Statsbudsjett 2016 innspill fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF)

Transkript

1 Statsbudsjett 2016 innspill fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) NFFs krav: Kommunenes frie inntekter må økes slik at det blir mulig å opprettholde og bedre kvaliteten i tjenestetilbudet for personer med behov for helsetjenester i kommunene. Øremerking av midlene til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten for å sikre økt og tverrfaglig bemanning i tjenesten. Det er positivt at ISF refusjon innføres for noen områder av fysioterapeuters polikliniske virksomhet, men alle områder som fysioterapeutene er involvert i ved sykehuspoliklinikkene bør finansieres gjennom ISF fra Offentlig spesialistgodkjenning må snarlig på plass for fysioterapeuter. Dette må inngå i kompetanseløftet og innføres i For å sikre god praksis, faglig utvikling og større faglig bredde mener NFF følgende tiltak på omfattes av Kompetanseløftet 2020: Tilskudd for å bedre fysioterapidekningen i kommuner med lavere dekning enn landsgjennomsnittet. Habilitering og rehabilitering må synliggjøres i programkategori 10.60, ved at 500 mill. kroner må gis i øremerkede midler i forbindelse med en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det innføres en time obligatorisk daglig fysisk aktivitet i skolen. Helse og omsorgstjenesten Økningen i overføringene til kommunene er beskjeden for 2016, og kommunene må derfor belage seg på fortsatt stram økonomi. Dette er bekymringsfullt når erfaringene fra samhandlingsreformen så langt viser at pasienter som skrives ut til kommuner er sykere enn før og pasientforløpene ser ut til å være mer oppstykkede. Sett i forhold til den demografiske utviklingen og veksten i oppgaver som kommunene skal ivareta er det behov for en styrking av kommunehelsetjenesten. Erfaringen så langt er at kommunene i tilstrekkelig grad ikke klarer å få til dette med så stramme budsjetter. Dette har vi sett mange eksempler på det siste året. Kompetanse og kapasitet i helse og omsorgstjenesten i kommunene God samhandling og personell med riktig kompetanse er viktig for at pasienter får rett behandling på rett nivå i helsetjenesten. Det er nødvendig å satse på ulik kompetanse i kommunene når pasienter med til dels svært sammensatte sykdomsbilder skal behandles og følges opp. Det er også behov for økt kvalitet gjennom spesialisert kompetanse, økt kapasitet, bedre koordinering og samhandling. 1

2 Pasientene som skal få et tilbud i kommunehelsetjenesten, har mer komplekse og krevende behov enn tidligere, og behovet for intensiv opptrening og tverrfaglig rehabilitering øker. Denne forskyvingen får betydning for kompetansebehov, kapasitet, roller og ansvar for helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Oppgaver som tidligere ble utført i spesialisthelsetjenesten, overføres til kommunene uten at kompetansen til å utføre disse oppgavene nødvendigvis finnes der. Det er viktig å sikre store nok fagmiljøer med tilstrekkelig bredde og spesialisert kompetanse. NFF mener at mangelen på helsepersonell og på spesialutdannet helsepersonell er en av de største kvalitetsutfordringene i de kommunale helse og omsorgstjenestene i dag. Dette pekes det også på i OECDs rapport om den norske helsetjenesten (2014). NFF mener dette i større grad må gjenspeiles i Kompetanseløft I Stortingsmelding 26 Fremtidens primærhelsetjenesten, fremgår det at det skal vurderes om fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi skal inkluderes i ordningen med offentlig spesialistgodkjenning. Det fremgår ikke tydelig at fysioterapeuter inkluderes i vurderingene av offentlig spesialistgodkjenning slik det er omtalt i Kompetanseløftet 2020 strategi 2. Kliniske masterutdanninger innen sykepleie kan være et viktig grep for å løse noen av de største utfordringene, men er langt fra tilstrekkelig for å kunne tilby befolkningen tjenester av god kvalitet. NFF ser det som en forutsetning at det legges til rette for flere offentlige spesialiteter i fysioterapi. Offentlig spesialistgodkjenning må innføres for fysioterapeuter i I 2012 vurderte Helsedirektoratet to av de forbundsinterne spesialitetene; psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi med tanke på offentlig godkjenning, og konkluderte med at det bør opprettes offentlig spesialistordning for disse gruppene. De øvrige NFF spesialitetene ble ikke vurdert da, men NFF forventer at det blir gjort. I stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten foreslås det at både sykepleier og fysioterapeut lovfestes for at alle kommuner skal kunne oppfylle sitt ansvar. Dette er et viktig grep for å sikre at enhver kommune må ha for å kunne gi gode tilbud til kommunens befolkning. Når kommunene får ansvar for å levere flere og mer spesialiserte tjenester til kommunens befolkning, innebærer det både et behov for styrket helsefaglig kompetanse i kommunene og bedret tilgjengelighet på slik kompetanse. Stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste, og Statsbudsjett 2016 ser ut til å legge til grunn at den største utfordringen er å stimulere til at det store antallet ufaglærte helsearbeidere og sykepleiere får mer kompetanse samt å rekrutterer leger og psykologer. NFF vil påpeke at flere av kommunens oppgaver i helsetjenesten kunne vært løst på en bedre måte om fysioterapeuters kompetanse ble tatt i bruk på flere områder enn i dag. Samtidig er det en stor utfordring at presset på fysioterapitjenesten er svært stort i dag. Antall årsverk per innbyggere er ikke endret selv om oppgavene kommunene skal ivareta er flere. Vi vet at ventetiden for vurdering av fysioterapeut øker og at dette særlig rammer kronikere. Muskel og skjelettlidelser er i følge Folkehelseinstituttet (2014) den vanligste årsaken til sykefravær og uførhet i Norge. Og som regjeringen selv påpeker i stortingsmelding 26: de største helsetapene er innenfor korsryggsmerter, alvorlig depresjon, angst, nakkesmerter og fallulykker, sammen med de ikke smittsomme sykdommene. Disse pasientgruppene inngår i det som er fysioterapeuters kjernekompetanse. Landsgjennomsnittet for årsverk fysioterapi innen diagnose, behandling og rehabilitering var i 2014 på 7,3 årsverk. Det er 197 kommuner som har lavere dekning enn dette. Beste dekning er 20,1 og lavest dekning er 0,2 årsverk. Det var høyere dekningsgrad i 2008 (7,5) enn det var i 2

