Innspill til stortingsmelding nr. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. Fra Norsk Fysioterapeutforbund September 2015

Transkript

1 Ispill til stortigsmeldig r. 26 Fremtides primærhelsetjeeste - ærhet og helhet Fra Norsk Fysioterapeutforbud September 2015

2 Fra Norsk Fysioterapeutforbud Ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste September 2015 Ihold 1. Iledig 2 2. Geerelle betraktiger 2 3. Ledelse og styrig 2 4. Samarbeid og koordierig Primærhelseteam Oppfølgigsteam Samarbeid 4 5. Kompetase Fysioterapeuters kompetase i forhold til utfordriger i kommuehelsetjeeste Behov for mer spesialisert kompetase Forskig og faglige retigslijer 7 6. Tilgjegelighet og rettferdig fordelig Kapasitet Direkte tilgag 9 NFFs samlede abefaliger 10 Vedlegg: Beskrivelse av spesialistkompetase relatert til prioriterte målgrupper i primærhelsetjeeste 11 NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

3 1. Iledig God samhadlig og persoell med riktig kompetase er viktig for at pasieter får rett behadlig på rett ivå i helsetjeeste. Det er ødvedig å satse på ulik kompetase i kommuee år pasieter med til dels svært sammesatte sykdomsbilder skal behadles og følges opp. Det er også behov for økt kvalitet gjeom spesialisert kompetase, økt kapasitet, bedre koordierig og samhadlig. Strategi for kvalitetsforbedrig, «..og bedre skal det bli» (Helsedirektoratet 2005), defierer kvalitet i tjeeste slik: «Tjeestee skal være virkigsfulle, trygge og sikre, ivolvere brukere og gi dem iflytelse, er samordet og preges av kotiuitet, samt utytter ressursee på et god og rettferdig måte». For å få til dette må ma se på alle faktorer som påvirker kvalitet på helsetjeestetilbudee og iverksette tiltak som ka edre praksis. Noe faktorer er kyttet til de ekelte helsearbeider, adre hadler om samhadlig og om orgaisatoriske og økoomiske faktorer. Tradisjoelt har tiltak overfor det ekelte helsepersoell fått størst oppmerksomhet. Det er å også et økede fokus på orgaisatoriske løsiger og hvorda ma ka bidra til «pasietes helsetjeeste». Norsk Fysioterapeutforbud (NFF) har valgt å komme med våre syspukter på de viktigste faktoree som påvirker kvalitet på tjeestee. I kapittel 2 kommer vi med oe geerelle betraktiger. I kapittel 3 fokuserer vi på ledelse og styrig, mes vi i kapittel 4 fremlegger oe syspukter på samarbeid og koordierig. I kapittel 5 redegjør vi for syspukter på kompetase og kapittel 6 er viet problematikke rudt tilgjegelighet. 2. Geerelle betraktiger Primærhelsetjeeste står overfor mage utfordriger og meldige gjør godt rede for mage av disse. Samhadligsreforme iebærer at kommuee har fått et lagt større asvar for beboeres helsetjeester e tidligere. NFF er kritiske til å iføre ye løsiger år samhadligsforme ikke er helhetlig vurdert, og ma ikke er sikre på at ma har utyttet de systemee som ligger der i dag. Stortigsmeldige skisserer tre hovedgrupper av brukere av helse- og omsorgstjeester: 1) Brukere som er friske og brukere som har e ekelt, ikke kompleks sykdom/tilstad, 2) Brukere med e kompleks sykdom/tilstad og 3) De med de mest sammesatte og komplekse behovee, ofte brukere av hjemmetjeester/beboere i omsorgsboliger eller istitusjo. NFF opplever at det i stortigsmeldige legges til gru at tilbudet til pasieter i kategori 2 og 3 skal styrkes. De lidelsee som koster samfuet mest, og plager flest, er muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. Pasieter med disse lidelsee har stor ytte av fysioterapi. Plager som hodepie, muskelsmerter, ryggplager, agst og depresjo ka være e del av det samlede bildet, der verke diagosee hver for seg, eller samlet, gir idikasjo på hva som er de beste behadlige for pasiete. De diagostiske kategoriee som ligger til gru for tilgag til helsetjeester ka være til hider for at pasiete får det tilbudet de treger. NFF meer derfor at fuksjosvurderiger, slik det foreslås skal legges til gru for gode tiltak for pasieter i kategori 2, i større grad må legges til gru for alle pasietkategorier. NFF saver et større fokus på forebyggig og behadlig av livsstilssykdommer i stortigsmeldige. FN slår fast at ikke-smittsomme sykdommer (NCDs) er e viktig trussel mot global helse. Disse sykdommee ikluderer blat aet koroar hjertesykdom, type 2 diabetes og kreft. For dee gruppe pasieter, som for flere adre, er fysisk aktivitet viktig for å bedre progose. I tillegg vil fysisk aktivitet bidra til å forebygge at sykdommee oppstår. NFF meer at kommual helsetjeeste ikke tar ok asvar for å forebygge sykdommer og at det er e magel ved meldige at det ikke løftes opp som et viktig tema. Nav er e svært setral aktør i forhold til oppfølgig av sykemeldte og arbeidsuføre. Det er derfor e svakhet ved meldige at NAV ikke sees på i dee sammeheg. 3. Ledelse og styrig Regjerige trekker i stortigsmeldige frem behovet for bedre samarbeid iad i primærhelsetjeeste og mellom spesialisthelsetjeeste og primærhelsetjeeste. For å få til dette meer NFF det er det ødvedig med ledelse i alle ledd, helt ut til det utøvede ledd, der hvor tjeeste utøves. NFF meer både strategisk og faglig ledelse må styrkes. Dette er, som det blir fastslått i Helsedirektoratets rapport om kvalitet «Og bedre skal det bli», e helt ødvedig forutsetig. NFF meer det er avgjørede at det i kommuee er tilstrekkelig og kvalifisert lederkompetase for å sikre orgaiserig som fremmer samarbeid. Videre meer NFF at dette betyr at kommue må ta det overordede asvaret for tilretteleggig/dimesjoerig av de tjeeste kommue har behov for. Kommuee må ha oversikt over behovee og vurdere dette i forhold til behovet for både kapasitet og kompetase. Disse vurderigee må gjøres i dialog med tjeesteutøvere. Kommue må orgaisere tjeeste ut fra dette, og sørge for at det er e faglig leder som også leder de kliiske utøvelse. Ledelse er viktig i forhold til orgaiserig, prioriterig, og faglig utviklig. De edelige kvalitete på tjeeste skapes i mikrosystemet rudt pasiete. NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

