (2006), Mehodology of shor-erm business saisics. Inerpreaion and guidelines, Luxembourg: Publicaion Office of he European Union. Eurosa (2011), Guidelines for compiling he monhly Index of Producion in Consrucion, Luxembourg: Publicaion Office of he European Union. Gronna, Danue, Todsen, Seinar og Kolshus, Krisiine Erlandsen (2006): Beregninger av olje- og gassnæringene i KNR. Noaer 2006/22, Saisisk Senralbyrå Rodriquez, Joaquin (2012): Beregninger av indusrinæringene i nasjonalregnskape. Noaer 42/2012, Saisisk Senralbyrå Task Force on Global Producion (2013), Issue Paper on facoryless goods providers, Unied Naions Deparmen of Economic and Social Affairs, Saisics Division. URL: hps://unsas.un.org/unsd/class/inercop/expergroup/2013/ac pdf Unied Naions Saisics Division (2010). Inernaional Recommendaions for he Index of Indusrial Producion 2010, New York: Unied Naions Publicaion. 36 Saisisk senralbyrå

39 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Vedlegg A: Om saisikken PII Navn og emne Navn: Produksjonsindeks for olje og gass, indusri, bergverk og krafforsyning Emne: Energi og indusri Ansvarlig seksjon Seksjon for indusri og FoU-saisikk Regional nivå Kun på nasjonal nivå. Hyppighe og akualie Produksjonsindeksen for olje- og gassuvinning, indusri, bergverksdrif og krafforsyning er månedlig og offenliggjøres om lag 35 dager eer den akuelle månedens uløp. Inernasjonal rapporering Produksjonsindeksen rapporeres månedlig il EUROSTAT. Tall sendes il OECD via Eurosa og il FN i kvaralsvise henvendelser. Lagring og bruk av grunnmaeriale Rådaa og revidere mikrodaa er lagre i henhold il SSB sin sandard for arkivering av filer (DaaDok). Brukere og bruksområde Saisikken benyes inern i Saisisk senralbyrå som en indikaor for uviklingen i produksjonen (og bruoproduke) i olje- og gassuvinning, indusri og bergverk og krafforsyning ved uarbeiding av Kvaralsvis nasjonalregnskap (KNR). I 2012 ugjorde bruoproduke 32 prosen av BNP i løpende priser, for de næringene som ble beregne ved hjelp av produksjonsindeksen. Produksjonsindeksen ugjør også en vikig del av daagrunnlage for prognose- og analysearbeide knye il norsk konjunkuruvikling som uføres av organisasjoner, offenlige myndigheer og forskningsinsiusjoner. Sammenheng med annen saisikk Daa fra undersøkelsen benyes ved uarbeiding av Kvaralsvis nasjonalregnskap. Produksjonsindeksen brukes her som indikaor for å fremskrive produksjonsall for olje- og gassuvinning, bergverksdrif, indusri og krafforsyning fra de årlige nasjonalregnskape. I revisjonen av produksjonsindeksen sees allene i sammenheng med annen saisikk. Dee gjelder saisikk som: Omseningssaisikk Konjunkurendenser Inveseringssaisikk Srukursaisikk Kvaralsvis nasjonalregnskap Ordresaisikk Uenrikshandelen Energisaisikk Lovhjemmel Saisikkloven av 16. juni 1989 nr. 54, 2-1, 2-2 og 2-3. EU-regulering; Rådsforordningen (EU) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om koridssaisikk. Kommisjonsforordningen 586/2001. Kommisjons- og rådsforordning 1158/2005. Kommisjons- og rådsforordning 1983/2005. Kommisjonsforordning 1503/2006. Kommisjonsforordning 656/2007. Kommisjonsforordning 472/2008. Omfang Populasjonen omfaer alle akive bedrifsenheer i Virksomhes- og foreaksregisere (VoF) innen bergverksdrif (SN05, SN07-08, 09.9), olje- og gassuvinning (SN06, 09.1), indusri (SN10-33) og Saisisk senralbyrå 37

