Total Faktorproduktivitet

Transkript

1 Maseroppgave for 2-årig masergrad i Samfunnsøkonomi Toal Fakorprodukivie Målemeoder og samvariasjon med makroøkonomiske variabler Bene Søholen 21. augus 2006 Økonomisk Insiu Universiee i Oslo

2 1 Forord Denne oppgaven er en avsluende maseroppgave i den 2-årige Masergraden i Samfunnsøkonomi ved Universiee i Oslo. Ideen il oppgaven fikk jeg mens jeg i min sudenassisensilling i Norges Bank jobbe med beregning av kapasiesunyelse og arbeidsprodukivie. De slo meg hvor forskjellig esima for eknologisk uvikling og produkivie man vil få ved å benye forskjellige meoder. Jeg ville derfor bruke min maseroppgave il å undersøke om forskjellige meoder ved beregning av produkivie også kan gi forskjellig empirisk samvariasjon mellom produkivie og senrale økonomiske indikaorer. Senrale resulaer fra oppgaven planlegges viderefør il arikkel i Penger og Kredi eller Saff Memo ugi av Norges Bank il høsen. Jeg vil akke veileder Espen Henriksen og økonomikonsulen i Norges Bank Johan Røsøen for god veiledning gjennom vår og sommer Oslo 21. augus 2006, Bene Søholen

3 0 Innholdsforegnelse Sammendrag Innledning Teori TFP-veks beregne som Solow-residualen Solow-residualen juser for variabel grad av kapasiesunying Solow-residualen juser for øk bruk av informasjonseknologi Esimering av fire forskjellige mål på oal fakorprodukivie Solow-residualen med daa fra nasjonalregnskape Solow-residualen beregne med bruoprodukall Solow-residualen beregne med produksjonsall Solow-residualen juser for kapasiesunyelse Solow-residualen juser for uviklingen i informasjonseknologi Hvordan samvarierer forskjellige mål på TFP med senrale makroøkonomiske variabler over konjunkursykelen? Korrelasjonsmarisene Diskusjon av de empiriske korrelasjonene sammenligning med eori, idligere undersøkelser og uenlandsk empiri TFP og BNP Er produkivie prosyklisk eller asyklisk med konjunkursyklene? TFP og arbeidsprodukivie TFP, invesering, priva og offenlig konsum TFP, impor og ekspor TFP, pengemengden og kredi TFP og konsumpriser Konklusjon Referanser Vedlegg V.1 Tallserier bruk: V.1.1 TFP baser på bruoproduksjonsall: V.1.2 TFP baser på produksjonsall: V.1.3 TFP juser for varierende kapasiesunyingsgrad: V.1.4 Korrelasjonsmariser: V.2 Beregning av rend ved Hodrick Presco-filere V.3 Sesongjusering med X-12 ARIMA-prosess V.4 Gjennomsnilige veksraer VICS 8 OECD land... 64

4 1 Sammendrag Toal fakorprodukivie (TFP) defineres som økonomisk veks som ikke skyldes veks i innsasfakorene arbeidskraf, kapial og innsasvarer. Siden oal fakorprodukivie ikke kan observeres direke beregnes den som en residual mellom produksjonen og innsasfakorene, av den grunn også kal Solow-residualen. Veksen i oal fakorprodukivie vil variere avhengig av hvordan man måler produksjon, arbeidskraf og kapial. TFP beregnes vanligvis som Solow-residualen baser på bruoprodukall. I illegg il denne har jeg esimer re alernaive mål på oal fakorprodukivie: Solow-residualen baser på produksjonsall, Solow-residualen juser for variabel kapasiesunyelse og Solowresidualen juser for informasjonseknologi. Oppgaven ar for seg 1) fire forskjellige måer å måle oal fakorprodukivie på og 2) hvordan disse målene samvarierer med senrale makroøkonomiske sørrelser som BNP, konsum, invesering, kapial, sysselseing, lønn, konsumpriser, kredi og pengemengden. Den økonomiske akivieen i en økonomi kan måles ved å bruke produksjon eller bruoproduke. Bruoproduke er produksjonen frarukke innsasvarer. Solow-residualen baser på produksjonsall og bruoprodukall gir samme sykliske mønser, kun med forskjellig nivå. TFP-veks baser på produksjonsall gir gjennomgående lavere veks i absoluverdi enn beregningene på bruoprodukall. Årsaken il dee skyldes ikke en skjevhe i esimeringen, men gjenspeiler når de bør brukes. Produkiviesberegninger baser på bruoprodukall er represenaiv for aggregere sekorer og aggreger for hele økonomien, mens beregninger baser på produksjonsall gjenspeiler produkiviesveks i enkelindusrier og enkelbedrifer. Siden TFP mål ved produksjon og bruoprodukall viser de samme sykliske mønsere, vil TFP mål på disse o måene gi lik korrelasjon med de makroøkonomiske variablene. Kapialmengden i en økonomi varierer lie med akiviesnivåe i økonomien. Mens anall arbeidsimer kan juseres enkel ved bruk av overid, koridsansae og permieringer, er de vanskelig for en bedrif å jusere kapialmengden eer bruk. De er kosbar å invesere i varig drifskapial i oppgangsider for så å selge de i nedgangsider, med de resulae a kapialmengden har en sabil uvikling over en idsperiode. I produkiviesberegninger bør derfor kapialmengden juseres for hvor inensiv den blir bruk. Mer inensiv bruk av

5 2 kapialen bør gjenspeiles som veks i kapialen og ikke som veks i TFP. Ved å jusere kapialmengden for variabel kapasiesunyelse finner jeg e mer syklisk mønser i kapialinensieen og noe mindre volail TFP-veks. Denne ype jusering endrer lie på nivåe og langsikige render på produkiviesveksen, men korrelasjonsmarisene viser a korsikige produkiviessykler påvirkes i sor grad. TFP mål på denne måen viser forskjellig korrelasjonsmønser med de makroøkonomiske variablene enn de andre re TFP-målene. Undersøkelser på uenlandsk daa viser a høy veks i arbeidsprodukivieen på 90-alle kan spores il øk bruk av informasjonseknologi i produksjonen. Vanlig måe å beregne kapialmengden på ar ikke hensyn il øk bruk av informasjonseknologi. En alernaiv målemeode for kapial er VICS (Volume Index of Capial Services) som måler nyen kapialen genererer fremfor hvor mye kapial som finnes i økonomien. Denne serien juserer indireke produkiviesveksen for informasjonseknologi. VICS kan ikke beregnes nøyakig for Norge da de ikke finnes ilsrekkelig daa. Jeg har imidlerid beregne en ilnærme serie baser på andre lands veksraer i VICS. Resulaene jeg får indikerer a VICS påvirker TFP i nivå og langsikige render, men påvirker ikke korsikige sykler i sor grad. Solow-residualen juser for IT vil dermed vise lik korrelasjon med makroøkonomiske variabler som original Solow-residual. Beregne korrelasjon mellom makroøkonomiske variabler og oal fakorprodukivie viser a: Toal fakorprodukivie er prosyklisk med BNP og leder konjunkursykelen med omren e år. Juser for kapasiesunyelse er oal fakorprodukivie forsa prosyklisk, men korrelasjonen er mindre serk. Priva konsum, bruoinvesering og impor er posiiv korreler med og lagger TFP med omren fire kvaraler. TFP juser for kapasiesunyelse er forsa posiiv korreler med priva konsum, og priva konsum synes nå å lagge TFP med e kvaral. Bruoinvesering og impor er lav korreler med TFP juser for kapasiesunyelse. Offenlig konsum virker ukorreler med TFP. Ekspor er posiiv korreler med og leder TFP med omren o kvaraler.

