SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/986 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - SAMARBEID ETS

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/986 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - SAMARBEID ETS Rådmannens innstilling: 1. Foreliggende forslag til samarbeidsavtale med Skånland og Tjeldsund kommune om felles drift av barneverntjeneste godkjennes. 2. Det forutsettes at Skånland og Tjeldsund kommune fatter tilsvarende vedtak mht. samarbeidsavtalen. 3. Kommunestyret ber ETS-rådet behandle fordeling av arealkostnader for eksisterende og framtidige samarbeid. Vedlegg / dokumenter i saken: Kommunelovens 28 1, a k, vedlagt. Utkast til samarbeidsavtale, vedlagt. Bakgrunn: Kommunestyret i Skånland behandlet i møte sak 33/08 BARNEVERN INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM SKÅNLAND OG EVENES KOMMUNER samarbeidsavtale mellom Evenes og Skånland kommune om barnevern. Evenes kommune er vertskommune for barnevernet. Rådmannen i Evenes har laget sak om å utvide samarbeidet til også å gjelde for Tjeldsund kommune. Saksframlegget fra rådmannen i Evenes er gjengitt i sin helhet nedenfor, i kursiv Saksutredning: Kommunestyret behandlet i møte under sak 46/08 samarbeidsavtale mellom Evenes og Skånland kommuner. Kommunestyret har etter dette hatt som målsetting i handlingsprogrammet at samarbeidet skulle utvides til å omfatte også Tjeldsund kommune. Tjeldsund har nå besluttet at de ønsker og tre inn i samarbeidet, og det har vært samtaler mellom alle tre kommuner om dette. Utvidelse av samarbeidet forutsetter at endret samarbeidsavtale godkjennes i alle kommuner. Behandling av saker om interkommunalt samarbeid omfatter ofte forhold som lokalisering, samlet ressursinnsats og fordeling av kostnader. Evenes ble i sin tid valgt som vertskommune ettersom kommunen hadde en fungerende tjeneste. Rådmannen i Evenes har ingen spesielle synspunkter vedrørende valg av vertskommune eller lokalisering av tjenesten. Dersom denne

2 problemstillingen ikke bringes inn av andre aktører, anses følgende problemstillinger som aktuelle: Samlet ressursinnsats Fordeling av kostnader Samlet ressursinnsats er til vanlig tema ved behandlinger av årsbudsjett og økonomiplan, ettersom disse er nært forestående kan det være naturlig å drøfte samlet innsats også her. Spleiselaget er bemanning og drift av barneverntjenesten, mens tiltakskostnadene føres direkte i den enkelte kommunes regnskap. Da samarbeidet mellom Skånland og Evenes ble etablert, anså en behovet for å være rimelig likt i disse kommunene og kostnadene ble fordelt deretter. Etter hvert har utviklingen gradvis gått i retning av at Skånland har nærmer seg et nivå som en kan forvente ut fra folketall. Tjeldsund kommune opplever også behov for økt innsats i barnevernet, denne har så langt vært 2 årsverk. Ved etablering av samarbeidet mellom Skånland og Evenes var bemanningen 4 saksbehandlere med tillegg av noe merkantil innsats. Gjennom øremerkede tilskudd fra fylkesmennene i Nordland og Troms tilsvarende 1 årsverk og behandling av budsjetter er tjenesten i dag bemannet med 5,5 fagstillinger. Som en skal komme tilbake til, er det behov for kritisk vurdering om dette er tilstrekkelig til å løse oppgavene på en forsvarlig måte. Endringer i oppgavedeling stat kommune: Det har de senere år funnet sted en gradvis forskyving av oppgaver fra stat til kommune. Stortinget behandlet omfattende endringer i barnevernsloven primo juni 2013, og BUF-etat vil framover kun drive de tiltak som tilligger det statlige barnevernet: Hovedsakelig formidling av fosterhjem og drift av institusjoner for barn og unge. Dette innebærer at oppgaver så som hjemmebaserte tiltak og råd samt veiledning for kommunalt barnevern utgår. BUF-etat har fått reduserte driftsrammer i tråd med dette, det gjenstår å se hvorvidt kommunene får tilsvarende styrking for å overta de oppgavene BUF-etat tidligere har utført. Det er bebudet en økning i (opp til tredobling) av kommunenes egenandeler ved bruk av institusjon. Siktemålet med dette er dels å få inn større andel av de reelle kostnadene, dels å stimulere kommunene til å velge andre tiltak. De endringene som kortfattet er omtalt foran forutsetter en mer robust kommunal tjeneste. Dagens barneverntjeneste: Det krever tid å få etablert forsvarlig tjeneste, samtidig som saksmengden har vært økende. Skånland hadde ingen ansatte som ble overført da felles tjeneste ble etablert, slik at det var liten mulighet til kunnskapsoverføring i pågående saker. En brukte mye tid på å få på plass forsvarlige saksbehandlingssystemer og få etablert gode kontaktpunkter inn i kommunene. Tjenesten opplever forbedret samhandling med tilstøtende tjenesteområder i kommunene, fortsatt er det et potensial for videre utvikling.