40 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 krafforsyning (SN35), se Sandard for næringsgruppering 2007 (SN2007), og vedlegg B; Fra bearbeidingsnivå i PII il inpu i KNR, som viser oppdeling på dealjer næringsgruppering, ype indikaor, og dekningsgrad i uvalge. Observasjonsenheen, analyseenheen og innsamlingsenheen i undersøkelsen er i hovedsak bedrif, men kan også være bransjeenhe eller foreak. Se avsni Definisjon av vikige begrep og variabler under for en fullverdig definisjon av bedrif og foreak. Daakilder og uvalg Undersøkelsen anvender elekroniske skjemadaa fra uvalgsbedrifene sam bedrifsopplysninger fra VoF. VoF er SSB si senrale regiser over alle juridiske enheer og bedrifer i priva og offenlig sekor i Norge. Månedlige produksjonsopplysninger for norsk olje- og gassuvinning moas elekronisk fra Oljedirekorae. Produksjonsopplysninger for norsk krafforsyning moas fra Norges vassdrag og energidirekor (NVE), og seksjon for energi- og miljøsaisikk i SSB. Bruouvalge omfae i 2013 ca bedrifer og av disse er cirka 350 fra krafforsyningen. Opplysningene fra Oljedirekorae dekker hele den norske olje- og gassproduksjonen og ugjør rund 75 enheer eller olje- og gassfel (2013). Uvalgsenheene for indusri og bergverkdrif dekker om lag 80 prosen (2012) av populasjonens omsening. Uvalge omfaer alle bedrifer med mer enn 100 sysselsae, eller som har omsening sørre enn 10 prosen av samle omsening på publiseringsnivåe den inngår i. Baser på sraifisering og opimal allokering rekkes øvrige bedrifer med en rekksannsynlighe proporsjonal med sørrelsen på bedrifen mål i anall sysselsae. Uvalge omfaer ikke bedrifer med mindre enn 10 sysselsae. Sraum Uvalg Fordeling Trekking (Ansae) 1 - (>100) 200 Full dekning. Omkring 200 bedrifer. Cu-off 2 - (50-99) prosen av de reserende 1450 bedrifene. PPS 3 - (20-49) prosen av de reserende 1450 bedrifene. PPS 4 - (10-19) prosen av de reserende 1450 bedrifene. PPS 5 - (< 10) 0 Ingen dekning. Cu-off = 1650 =1650 Daainnsamling, revisjon og beregninger Innrapporering skjer via inerne ved bruk av Saisisk senralbyrås elekroniske rapporeringssysem, IDUN. Over 99 prosen av oppgavegiverne bruker Inerne som rapporeringsmedium (2012). Usending av papirskjema er kue u, men de er mulig å besille for de som ønsker. Følgebrev sendes u i sluen av den akuelle måneden. Svarfris er mid i den påfølgende måneden. Alle enheer i uvalge som har regisrer en e- posadresse får også ilsend en e-pos med informasjon om a elekronisk skjema nå er ilgjengelig via IDUN. Oppgaven skal fylles u av den enkele bedrif, men i visse unnaksilfeller besvares den senral for flere bedrifer i samme foreak. Bedrifsenheer som unnlaer å svare innen frisen moar "Varsel om vangsmulk" cirka en uke eer a frisen er ugå. Ny fris for innlevering av oppgaven sees da il cirka en uke eer usendelsesdaoen for varsele. Enheer som forsa unnlaer å svare, moar "Vedak om vangsmulk" cirka en uke eer den nye frisens uløp. For å unngå påløp vedak, må oppgaven leveres innen 3 uker eer fris i "Vedak om vangsmulk". Oppgave over produksjon og omsening RA-0334 (Timeverk) er ilgjengelig i vedlegg B. Oppgave over produksjon og omsening RA-0335 (Mengde) er ilgjengelig i vedlegg C. Regisrering og verifisering av rapporere daa uføres ved auomaisk innlasing av filer med skjemadaa fra inerne. Oppgavene konrolleres maskinel for dubleer og summeringsfeil. Tallmaeriale revideres på grunnlag av revisjonsprogrammer, for eksempel idenifisering av 1000-feil eller sore avvik fra idligere rapporere all. Ved sore avvik konakes oppgavegiver. Makrokonroll (på aggreger nivå) uføres ved hjelp av figurer og abeller. Hvis de avdekkes serier med eksreme forløp, gjennomføres fornye gransking av mikrodaa (på bedrifs- og produknivå). I eerid foreas også sammenligninger med den årlige indusrisaisikken. For mer om behandling av rådaa, se avsni 2.5 om feilkilder. Koridsindekser Månedlige beregnede produksjonsverdier for bedrifenes hovedproduker og imeverk i år sammenholdes med beregnede produksjonsverdier for ilsvarende bedrifer, produker og imeverk i år -1. Dee gir grunnlag for beregning av koridsindekser for de ulike næringene. En ujuser koridsindeks på 105 viser da en økning på 5 prosen i forhold il e gjennomsni av fjoråres beregnede produksjonsverdier for ideniske bedrifer og produker. Formel for koridsindeks: 38 Saisisk senralbyrå