6 3 Konsumprisindeksen (KPI) og kredi er negaiv korreler med TFP. KPI lagger produkivieen med o kvaraler, mens kredi leder TFP med omren e år. TFP-beregninger på årsall viser gjennomgående høyere korrelasjon enn ilsvarende beregninger på kvaralsall. Korrelasjonsmønsere med BNP, inveseringer, priva konsum, offenlig konsum og impor er omren som forvene u fra økonomisk eori. Korrelasjonsmønsere for ekspor og KPI er konsisen med idligere norske sudier og sudier fra andre land, men er like full noe overraskende og ikke umiddelbar konsisen med økonomisk eori. Verd å merke seg er også hvordan korrelasjonsmønsere med BNP nær forsvinner når TFP-esimae er juser for kapasiesunyelse.

7 4 1. Innledning Toal fakorprodukivie defineres som den veksen i produksjonen som ikke skyldes veks i innsasfakorene arbeidskraf, kapial og innsasvarer. Siden veksen i oal fakorprodukivie måler hvor mye av produksjonsveksen som ikke kan ilskrives øk bruk av ressurser, vil den derfor være e mål på den underliggende eknologiske veksen i samfunne. Toal fakorprodukivie kan måles på uallige måer avhengig av hvilke saisikk-kilder man ar ugangspunk i og hvilke mål på innsasfakorene arbeidskrafsinnsas og kapialinnsas man bruker. Noen av meodene gir svær forskjellige resulaer. I denne oppgaven vil jeg se på 1) gi forskjellige mål på innsasfakorene hvordan endres mål produkivie og 2) hvordan disse målene samvarierer med senrale makroøkonomiske sørrelser som BNP, konsum, invesering, kapial, sysselseing, lønn, konsumpriser, kredi og pengemengden over en periode. Jeg har valg å esimere fire forskjellige mål på oal fakorprodukivie og se hvordan alle disse samvarierer med makrosørrelsene. Teknologisk veks kan ikke måles direke, men den har likevel ha en vikig rolle i økonomiske modeller gjennom idene. Da Solow publisere sin sandard modell for økonomisk veks i 1956, la han ingen vek på eknologisk uvikling som en årsak il økonomisk fremgang. Økonomisk veks var i denne modellen en direke effek av sparing og invesering, nivåe på eknologien var gi som en konsan parameer. Åre eer (Solow, 1957) kom Solow imidlerid med en ny arikkel hvor fokuse var på eknologi og produkivie. Han definere her eknologisk veks som ehver skif i produkfunksjonen som ikke kunne forklares ved endring i de o innsasfakorene arbeidskraf og kapial, alså en residualparameer. Senere har denne parameeren få navne Solow-residualen og kalles også oal fakorprodukivie, forkore med TFP. Lucas, Kydland og Presco føre denne ideen videre il konjunkureoriene, hvor de vise a eknologisjokk kunne redgjøre for ca 70 prosen av konjunkursvingningene. Toal fakorprodukivie er alså delen av økonomisk veks som ikke skyldes veks i innsasfakorene. Eersom den ikke kan observeres direke må veksen i oal fakorprodukivie måles som veksen i BNP frarukke veksen i arbeidskraf og kapial. Og de er her usikkerhesmomenene kommer inn: Hvordan måles kapial, arbeidskraf og

8 5 produksjon? Hvilken produksjonsfunksjon legger man il grunn for beregningene? Hvilke saisiske kilder hener man daa fra? Alle disse momenene vil påvirke residualen på sin måe, slik a de ikke finnes e besem perfek mål på oal fakorprodukivie, de finnes uallige. Den mes vanlige måen å måle oal fakorprodukivie på er å esimere Solow-residualen baser på nasjonale saisikk-kilder, både baser på bruoprodukall og produksjonsall. Jeg har i illegg se på måer Solow-residualen kan juseres. Jeg har juser residualen for kapasiesunyelsen i økonomien, sam å bruke veksen i nyen kapialen genererer fremfor selve kapialbeholdningen. Flere økonomer har undersøk samvariasjonen mellom BNP og andre økonomiske variabler. Kydland & Presco (1990) har gjor dee på amerikanske daa, Susek (2006) på briiske daa og Bjørnland (2000) og Husebø og Wilhelmsen (2005) på norske daa. Uenlandske undersøkelser indikerer a produkivie er prosyklisk med BNP. Bjørnland (2000) fan ilsvarende resulaer på norske daa, mens Husebø og Wilhelmsen (2005) finner beviser for a produkivie i Norge er asykslisk. Jeg finner a arbeidsprodukivie har gå fra å være prosyklisk på 70- og 80-alle for så å vise konrasykliske endenser de sise i årene. Toal fakorprodukivie derimo er prosykslisk med TFP uavhengig av hvilke av de fire TFPmålene jeg benyer. De er gjor få undersøkelser på korrelasjon mellom produkivie og andre makroøkonomiske variabler enn BNP. Oppgaven er inndel i re hoveddeler. I kapiel 2 eableres eorien bak oal fakorprodukivie og meoder for jusering av de radisjonelle måle Solow-residualen. I kapiel 3 beregnes fire forskjellige mål på oal fakorprodukivie. Dee kapiele vil også drøfe de forskjellige produkiviesmålenes uvikling over idsperioden. Kapiel 4 presenerer korrelasjonsmarisene og drøfer den empiriske samvariasjonen mellom de fire forskjellige TFP-målene og senrale makrovariabler. Førs diskueres forskjeller i korrelasjonsmønsere mellom de ulike måene å måle produkivie på. Dereer går jeg grundigere inn på enkele makroøkonomiske sørrelser som er av spesiell ineresse og/eller som har vær mye diskuer i fagmiljøene. I kapiel 5 preseneres konklusjonene. Daaprogram bruk i denne oppgaven er Microsof Excel, GiveWin, PcGive og OX-ARIMA.