4 FAKTA «Et kliisk mikrosystem er e lite gruppe meesker som jobber samme på regelmessig basis for å gi behadlig og omsorg til e bestemt gruppe pasieter. Det har kliiske og økoomiske målsettiger, prosesser som griper i i hveradre, deler iformasjo og produserer resultater» (Nelso et al. Quality by desig, 2007). Faglig ledelse er avgjørede for å sikre kvalitet i helsetjeestee. NFF erfarer dessverre at det er maglede faglig oppfølgig av fysioterapitjeeste. NFF meer tjeeste må ledes av fysioterapeut. Det fremgår av stortigsmeldige at kuskape om kommuees helse- og omsorgstjeeste er for dårlig og for fragmetert til å kue plalegge, styre og evaluere tjeestee på e hesiktsmessig måte, og slik at befolkige sikres de tjeestee de treger. Dette er NFF helt eig i. Det fies ige samlet oversikt over pasieter som til ehver tid har meldt i behov for fysioterapi og som står på veteliste til kommualt asatte fysioterapeuter eller til fysioterapeuter med driftsavtale med kommue. E slik oversikt i hver ekelt kommue er øskelig. Det fies eksempler i praksis på at dette ka fugere effektivt. Det er videre viktig å sikre at kommuer som har mage «gjestepasieter», og dermed større utgifter til fysioterapitjeester e behovet i kommue skulle tilsi, får kompesert for dette (jamfør Fastlegeordige). Det fies etter hvert e del data på ytte pasieter har hatt av de fysioterapitilbudee de har mottatt. Nye resultater fra forskigsprogrammet Fysioprim viser at pasieter oppår store forbedriger i løpet av behadligsperiode. FAKTA Resultater fra forskigsprogrammet Fysioprim viser følgede: fuksjosproblem reduseres med ca. 55 proset to-tredjedeler viser kliisk viktig bedrig smerteitesitet reduseres med ca. 35 proset halvparte viser kliisk viktig bedrig og e økig i geerell helse/livskvalitet. Et ytt kommualt helse- og omsorgsregister må etter vårt syspukt ikludere data om hvilke pasieter som behadles og hva som oppås med behadlig. E samlet oversikt over fysioterapitjeeste vil kue gi et mye bedre grulag for utviklige av tjeestetilbudet og styrige av dette e dages rapporterigsordig. NFF meer det er svært viktig at profesjosorgaisasjoee ivolveres i arbeidet med et ytt register - slik at det spørres om de parametre som ka gi grulag for styrig av tjeestee. I hehold til helse- og omsorgstjeestelove skal kommuee sørge for at persoer som bor eller oppholder seg i kommue tilbys ødvedige helseog sosialtjeester. Kommuee gir utrykk for at de i lite grad ka påvirke avtalefysioterapeutees virksomhet og at de ikke har mulighet til å yttiggjøre seg avtalefysioterapeuters kapasitet iefor rehabiliterig. Det er særlig behadlig i pasietees hjem som kommuee trekker frem som utfordrede å få til. Flere kommuer har uttrykt behov for forskrift for bedre å kue styre tjeeste. NFF meer det er viktig at styrige av tjeeste også må skje gjeom dialog og utviklig av avtaleverk. Regjerige foreslår at det etableres e forskrift for de avtalebaserte fysioterapitjeeste. Vi ser at e slik forskrift ka bidra til større likhet i tjeeste og tydeligere krav til kommualt asvar. NFF er opptatt av at e slik forskrift må regulere tjeeste på et overordet ivå, og at e evetuell mer detaljert styrig må skje i kommuee etter dialog med fysioterapeutee. Ledelse må styrkes både strategisk og faglig. Kommuee må ha tilstrekkelig ressurser til faglig ledelse av fysioterapitjeeste, og tjeeste må ledes av fysioterapeut. Dette er ødvedig for å sikre e god og tett oppfølgig av tjeesteutøvere og er avgjørede for å sikre kvalitet i tjeestee. At et ytt kommualt helse- og omsorgsregister må ikluderer data om struktur, prosess og resultat. Dette vil gi et mye bedre grulag for utviklige av tjeestetilbudet og styrige av tjeeste. Profesjosorgaisasjoee må ivolveres i arbeidet med et ytt register. 4. Samarbeid og koordierig Helsepersoell er i dag ofte lokalisert på ulike steder. De har asvar for behadlig av samme gruppe pasieter, me har separate jouralsystemer og deler i for lite grad iformasjo. NFF opplever at helsepersoellet jobber flerfaglig i dages helsetjeeste år det ligger til rette for dette. NFF meer lederkompetase til å fremme samarbeid i ettverk, IT-systemer som sakker samme, samarbeidsfremmede orgaiserig og lokaliteter, og økoomisk fleksibilitet til å jobbe på tvers er viktige faktorer. Det er ikke ok å øske edrig dersom plattforme for samarbeid ikke er på plass. Pasietee er ulike og oe vil ha behov for team, me ikke alle. Det må være pasietes behov for helsetjeester som avgjør hvorvidt det er hesiktsmessig med team rudt e pasiet eller ikke. 4.1 Primærhelseteam I stortigsmeldige er regjeriges hovedgrep for å løse utfordrigee i primærhelsetjeeste å iføre e struktur med teamorgaiserig. Ett av de foreslåtte teamee er primærhelseteam. For NFF er det NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