41 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 (1) Q p q 0 m m 100 p q 0 0 der Qm = koridsindeks for produksjonsverdi i fase priser i måned m p0 = pris i basisåre qm = mengde i akuell måned q0 = gjennomsnilig månedlig mengde i basisåre Disse produksjonsverdiene i fase priser kan summeres og all for varer, bedrifer, sekorer, aggregaer og oaler kan beregnes. Koridsindekser beregnes på sekor eller bearbeidingsnivå for i al 111 enkelsekorer. Sammenveiing For a de aggregere indeksene skal kunne a inn over seg endringer i de relaive forholde mellom næringsgruppene, beregnes de aggregere indekser ved a koridsindeksene på gruppenivå veies sammen. Som veker i denne sammenveiingen benyes bearbeidingsverdi il fakorpriser fra den årlige indusrisaisikken som framskrives med all fra kvaralsvis nasjonalregnskap (KNR). Dee gjøres for å bruke så oppdaere veker som mulig. Vekene oppdaeres årlig. Formel 2 viser en sammenveiing av koridsindeksene. (2) U m,k S BA s 1 S s 1 s,0 BA U s,0 s,m,k der Um,k = koridsindeks k, aggreger over de underliggende sekorer, måned m BAs,0 = bearbeidingsverdi il fakorpriser i sekor s, vekår (-1) Us,m,k = koridsindeks k, i sekor s, måned m Formelen som brukes for sammenveiingen er av ypen Laspeyres-ype fordi vekene er fra basisåre. Kjeding Koridsindeksen kjedes på den gjennomsnilige langidsindeksen fra de foregående åre. Dee må gjøres for å kunne sammenligne indeksene over id M (3) U m,l Um,k m 1 U 1,l der Um,k = koridsindeks k, måned m Um,l = langidsindeks l, indeks, måned m U-1,l = langidsindekser l for de foregående åre, -1 I 2013 publiseres indekser med basisår Beregningene bygger som e hovedprinsipp på e uvalg av ideniske enheer som ligger fas over oårsperioder. De beregnes indekser på næringsgruppenivå (SN2007). De lages all for 111 serier innen næring De beregnes videre aggregere indekser på næringsgruppenivå. Følgende aggregaer beregnes: Toalindeks for næring 05-35, indekser på 1-boksav næring, 2-boksavnæring, 2-sifrenæring, 3-sifre og e se med spesialaggregaer. Sesongjusering Produksjonen i en næring vil variere fra måned il måned u fra forhold som månedens lengde, ulik arbeidsinensie, anall arbeidsdager og bevegelige helligdager som påske og pinse. De publiseres derfor kalenderjusere indekser som både ar hensyn il a ukedagene har ulik arbeidsinensie og bevegelige helligdager. Fra og med 2007 vil slike kalenderjusere serier ikke juseres for ulik månedslengde. Dee er i råd med inernasjonale reningslinjer. Siden effeken av månedens lengde er den samme hver år bør den as u av kalenderjuseringen, men inkluderes i sesongjuseringen. Dersom en sammenligner kalenderjusere all er de mes hensiksmessig å se på endringer de sise 12 måneder og ikke endringer fra måned il måned. Saisisk senralbyrå 39