9 6 2. Teori Langsikig økonomisk veks kan ifølge eorien ilskrives re kilder: veks i arbeidskrafsinnsas, veks i kapialinnsas eller veks i oal fakorprodukivie. Veks i arbeidskrafs- og kapialinnsas skyldes økningen i mengde og/eller kvalie av henholdsvis arbeidskraf og kapial. Veks i oal fakorprodukivie skyldes derimo produksjonsbedrifenes eknologiske eller organisaoriske forbedringer, sam helhelig samfunnsøkonomisk eknologisk uvikling. Siden TFP-veksen måler hvor mye av produksjonsveksen som ikke kan ilskrives øk bruk av ressurser, vil den derfor være e mål den underliggende eknologiske veksen i samfunne. Fakorer som øk kunnskap og udanning, læringskurven, forskning og uvikling, bedre infrasrukur og innovasjon vil kunne bidra il øk produkivie i samfunne. TFP-veksen kalles overordne produkiviesveks fordi den ikke kan knyes opp il veks i en spesiell fysisk produksjonsfakor. De er lenge vær kjen i økonomiske fagmiljø a de er avgjørende å måle innsasfakorene arbeidskraf og kapial korrek for å få e bes mulig mål på eknologiveksen. Groh, Guierrez-Domeneck og Srinivasan (2004) esimerer i sin arikkel forskjellige mål for TFP og finner sore forskjeller mellom målene. Solow (1957) var oppa av å måle kapial rikig. Fernald, Basu (1998, 2001), Jorgensen og Siroch (1999) har på amerikanske daa undersøk effeker av konjunkursykler og IT. Oulon og Srinivasan (2003) har gjor ilsvarende på engelske daa. Jo mer dealjer man kan måle produksjon og ressursinnsas, jo mer nøyakig blir TFP som e mål på eknologisk uvikling. De er vikig a TFP-veksen ikke påvirkes av fakorer som influerer bruken av innsasfakorene, som øk kapasiesunying, sordrifsfordeler eller bruk av uspesifisere innsasfakorer. Arbeidsprodukivie defineres som anall produsere enheer per imerverk. Dee produkiviesmåle er svær enkel å beregne, og blir derfor er ofe bruk i analyser av økonomiens produkiviesveks. Arbeidsprodukivieen er imidlerid ikke e god mål på eknologisk uvikling da arbeidskrafen kan bli mer produkiv ved a den usyres med mer realkapial og produkinnsas. Ensidig sasing på veks i arbeidskrafsprodukivieen, uen hensyn il hva som er lønnsom, innbærer a arbeidskrafsprodukivieen kjøpes i form av deso lavere produkivie for kapial og produkinnsas, med generell inneffekivie som

10 7 resula. (Økonomisk usyn, Økonomiske analyser , SSB) TFP-veksen kan heller ikke beregne den sanne eknologiske veksen, men er de eoreiske konsepe som er nærmes ideale. Poenge med denne oppgaven er ikke å finne de bese måle på oal fakorprodukivie, men å se forskjellen på ulike mål, og hvordan dee påvirker empiriske sammenhenger mellom produkiviesmåle og andre sørrelser produkivie vanligvis sees i økonomisk sammenheng med. 2.1 TFP-veks beregne som Solow-residualen Solow-residualen er sandardmåle på oal fakorprodukiviesveks. Den er enkel å beregne og ar ugangspunk i en sandard klassisk produksjonsfunksjon: 1) Y = A F K, L, M ) ( hvor Y er aggreger bruoproduksjon i fase priser. Produksjonen omfaer varer og jeneser som er produser innenfor en bedrif og som gjøres ilgjengelig for salg uenfor produksjonsbedrifen il andre bedrifer eller il privakonsumener. K er kapial i fase priser, L er arbeidskraf (anall imeverk), M er innsasvarer i fase priser og A viser endring i produksjonen som ikke skyldes de re nevne innsasfakorene. Alernaiv kan vi skrive produkfunksjonen slik: 2) V = A F K, L ) ( hvor V er aggreger bruonasjonalproduk i fase priser. Bruoproduke defineres som aggreger produksjon rukke fra oal bruk av innsasvarer, alså e neoproduksjonsbegrep. På engelsk kalles bruoproduke value added, som henspeiler il a de er den aggregere merverdiskapningen vi beregner, hva bedrifen skaper/produserer eksra i forhold il hva de har kjøp inn av innsasvarer som råvarer, ferdigvarer og halvfabrikavarer. A er oal fakorprodukivie, og vil i denne sammenheng beegne ehver skif i produkfunksjonen, fremfor bevegelse langs funksjonen som represeneres ved endring i K og L. TFP vil dermed være e mål på overordne eknologiske forandringer i økonomien. TFP

11 8 kan variere med id, og skal dermed beegnes med foskrif. De anas a denne funksjonsformen er Hicks-nøyral. De beyr a endre oal fakorprodukivie ikke påvirker den opimale bruken av innsasfakorene kapial eller arbeidskraf. De er også normal å ana a F er homogen av grad en, dvs a funksjonen har konsan skalaubye. Med konsan skalaubye menes a fakorene blir beal med marginalproduke. Så lenge eknologien er Hicks-nøyral, vil skrif i produksjonsfunksjonen være lik skif i produkiviesparameeren A. Vi kan ikke observere produkiviesveksen eller eknologiske endringer i samfunne direke. Den kan derimo indireke måles som differansen mellom veksraen il produksjonen og veksraen il innsasfakorene. Vi må derfor log-linearisere produksjonsfunksjonene og a førse differansen av disse. Vi får da følgende relasjoner: 3) d ln Y = d ln A + d ln F ( K, L, M ) 4) d lnv = d ln A + d ln F ( K, L ) Solow-residualen defineres som den veksen i produksjonen som ikke kan forklares med veksen i primærfakorene kapial, arbeidskraf og innsasvarer. Solow-residualen er dermed gi som: 5) TFP veks = d ln A = d ln Y d ln F ( K, L, M ) = d lnv d ln F ( K, L ) TFP-veksen vil være posiiv så lenge veksraen il produksjonen overskrider veksraen il innsasvarene De er her vikig å undersreke a dee er en residual, ikke e nøyakig mål på underliggende produkiviesveks. Avhengig av hva vi legger inn i modellen som produksjon og innsasfakorer, sam hvilken funksjonsform vi velger å benye oss av, vil esimae på TFP-veksen komme u med forskjellig resula. La oss ana a vi har en Cobb-Douglas produkfunksjon med anakelsene nevn over. 6) Y = A K α K L α L M ( 1 α K α L ) ( 1 α L ) α L 7) V = A K L

12 9 hvor α L er (e glidende gjennomsni av) lønnsubealingens andel av produksjonsverdien/bruoprodukverdien, beregne ved: 1 W L 1 W 1L 1 8) α = + L eller 2 PY 2 PY 1 1 W L 1 W 1L 1 α = + L, 2 PV 2 PV 1 avhengig om man benyer daa for produksjonen eller bruoproduke. W er lønnsnivå per arbeidsime, LV og LY er henholdsvis bruoproduke og produksjonen i løpende priser. Merk a α L kan variere over id og bør derfor beegnes med foskrif. TFP-veksen baser på produksjonsall kan dermed beregnes som: 9) TFP veks = d ln A = d lny α d ln K α d ln L (1 α α ) d ln M ) K L K L Og baser på bruoprodukall: 10) TFP veks = d ln A = d lnv (1 α L ) d ln K α Ld ln L = ( d lnv d ln L ) (1 α L )( d ln K d ln L ) Veks i arbeidsprodukivie Veks i bidrag fra kapialinensie De er denne som kalles Solow-residualen. De er en residual mellom den aggregere produksjonen i en økonomi og bruk av innsasfakorer i økonomien. TFP-veksen baser på bruoprodukall kan også finnes ved hjelp av følgende ekvivalene ilnærmingsformler: V / V 1 11) TFP veks = 1 α L (1 α L ) ( L / L ) ( K / K ) ) Veks i KapIn = (1 α L K / K ) L / L 1 1 1