5 uklart hvorda regjerige har tekt at disse teamee skal fugere. Slik vi leser meldige vil ikke fysioterapeuter eller adre setrale helsepersoellgrupper være e del av primærhelseteamet. Vi aser derfor forslaget om primærhelseteam som et virkemiddel for oppgavedelig, ikke for å løse utfordrigee med samarbeid og koordierig. Et eksempel på dette er fysioterapibehadlig av kroiske lugepasieter. Slik vi leser forslaget vil fysioterapeuter som behadler disse pasietee, ikke ikluderes i primærhelseteamee. Dersom team skal iføres for å sikre koordierte, tverrfaglige og tilgjegelige tjeester må teamee være tverrfaglig sammesatt. Sett i lys av de særlige utfordrigee som trekkes frem i stortigsmeldige, er det viktig at fysioterapeuter igår som helsepersoell i teamee. Som tidligere evt, meer NFF at mulighetee til flerfaglig samarbeid er tilstede med dages orgaiserig, me at det magler virkemidler for å sikre både samarbeid og god koordierig. NFF meer primærhelseteam ka være uhesiktsmessig ressursbruk for pasieter som ikke treger tilbud fra flere helsepersoellgrupper. Forløpee vil og skal være forskjellige, og ikke alle har behov for team. 4.2 Oppfølgigsteam Dersom hesikte med team er å legge til rette for samhadlig rudt ekelte pasieter i et mikrosystem, må det helsepersoellet som faktisk behadler pasiete, være i teamet. Slik vi leser stortigsmeldige vil oppfølgigsteam kue tilfredsstille dette, mes primærhelseteam ikke ødvedigvis vil gjøre det. Det er mye litteratur som dokumeterer at det er i slike mikroteam kvalitete skapes. Det fies gode eksempler på teamorgaiserig rudt grupper av pasieter hvor det er ødvedig med e tverrfaglig isats. Disse teamee iehar kompetase som sikrer at de ekelte pasiets behov blir ivaretatt. NFF meer teamee delvis bør settes samme etter behov og delvis bør det være team med e fast kjere av behadlere, så som habiliterig- og rehabiliterigsteam. NFF meer det ødvedig med både ergoterapikompetase og fysioterapikompetase i slike rehabiliterigsteam. Oppfølgigsteam slik dette er omtalt i stortigsmeldige, ivaretar til e viss grad behovet for team rudt ekelte grupper pasieter. NFF meer også oppfølgigsteam ka være e riktig orgaiserig av tilbud til kroikergrupper. NFF meer videre det må være tydelig ledelse av teamee. Dette for å sikre at det er klart hvem som har det overordede asvaret for oppfølgige av pasietee. Det foreslås e rekke adre tiltak for å sikre e strukturert oppfølgig av pasieter etter utskrivig fra spesialisthelsetjeeste. Et av tiltakee er at pasietee etter utskrivig skal får e rask vurderig av sykepleier som skal gjeomføre e bred kartleggig. NFF meer kartleggige bør gjeomføres av det helsepersoellet som besitter de ødvedige kompetase. Dette iebærer at kartleggig av behovet for fysioterapi må utføres av fysioterapeuter. Dette vil sikre at pasietee får de riktige tilbudee. NFF er forudret over forslaget som syes å eglisjere betydige av at e drar veksler på ulike profesjoers kompetase. Med det foreliggede forslaget fra regjerige tilsidesettes viktige faglige vurderiger. NFF meer det er utilstrekkelig at etablerig av slike team vurderes av primærsykepleier alee. 4.3 Samarbeid Godt samarbeid krever at ulike yrkesgrupper og persoer kjeer hveradre og kjeer til hvorda ma jobber. Det må etableres felles språk og felles forståelse. Dette krever samarbeid både på strategisk og kliisk ivå. Det fies i dag e rekke samarbeidsareaer og møteplasser som fugerer godt i ekelte kommuer og midre godt i adre kommuer. Det er store muligheter for bedre koordierig ie eksisterede system. NFF meer ma bør forsøke å utytte eksisterede systemer før ma ifører adre modeller for samarbeid og orgaiserig. Samlokaliserig fremheves av regjerige som et tiltak som vil kue bidra til e bedre helsetjeeste. Det er mage positive erfariger fra helsesetre som samlokaliserer ulike helsepersoellgrupper og som legger vekt på samhadlig. Samlokaliserig vil kue iebære et sterkere faglig felleskap mellom de ulike profesjoee. Det vil også kue syliggjøre behovet for tverrfaglig samarbeid der dette er ødvedig. Slik samlokaliserig vil også kue øke kompetaseoverførige mellom profesjoee. Samtidig er ikke samlokaliserig i seg selv e garati for e bedre koordierig og samhadlig. Det er ødvedig med flere virkemidler for å sikre økt samhadlig. Dette ka eksempelvis iebære tilretteleggig gjeom takster, eksempelvis samhadligstakster, og tidseffektive og ekle kommuikasjoskaaler, som elektroisk meldigssystem. NFF meer i tillegg det må stilles krav til systematisk samarbeid iad i helsetjeeste og at kommue skal legge til rette for dette. Eksisterede avtalefestede møteareaer som kommuee har med kotaktpersoer og tillitsvalgte fysioterapeuter i dag, må videreutvikles til felles diskusjosmøter. NFF meer kommuee plikter å etablere samarbeidsareaer mellom ulike helsetjeester og iad i fysioterapitjeeste. Rammebetigelsee i tjeestee må uderstøtte dette. I avtalefysioterapi iebærer dette at samhadlig med aet helsepersoell gjeom NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

6 for eksempel felles udersøkelse, møter om og med pasieter må være kostadsøytralt. I tillegg meer NFF det er ødvedig med et tettere samarbeid med NAV og de kommuale helsetjeeste. Fysioterapeutee opplever at NAVs behov for utrediger og vurderiger utført av helsepersoell er stadig økede. NFF meer dette også bidrar til økt press på de kommuale helsetjeeste. Det er også slik at NAV i mage sammeheger avgjør hvilke tilbud pasieter skal motta i sitt rehabiliterigsløp. Samhadlig mellom NAV og setrale helsepersoellgrupper i primærhelsetjeeste blir dermed viktig. Kommue må ha asvar for at samarbeidsprosesser om prioriterig og tilbud til ulike grupper diskuteres på et overordet ivå. Samtidig må kommue legge til rette for møter mellom alle fysioterapeuter i kommue slik at fysioterapitjeeste ses som e helhet. NFF er opptatt av at det etableres areaer for felles fagutviklig uasett orgaiserig. Elektroisk kommuikasjo er e forutsetig for å uderstøtte samarbeidet rudt de ekelte pasiet. På gru av at opplysiger om pasieter er sesitiv iformasjo og fordi det ikke er mulig å kommuisere gjeom ulike sikre jouralsystemer må Norsk Helseett beyttes. Problemet i dag er at det er få fysioterapeuter som er kyttet opp mot Norsk Helseett. Høye kostader ved elektroisk oppkoblig er i dag et hider for at flere beytter seg av dette. NFF meer det er et offetlig asvar at det legges til rette for at elektroisk samhadlig lar seg gjeomføre i de offetlig fiasierte helsetjeeste. Alt offetlig fiasiert helsepersoell