42 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Fra og med frigivningen av all for januar 2009 benyes en forbedre ruine for kalenderjusering av Produksjonsindeksen. Tidligere ok man hensyn il ukedagseffeker, bevegelige helligdager (påske, Krisi himmelfarsdag og pinse), skuddår og uliggere. I den nye meoden juseres de også for fase helligdager (1. mai, 17. mai og 1. nyårsdag) og for julens plassering. Den nye ruinen vil i sørre grad a hensyn il den norske kalenderen og dermed også øke kvalieen på sesongjusere all. De kan være andre sesongvariasjoner i illegg som gjør de vanskelig å olke uviklingen direke fra periode il periode. For å lee denne olkningen, sesongjuseres mange serier ved bruk av X12-ARIMA. I produksjonsindeksen brukes en muliplikaiv modell. Sesongjuseringen skjer direke på de ulike seriene borse fra oalindeksen (olje og gassuvinning, indusri og bergverksdrif og krafforsyning) og de benyes løpende korrigeringsfakorer. Ruinene ajourføres årlig. Sesongjusere indekser publiseres også. De sesongjusere seriene bygger på virkedagskorrigeringen nevn ovenfor, men i illegg er de jusere for månedens lengde og andre sesongeffeker. Sesongjuseringen av oalindeksen er indireke. Sesongjuser oalindeks framkommer som en veke sum av de sesongjusere hovedaggregaene olje- og gassuvinning, indusri og bergverksdrif og krafforsyning. De foreas makrokonroller på aggreger nivå baser på jevnføring med blan anne omseningssaisikk, produsenprissaisikk, ordre- og lagersaisikk og konjunkurbaromeere. En del av makrokonrollen er en vurdering av sesongjusere all for alle publisere serier. Serier eer SN 2007 Serier blir publiser i Saisikkbanken ilbake il 1990 for oaler og ilbake il 1995 for dealjere næringer. Ved endringer i næringssandard eller sørre revisjoner av undersøkelsen har de så lang som mulig bli lag vek på å sikre sammenligning over id. SN 2007 ersaer SN 2002 som offisiell næringssandard fra og med januar De er vikig å a ugangspunk i resulaer baser på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på uviklingen i saisikken over id. I klareks beyr dee idsserier baser på SN 2002 eller idsserier baser på SN 2007, ikke begge deler. Hisoriske serier baser på SN 2002 vil forsa ligge ilgjengelig under Avsluede serier i Saisikkbanken for perioden 1986 il Definisjon av vikige begrep og variabler Langidsindeks: De er disse indeksene som publiseres. De er sammenlignbare over id og de publiseres også endringsall for indeksene. Den lokale enheen (virksomhe /bedrif): E foreak, eller del av e foreak, som ligger på e sed og som kan idenifiseres geografisk. På eller fra dee sede uøves de økonomisk akivie som, med visse unnak, sysselseer en eller flere personer for e og samme foreak. Foreak: Den minse kombinasjonen av juridiske enheer som ugjør en organisaorisk enhe som produserer varer eller jeneser, og som il en viss grad har selvsendig besluningsmyndighe, særlig med hensyn il sine løpende ressurser. I de flese ilfeller vil foreake være idenisk med den juridiske enhe, de vil for eksempel si e aksjeselskap. IDUN: "Informasjon og daauveksling med næringslive" - SSB si elekroniske sysem for rapporering av daa. NACE: (Nomenclaure Générale des Aciviés economiques dans les Communaués Européenes") er Eurosas (EUs saisikkonor) næringssandard. Denne er igjen baser på FNs inernasjonale næringssandard, ISIC Rev. 4 (Inernaional Sandard of Indusrial Classificaion of all Economic Aciviies). Sandard for næringsgruppering 2007 (SN2007): Sandarden er i førse rekke en saisisk sandard. Den danner grunnlag for koding av enheer eer vikigse akivie i Saisisk senralbyrås bedrifs- og foreaksregiser og for enheer i Enhesregisere. Den er en av de vikigse sandardene i økonomisk saisikk og gjør de mulig å sammenlikne og analysere saisiske opplysninger både nasjonal og inernasjonal og over id. Næringsgruppering brukes også i adminisraive ruiner. Sandarden er idenisk med NACE, mens 5.siffer (næringsundergruppe) er e nasjonal norsk nivå. Bearbeidingsnivå: De mes dealjere nivå som saisikken uarbeides på. Ujuser indeks/serie: er en indeks/serie med primærinformasjon (produksjon) som moas fra oppgavegiver. Kalenderjuser indeks/serie: beyr a ujuser serie er korriger for a ukedager har ulik arbeidsinensie og for fase og bevegelige helligdager. Før 2013 he kalenderjuser serie virkedagskorriger serie. 40 Saisisk senralbyrå

43 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Sesongjuser indeks/serie: beyr a sesongeffeker (i illegg il virkedagskorrigeringen) er fjerne fra opprinnelig indeks/serie. I beregningen av produksjonsindeksen anvendes X12ARIMA- meoden for å sesongjusere seriene med oalproduksjon (ujuser indeks/serie). Impuering: Esimer verdi hvor observasjon mangler. I produksjonsindeksen beregnes verdien på grunnlag av daa for samme bedrif i idligere perioder (cold-deck). Sandard klassifikasjon Undersøkelsen benyer Sandard for næringsgruppering 2007 (SN2007) som sandard klassifikasjon. Dee er en norsk ilpasning av NACE Rev. 2. SN2007 ugjør grunnlage for klassifisering av enheer eer vikigse akivie i VoF. Undersøkelsen klassifiseres også eer Eurosas gruppering av vareyper (Main Indusrial Groupings). Vareypene baseres på de 3-siffrede næringene (næringshovedgruppene) i SN2007. I saisikken inngår de i al seks vareyper Kode Norsk beskrivelse Engelsk beskrivelse E1 Innsasvarer Inermediae goods E2 Inveseringsvarer Capial goods E3 Varige konsumvarer Consumer durables E4 Ikke-varige konsumvarer Consumer non-durables E5 Konsumvarer (E3+E4) Consumer goods E6 Energivarer Energy goods Følgende oppsummerende beskrivelse kan gis for vikige næringer som inngår i de ulike vareypene: Vareype Innsasvarer Inveseringsvarer Varige konsumvarer Ikke-varige konsumvarer Konsumvarer, i al Energivarer Hovednæringer Uvinningsjeneser, relas- og revareindusri, papir- og papirvareindusri, kjemisk råvareindusri, meallindusri Maskinvareindusri, bygging av skip og oljeplaformer, maskinreparasjon- og insallasjon Møbelindusri Næringsmidler og drikkevarer, rykking og grafisk indusri, farmasøyisk indusri Næringsmidler og drikkevarer, rykking og grafisk indusri, farmasøyisk indusri, møbelindusri Brying av kull, uvinning av olje og gass, raffinering og krafforsyning Formåle med denne klassifiseringen er å gi en nedbryning av NACE i forhold il akivie som er mer dealjer enn næringshovedområde (for eksempel C: Indusri), men ikke så dealjer som næring (for eksempel SN10: Næringsmiddelindusri.). Klassifiseringen av de enkele enheene baserer seg på hvilken sluanvendelse de produsere produkene il enheen har. Man bør merke seg a de ulike vareypene ikke er sammenlignbare i forhold il sørrelse, spesiel er varige konsumvarer mindre enn de øvrige. For fullsendig oversik over næringer som er inkluder i hver vareype, se Kommisjonsforordning 656/2007. Feilkilder og usikkerhe Med målefeil menes feil i daa som skyldes ilgjengelig elekronisk spørreskjema sam oppgavegivers inerne sysemer for å fremskaffe daa. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforsåelser hos oppgavegiver eller feil i daa hos oppgavegiver. Misforsåelser knye il definisjonen av produksjonen kan gi opphav il målefeil i produksjonsindeksen. For å unngå dee er de lag sor vek på klarhe i skjema og veiledningen. Bruk av feilakig skala kan også forekomme. Denne ype feil vil normal se bli idenifiser under revisjonen. De ble uvikle nye skjema il produksjonsindeksen i forkan av 2011 i forbindelse med en omlegging av saisikksysemene. Dee har venelig bidra il mindre målefeil enn idligere. Med bearbeidingsfeil menes feil i daa som påføres gjennom daabehandlingen i SSB. Daa som regisreres av brukeren på Inerne er opprinnelig på elekronisk form og kan ikke feilolkes ved innlasing il SSB sine daabaser. Saisisk senralbyrå 41