13 10 13) Arbeidsprodukiviesveks = TFP-veks + Veks i kapialinensie. Til nå har relasjonene for TFP baser på produksjonsall og bruoprodukall bli eabler hver for seg. De er en hel klar link mellom Solow-residualen beregne av produksjonsall og bruoprodukall, men de er forskjell på når disse o målene bør benyes. Denne forskjellen går på om vi ønsker å se på produkiviesuviklingen i en spesifikk næring, eller om vi ønsker å se på uviklingen for økonomien aggreger. Jorgenson og Siroh (1999) forklarer her hvorfor de er vikig å se på eknologisk uvikling i enkele sekorer: For he economy as a whole, negaive produciviy growh in one indusry can offse posiive produciviy growh in anoher and ( ) a measure of produciviy based solely on aggregae daa is valid only under very sringen condiions. We avoid he limiaions of an aggregae measure of produciviy by decomposing U.S. growh across indusries. By breaking down he U.S. economy ino 37 indusries, we idenify he conribuion of each indusry o aggregae produciviy growh. This enables us o isolae he underlying sources of gains in produciviy and provides a beer undersanding of he forces driving he U.S. economy (Jorgenson and Siroh, 1999) Indusri i s produkiviesveks er gi ved: 14) d ln Ai = d lnyi α kid ln K i α Lid ln Li α Mid ln M i hvor Y er indusriens produksjon og M er produkinnsas. Produkivieen i en indusri er gi ved den delen av produksjonsveksen som ikke er forårsake av veks i kapialen, arbeidskrafen eller endring i produkinnsasen. Alfa ene er innsasfakorenes respekive kosnadsandel i forhold il oal produksjon i økonomien, og vil følgelig summeres opp il 1. Den aggregere produkiviesveksen er som vis over gi ved: 15) d ln A = d lnv (1 α ) d ln K α d ln L L L hvor V er bruoproduke, BNP rukke fra vareinnsas. Aggregeringen av produkiviesveksen skjer på følgende måe:

14 11 n 16) d ln A = wi d ln A i, i= 1 w i = PY i PV hvor A i er indusriens produkivie, er den aggregere merverdien (bruoproduke) i løpende kroner. PY i er produksjonen i løpende kroner i sekor i, og PV w i kalles Domar-veker eer den polsk-amerikanske økonomen Evsey Domar. 1 Domarvekene veker hver indusris produkiviesveks opp il aggreger produkiviesveks. Merk a vekene ikke summerer il én siden både primærinnsasvarer og halvfabrikaa-varer elles med i indusriens produkfunksjon, mens kun merverdien av produksjonen (eksklusive innsasvarer) as med i den aggregere produkfunksjonen. PY i beregnes ved å dele bruoproduksjonen i en indusri på BNP for hele økonomien. PV vil gjennomgående være mindre enn summen av PY i. Veksen i A vil dermed være høyere enn den summere ikke-vekede veksen i A i. Med andre ord vil TFP-veksen baser på aggregere bruoprodukall være gjennomgående høyere enn TFP-veksen baser på aggregere produksjonsall. For he producion echnology wih Hicks neuraliy, he gross-oupu based produciviy measure is a valid represenaion of disembodied (ikke-aggreger, red. B.S.) echnical change. This is no he case for he associaed value-added based measure which depends also on he share of value added in gross oupu, and hus on he ime pahs of inpus, oupus, prices as well as he level of echnology in he period under consideraion. Raher han echnical change iself, he value-added based measure reflecs an indusry s capaciy o ranslae echnical change ino income and ino a conribuion o final demand. (OECD Manual, 2001). Dee beyr a dersom man skal se på produkiviesuviklingen i enkele sekorer, bør man ikke bruke TFP-veks baser på bruoproduke, men baser på produksjonsall. Vil vi derimo se på den aggregere produkiviesveksen i økonomien, bør vi bruke TFP-veks baser på bruoprodukall. Tallserier for bruoproduke, kapialmengden, anall imeverk og lønnskosnader er enkel å oppdrive. Disse seriene publiseres både på årsbasis og kvaralsbasis hos de flese 1 Domar var en av de førse il å a opp probleme med aggregering av enkelindusriers produkiviesveks i 1961.

15 12 saisikkbyråer rund om i verden. Tall for vareinnsas og kapialkosnader kan derimo være verre å finne. På grunn av dee kan de være vanskelig å beregne en indusris TFP-veks baser på produksjonsall. Heldigvis finnes de en enklere sammenheng mellom TFP-veks baser på produksjonsall og bruoprodukall. Sammenhengen kan eableres som følger: 17) TFP-veks baser på produksjonsall i sekor i = Sva* TFP-veks baser på bruoprodukall i sekor i hvor PVi 18) Sva i (Share of Value Added) = PY i = Andelen bruoproduksjon av oal produksjon i sekor i = BNP i løpende priser i sekor i / Produksjonen i løpende priser i sekor i. Man renger dermed ikke gå innom bruken av Domar-veker så lenge man har den respekive indusriens TFP-veks beregne av bruoproduksjonsall. Også her ser vi a siden BNP-alle i en indusri er lavere enn produksjonsalle, vil Sva-fakoren allid være mindre enn 1. Dermed vil TFP-veksen baser på produksjonsall sysemaisk være lavere enn TFP-veksen baser på bruoprodukall. Dee avvike represenerer som sag ikke en skjevhe i de o målemeodene, men sier noe om forskjellen på de. Grunnen il a de blir forskjellige kan relaeres il verikal inegrering av bedrifer og flyen av halvfabrikaa-varer mellom bedrifene. Tenk deg a økonomien besår av o bedrifer som produserer o varer. Bedrif 1 lager en vare 1 som bedrif 2 benyer i sin produksjon av vare 2. Vare 2 blir solg il slubrukerne i økonomien. TFP-veksen i begge bedrifene har vær 1 % de sise åre. Beyr dee a den overordnede aggregere TFP-veksen i økonomien også har vær 1 %? Nei, med denne måen å beregne TFP vil vi underesimere den aggregere produkiviesveksen i økonomien. Bedrif 2, som befinner seg på e høyere produksjonsnivå og som benyer bedrif 1 s vare i sin produksjon, vil hel klar jene på a bedrif 1 blir mer produkive. Selv om bedrif 2 i seg selv ikke er mer produkiv av a bedrif 1 blir mer produkiv, vil den kunne produsere mer dersom bedrif 1 blir mer produkiv, da den kan legge inn mer vareinnsas av vare 1 inn i produkfunksjonen. Jo mer produksjon av vare 1 gi bedrif 1 s bruk av kapial og arbeidskraf, jo mer kan bedrif 2 legge inn i sin produkfunksjon av innsasvare 1, og dermed