3 2014. På institusjon er det 224 kommuner som har lavere dekning enn landsgjennomsnittet på 0,9 årsverk per innbyggere. NFF mener at det er meningsløst å snakke om kvalitetsforbedring i kommunehelsetjenesten uten samtidig å ha et fokus på kvantitet. Det er lite i budsjettet som bidrar til en styrking av fysioterapitilbudet til pasienter som trenger habilitering, rehabilitering eller behandling etter skader eller sykdommer der fysioterapeuten er en sentral aktør. NFF mener det er nødvendig med en styrking av dette området og en tilskuddsordning for å bedre fysioterapidekningen i kommuner med lav dekning kan synes nødvendig. NFF har gjort beregninger som viser at det er behov for langt bedre dekning enn landsgjennomsnittet, men en start på en opptrapping av tilbudet vil være å styrke tilbudet i de kommuner som ligger under landsgjennomsnittet. NFF foreslår derfor at følgende omfattes av Kompetanseløftet 2020 for å sikre god praksis, faglig utvikling og større faglig bredde: Tilskudd for å bedre fysioterapidekningen i kommuner med lavere dekningen enn landsgjennomsnittet. Alt av midler som kan knyttes til kompetanseutvikling i kommunene er samlet i proposisjonens del III, under hovedomtalen av Kompetanseløftet Det er positivt at midlene som skal bidra til å utvikle kompetansen i kommunene samles i statsbudsjettet. Hoveddelen av dette er videreføring av eksisterende tiltak. Det foreslås i underkant av 45 mill. kroner i friske midler til formålet. NFF mener dette ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet og rekruttering i kommunene. Elektroniske kommunikasjon NFF synes det er positivt at det opprettes et eget Direktorat for e helse og antar at dette både vil bidra til bedre koordinering og et tiltrengt elektronisk løft. Regjeringen foreslår i den forbindelse at det bevilges 41.3 mill. kroner til modernisering av den tekniske løsningen for formidling av elektroniske resepter og utveksling av basismeldinger, så som henvisninger og epikriser. Elektronisk kommunikasjon er en forutsetning for god samhandling rundt den enkelte pasienten innad kommunehelsetjenesten og mellom kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at alt helsepersonell er koblet opp til Norsk Helsenett. Dette forutsetter at det offentlige bidrar med vesentlig økonomisk støtte. Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helse og omsorgsdepartementet ønsker å styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten, og bevilger 200 millioner gjennom vekst av kommunenes frie inntekter. Kommunene vil totalt fra 2014 ha fått økt sine frie inntekter til formålet med 650 millioner kroner. Midlene er heller ikke for 2016 øremerket. I fjor gikk kun 30 prosent av de bevilgete midlene til helsestasjon og skolehelsetjenesten til formålet. Antall helsesøstre økte i perioden 2013 til 2014 med 157 årsverk. Antall fysioterapiårsverk har økt med 2,1 i samme periode. I Helsedirektoratets Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten fra 2010 (ref: IS 1798) er det beskrevet et behov for 1550 ekstra årsverk for å møte en nasjonal minstenorm for bemanning, herav 860 helsesøsterårsverk og 440 fysioterapeutårsverk. Helsedirektoratet har beregnet kostnaden for en slik minstenorm til om lag 880 mill. kroner. Fra 2010 til 2014 har antall fysioterapiårsverk blitt redusert med 20 årsverk. 3