må etter vårt syspukt være kyttet opp til Norsk Helseett. Økt bruk av elektroisk kommuikasjo forutsetter at det offetlige bidrar med vesetlig økoomisk støtte. NFF opplever at det er lite vilje fra mydighetee til å bidra til at alle fysioterapeuter kommuiserer elektroisk. Dette både ka og bør løses raskt. NFFs medlemsudersøkelse fra 2012 viser at hevisiger fra spesialisthelsetjeeste øker betydelig. Samhadlig hadler også om kommuikasjo på tvers av ivåee i helsetjeeste. Elektroisk kommuikasjo og spesialisthelsetjeestes veiledigsrolle overfor kommuehelsetjeeste er viktige elemeter i et bedret samarbeid rudt de ekelte pasiet. Spesialisthelsetjeeste må prioritere sitt asvar for å veilede helsepersoell i primærhelsetjeeste og fiasierigsordigee må støtte om dette. Der det er behov for koordierte tjeester bør det opprettes team rudt de ekelte pasiet. Mikroteam-takegage må legges til gru for etablerig av team rudt de ekelte pasiet. Dette iebærer at behadlede persoell, heruder fysioterapeut må igå i teamet. Et tettere samarbeid mellom NAV og de kommuale helsetjeestee. Oppfølgigsteam er riktig orgaiserig for flere grupper pasieter e det som omtales i stortigsmeldige, blat aet kroikere. Kartleggig og vurderig av pasieter med behov for fysioterapitjeester må utføres av fysioterapeut. At det legges til rette for elektroisk samhadlig gjeom offetlig fiasierig av helsepersoellets tilkytig til Norsk Helseett. Samlokaliserig, me dette er ikke tilstrekkelig for bedret samarbeid og koordierig. Eksisterede avtalefestede møteareaer for kotaktpersoer og tillitsvalgte videreutvikles. At kommuee etablerer areaer for felles fagutviklig på tvers av helsetjeestee. Økoomiske rammebetigelser som fremmer samhadlig. 5. Kompetase De ekelte helsearbeiders faglige kompetase er helt avgjørede for god kvalitet i tjeeste. 5.1 Fysioterapeuters kompetase i forhold til utfordriger i kommuehelsetjeeste Stortigsmeldige skisserer tre hovedgrupper av brukere av helse- og omsorgstjeester: 1) Brukere som er friske og brukere som har e ekelt, ikke kompleks sykdom/tilstad, 2) Brukere med e kompleks sykdom/tilstad og 3) De med de mest sammesatte og komplekse behovee, ofte brukere av hjemmetjeester/beboere i omsorgsboliger eller istitusjo. Regjerige legger til gru at alle brukergruppee skal få bedre og mer tilgjegelige tjeester. Det bifalles av NFF. De aller fleste av de pasietee avtalefysioterapeutee møter tilhører kategori 2, mes asatte fysioterapeuter har e stor adel av pasieter i kategori 3. Når kommuee får asvar for å levere flere og mer spesialiserte tjeester til kommues befolkig, iebærer det både et behov for styrket helsefaglig kompetase i kommuee og bedret tilgjegelighet på slik kompetase. Stortigsmeldige ser ut til å legge til gru at de største utfordrige er å stimulere til at det store atallet ufaglærte helsearbeidere får mer kompetase. NFF vil påpeke at flere av kommues oppgaver i helsetjeeste kue vært løst på e bedre måte om fysioterapeuters kompetase ble tatt i bruk på flere områder. Fysioterapeuter har viktig kompetase iefor forebyggig og helsefremmig som ikke beyttes i dag. Fra gruutdaige har fysioterapeuter solid kompetase ie behadlig, opptreig og rehabiliterig for muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser, ikke-smittsomme sykdommer mm. Fysioterapeuter har i tillegg viktig kompetase ie helsefremmig NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

7 og forebyggig, både på idivid- og gruppeivå, og overfor befolkige i alle aldre. Fysioterapeuter er setrale i arbeidet med å forebygge og behadle livsstilssykdommer. Regjerige peker på oe særskilte utfordriger, og behovet for å styrke ekelte områder. Bl.a. skal det legges mer vekt på forebyggig og proaktiv virksomhet geerelt, slik at tjeestetilbudet ikke ku svarer på etterspørsel. Det skal utvikles flere tilbud til sårbare grupper som bar/uge, skrøpelige eldre og brukere med store og sammesatte behov. De forebyggede tjeestee både i helsestasjos- og skolehelsetjeeste, med fokus på bar/uges psykiske helse 1 skal styrkes. Det skal bygges opp flere, bedre og mer spesialiserte rehabiliterigstjeester, både i og utefor istitusjo, også til brukere med psykiske lidelser. Og tilbudee til pasieter med ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og lugelidelser, diabetes, kols og kreft skal bli bedre. Dette utfordrigsbildet støttes av NFF. Vi vil imidlertid legge til at livsstilssykdommer er e stor utfordrig, og at tjeester til persoer med lagvarige eller kroiske lidelser som f.eks. muskel- og skjelettlidelser, evrologiske lidelser og rehabiliterig av eldre bør få ytterligere fokus. Muskel- og skjelettlidelser er i følge Folkehelseistituttet (2014) de valigste årsake til sykefravær og uførhet i Norge. Og som regjerige selv påpeker: de største helsetapee er iefor korsryggsmerter, alvorlig depresjo, agst, akkesmerter og fallulykker, samme med de ikke-smittsomme sykdommee. Disse pasietgruppee igår i det som er fysioterapeuters kjerekompetase. Tradisjoelt har belastigslidelser vært forbudet med fysiske forhold i arbeidssituasjoe, me det er e økede forståelse for at det er ulike sider ved både meeskers arbeid, liv og livsførsel som er potesielt sykdomsskapede. Feltet belastigslidelser er fortsatt magelfullt forstått, og «sammesatte lidelser» som belastigslidelser gjere reges som, krever flere faglige tilærmiger. Muskel- og skjelettlidelser har alltid represetert et stort islag av de helseproblemer fysioterapeuter arbeider med. I tillegg til at fysioterapeuter har gruleggede kompetase på feltet, er det fagtradisjoer som har spesialisert kompetase ie muskel- og skjelettlidelser; psykomotorisk fysioterapi og mauellterapi. NFF meer det er et viktig grep av regjerige å foreslå å lovfeste fysioterapi som e del av