3 Tjenesten makter ikke å få behandlet alle saker innenfor fastsatte frister, og innsats til forebyggende arbeid oppleves å være for liten. Det vurderes som ønskelig å få et arbeidsmessig skille mellom forebygging og forvaltning. Rådmannen i Evenes har hatt fokus på å hente ut mulige effekter av effektivisering av tjenestens drift før en vurderte økt bemanning. Hans vurdering er at flere barnevernssaker og økt saksmengde som følge av endret grensesnitt mellom kommunal og statlig barnevern tilsier at innsatsen må økes. Samarbeidsavtalen: Vedlagte utkast til ny samarbeidsavtale bygger på dagens avtale mellom Skånland og Evenes kommuner. Formannskapene er gitt fullmakt til å endre kostnadsfordelingen mellom kommunene, enn så lenge har dette ikke vært vurdert. Denne fullmakten til formannskapene foreslås uendret. Avtalen forslås endret eller vurdert endret på følgende områder: Pkt. 4.3, fordeling av utgifter, fellesadministrative kostnader, 10 %: Dette er et prinsipp for kostnadsdeling av ETS-samarbeidet som ble innarbeidet ved inngåelse av legeavtalen og avtale om kommunefysioterapeut. Denne andelen forutsettes å dekke de økte kostnader som tilfaller vertskommunen (lønn, regnskap, fakturering, sentralbord, felles IKT, administrativ oppfølging m.m.). Tilsvarende andel som i nevnte avtaler er foreslått tatt inn i foreliggende avtale for ETS barnevern. Pkt. 4.3, fordeling av utgifter, arealkostnader i rådhuset Evenes kommune har varslet at en ønsker å drøfte inndekning av arealkostnader for barnevernets andel av rådhuset. Dette er direkte utgifter som renhold, strøm, forsikringer m.m., og ikke kommunens kapitalkostnader. Kravet kommer som følge av at barneverntjenesten etter hvert legger beslag på en betydelig andel av kontorene i rådhuset. Evenes kommune hadde tidligere ekstern utleie av flere kontor, dette er nå avviklet med påfølgende redusert leieinntekt. Gjennomsnittlig driftsutgift av rådhuset (eks. avskrivninger) for 2011 og 2012 var kr For å gi samarbeidskommunene større forutsigbarhet fordeles husleie ut fra forrige års regnskap. Husleien kan fordeles etter antall kontorer for barnevern / totalt antall kontorer. Dermed fanges barnevernets bruk av fellesareal (møterom, spiserom, arkiv, korridorer og postbehandlingsrom m.m.) også opp. Rådmennene i ETS-kommunene drøftet dette på prinsipielt grunnlag i møte Status i dag er at eksterne husleieutgifter er grunnlag for fordeling etter fastsatt nøkkel (ETS kulturskole, NAV-kontor for Evenes og Tjeldsund), mens arealkostnader for drift i kommunale bygg så langt ikke har vært det. Rådmennenes anbefaling er at dette drøftes av ETS-rådet på prinsipielt grunnlag før det tas inn i samarbeidsavtale(r), jf. også innstillingen. Samlet bemanning og fordeling av kostnader:

4 Vertskommunen har hatt en gjennomgang av oppgaver opp mot tilgjengelig personell og arbeidsorganisering i barnevernet. En anser at med ytterligere saksmengde som følge av at Tjeldsund går inn i samarbeidet medfører at tjenesten bør bemannes med 9 årsverk for å ha mulighet til å gi en forsvarlig tjeneste med tilstrekkelig fokus på forebyggende arbeid. Endringer i kostnader for institusjon og fosterhjem medfører at forebyggende innsats i tiden som kommer vil lønne seg i større grad enn før. I tillegg kommer selvsagt belastning for barn og unge som er involvert. Enn så lenge legges opp til tredeling av utgiftene, men hvis dagens situasjon varer ved vil Skånland etter hvert måtte dekke en høyere andel. Vurderinger: Rådmannen i Evenes uttalte bl.a. følgende ved behandling av samarbeidsavtale for Evenes og Skånland: Jeg ønsker allerede nå å redusere eventuelle forventninger om kostnadsreduksjoner som følge av fellesløsning med Skånland kommune. Gevinsten er snarere mulighet for et mer robust og stabilt fagmiljø, og derved også forutsetninger for økt kvalitet på tjenesten.. Etter rådmannens vurdering har kommunene fått en mer robust tjeneste enn de hadde mulighet til å utvikle hver for seg, og står bedre rustet til å møte endret oppgavedeling som følge av endringer i barnevernsloven. Dette gjelder ikke minst hjemmebaserte tiltak som i flere tilfeller krever en særskilt kompetanse som kommunene sjelden har. Som det framgår foran, bør bemanningen styrkes. Etter rådmannens vurderinger bør interkommunalt samarbeid være spleiselag hvor en ikke regner fordeling med flere desimaler, men fordelingen over tid bør reflektere innsatsen rettet mot den enkelte kommune. Som tidligere omtalt, nærmer vi oss en situasjon hvor Skånlands andel bør økes ut fra hvilken kommune våre ansatte bruker mest tid på. Tjenesten anser at dette er kommet for å bli, men rådmannen ønsker å avvente litt før kostnadsnøkkel endres. Det vises i denne sammenheng til samarbeidsavtalens pkt. 4.3: Det kan utvikles fordelingsnøkler som speiler den enkeltes kommunes bruk av fellesordningen. Slike fordelingsnøkler skal godkjennes av Formannskapene i deltakerkommunene. Om noe tid vil det være mulig å hente ut dette fra saksbehandlingssystemet for tjenesten, og dette vil være et mer korrekt grunnlag for fordeling. Rådmannens vurdering: Rådmannen har gått gjennom saksframlegget fra rådmannen i Evenes, og etter våre innspill har vi fått følgende avklaring / presisering av enkelte punkter i avtalen: 4.1 Budsjett.- budsjettgrunnlag bør foreligge i midten av oktober slik at deltakerkommunene kan legge det inn i egne budsjett

5 4.2. Vertskommunen fører regnskap for tiltaksdelen- formuleringen er uendret fra gjeldende formulering, tiltaksdelen føres direkte i de respektive kommuners regnskap Første kulepunkt omhandler 10% administrasjon - Formuleringen er klippet inn fra hva Skånland har lagt inn i legeavtale og avtale om fysioterapi det synes rimelig at dette også gjelder for barnevernet. 5.1 Rapportering siste setning - Øvrig rapportering skjer etter deltakerkommunenes retningslinjer. - gir Skånland kommune mulighet for å etterspørre ytterligere opplysninger enn de rapporteringer som skjer i forbindelse med behandling av budsjett, regnskap og årsmeldinger, jfr fylkesmannens tilbakemelding atter kommunebesøket som vedrører barnevernet. Rådmannen slutter seg til de vurderinger som er gjort av rådmannen i Evenes i saken. Ved at Tjeldsund kommune trer inn i det interkommunale barnevernsamarbeidet blir tjenesten totalt sett faglig styrket og mer robust. Dette vil også innbyggerne i Skånland profitere på. Skånland la i utgangspunktet to årsverk inn i ES barnevern. Dette er utvidet til 2,5 årsverk, hvor 50 % stilling er finansiert ved øremerket tilskudd fra Fylkesmannen i Troms. Rådmannen i Evenes, som er vertskommune, har funnet det nødvendig at bemanningen i ETS barnevern settes til totalt 9 årsverk, hvorav Skånland kommune finansierer tre av disse. Dette innebærer økte driftskostnader for barneverntjenesten fra og med om lag årsskiftet 2013/2014. Dette må det finnes inndekning for i budsjettet for 2014 og økonomiplanen for årene deretter. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Foreliggende forslag til samarbeidsavtale med Skånland og Tjeldsund kommune om felles drift av barneverntjeneste godkjennes. 2. Det forutsettes at Skånland og Tjeldsund kommune fatter tilsvarende vedtak mht. samarbeidsavtalen. 3. Kommunestyret ber ETS-rådet behandle fordeling av arealkostnader for eksisterende og framtidige samarbeid. Merete Hessen Rådmann