Formannskapet. Innkalles med dette til møte kl på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3

Transkript

1 Formannskapet Innkalles med dette til møte kl på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/10 09/2853 SØKNAD OM UTVIDELSE AV AVTALEHJEMLER FOR FYSIOTERAPEUTER/MANUELLTERAPEUTER Forfall bes meldt sekretariatet snarest, tlf / Forfall kan også meldes til Rigmor Leknes, mob eller ved epost til rigmor.leknes@vefsn.kommune.no Sakliste med tilhørende dokumenter sendes også en del vararepresentanter, men ingen av disse skal møte uten særskilt innkalling. Mosjøen 12 januar 2010, Jann- Arne Løvdahl Ordfører

2 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Hans-Leo Dagsvik Tlf: Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 09/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/10 Formannskapet / Kommunestyret SØKNAD OM UTVIDELSE AV AVTALEHJEMLER FOR FYSIOTERAPEUTER/MANUELLTERAPEUTER Rådmannens forslag til vedtak: Søknaden fra de private fysikalske instituttene i Vefsn om utvidelse av sine avtalehjemler avslås. Begrunnelse: Søknaden om utvidelse av avtalehjemlene er begrunnet i: a) en omlegging av den statlige finansieringsordningen for private fysioterapeuter, hvor en større andel av inntekten legges til driftstilskuddet og en tilsvarende mindre andel skal komme fra trygderefusjoner (totalt sett et nulloppgjør). Dette berører i utgangspunktet ikke kommunens dimensjonering av fysioterapitjenestene og anses ikke som grunn til å øke antall hjemler. b) at de private fysioterapeutene arbeider utover sine avtalehjemler og at kommunen dermed får mer helsetjenester igjen enn den betaler for. Denne argumentasjonen er den samme som da instituttene søkte om utvidelse av sine hjemler i januar Kommunestyret avslo den gang disse søknadene (se utrykte vedlegg). MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Søknad om utvidede avtalehjemler for fysioterapeuter/manuellterapeuter Utrykte vedlegg:

3 - Søknad om driftstilskudd ved Friskhuset fysioterapi og manuellterapi (kst sak 22/08) - Søknad om driftstilskudd ved Tøndels fysikalske institutt (kst sak 23/08) - Søknad om driftstilskudd ved Vefsn fysikalske institutt (kst sak 24/08) - ASA 4313 Bakgrunn Fra juli 2009 startet en omlegging av den statlige finansieringsordningen for private fysioterapeuter med kommunale avtalehjemler. Ordningen går ut på at en privat fysioterapeut har 3 kilder til inntekt i sin virksomhet: et driftstilskudd fra kommunen, trygderefusjoner og egenandeler fra pasientene. Staten ønsker en dreining hvor en større andel av inntekten skal komme fra driftstilskuddet, og en tilsvarende mindre andel fra trygderefusjoner. Staten gjør omleggingen i to omganger først en forsiktig dreining fra juli -09 (25% effekt) og så den fulle dreiningen fra juli 2010 (resterende 75% effekt). Driftstilskuddet steg fra juli 2009 med ca ,- til ,- for 100% avtalehjemmel, og prognosene for 2010 tilsier at en 100% avtalehjemmel fra juli i år vil gi hver terapeut ,-. Tradisjonelt sett har private fysioterapeuter hatt sin hovedinntekt fra trygderefusjonene, spesielt de terapeutene som har deltidshjemler. I og med at mange private fysioterapeuter har splittet opp sine avtalehjemler de senere årene, gjelder dette svært mange. I Vefsn er det i dag kun 2 av 11 private fysioterapeuter som har 100% avtalehjemmel med kommunen. Hvorfor er hjemlene blitt oppsplittet? Ordningen med kommunale avtalehjemler for private fysioterapeuter har vært et hett tema i mange år. Tidligere var det slik at en hver offentlig godkjent fysioterapeut kunne starte opp privat praksis og få trygderefusjon uten avtale med kommunene. Da dette medførte en sterk geografisk skjevfordeling av fysioterapeuter i Norge, med fortetting rundt de største byene og tilsvarende underdekning i distriktene, ble ordningen med kommunale avtalehjemler innført. Retten til å kreve trygderefusjon fra staten ble knyttet til en individuell avtale med kommunen. Utgiftene til driftstilskudd dekkes av kommunene selv, og det vil derfor være begrenset hvor mange slike tilskudd som deles ut i hver kommune. De private fysioterapeutene som allerede var etablert fikk automatisk rett til avtalehjemler i sine respektive kommuner da ordningen ble innført. Dermed ble døra slengt igjen for nye fysioterapeuter til å etablere seg med privat praksis og få rett til trygderefusjon. Avtalehjemler og rett til trygderefusjon er med andre ord blitt et knapphetsgode og representerer en stor verdi i seg selv. Private fysioterapeuter jobber mye, men tjener også opptil flere hundre tusen mer enn kommunalt ansatte fysioterapeuter. I utgangspunktet er ordningen slik at en fysioterapeut som jobber 100% eier en 100% hjemmel. Men en hjemmel kan, uten å bryte noen forskrifter, splittes opp og deles mellom to terapeuter, og begge har lov til å jobbe ubegrenset og kreve trygderefusjoner for hver enkelt pasient. Faktisk kunne en 100% hjemmel splittes opp i hele 5 x 20% fram til juli Dermed kan et privat institutt i teorien ha 5 fysioterapeuter på én hjemmel, som alle arbeider fullt. Dette medfører fordeler på mange plan: Instituttene får økt sin omsetning kraftig og har flere å dele utgiftene på. Nye fysioterapeuter har fått tilgang til avtalehjemler og trygderefusjon. I tillegg har denne praksisen medført fordeler for kommunene, da de uten å øke sine utgifter til private avtalehjemler, har fått langt større tilgang på fysioterapitjenester til sine innbyggere. For Vefsn kommune sitt tilfelle er det nå 11 fysioterapeuter i 3 institutt som deler på totalt 6,5 avtalehjemler. Dette er en økning på 3 terapeuter siden Likevel rapporterer alle instituttene om lange ventelister. Side 3 av 5