4 NFF mener det er nødvendig med tiltak som sikrer at midlene tilføres formålet. For å oppnå en nødvendig kapasitet og tverrfaglighet mener NFF de økte bevilgningene til helsestasjons og skolehelsetjenesten må øremerkes. Habilitering og rehabilitering Høyre holdt fanen høyt for rehabilitering forut for valget 2013 og vi var derfor skuffet over at det ikke ble bevilget mer ressurser til dette over statsbudsjettet Da ble det riktignok lovet at det skulle legges frem en opptrappingsplan i løpet av Den kom ikke, nå er den lovet å komme i God rehabilitering til alle som trenger det er investering i den enkeltes mulighet til mestring i hverdagen, og i bedre helse og livskvalitet. Det er også svært god samfunnsøkonomi i form av færre reinnleggelser, økt selvstendighet og økte muligheter for deltakelse i arbeidslivet. NFF savner en forpliktende, politisk opptrappingsplan for å løfte satsingen på rehabilitering. Dette har vært et viktig område for regjeringen og det er derfor svært skuffende at det enda ikke foreligger en opptrappingsplan. NFF mener at habilitering og rehabilitering må synliggjøres i programkategori 10.60, og at 500 mill. kroner må gis i øremerkede midler i forbindelse med en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Forebygging Nasjonale føringer de siste årene har fremhevet betydningen av det forebyggende arbeidet og en aktiv alderdom. Tilskuddsordningen til utvikling av kommunale tilbud for personer som står i fare for å utvikle sykdom eller som må lære å leve med sykdom, reduseres i dette budsjettet. Helsedirektoratet ber i «Nasjonale mål og prioriterte områder for 2015», om at kommunene etablerer oppfølgingstilbud for endring og mestring av levevaner i tråd med veileder for kommunale frisklivssentraler og at kommunene sørger for at kommunale frisklivssentraler bidrar med kunnskap og data i forskning relatert til endring av levevaner. Det er 210 kommuner som hadde etablert frisklivssentraler i I 2015 ble det etablert 7 nye frisklivssentraler. Det er dermed en vei å gå før alle kommuner har etablert dette tilbudet. Det er derfor nedstemmende at budsjettet er redusert på dette området. Vi erfarer samtidig at tilbud som frisklivssentraler blir truet med nedleggelse når kommunebudsjettene er stramme. Dette er et tilbud som gir reduserte kostnader i kommunene innen helse og omsorgtjenestene likevel viser det seg vanskelig å skjerme denne typen tiltak i kommunene når kommunebudsjettene skal reduseres. Aktiv eldreomsorg Iverksettelse av tiltak for å redusere eller utsette pleiebehov må være et viktig element i en verdig og fremtidsrettet helsetjeneste for eldre. Å redusere pleiebehovet både i og utenfor institusjon, er kostnadsbesparende, sikrer en god alderdom og det gir en lettere hverdag for omsorgspersonellet. Regjeringen foreslår økte investeringstilskudd for å øke antall heldøgns omsorgsplasser. Dette er positivt, men det er også viktig å se på kvaliteten på tilbudet som gis. De fleste sykehjemsbeboere er skrøpelige og fysisk inaktive. De har dårlig muskelkraft, balanse og liten evne til å forflytte seg ved egen hjelp. Det er et stort potensial for helse og treningseffekt hos disse eldre. Dersom 4