16 13 produsere mer. Produkiviesveksen i hver sekor alene vil være lik 1 prosen, men overordne har økonomien som helhe (bedrif 1 og 2 samle) en høyere produkiviesveks enn 1 prosen, siden produkiviesveks for bedrif 1 jener bedrif 2 selv om bedrif 2 s produkiviesveks ikke øker. Økonomien jener dermed på a bedrifer på lavere grad har posiiv produkiviesveks, men dee blir ikke gjenspeile dersom man kun ar gjennomsnie av alle bedrifenes produkiviesveks. Aggreger TFP-veks må dermed vekes opp med noe som i sum er sørre enn 1, slik Domar-vekene gjør, for å kompensere for dee. Aggreger produkiviesveks vil av denne grunn sysemaisk være høyere enn summen av sekorenes produkiviesveks. Av dee følger a TFP-veks baser på produksjonsall, som gjenspeiler enkelbedrifers og enkelsekorers produkiviesveks, må være lavere enn TFP-veksen baser på bruoprodukall, som gjenspeiler den aggregere eknologiveksen. Da de er Solow-residualen baser på bruoprodukall som gir den de bese esimae for den aggregere produkiviesveksen i økonomien, vil jeg forsee å bruke bruoprodukall på de øvrige meodene der ikke anne er nevn. OECD-manualen (2001) konkluderer med a produksjonsbaser- og bruoprodukbaser TPF-veks er komplemener. 2.2 Solow-residualen juser for variabel grad av kapasiesunying Bedrifene bruker kapial og arbeidskraf il ulik effekiviesgrad avhengig av produksjonspress. De kan være vanskelig for bedrifene å ilpasse bruken av ressursene nøyakig il nivåe på eerspørselen. De er også en ufordring å kunne måle ressursunyelsen av kapial og arbeidskraf nøyakig. Arbeidskraf og kapial avviker fra hverandre som innsasfakorer blan anne på hvor enkel bedrifen kan jusere sin bruk av dem. Arbeidskraf er relaiv enkel å jusere eer endringer i eerspørselen. Arbeiderne kan jobbe overid i perioder med høy produksjon, og de kan bli permier i perioder med lav eerspørsel. De er forholdsvis enkel å si opp arbeidere i lavkonjunkurperioder, for så å ansee nye når høykonjunkuren seer inn. E mindre drasisk ilak fra bedrifen sin side kan være å leie inn koridsansae når overidsgrensen for de nåværende arbeiderne er nådd, og på den måen kan de holde en jevn mengde ansae i produksjonen.

17 14 Figur 1.a Timeverk og produksjonsgap i Faslands-Norge Timeverk i usen. Produksjonsgap i prosen av HP-rend. Årsall. Figur 1.b Fas realkapial og produksjonsgap i Faslands-Norge Realkapial i millioner. Produksjonsgap i prosen av HP-rend. Årsall ,00 % ,00 % 3250 Produksjonsgap, høyre akse 4,00 % Produksjonsgap, høyre akse 4,00 % 2,00 % ,00 % ,00 % 0,00 % Timeverk, vensre akse -2,00 % Fas realkapial, vensre akse -2,00 % ,00 % ,00 % Vi ser av figur 1.a a imeverk bruk i økonomien henger e sammen med produksjonsgape. Ser vi på ilsvarende figur 1.b for fas realkapial, ser vi a kapialmengden ikke endrer seg like mye med produksjonsgape. Kapial ser u il å kun respondere il de virkelige sore syklene i perioden, som vi kan se ved den krafige nedgangskonjunkuren den norske økonomien opplevde eer bankkrisen på sluen av 1980-alle. Årsaken il a kapialmengden holdes mer sabil er a de er vanskelig for en bedrif å selge maskiner og usyr i nedgangsider hvor maskinene blir lie bruk, for så å invesere på ny igjen når oppgangsiden kommer. Kapialmengden i økonomien vil derfor vokse sabil uanse om den unyes mer effekiv i enkele perioder fremfor andre. Siden de er kosbar å jusere mengden kapial u fra hvor mye kapialen brukes, vil kapialmengden slik den beregnes i dag gi urykk for hvor mye kapial de finnes i økonomien, uavhengig av hvor inensiv denne kapialen brukes. Men a kapialen brukes mer inensiv i noen perioder fremfor andre er de ingen vil om. For å illusrere hvilken effek dee har på veksen i oal fakorprodukivie kan vi enke oss følgende bilde: Ana a bruken av arbeidskraf er konsan. Når kapialen benyes mer effekiv vil dee gi øk produksjon. Men siden kapialmengden ikke øker selv om kapasiesunyingen øker, vil ikke dee bli gjenspeile i kapialinensieen. Solow-residualen beregnes ved likning 10: 10) TFP veks = d ln A = d lnv (1 α L ) d ln K α Ld ln L Økningen i V, som opprinnelig kom fra mer inensiv bruk av kapialen, vil nødvendigvis måe gi økning i A siden vi foruseer L konsan og vi ve a veksen i K måles som relaiv

18 15 konsan. Dee er en sor svakhe med den vanlige måen å beregne Solow-residualen dersom man vil a den skal si noe om eknologisk uvikling: Å unye kapasieen mer effekiv i produksjonen, vil ikke si a økonomien har bli mer effekiv i form av eknologisk forbedring! Foruseningen for å være produkiv er den samme uanse om kapialen benyes mer inensiv eller ikke, de enese som syrer denne ype endring i de opprinnelige TFP-måle er konjunkursyklene. Solow selv så dee probleme allerede da han presenere sin førse arikkel om varierende eknologiveks i Solow-modellen: Wha belongs in a producion funcion is capial in use, no capial in place. (Solow, 1957) En alernaiv måe å se dee probleme på er a Solow-modellen slik den vanligvis blir presener er en modell for langsikig veks som anar a produsenene il enhver id er i langsikig likevek, a produksjonen il enhver id er lik den poensielle. Korsikige likeveker kan oppså for eksempel på grunn av pris- eller eerspørselssjokk. Dee kan føre il konjunkursykler og over- eller underunying av kapasieen, noe modellen ikke fanger opp. En korrigering av modellen er derfor nødvendig for å fange opp produkiviesveks når økonomien er uenfor sin langsikige veksbane. A den originale Solow-residualen ikke ar hensyn il varierende kapasiesunyelse i økonomien beyr a den vil overesimere TFP-veksen i høykonjunkurer, og ilsvarende underesimere TFP-veksen i lavkonjunkurer. Basu, Fernald og Shapiro (2001) hevder a dee er hovedårsaken il a mål produkivie har en endens il å være serk prosyklisk med produksjonen og a produkivieen leder konjunkursyklene. En mer presis måe å måle oal fakorprodukivie på er dermed som den andelen av produksjonsveksen som ikke kan forklares av veks i innsasfakorene eller veks i unyelsen av disse: 19) TFP veks = d ln A = d lnv (1 α L ) d ln( γ K ) α Ld ln L hvor γ er kapasiesunyingsgraden i økonomien som prosen av oal unying (normaliser). Jeg anar her a arbeidskraf allerede er unye på mes mulig effekiv måe 2. 2 Eksempler på hvor arbeidere jobber mindre effekiv uen produksjonspress kan enkes. Dee senarie kan uanse ikke juseres for, da de ikke finnes daa på hvor effekiv de ansae bruker sin arbeidsdag. Jeg anar dermed a endringen i serien for imeverk skal gi e represenaiv bilde av ressursunyelsen hos arbeidskrafen.