44 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Med frafallsfeil menes feil som enen skyldes enhesfrafall, de vil si a enheen (f.eks. en bedrif eller e foreak) har unnla å svare, eller pariel frafall, de vil si a enheen har unnla å svare på mins e av spørsmålene i undersøkelsen. Enhesfrafall for undersøkelsen ligger normal se på om lag 5 prosen ved publisering. Kriiske enheer, de vil si bedrifer med vesenlig innflyelse på resulaene på dealjer aggregeringsnivå (enkelnæringer), konakes per elefon i forkan av publisering. De er ikke forea beregninger på effeken av enhesfrafall i undersøkelsen. Impuering av manglende produksjonsall skjer maskinel ved å benye enheens idligere rapporere all i illegg il informasjon om uviklingen innenfor de aggregere nivå (sekor), hvoreer effeken av denne impueringen konrolleres på samme aggregere nivå. Pariel frafall (ubesvare feler i oppgaven) impueres og behandles ikke som null. Dee er vanligvis rikig, men renger ikke nødvendigvis å semme. De er derfor spesiel vikig å kvaliessikre oppgaver fra bedrifer med sor innvirkning på næringens oale produksjonsnivå. Med uvalgsfeil menes usikkerhe som forårsakes av a allene er produser på grunnlag av e uvalg enheer og ikke hele populasjonen. Bedrifsuvalge il produksjonsindeksen omfaer om lag 80 prosen av den oale omseningen i indusri og bergverksdrif (2012). For å sikre høy grad av relevans il laves mulig kosnad, legges de sor vek på å dekke sørre enheer i populasjonen hvor disse er dominerende. Nedleggelse av uvalgsbedrifer kan gi opphav il skjevhe i ilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i uvalge avviker fra populasjonen. En søker også å konrollere for ilgangen eller nyeableringen av sørre enkelbedrifer i populasjonen. Periodisk ajourhold av uvalge sikrer a srukuren i uvalge samsvarer med populasjonen. Med dekningsfeil menes feil i regisre som brukes som populasjonsbærer, i dee ilfelle VoF. Disse feilene kan være overdekning, underdekning, forsinke oppdaering og feilklassifisering. Erfaringsvis er en lien andel av enheene i populasjonen feilplasser med henblikk på næringskode og/eller andre kjennemerker knye il idenifiseringen av enheen. Normal skyldes dee mangelfull eller misvisende informasjon om enheene på e besem idspunk. De er ikke gjor beregninger for å allfese omfang og beydning av slike feilyper. Feilen anses imidlerid ikke å være sørre enn for annen kvaniaiv koridssaisikk. Med modellfeil menes førs og frems feil som er knye il sesongjusering av idsserier. Slike feil skyldes avvik fra de modellbeingelsene som ligger il grunn for meoden som benyes il å sesongjusere. Typiske vanskeligheer er bevegelige helligdager knye il jul, påske og pinse. Disse problemene er vurder som sørre for månedssaisikk enn for kvaralssaisikk. Kvalieen il de sesongjusere seriene vurderes på bakgrunn av kvaliesindikaorer generer av X12-ARIMA, sam inspeksjon av figurer som fremsiller sesongjusere og ujusere all. 42 Saisisk senralbyrå