kjerekompetase ehver kommue må ha for å kue gi gode tilbud til kommues befolkig. Det syliggjør at fysioterapeuter er e viktig bidragsyter med hesy til å løse kommues helseutfordriger. Me dette er ikke tilstrekkelig. God kvalitet på tilbudet 1 Regjerige påpeker at orske bar er midre overvektige og mer fysisk aktive e bar i sammelikbare lad, me overvekt og iaktivitet er likevel et stort og økede problem hos ugdom. NFF meer dette må ikluderes i utfordrigsbildet. er avhegig både av rett kompetase til rett tid, på rett sted og - tilgjegelighet til et offetlig fiasiert fysioterapitilbud for alle de grupper i befolkige som det offetlige har et asvar for. I Stortigsmeldige legges det til gru at skillelijer mellom profesjoee bør bygges ed. NFF meer at helseprofesjoee besitter viktig og spesifikk kompetase, særege for de ekelte profesjo. Hver for seg ka de bidra til å forstå helseutfordriger og yte helsehjelp fra ulike perspektiv og med ulike ifallsvikler. Dette meer NFF er e styrke for tilbudet som gis. Det er år de ekelte profesjo beyttes til det de er best til, at kompetase utyttes best og gjør e forskjell for dem som mottar tjeestee. Forutsetige er at det legges til rette for forpliktede samarbeid der det er hesiktsmessig. NFF er kritisk til e utviklig av helsetjeeste der mage helsepersoellgrupper forvetes å kue «litt om alt». Kuskapsdelig er setralt for å yte koordierte og gode tjeester, og det iebærer å styrke profesjosspesifikk kompetase og samarbeid, ikke bygge ed kompetase ved at «flere skal gjøre det samme». NFF meer at det tekologiske området må styrkes for at helsepersoell ka bidra til god samhadlig og ytekig år det gjelder utredigs- og behadligstilbud. I tillegg til Norsk Helseett og mer elektroisk kommuikasjo er det behov for mer kompetase i bruk av telemedisiske løsiger til bruk i kosultasjoer og i veiledig av pasieter og aet helsepersoell. Fysioterapeuter må kjee til og gjøre bruk av IKT-løsiger i kommuikasjo med og opplærig/veiledig av pasiete og de/ de ærståede. Fysioterapeuters kompetase i større grad beyttes for å løse kommuees mage helseutfordriger, både år det gjelder helsefremmig/ forebyggig, behadlig og rehabiliterig, og for samtlige hovedgrupper av brukere av helse- og omsorgstjeestee. At det legges større vekt på helsefremmig/ forebyggig av livsstilssykdommer og kroiske lidelser. Lovfestig av fysioterapi som e del av kommues kjerekompetase. 5.2 Behov for mer spesialisert kompetase For å løse det samlede utfordrigsbildet, meer NFF at det er behov for spesialisert kompetase i kommuehelsetjeeste. I Stortigsmeldige løftes kliiske masterutdaiger ie sykepleie fram som et viktig grep for å løse oe av de største utfordrigee. Dette ka være ødvedig, me er lagt fra tilstrekkelig for å kue tilby befolkige tjeester av god kvalitet. NFF ser det som e forutsetig at det legges til rette for flere offetlige spesialiteter i fysio- NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

8 terapi. Stortigsmeldige trekker frem spesialitet i mauellterapi som oe som skal vurderes. Vurderige vil kyttes a til rolle som primærkotakt, heter det. E slik spesialitet er viktig for å gi gode tilbud til store grupper av persoer med muskel- og skjelettplager. Det er imidlertid tilsvarede viktig å styrke prioriterte områder som f.eks. habiliterig/rehabiliterigsområdet, tjeestee overfor de eldre, tilbudet til persoer med psykiske lidelser og de forebyggede isatse overfor bar/uge, både i forhold til fysisk og psykisk helse. Dersom kliiske masterutdaiger er et av regjeriges svar på kompetasebehovee i kommuehelsetjeeste, vil NFF påpeke at det eksisterer e rekke godt etablerte, kliiske masterutdaiger i fysioterapi. Vi har i tillegg til masterutdaig i mauellterapi, kliiske masterutdaiger ie psykomotorisk fysioterapi, evrologisk fysioterapi, hjerte/lugefysioterapi, ortopedisk- og revmatologisk fysioterapi, og idrettsfysioterapi. Det vil si at masterutdaigee er rettet både mot rehabiliterig/habiliterig og behadlig av muskel- og skjelettlidelser og sammesatte lidelser, ikludert psykiske lidelser. Dette utgjør store og viktige pasietgrupper i kommuehelsetjeeste. NFF meer imidlertid at selv om de kliiske masterutdaigee i fysioterapi vil kue dekke viktige kompetasebehov, vil det være ødvedig med spesialister med ytterligere kliisk kompetase for å kue tilby høy kvalitet på tjeestee. NFFs forbudsitere spesialistgodkjeig har særskilte krav til veiledet praksis, i tillegg til masterutdaig. De forbudsitere spesialistordige bør bli offetlig for å sikre at kompetase er på et høyt faglig ivå. I 2012 vurderte Helsedirektoratet to av de forbudsitere spesialitetee; psykomotorisk fysioterapi og mauellterapi med take på offetlig godkjeig, og kokluderte med at det bør opprettes offetlig spesialistordig for disse gruppee. De øvrige NFF spesialitetee ble ikke vurdert da, me NFF forveter at det blir gjort. Offetlig spesialistgodkjeig bør bygge på masterutdaig og miimum tre år veiledet praksis. Som offetlig godkjete spesialister er fysioterapeuter beredt til å påta seg ye og utvidede oppgaver i helsetjeeste. Dette ka gi et mer effektivt helsevese og bedre pasietflyt. 