19 16 Morin og Sevens (2004) definerer full produksjonskapasie som The maximum level of producion ha his esablishmen could reasonably expec o aain under normal and realisic operaing condiions fully uilizing he machinery and equipmen in place. ( ) Assume number of shifs, hours of plan operaions, and overime pay ha can be susained under normal condiions and a realisic work schedule. Probleme her er å meodisk definere de rikige nivåe for full kapasie. Poensiell produksjon er anagelig de mes hyppig bruke måle for full kapasie, men selv denne sørrelsen kan beregnes på uallige forskjellige måer med ilsvarende forskjellige resulaer. De mes populære måene å måle poensiell produksjon og produksjonsgape på er HP-filere, produksjonsfunksjonsmeoden, Band-Passfilere, MUVC osv 3. Forskjellige måer å jusere for kapasiesunyelse vil gi forskjellige resulaer. Emiriske analyser gjor av Bren og Fuss (1986) i USA viser a midleridige likeveker forklarer 18 % - 65 % av nedgangen i TFP-veksen i USA i og avhenging av hvordan kapasiesunyelse måles. Dee represenerer e beydelig inervall. Under kapiel 3.2 har jeg gi en grundig forklaring på hvilke mål for kapasiesunyelse jeg har valg å bruke, og hvilke konsekvenser dee får for TFP-seriene. 2.3 Solow-residualen juser for øk bruk av informasjonseknologi Saisikkbyråer bruker nesen allid PIM (Perpeual Invenory Mehod) når de esimerer kapialmengden. I løpende priser er kapialmengden en sum av verdien av de forskjellige inveseringsgodene. Kapialmengde for hver indusri er akkumuler som summen av foregående inveseringer minus summen av foregående akkumuler depresiering (avskrivninger), al beregne i løpende priser. I konsane priser er veksen i kapialen veke med den gjennomsnilige veksraen for kapialmengden i hver indusri, hvor vekene er basisperiodens (perioden serien deflaeres il) andel av hver inveseringsgode i forhold il verdien av oal kapialmengde i basisperioden. Hver kapialgode blir dermed indireke veke med sin markedspris, hva de kunne bli solg for. Formelen for kapialmengden inveser i kapialgode a og sekor i beregne med geomerisk PIM ser slik u: i i i i i 2 i 20) K I + 1 δ ) I + (1 δ ) I... a, = a, ( a, 1 a, 1 a, 2 a, For en kor gjennomgang av forskjellige meoder å måle produksjonsgap på og hvor forskjellig esima meodene gir, se Norges Banks Penger og Kredi 4/2004.

20 17 hvor K er kapialmengden, I er invesering, δ er avskrivningsraen per år. Kapialmengden mål på denne måen er den rikige for produkfunksjonen når vi skal måle produkiviesuvikling kun dersom veksen i en indusris kapialmengde er konsan over id. PIM-meoden ble uvikle av Chrisensen and Jorgenson i PIM-meoden ble alså uvikle på e idspunk hvor vi hadde hel andre foruseninger for å måle kapialmengden enn de vi har i dag. Vi lever i dag i e informasjonssamfunn, på engelsk kal The New Economy. De sise 10 årene har vi se en beydelig økning i bruken av IT-usyr og dermed også øke inveseringer i IT- og IKT-kapial. På begynnelsen av 90-alle var de kun de privilegere som hadde egen daamaskin, i dag har 75 prosen av alle hussander egen PC (SSB Temaside for informasjonseknologi). For de flese er de umulig å se for seg en arbeidsdag uen bruk av IT-insrumener. Men informasjonseknologien omfaer mer enn vi kanskje kan enke oss: Informaion echnology sands for more han jus compuers and heir programmes. I consiues an enire sphere of developmens in ineracing echnologies, involving basic componens such as ransisors and microprocessors as well as lasers, fibre opics, saellie echnology and magneic sorage, o menion only some examples. (Anderson and Ådahl, 2005) E illusraiv eksempel er hvor mye mer effekiv en handleur i buikken har bli eer a kassaapparaene er bli helauomaiske. Organisering av sore varelager og behandling av sørre ordre har også bli mer effekiv ved bruk av informasjonseknologi. Bedrifsledere kan enkel gå inn på en daamaskin og se eer hvor mange eksemplarer av en viss vare som il enhver id ligger på lager. Informasjonseknologien har revolusjoner vår hverdag, og inveseringer i IT-kapial har øk i andel av oale inveseringer Så hvordan kan dee påvirke måle for oal fakorprodukivie? PIM måler kun markedsverdien il e kapialgode, ikke den nyen som dee gode genererer. For varige goder som bygninger vil nyen som kapialen genererer være konsan over lang id, den forringes ikke i løpe av noen år. IT-goder som PC blir som kjen for udaere og må

21 18 byes u med noen års mellomrom. Dermed vil nyen il IT-inveseringer være høy de førse leveårene, men dereer ava krafig. Dee klarer ikke PIM å a inn i sine beregninger. Vi renger med andre ord å måle hva den aggregere kapialmengden gir i jeneser ilbake. For any given ype of asse, here is a flow of producive services from he cumulaive sock of pas invesmens. ( ) This flow of producive services is called capial services of an asse ype and is he appropriae measure of capial inpu for producion and produciviy analysis. Concepually, capial services reflec a quaniy, or physical concep, no o be confused wih he value, or price concep of capial. To illusrae, ake he example of an office building. Service flows of an office building are he proecion agains rain, he comfor and sorage services ha he building provides o personnel during a given period. (OECD Manual Measuremen Of Aggregae And Indusry-Level Produciviy Growh, 2001). Denne ype kapialmengdeserie kalles Volume Index of Capial Service, forkore il VICS, og er allerede publiser offisiel i USA av Bureau of Labour Saisics, i Canada av Saisics Canada og i Ausralia av Ausralian Bureau of Saisics. Sorbriannia har komme med uoffisielle versjoner av VICS esimer av Oulon (2001). VICS måles ved å veke kapialen med leieprisene i sede for aksjeprisene. Fordelen med å bruke VICS er a denne gir mer vek il inveseringer hvor leieprisen er høyere enn markedsprisen. Leieprisen er høy i forhold il markedsprisen når depresieringen er høy på grunn av kor leveid på kapialen. Differansen mellom leie- og markedspris er særlig sor for IT-varer som PC er. Den økonomiske leveiden på slike goder er lav, og prisene på disse faller for. Leieprisen må derfor være veldig høy (rund 60% av markedsprisen) for a de skal være lønnsomme. Hvis mengden av slike inveseringer vokser mer enn andre yper inveseringer, vil VICS vokse mer enn de originale kapialmengdemåle. Siden vi de sise i årene har ha øk vikighe av PC er og high-ech varer som karakeriseres av hurig depresiering og høy fall i prisene, vil VICS-måle ha en høyere veks enn kapialmengdemåle. Med de originale kapialmengdemåle vil vi dermed overesimere TFP-veks i perioder med sor økning i IT-inveseringer. OECD-manualen (2001) er veldig klar i sin anbefaling om å beregne og benye VICS-måle for kapial i beregninger av produkiviesveks. Ønske om å bruke serier for den nyen kapialen genererer fremfor selve kapialen er ikke noen ny konsep. Solow erkjene dee i sin arikkel Technical change and producion funcion allerede i Man kan imidlerid enke seg a vikigheen av å benye