45 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Vedlegg B: Fra bearbeidingsnivå i PII il inpu i KNR Publiserings -navn Bearbeidings -nivå Bearbeidingsnavn Vek 2013 SN07 Andel i publ.nivå Indikaor Deknings grad Indusri B1010-B , Nærings-, drikkevare og obakksindusri 37, % B1010 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjø og kjøvarer 7, % Mengde 79,2 % B1020 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og blødyr 7, % Mengde 64,8 % B1030 Bearbeiding og konservering av fruk og grønnsaker 1, % Mengde 80,9 % B1040 vegeabilske og animalske oljer og fesoffer 0, % Mengde 75,1 % B1050 meierivarer og iskrem 5, % Mengde 88,4 % B1060 kornvarer, sivelse og sivelsesproduker 0, % Mengde 74,3 % B1070 bakeriog pasavarer 3, % Mengde 57,4 % B1081 sjokolade og sukkervarer 1, % Mengde 83,4 % B1083 næringsmidler ellers 2, % Mengde 81,4 % B1090 fôrvarer 3, % Mengde 71,3 % B1101 brennevin og vin 0, % Mengde 0,0 % B1106 øl og mal 2, % Mengde 99,6 % B1107 mineralvann og leskedrikker 1, % Mengde 79,8 % B1200 obakksvarer 0, % Mengde 0,0 % Næringsmid delindusri 34,0 Teksil-, beklednings-, og lærevareindusri 2, % B1310 Bearbeiding og spinning av eksilfibrer 0, % Timeverk 93,9 % B1320 Veving av eksiler 0, % Timeverk 36,1 % B1330 Eerbehandling av eksiler 0, % Timeverk 100,0 % B1390 andre eksiler 1, % Timeverk 58,8 % B1410 klær, unna pelsvarer 0, % Timeverk 65,8 % B1420 pelsvarer 0, % Timeverk 0,0 % B1430 klær av 0, % Timeverk 100,0 % Saisisk senralbyrå 43

46 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 rikoasje B1510 Bered av lær, reiseeffeker og salmakerar.og bered og farg av pelsskinn 0, % Timeverk 100,0 % B1520 skoøy 0, % Timeverk 0,0 % Trelas- og revareindusri 8, % B1610 B1621 B1622 B1624 B1629 Saging, høvling og impregnering av re 2, % Mengde 72,8 % finérplaer og andre bygnings- og møbelplaer av re 0, % Mengde 93,7 % moneringsferdige hus og bygningsarikler 4, % Mengde 65,3 % reemballasje 0, % Mengde 58,4 % andre revarer og varer av kork, srå og fleemaerialer 0, % Mengde 68,9 % Papir- og papirvareindusri 1, % B1711 B1712 B1720 papirmasse 0, % Mengde 62,2 % papir og papp 0, % Mengde 67,8 % varer av papir og papp 0, % Mengde 79,9 % Trykking, grafisk indusri 4, % B1810 B1820 Trykking og jeneser ilknye rykking 4, % Timeverk 55,2 % Reproduksjon av innspile oppak 0, % Timeverk 0,0 % Oljeraffinering, kjemisk og farmasøyisk indusri 20, % B1900 B2011 B2015 B2016 B2030 kull- og raffinere peroleumsproduker 4, % Mengde 100,0 % indusrigasser, fargesoffer, pigmener og andre organiske og uorganiske kjemiske råvarer 5, % Mengde 96,4 % gjødsel, nirogenforbindelser og veksjord 1, % Mengde 99,7 % basisplas og syneisk gummi 0,8 maling og lakk, rykkfarger, 1, % Mengde 99,7 % % Mengde 99,2 % 44 Saisisk senralbyrå

47 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 B2040 B2051 B2052 B2100 Kjemiske råvarer 7,8 eningsmidler og landbrukskjemiske produker såpe og vaskemidler, rense- og polermidler, parfyme og oalearikler 0, % Mengde 95,6 % eksplosiver 0, % Mengde 100,0 % andre kjemiske produker 20.59, ellers 1, % Mengde 91,7 % farmasøyiske råvarer og preparaer 5, % Mengde 95,6 % Gummi, plas, mineralsk indusri mv 12, % B2210 B2220 B2310 B2320 B2350 B2360 B2370 B2390 gummiproduker 0, % Mengde 76,1 % plasproduker 3, % Mengde 58,9 % glass og glassproduker 1, % Mengde 80,2 % ildfase produker og andre porselens- og keramiske produker 0, % Mengde 93,1 % semen, kalk og gips 0, % Mengde 96,0 % beong-, semen- og gipsproduker 3, % Mengde 56,8 % Hogging og bearbeiding av monumen- og bygningssein 0, % Mengde 44,8 % ikkemeallholdige mineralproduker ikke nevn anne sed 2, % Mengde 52,4 % Meallindus ri 10, % B2410 B2420 B2441 jern og sål, sam ferrelegeringer 2, % Mengde 99,1 % andre rør og rørdeler av sål og annen bearbeiding av jern og sål 0,4 edelmealler og kjernebrensel 1, % Mengde 50,5 % 24.41, % Mengde 100,0 % B2442 aluminium 6, % Mengde 96,4 % B2450 Søping av mealler 0, % Mengde 73,2 % Ikkejernholdige mealler 7,4 Saisisk senralbyrå 45