2 Jf. hovedgruppee: 1) Brukere som er friske og brukere som har e ekelt, ikke kompleks sykdom/tilstad, 2) Brukere med e kompleks sykdom/tilstad og 3) De med de mest sammesatte og komplekse behovee, ofte brukere av hjemmetjeester/beboere i omsorgsboliger eller istitusjo. For å løse de viktigste utfordrigee ie primærhelsetjeeste, meer NFF e offetlig spesialistordig for fysioterapeuter er viktig. Setral kompetase er: «Spesialist i mauellterapi» og «spesialist i psykomotorisk fysioterapi», som vil kue gi tjeester til persoer med sammesatte muskel- og skjelettlidelser og mage av dem med kroiske lidelser (hovedgruppe 1 og 2) 2. «Spesialist i fysioterapi til bar og uge» som vil kue gi forebyggede tjeester til bar og uge og gode habiliterigstjeester (hovedgruppe 2 og 3). «Spesialist i fysioterapi til eldre» som vil kue forebygge fuksjossvikt hos eldre og gi tjeester ie rehabiliterig (hovedgruppe 2 og 3). Og «Spesialist i allme fysioterapi» som gir e dybdekuskap som geeralist, og ka ha e kompetaseprofil som er irettet spesielt mot helsetjeestes utfordriger i de ekelte kommue (se vedlegg). Fordelige av spesialister i dag er skjev. Det er takevekkede at kommuee f.eks. ku har 14 spesialister i fysioterapi for eldre. Her er det behov for mage flere. Spesialitetee vil utfylle hveradre for å gi det best kvalifiserte og spesifiserte tilbudet. Alle kommuer ka ikke ha spesialister på samtlige områder. For at pasietee skal kue få et godt tilbud år de har behov for spesialiserte tjeester, må det sikres at alle kommuer har tilgag til ødvedig kompetase, evetuelt gjeom iterkommualt samarbeid. Et eksempel på et kompetaseområde der dette gjøres i oe kommuer i dag, er psykomotorisk fysioterapi. Kommuee må ta asvar for å styre kompetaseutviklige i de retige kommue har behov for. Et kompetaseløft i kommuee ved at det satses på videreutdaig, masterstudier og spesialiserig også for fysioterapeuter. Offetlig spesialistgodkjeig for fysioterapeuter. 5.3 Forskig og faglige retigslijer Mes det i spesialisthelsetjeeste er et krav om forskig, skal kommuee ku legge til rette for at forskig ka skje. Det er helt ødvedig at det satses betydelig på forskig i kommuehelsetjeeste på tjeestes ege premisser, og at det offetlige fiasierer slik forskig. Forskig i kommuehelsetjeeste ka utvikles i et samspill mellom kliikere og FAKTA Fysioterapeutee opprettet et forskigsprogram i 2011 (Fysioprim) om muskel- og skjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjeeste. Fysioprim er fiasiert med midler fra Fodet til etter- og videreutdaig for fysioterapeuter og har fått 32 millioer kroer til gjeomførig av programmet. Programmets overordete mål er å legge grulag for lagsiktig forskig, solide forskigsmiljøer og rekrutterig til kliisk forskig om fysioterapi i primærhelsetjeeste. Arbeidet utføres i samarbeid med forskigsmiljøer ved Uiversitetet i Oslo, NTNU og Diakohjemmet sykehus. NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

9 forskigsmiljøer på uiversitet og høgskole, slik de har gjort det med stor suksess i Fysioprim. NFF støtter derfor regjeriges vurderig av at kommuee må få et større asvar for forskig, samt utviklig av faglige retigslijer som ka ha betydig for tjeestees orgaiserig og ihold. Forskig, retigslijer og stadarder for behadlig av pasieter med ulike tilstader/sykdommer, ka gi viktig veiledig for hva som er god behadlig, og være retigsgivede for tilpasig til de ekelte. God behadlig krever god idividuell utredig og vurderig, der valg av tiltak skjer i skjærigspuktet mellom forskigsbaserte retigslijer og idividualisert tilærmig. Som tidligere påpekt har kommuee lite oversikt over de samlede fysioterapitjeeste, hvilke pasietgrupper som mottar tjeester og hvilke resultater pasietee har av behadlige. Ma vet heller ikke hvem som ikke får behadlig og hvem som blir prioritert bort. E slik oversikt er viktig for å styre tjeestee, me også av hesy til forskig og utviklig av faglige retigslijer. I Fysioprim er det utviklet systemer for registrerig av avtalefysioterapeuters aktivitet og pasietes egeopplevde helseforbedrig, som med fordel ka itegreres i KHOR. Bruke av ulike kvalitetsidikatorer er et virkemiddel som ka bidra til kvalitet i tjeeste. Det er e tilbakevedede utfordrig å fie gode idikatorer som får betydig for tjeeste. Det er velkjet at: «Ikke alt som teller, ka telles, og ikke alt som ka telles, teller». Videre meer NFF at det må utvikles idikatorer både for struktur, prosess og resultat, og at disse må ses i sammeheg. Det ka syes som om resultatidikatorer løftes frem som de viktigste. Dersom ma ikke vurderer forholdet mellom isats prosess resultat får ma ige kuskap om hva resultatet ka ha sammeheg med, og ige kuskap om hva som skal til for å styre tjeestee i e bedre retig. Videre meer NFF at det er viktig å skape kultur for forbedrigsarbeid i tjeestee, og stimulere til systematisk refleksjo over og dokumetasjo av praksis, samt evaluere behadligsresultat, ikludert pasietes egeopplevelse og pasiettilfredshet. Systematisk forbedrigsarbeid er oe alle ka og bør drive med, mes forskig er for oe få. At kommuee får et betydelig større og mer reelt asvar for forskig i kommuehelsetjeeste. Dette bør sikres med e statlig fiasierig. At det bør, i samarbeid med fagmiljøet, utvikles kvalitetsidikatorer for kommuefysioterapitjeeste. At kommue må ta et asvar for å skape rammer og kultur for forbedrigsarbeid. 6. Tilgjegelighet og rettferdig fordelig Tilgjegelig og rettferdig fordelig av kommuefysioterapitjeester hadler først og fremst om tilstrekkelig kapasitet og ok fysioterapeuter. Det hadler også om at pasietee skal kue oppsøke fysioterapeut direkte og ute hevisig. NFF kostaterer at kapasitete på- og dimesjoerige av fysioterapitjeester tilsier at det er pasieter i kategori 2 og 3 som får et offetlig fiasiert fysioterapitilbud, og Vi erfarer at vetetide hos fysioterapeuter øker. Det er mage grupper som ikke får de tjeestee de har behov for, for eksempel kroikere og persoer med mage og sammesatte lidelser og store rehabiliterigsbehov. Det er e kjesgjerig at fysioterapi ie skolehelsetjeeste er betydelig edbygget siste 10 år, oe som reduserer mulighete for ekle forebyggigstiltak betydelig. Regjerige øsker å styrke helsetjeeste i skoler, me ute å eve fysioterapeuters viktige kompetase på området. Fysiote FAKTA Fullrefusjospasieter (fri fysioterapibehadlig) utgjør e vesetlig del av fysioterapeutees arbeidshverdag. E gjeomgag av takstbrukudersøkelsee (TBU) for åree 2006/07 til 2013/14 for selvstedig ærigsdrivede med driftsavtale viser e økig av dee gruppe pasieter i periode. at kategori 1-pasieter faller utefor. Dette meer NFF er i strid med regjeriges budskap om at alle kategorier skal ha tilgag på gode helsetjeestetilbud. Blat avtalefysioterapeutee i kommue er det e stadig økede adel av fullrefusjospasieter som behadles. 