5 sykehjemsbeboere skal få individuelt tilpasset trening for å bedre muskelstyrke, gangfunksjon og evne til å fungere mest mulig selvstendig, er det derfor nødvending med flere fysioterapeuter som jobber med dette. Tall fra kommunenes rapportering for 2013, viste at i 114 av landets kommuner får eldre på sykehjem 0,2 timer fysioterapi eller mindre per uke. Dersom man skal ha et paradigmeskifte fra pleie til hverdagsmestring må dette gjenspeiles i kommunenes prioriteringer. Brukere med begynnende funksjonsfall der det er store muligheter for å gjenvinne funksjon eller forebygge ytterligere funksjonsfall må prioriteres. Når det gjelder forekomst av muskel og skjelettlidelser er det særlig artose om øker sterkt med økende alder, og som vil føre til redusert livskvalitet for den enkelte. I mange tilfeller kan og bør operative inngrep med behov for langvarig rehabilitering unngås dersom de eldre får tilpasset behandling og opptrening med god oppfølging. Fallforebygging og trening for eldre i regi av fysioterapeut bidrar til en reduksjon i fall på 40 %. Lårhalsbrudd er en av de dyreste enkelthendelsene som rammer eldre og bidrar til invaliditet og tapte leveår. Helse og omsorgsdepartementet anser treningssenterbransjen som en viktig aktør som kan gi kyndig veiledning til eldre som har behov for fallforebyggende behandling og funksjonell styrketrening. Regjeringen legger opp til at kommunene kan legge denne helsetjenesten ut på anbud ved å anvende regelverket om offentlige anskaffelser. Tilbudene for denne gruppen må tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og helsetilstand generelt og ansvaret må ligge i den offentlige helsetjenesten. Regjeringen har lagt stor vekt på at kvalitet i kommunehelsetjenesten sikres gjennom rett kompetanse og at tilbudene skal i større grad koordineres. Det er derfor et paradoks at regjeringen foreslår å legge dette tilbudet til treningssentrene og NFF er sterkt i mot en slik utvikling. Spesialisthelsetjenesten Det foreslås en styrking på 2.4 milliarder kroner i Statsråd Høie ligger dermed langt etter sitt løfte om 12 milliarder kroner til sykehusene over fire år. NFF mener at forslaget til økonomiske rammer for sykehusene i 2016 ikke legger til rette for investeringer i kompetanse, utstyr og bygg i en utstrekning som er nødvendig for å oppnå en effektiv og forsvarlig drift, reduserte ventetider og økt kvalitet i pasientbehandlingen. Helse og omsorgsdepartementet forslår å innføre ISF refusjon for flere helsepersonellgrupper. NFF mener at det er en utvikling i riktig retning når blant annet fysioterapeuter inkluderes i gruppen over helsepersonell som utløser ISF innen noen områder. Finansieringsordningene må bygge opp om en best mulig funksjonsdeling hvor kompetansen kommer til bruk til beste for pasienten. NFF har over tid hatt dialog med Helsedirektoratet om fysioterapeutenes spisskompetanse og oppgaver i dagens sykehuspoliklinikker. NFF er opptatt av at helsepersonellets kompetanse blir brukt på riktig måte til riktig tid i et pasientforløp. Det er derfor bra at fysioterapeuter vil kunne utløse ISF ved polikliniske konsultasjoner innenfor fagområdene nevrologi, hjerte og karsykdommer og muskelskjelett og bindevevssykdommer, og vi støtter opp under at dette er viktige områder å prioritere. Vi vil likevel få understreke at vi savner kreftdiagnoser koplet mot pasientforløpene sett i sammenheng med satsningen på pakkeforløpene. Lungesykdommer er et annet område hvor fysioterapeutene spiller en viktig rolle og ikke minst gjelder dette i overføringen mot 5

6 kommunehelsetjenesten med ambulerende tiltak. NFF mener derfor det er ønskelig at alle de områder som fysioterapeutene er involvert i ved sykehuspoliklinikkene finansieres gjennom ISF fra Det er bra at poliklinikkforskrift blir endret slik at denne aktiviteten vil inngå i grunnlaget for ordinær egenandel. Fysisk aktivitet i skolen Helse og omsorgsdepartementet legger vekt på at daglig fysisk aktivitet er viktig for læring og konsentrasjon, trivsel og helse. Gevinstene av mer fysisk aktivitet er allerede godt dokumentert. Daglig fysisk aktivitet er grunnleggende viktig i et læringsmiljø som skal fremme læring, helse og trivsel. Vi vet at grunnlaget for aktivitetsvaner og helse gjennom hele livsløpet legges i barne og ungdomsårene. Aktivitetsnivået i befolkningen er i dag urovekkende lavt, det er sosialt skjevfordelt og viser negativ utvikling. Bevegelse er nødvendig for at barn og unge skal utvikle seg normalt kognitivt, sosialt og motorisk. På skolene som har innført daglig fysisk aktivitet, er både elever og lærere fornøyde. Det er ikke bare mere gym, men også fysisk aktivitet som del av annen undervisning. I Sogn og Fjordane er det gjennomført en studie hvor 1150 barn er inkludert. Halvparten av skolene innførte fem ekstra timer med fysisk aktivitet i uken, mens resten gjorde som før og var kontrollgruppe. Skolene som har deltatt i ser at prosjektet har ført til så positive endringer at de har innført 5 timer fysisk aktivitet permanent fra skolestart høsten NFF mener fysisk aktivitet må være en naturlig del av skolehverdagen hver dag! Skolen er det eneste stedet hvor man møter alle barn, og skolen er dermed en unik arena for å iverksette strukturerte tiltak knyttet til fysisk aktivitet for alle barn. Regjeringens tiltak er positivt, men NFF ser ingen grunn til å vente med å innføre obligatorisk daglig fysisk aktivitet skolen. NFF mener derfor det må innføres en time obligatorisk daglig fysisk aktivitet i skolen. 6