48 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Meallvarei ndusri 18, % B2510 B2520 B2540 B2550 B2560 B2570 B2590 meallkonsruksjoner 4, % Timeverk 49,8 % anker, ciserner og andre beholdere av meall 0, % Timeverk 75,4 % våpen og ammunisjon 3, % Timeverk 99,8 % Smiing, sansing og valsing av meall, og pulvermeallurgi 0, % Timeverk 83,4 % Overflaebehandling og bearbeiding av mealler 5, % Timeverk 46,8 % kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper, håndverkøy og andre jernvarer 1, % Timeverk 79,3 % andre meallvarer 3, % Timeverk 79,2 % Maskinindu sri 27, % B2810 B2820 B2830 B2840 B2890 maskiner og usyr il generell bruk 6, % Timeverk 81,0 % andre maskiner og anne usyr il generell bruk 6, % Timeverk 79,3 % jordbruks- og skogbruksmaskiner 0, % Timeverk 72,7 % maskiner il meallbearbeiding og anne maskinverkøy 0, % Timeverk 83,3 % andre spesialmaskiner 13, % Timeverk 80,1 % Daa-, elekrisk usyrsindusri 15, % B2611 B2620 B2630 B2640 B2650 el. komponener, kreskor og magneisk og opiske media 1,6 daamaskiner og , % Timeverk 57,7 % illeggsusyr 0, % Timeverk 90,6 % kommunikasjonsusyr 1, % Timeverk 79,9 % elekronikk il husholdningsbruk 0, % Timeverk 100,0 % måle-, konroll- og navigasjonsinsrumener, srålingsusyr, elekromedisinsk- og 4, % Timeverk 83,9 % 46 Saisisk senralbyrå

49 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 elekroerapeuisk usyr og klokker og ur B2670 B2710 B2730 B2740 B2750 B2790 opiske insrumener, foografisk usyr, srålingsusyr, elekromedisinsk- og elekroerapeuisk usyr 0, % Timeverk 100,0 % elekromoorer, generaorer, ransformaorer og elekriske fordelings- og konrollavler og paneler og baerier og akkumulaorer 2, % Timeverk 75,9 % ledninger og ledningsmaeriell 3, % Mengde 98,1 % belysningsusyr 0, % Timeverk 81,2 % husholdningsmaskiner og apparaer 0, % Mengde 92,9 % anne elekrisk usyr 0, % Timeverk 67,4 % Bygging av skip og oljeplaformer 20, % , % Timeverk 87,1 % B3011 Bygging, innredningsog insallasjonsarbeider av farøyer 8,7 B3012 Bygging av friidsbåer 0, % Timeverk 63,7 % B3013 Bygging, innrednings og ins.arbeider av oljeplaformer og moduler 11, % Timeverk 93,6 % Annen verksedsindusri 2,9 29, % B2920 B2930 B3030 B3040 B3090 moorvogner, karosserier og ilhengere 0,5 deler og % Timeverk 51,0 % usyr il moorvogner 1, % Timeverk 87,1 % maeriell il jernbane, luffarøyer og romfarøy og lignende usyr 0, % Timeverk 100,0 % miliære sridskjøreøyer 0, % Timeverk 0,0 % ranspormidler ikke nevn anne sed 0, % Timeverk 68,9 % Maskinreparasjon og insallasjon 13, % Saisisk senralbyrå 47