6.1 Kapasitet NFF meer at det er meigsløst å sakke om kvalitetsforbedrig ute samtidig å ha et fokus på kvatitet. Viktige kvalitetsmål skissert i stortigsmeldige: om tjeestee er irettet mot kommues utfordriger og befolkiges behov, FAKTA I 2012 var det registrert 2633 årsverk av fysioterapeuter med driftsavtale. Tall fra Helfo viser at det utføres over 3300 årsverk. Dette viser at tjeeste fra kommuees side er uderfiasiert med i uderkat av 700 årsverk. at de er tilgjegelige, at de er rettferdig fordelt, at de er samordet og preget av kotiuitet, at de er virkigsfulle. Ma kommer ikke uteom at det også krever økt dimesjoerig av tjeeste. NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

10 rapeuter ka vurdere bars bevegelsesutviklig, og gi råd og veiledig som ka stimulere til god utviklig og fuksjo for bar som har kjete motoriske utfordriger og fuksjosedsettelser. Det meldes også om uderdekig av tilbudet til psykiatriske pasieter som utskrives fra spesialisthelsetjeeste. I Oslo f.eks. er tilbudet om psykomotorisk fysioterapi bortimot halvert de seere år. Slik vi forstår det, foreslår regjerige å bruke fysioterapitjeestee aerledes for at oe skal få mer. Behovet for fysioterapi til dem med store og sammesatte behov er foreslått løst ved å påvirke praksisprofile til avtalefysioterapeutee; bl.a. mer hjemmebehadlig og mer behadlig på sykehjem. Dersom det er øskelig å flytte flere ressurser til pasieter i kategori 2 og 3 vil det iebærer edprioriterig av pasieter i kategori 1. Dette vil iebære at tjeestee ikke blir tilgjegelig og rettferdig fordelt til kommuees befolkig. Det er i dag e betydelig uderdekig av tjeester til dee gruppe. Dette er e gruppe pasieter som koster mye, og som omfatter mage. NFF meer at kategori 1-pasieter fortsatt må være e gruppe som omfattes av offetlige helsetjeester. NFF ser også e stor fare for at eksisterede ressurser til fysioterapibehadlig skal «strøs bredt utover». For at fysioterapibehadlig skal være virkigsfull for store pasietgrupper, må tjeestee gis over tid, med e viss itesitet. De fremtidige kommuehelsetjeeste må utvikles slik at befolkige får lik tilgag på ødvedige helsetjeester uavhegig av økoomi og bosted. I dag ser vi tydelige teg på at tilgag på helt ødvedige fysioterapitjeester er svært avhegig av ettopp økoomi og bosted. Fremvekste av e helprivat fysioterapitjeeste skyldes i hovedsak uderdimesjoerig av tjeeste. Pasieter med store rehabiliterigsbehov etter hjereslag har for eksempel måttet betale for behadlige selv for å kue komme til helt ødvedig opptreig og rehabiliterig etter utskrivig fra spesialisthelsetjeeste. Dette er uholdbart, etter vår meig også brudd på de kommuale helse- og omsorgstjeestelove, og uverdig for dem det gjelder. Med aktive behadligstilbud og forebyggede fysioterapitjeester ka flere pasieter ugå lagvarig fuksjosedsettelse og returere raskere til et aktivt liv med mestrig og deltakelse. Det ka være gru til å se på om helsepersoellressursee samlet sett er hesiktsmessig fordelt år det gjelder profesjostilkytig og kompetase. NFF er også villig til å diskutere prioriterig av pasieter og om fysioterapeuters kompetase beyttes på de mest optimale måte i dag. Det forhidrer ikke at NFFs primære stadpukt er at det er helt umulig å oppå et bedre helsetjeestetilbud ute å tilføre mer ressurser til kommue, og ute å bruke mer på fysioterapitjeester. Økig av atall fysioterapeuter i kommuee for at befolkige i samtlige kategorier 1-3 skal få et godt offetlig fysioterapitilbud. 6.2 Direkte tilgag I stortigsmeldige foreslås det at pasietee skal kue gå direkte til offetlig fiasiert fysioterapeut ute hevisig fra lege. For Verdesorgaisasjoe for fysioterapeuter (WCPT) er dette et kjereområde og det uderstrekes fra WCPTs side at gruutdaige forbereder fysioterapeuter til å være førstekotakt. De blir opplært i å udersøke, vurdere, diagostisere, behadle/gripe i og evaluere resultater ute hevisig fra e ae helsearbeider (f.eks. lege) eller ae tredjepart. Dette er i tillegg et forslag som NFF gir si fulle støtte. Forute at pasiete slipper å gå omveie om lege år det er fysioterapeut ha skal til, vil dette bidra til e mer effektiv og hesiktsmessig bruk av både leges og fysioterapeutes kompetase. Direkte tilgag til fysioterapi fies allerede i Norge, både for mauellterapeuter og for fysioterapeuter som ikke er offetlig fiasiert. Dee ordige fies i mage lad, blat aet i USA, Sverige, Filad, Storbritaia, Australia. De fleste lad i Europa har direkte tilgag til privat fysioterapi. Erfarigee er positive og det rapporteres om kortere smerte- og sykefraværsperioder, færre behadliger, kortere vetetid, færre hevisiger til spesialist og røtgeudersøkelser, færre utskriviger av reseptbelagte legemidler, frigjørig av legees tid og forøyde pasieter i de evaluerigee som er gjeomført. I tillegg viser flere studier at år hevisigsordige fjeres er dette kostadseffektivt både for pasieter og for helsetjeeste, fordi ordige iebærer færre legebesøk og færre fysioterapibehadliger totalt sett. Kortere vetetid totalt iebærer at pasietee kommer tidligere til behadlig, oe som viser seg å gi både positive helseeffekter og redusert sykefravær. Direkte tilgag til fysioterapeut vil bety at fysioterapeuter får et større differesialdiagostisk asvar. Når fysioterapeuter i si udersøkelse oppdager evetuelle avvik fra forvetet symptombilde, vil prosedyre iebære at de heveder seg til pasietes fastlege. Vi forveter derfor et økt og bedret samarbeide med legee med e slik ordig. Det er, som tidligere evt i dokumetet, også i dee sammeheg viktig med effektive kommuikasjoskaaler for å få til et godt samarbeide mellom lege og fysioterapeut. At direkte tilgag til fysioterapi iføres. NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