22 19 servicemåle har bli sørre med iden, da inveseringer i IT-kapial vil gi sørre forskjell på kapialmengden og nyen kapialen genererer. Solow forklarer som følger: If he capial sock consised of a million idenical machines and if each one as i wore ou was replaced by a more durable machine of he same annual capaciy, he sock of capial as measured would surely increase. Bu he maximal flow of capial serives would be consan. (Solow, 1957) Modellen som benyes for å beregne u VICS er hene fra Oulin og Srinivasan (2003) og Vaze (2003): Ta ugangspunk i PIM-esimae for kapialmengden gi ved likning 20: 20)... ) (1 ) 1 ( 2, 2 2, 1, 1,,, = i a i a i a i a i a i a I I I K δ δ hvor K er kapialmengden av godeype a i sekor i, I er invesering i kapialgode a, δ er avskrivningsraen på kapialgode a per år. Beregn leieprisen på kapialen for hver godeype i hver sekor ved hjelp av følgende likning: 21) [ ] ( 1 ),, 1,,, i a i a i a i a i a a i a p p p R p T r + = δ hvor p er prisen på kapialgode a, R er avkasningskrave på kapialen og T er skaeraen på kapial, ana den samme for alle indusrier. VICS er beregne på følgende måe: 22) = a i a i a i a i K K w VICS 1,, 1,, hvor = a i a i a i a i a i a K r K r w 1, 1, 1, 1,,

23 20 3. Esimering av fire forskjellige mål på oal fakorprodukivie I dee kapiele ar jeg for meg esimeringen av de fire ulike måene å måle oal fakorprodukivie på. Figur 2 viser resulae av esimeringen på årsall og sammenligner de fire forskjellige meodene: Figur 2 - TFP-veks i Faslands-Norge Produkivie baser på fire forskjellige målemeoder 4 % 4 % Bruoproduk Juser for kapasiesunyelse 2 % 2 % 0 % Produksjonsall 0 % Juser for informasjonseknologi -2 % % Vi ser her a Solow-residualen baser på bruoproduk- og produksjonsall beveger seg med nøyakig samme mønser over perioden, de er kun nivåe som skiller de o seriene. Serien for produksjonsall har sysemaisk lavere veks enn beregningene med bruoprodukall. Tilsvarende ligger TFP baser på bruoprodukall juser for informasjonseknologi på e lavere nivå enn ujuser, men serien uvikler seg med samme sykliske mønser. Ved å jusere for variabel kapasiesunyelse i bruoprodukberegningene endrer uviklingen i produkivieen seg noe, men nivåe og de langsikige rendene i produkiviesveksen ser u il å være den samme som den originale Solow-residualen. Samle se gjenspeiles dee i korrelasjonsmarisene i del 4, hvor Solow-resiudalen mål med bruoproduk, produksjonsall og juser for IT gir omren de samme korrelasjonsmønsre. Solow-residualen juser for kapasiesunyelse derimo viser e klar forskjellig korrelasjonsmønser. Resen av kapiele ar for seg hver mål for oal fakorprodukivie, sam å drøfe hvordan produkivieen har uvikle seg i Norge fra 1970-alle fram il i dag.

24 Solow-residualen med daa fra nasjonalregnskape. De radisjonelle måle for oal fakorprodukivie er Solow-residualen. TFP-veksen blir der gi som den veksen i BNP som ikke kan forklares av veks i produksjonsfakorene arbeidskraf og kapial. U fra meoden beskreve i kapiel 2.1 beregner jeg TFP baser på bruoprodukall og produksjonsall med daa hene hovedsakelig fra SSB s nasjonalregnskap. For mer informasjon om daaseriene som er bruk i beregningen, se vedlegg V.1.1. Jeg har valg å beregne Solow-residualen baser på kvaralsall der hvor de finnes ilsrekkelig daa. 4 Siden de er begrense hvilke daa som foreligger på kvaralsbasis, har jeg i illegg valg å esimere Solow-residualen baser på årsdaa for å få e helhelig bilde av produkiviesuviklingen i både den aggregere norske økonomien og uviklingen i enkele sekorer Solow-residualen beregne med bruoprodukall Figur 3 TFP-veks i Faslands-Norge Veks fra samme kvaral åre før. Produkivie baser kvaralsvise bruoprodukall Trend beregne ved HP-filer (λ=1600) 6 % 6 % 4 % HP-rend TFP-veks 4 % 2 % 2 % 0 % 0 % -2 % -2 % Figur 3 viser veksen i oal fakorprodukivie beregne som Solow-residualen gi ved likning 10 i kapiel 2.1. Figuren viser mål veks i TFP og rend. Som all for økonomisk akivie benyer jeg her bruoprodukall. Trenden er beregne ved Hodrick Presco-filer (HP-filer, for forklaring se vedlegg 2) med lambda lik TFP-veksen har i gjennomsni for denne perioden ligge ca 1,5 prosen. Vi ser a rendveksen beregne med HP-rend var berakelig lavere på 80-alle enn på 90-alle. Gjennomsnilig TFP-veks på 80-alle lå rund 4 SSB offenliggjør ikke lenger kvaralsvise serier for kapialmengden eller avskrivning. Jeg har imidlerid få illaelse av SSB il å bruke en uoffisiell serie for kapialmengden på kvaralsbasis. SSB ar ikke ansvar for esimeringsfeil ved denne serien.

25 22 0,8 prosen, mens ilsvarende all for 90-alle var i overkan av 2 prosen. Siden 1994 har rendveksen sunke jevn. Beregninger viser a gjennomsnilig TFP-veks fra 2000 frem il i dag har ligge på noe under 2 prosen. Figur 4.a - Produkiviesveks i Faslands-Norge Produkivie baser årlige bruoprodukall 6 % Arbeidsprodukivie 6 % Figur 4.b - Produkiviesveks i Faslands-Norge Trendveks fra samme kvaral åre før Produkivie baser kvaralsvise bruoprodukall HP-rend (λ=1600) 4 % 4 % 4 % 4 % 3 % 3 % Arbeidsprodukivie 2 % 2 % 2 % 2 % 0 % 0 % 1 % 1 % TFP Kapialinensie TFP Kapialinensie -2 % -2 % % 0 % Årsveksen og renden i Solow-residualen, arbeidsprodukivieen og kapialinensieen vises i figur 4.a og b. Vi ser av figur 4.a a veksen i kapialinensieen var høy på og 80- alle, men ble reduser på 90-alle. Dee skyldes lav veks i kapialmengden, forårsake av lave inveseringer i eerkan av bankkrisen på sluen av 80-alle. Kapialinensieen har vær sabil og på e relaiv lav nivå de sise 15 årene. Årsaken il a kapialinensieen har hold seg lav også på sluen av 90-alle kan være øk veks i anall arbeidsimer i denne perioden, som vis av figur 1.a i kapiel 2.2. Øk imeanall og sabil veks i kapialen gir lavere kapialinensie. Veksen i arbeidsprodukivieen har siden 1990 vær jevn over høy og sabil med en gjennomsnilig veksrae på underkan av 2,5 prosen. Tidligere undersøkelser på danske daa viser a ca 24 prosen av gjennomsnilig veks i arbeidsprodukivieen på 90-alle kan forklares med øk bruk av IT-kapial per arbeidsime (Nordic Council of Minisries, 2005). De er derfor ikke unaurlig å ro a årsaken il den høye veksen i arbeidsprodukivieen vi ser på 90-alle skyldes øk bruk av informasjonseknologi også i Norge. Drøfing av effeker på mål kapialinensie av øke IT-inveseringer kommer i avsni 3.3. Veksen i oal fakorprodukivie var høy men fallende på 70-alle, lav og volail på 80-alle og høy men sabil på 90-alle grunne høy arbeidsprodukivie og lav kapialinensie. Groh, Guierrex-Domenech og Srinivasan (2004) viser a Sorbriannia hadde en nedgang i produkiviesveksen i andre halvdel av 90-alle, slik vi også finner i Norge. USA opplevde