50 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 B3311 Reparasjon av bearbeidede meallproduker 0, % Timeverk 67,6 % B3312 Reparasjon av maskiner 5, % Timeverk 68,6 % B3313 Reparasjon av elekronisk og opisk usyr 0, % Timeverk 100,0 % B3314 Reparasjon av elekrisk usyr 0, % Timeverk 76,6 % B3315 Reparasjon og vedlikehold av skip og båer 3, % Timeverk 72,4 % B3316 Reparasjon og vedlikehold av luffarøyer og romfarøyer 1, % Timeverk 70,8 % B3317 Reparasjon og vedlikehold av andre ranspormidler 0, % Timeverk 93,8 % B3319 Reparasjon av anne usyr 0, % Timeverk 74,8 % B3320 Insallasjon av indusrimaskiner og usyr 2, % Timeverk 88,0 % Møbel og annen indusri 5, % B3100 møbler 3, % Mengde 68,3 % B3210 gull- og sølvvarer, bijoueri og lignende arikler 0, % Mengde 82,5 % B3220 musikkinsrumener 0, % Mengde 100,0 % B3230 sporsarikler 0, % Mengde 89,2 % B3240 spill og leker 0, % Mengde 0,0 % B3250 medisinske og annekniske insrumener og usyr 1, % Timeverk 64,4 % B3290 Indusriproduksjon ikke nevn anne sed 0, % Mengde 40,4 % 48 Saisisk senralbyrå

51 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Vedlegg C: Skjema for imeverkrapporering Saisisk senralbyrå 49

52 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 50 Saisisk senralbyrå

53 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Saisisk senralbyrå 51

54 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 52 Saisisk senralbyrå

55 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Vedlegg D: Skjema for mengderapporering Saisisk senralbyrå 53

56 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 54 Saisisk senralbyrå

57 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Saisisk senralbyrå 55

58 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 56 Saisisk senralbyrå

59 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Vedlegg E: Produkivieskorrigeringsfakorer fra nasjonalregnskape Tabell E1 Produkiviesfakorer i PII Produksjon i volum per uføre imeverk. Endring fra åre før (prosen). År Indusri oal Teksil-, bekledningsog lærvareindusri Trykking og reproduksjon av innspile oppak Produksjon av meallvarer, elekrisk usyr og maskiner Verfsindusri og annen ranspormiddelindusri Reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr ,6-3,1 4,7 6,9-4,3 10, ,8 2,2 3,1 10,4 9, ,3 0,4-1,5 2,9 26,4 4, ,1-0,6-2,8 6,9 12 2, ,7 2,8 6,8 3,4-7, ,3 6,4 2-16,9-1, ,4 15,1 3,7 7,4 14,1 3, ,9 6,3 9,4 2,5 0,5 9, ,9 7 1, , ,8-0,2 1,7 1,5-1,5 1, ,3 19,6 1 4,6 20, ,1 5-1, ,4-5, ,8 3 0,6 13,5 8,7-6, ,3-8,5 2,2 8,8-3,9-10, ,2-9,1 1,5 2-11,2 6, ,6 10 6,3-3,7-7,6-2, ,9 4, ,9-0, ,6-0,6-0,4 5,7 6,8-0,8 Gj.sni ,5 5,5 2,6 4,9 6,1 1,2 Saisisk senralbyrå 57

60 Veks i bruoproduk per uføre imeverk,prosen Veks i bruoproduk per uføre imeverk, prosen Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Vedlegg F: Volumendring i bruoproduk per uføre imeverk, 3- og 5-års glidende gjennomsni 8 Figur F1 Teksil-, beklednings og lærvareindusri 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0 Teksil-, beklednings- og lærvareindusri 3 perioder glidende gjennomsni 5 perioder glidende gjennomsni Figur F2 Trykking og reproduksjon av innspile oppak 15,0 Trykking og reproduksjon av innspile oppak 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0 3 perioder glidende gjennomsni 5 perioder glidende gjennomsni 8 Tallene er oppdaer med endelig årlig nasjonalregnskap for 2011, publiser i november Tilsvarende produkivieskorrigeringsfakorer er også lage for jeneser ilknye uvinning og indusrien oal. 58 Saisisk senralbyrå

61 Veks i bruoproduk per uføre imeverk,prosen Veks i bruoproduk per uføre imeverk,prosen 2014/10 Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning 2013 Figur F3 meallvarer, elekrisk usyr og maskiner 14,0 meallvarer, elekrisk usyr og maskiner 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 3 perioder glidende gjennomsni 5 perioder glidende gjennomsni Figur F4 Verfsindusri og annen ranspormiddelindusri 25,0 Verfsindusri og annen ranspormiddelindusri 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0 3 perioder glidende gjennomsni 5 perioder glidende gjennomsni Saisisk senralbyrå 59

62 Veks i bruoproduk per uføre imeverk, prosen Produksjonsindeksen for indusrien. Kvaliesuredning /10 Figur F5 Reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr 9 30,0 Reperasjon og insallasjon av maskiner og usyr 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0 3 perioder glidende gjennomsni 5 perioder glidende gjennomsni 9 Merk a for næringen reparasjon og insallasjon av maskiner og usyr er de ikke sammenlignbare all for perioden før og eer overgang il ny næringsgruppering og a man derfor kun kan bruke uviklingen fra Denne serien vil bli ree opp i hovedrevisjonen 2014, jf. kapiel Saisisk senralbyrå