11 NFFs samlede abefaliger Ledelse og styrig Ledelse i primærhelsetjeeste må styrkes, både strategisk og faglig. Kommuee må ha tilstrekkelig ressurser til faglig ledelse av fysioterapitjeeste. Dette er ødvedig for å sikre e god og tett oppfølgig av tjeesteutøvere og er avgjørede for å sikre kvalitet i tjeestee. At et ytt kommualt helse- og omsorgsregister må ikludere data om struktur, prosess og resultat. Dette vil gi et mye bedre grulag for utviklige av tjeestetilbudet og styrige av tjeeste. Profesjosorgaisasjoee må ivolveres i arbeidet med et ytt register. Samarbeid og koordierig Der det er behov for koordierte tjeester bør det opprettes team rudt de ekelte pasiet. Mikroteam-takegage må legges til gru for etablerig av team rudt de ekelte pasiet. Dette iebærer at behadlede persoell, heruder fysioterapeut må igå i teamet. Et tettere samarbeid mellom NAV og de kommuale helsetjeestee. Oppfølgigsteam er riktig orgaiserig for flere grupper pasieter e det som omtales i stortigsmeldige, blat aet kroikere. Kartleggig og vurderig av pasieter med behov for fysioterapitjeester må utføres av fysioterapeut. At det legges til rette for elektroisk samhadlig gjeom offetlig fiasierig av helsepersoellets tilkytig til Norsk Helseett. Samlokaliserig. Eksisterede avtalefestede møteareaer for kotaktpersoer og tillitsvalgte videreutvikles. At kommuee etablerer areaer for felles fagutviklig på tvers av helsetjeestee. Økoomiske rammebetigelser som fremmer samhadlig. Kompetase Fysioterapeuters kompetase i større grad beyttes for å løse kommuees mage helseutfordriger, både år det gjelder helsefremmig/forebyggig, behadlig og rehabiliterig, og for samtlige hovedgrupper av brukere av helse-og omsorgstjeestee. At det legges større vekt på helsefremmig/forebyggig av livsstilssykdommer og kroiske lidelser. Lovfestig av fysioterapi som e del av kommues kjerekompetase. Kommuee må ta asvar for å styre kompetaseutviklige i de retige kommue har behov for. Et kompetaseløft i kommuee ved at det satses på videreutdaig, masterstudier og spesialiserig også for fysioterapeuter. Offetlig spesialistgodkjeig for fysioterapeuter. At kommuee får et betydelig større og mer reelt asvar for forskig i kommuehelsetjeeste. Dette bør sikres med e statlig fiasierig. At det bør, i samarbeid med fagmiljøet, utvikles kvalitetsidikatorer for kommuefysioterapitjeeste. At kommue må ta et asvar for å skape rammer og kulturer for forbedrigsarbeid. Tilgjegelighet og rettferdig fordelig Økig av atall fysioterapeuter i kommuee for at befolkige i samtlige kategorier 1-3 skal få et godt offetlig fysioterapitilbud. At direkte tilgag til fysioterapi iføres. NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste

12 Vedlegg Beskrivelse av spesialistkompetase relatert til prioriterte målgrupper i primærhelsetjeeste. Spesialiteter Kompetasemål Målgruppe - pasieter Spesialist i allme fysioterapi 61 totalt; 11 KS, 33 avtalefys. Spesialist i bare- og ugdomsfysioterapi 246 totalt; 78 KS, 47 avtalefys. Spesialist i fysioterapi for eldre 14 totalt; alle KS. Spesialist i mauellterapi 219 totalt; 2 KS, 179 avtalefys. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi 240 totalt; 13 KS, 153 avtalefys. E spesialist i allme fysioterapi har utvidet og solid kliisk kompetase iefor udersøkelse, vurderig og behadlig iefor et spekter av valige lidelser gjeom livsløpet. Spesialiste i allme fysioterapi vil ha e kompetaseprofil som er tilpasset kommuehelsetjeestes behov, og ka utøve fysioterapi på e måte som fremmer gode og helhetlige pasietforløp. E spesialist i bare- og ugdomsfysioterapi har igåede kuskap om bars bevegelsesutviklig og om bars kogitive, sosiale og emosjoelle utviklig som grulag for å udersøke, vurdere og gjeomføre helsefremmede og forebyggede tiltak, og tilpassede treigs-/behadligs-/habiliterigstilbud på idivid- og gruppeivå. E spesialist i fysioterapi for eldre har igåede kuskap om aldrigsprosesser og valige sykdommer blat eldre, om hvorda lidelser påvirker hveradre gjeom et livsløp og bidrar til komorbiditet, som grulag for å udersøke, vurdere og gjeomføre helsefremmede, forebyggede, behadlede og palliative tiltak på idivid- og gruppeivå. E spesialist i mauellterapi har igåede kuskap om bevegelsesapparatets biomekaiske og evromuskulære oppbyggig og fuksjo som grulag for å aalysere, vurdere og behadle dysfuksjo i muskel- og skjelettsystemet og ervesystemet. E spesialist i psykomotorisk fysioterapi har igåede kuskap om ulike former for muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og sammesatte lidelser av ulik alvorlighetsgrad som grulag for helhetlig udersøkelse, ressursvurderig og behadlig med utgagspukt i Norsk psykomotorisk fysioterapi. Pasieter i alle kategorier, 1, 2 og 3, iefor hele kommuehelsetjeestes virksomhetsområde, i og utefor istitusjo. Hovedsakelig pasieter i kategori 2 og 3. Arbeider helsefremmede, forebyggede, habiliterede og rehabiliterede i og utefor istitusjo. Hovedsakelig pasieter i kategori 2 og 3, forebyggig (primært og sekudert), rehabiliterig og behadlig. Hovedsakelig kategori 1,2, de yrkesaktive dele av befolkige, som er sykmeldte og arbeidsuføre, ut fra e biomekaisk årsaksforklarig. Hovedsakelig kategori 1,2, de yrkesaktive dele av befolkige, som er sykmeldte og arbeidsuføre, ut fra e psykososial årsaksforklarig. NFFs ispill til stortigsmeldig om primærhelsetjeeste