26 23 derimo øk TFP-veks i denne perioden. Basu, Fernald, Oulon og Srinivasan (2003) har undersøk mulige årsaker il dee gape, og komme il a USA s idlige endens il å invesere i komplemenære kapialgoder og deriblan IT-goder kan være en mulig årsak. Figur 5 Trend i TFP-veksen i forskjellige næringer Produkivie baser årlige bruoprodukall HP-rend (λ=100) 6 % 6 % 5 % 5 % 4 % 3 % Konkurranseusa sekor Faslands-Norge Priva jeneseying og varehandel 4 % 3 % 2 % 2 % 1 % Skjerme sekor 1 % 0 % Indusrien Offenlig forvalning 0 % -1 % -1 % Figur 5 viser rendveksen i forskjellige produksjonsnæringer i Norge. Vi ser a de har vær høy TFP-veks i priva jeneseying og varehandel på 90-alle i forhold il de andre sekorene. Årsaken il denne serke veksen kan hel klar knyes il den øke bruken av informasjonseknologi og omorganisering i denne sekoren, spesiel forbunde med organisering av ordre og varelager, sam samarbeid i buikkjeder. Resula av den høye produkiviesveksen i denne sekoren var lav prisveks på varene i denne sekoren. Vi ser også a indusrien hadde svak veks på 90-alle, men a denne har a seg opp de sise fem årene. Indusrisekoren kjenneegnes ved a den besår av svær mange eksporbedrifer. Når den norske økonomien er i en oppgangskonjunkur, vil kronekursen ypisk være høy, som igjen forverrer konkurranseevnen il eksporbedrifene. Dee kan være grunnen il den lave produkiviesuviklingen i denne sekoren på 90-alle. Hvis dee er ilfelle, bør uviklingen bli noe serkere dersom man juserer for variabel kapasiesunyelse. I offenlig forvalning er de vanskelig å beregne produkivieen, men de anas en produkiviesveks på ca. 1 prosen i denne perioden.

27 Solow-residualen beregne med produksjonsall Figur 6.a - TFP-veks i Faslands-Norge Produkivie baser på årlige produksjonsall sammenligne med bruoprodukall Figur 6.b - TFP-veks i Faslands-Norge veks fra samme kvaral åre før Produkivie baser på kvaralsvise produksjonsall sammenligne med bruoprodukal 4 % 4 % 6 % 6 % Bruoproduk 4 % Bruoproduk 4 % 2 % 2 % 2 % 2 % 0 % Produksjonsall 0 % 0 % Produksjonsall 0 % -2 % -2 % -2 % % -4 % -4 % Figur 6.a og b viser Solow-residualen beregne med formel 17 i kapiel 2.1. TFP-veksen baser på produksjonsall og bruoprodukall gir samme sykliske mønser, kun med forskjellig nivå. TFP-veks baser på produksjonsall gir gjennomgående lavere veks i absoluverdi enn beregningene på bruoprodukall. Årsaken il dee ble drøfe i kapiel 2.1 og skyldes aggregering av produkiviesveks på lavere sekornivå. Posiiv produkiviesveks i bedrifer på lavere nivå eller posiiv for bedrifer som benyer varer produser på lavere nivå i sin produksjon. Produkiviesberegninger baser på bruoprodukall er represenaiv for aggregere sekorer og aggreger for hele økonomien, mens beregninger baser på produksjonsall gjenspeiler produkiviesveks i enkelnæringer og enkelbedrifer. For nærmere forklaring av årsaken il denne forskjellen, se kapiel 2.1. Ønsker vi å se på empiriske sammenhenger mellom produkivieen og andre økonomiske sørrelser, vil de ikke bey noe hvilke av disse o målene på produkivie man bruker i en analyse. Dee kommer klar frem i korrelasjonsmarisene under kapiel 4. Ønsker vi å se nærmere på produkiviesuviklingen i enkele sekorer over perioden bør vi benye oss av beregninger gjor på grunnlag av produksjonsall. Ønsker vi derimo å se på uviklingen i den aggregere økonomien, er de mes rikig å bruke TFP-veksen baser på bruoproduksjonsall.

28 25 Figur 7 Trend i TFP-veksen i forskjellige næringer Produkivie baser årlige produksjonsall HP-rend (λ=100) 3 % 3 % 2 % Konkurranseusa sekor Faslands-Norge Priva jeneseying og varehandel 2 % 1 % 1 % 0 % Offenlig sekor 0 % Skjerme sekor Indusrien -1 % -1 % Figur 7 viser rendveksen i TFP baser på produksjonsall for de samme seks produksjonssekorene som i figur 5. Vi ser her sor se de samme mønsere som ved beregningene med bruoprodukall, kun med lavere nivå. 3.2 Solow-residualen juser for kapasiesunyelse. Her juseres TFP baser på bruoprodukall for variable kapasiesraer som beskreve under kapiel 2.2. Dersom endringer i TFP-veksen i virkeligheen skyldes sykliske eller srukurelle endringer i bruken av innsasfakorer i økonomien, bør dee gjenspeiles som veks i innsasfakorene og ikke som eknologisk veks. Groh, Guierrez-Domeneck, and Srinivasan (2004) finner e mindre syklisk mønser i TFP-veksen i Sorbriannia når man juserer for kapasiesunyelse. Tilsvarende resulaer finner også Basu og Kimball (1997) på amerikanske daa. Bren and Fuss (1986) bruker produksjonsgape som indikaor på kapasiesunyelse. Produksjonsgape er definer som differansen mellom observer produksjon og poensiell produksjon. Produksjonsgape er derfor sensiiv il hvordan sørrelsen poensiell produksjon blir definer og beregne. Se kapiel 2.2 for en nærmere diskusjon om produksjonsgape. En annen indikaor for kapasiesunyelsen i økonomien er bedrifsundersøkelser lik Konjunkurbaromeere fra Saisisk Senralbyrå. Her blir kapasiesunyingsgraden beregne u fra 720 indusribedrifers vurdering av nåværende kapasiesunying. Ulempen med denne er a de kun er indusribedrifer som er med i undersøkelsen, slik a resulaene kanskje ikke kan generaliseres il resen av økonomien. De er imidlerid mulig å argumenere for a