4 Vurdering Det synes klart at staten med omleggingen som beskrevet ovenfor ønsker å komme oppsplittingen av avtalehjemler for private fysioterapeuter til livs. Hovedårsaken tolkes å være at praksisen med oppsplitting har ført til en stor økning av antall private fysioterapeuter og dermed økte kostnader over folketrygden. I tillegg har det vært flere eksepler fra andre steder i landet med lyssky virksomhet rundt oppsplitting av hjemler og omsetning av slike, som bl.a. førte til større negative oppslag i pressen. Regelverket er nå endret slik at kommunene nå ikke kan lyse ut mindre enn 40% hjemmel (mot tidligere 20%), og samtidig ser man at det nå tas i bruk økonomiske virkemidler for å gjøre deltidshjemler mindre attraktive. Det er liten tvil om at den pågående omleggingen av finansieringsordningen vil medføre en reduksjon i inntjeningen til fysioterapeutene i Vefsn med deltidshjemler. Omleggingen vil dog ikke slå hardest ut i vår kommune, da det i motsetning til mange andre steder ikke er noen som har under 40% avtalehjemmel. Likevel vil det for dem det angår framstå som en urettferdig omlegging, da det ikke er noen i vår kommune som har gjort noe galt i forhold til det gjeldende regelverk. Som instituttene påpeker, betjener de private fysioterapeutene et stort volum av pasientbehandlinger med god kvalitet, i betydelig større grad enn de 6,5 hjemlene de er tildelt. Vefsn kommunes dilemma i en slik sak er at heller ikke kommunen på noen måte er skyld i konsekvensene av omleggingen, annet enn at den i sin tid har vedtatt oppsplitting av avtalehjemler etter søknader fra instituttene selv. Oppsplittingen, som tidligere var et aktivum og en ønsket utvikling for instituttene, representerer nå til en viss grad et problem for dem som får redusert sin inntekt. Å skulle øke opp alle deltidshjemlene til fulltidshjemler vil bli kostbart (totalt 4,5 hjemler = ,- fra juli 2010), og kommunen vil ikke få noe mer helsetjenester igjen for disse pengene. En annen problemstilling er at dersom kommunen skulle vedta å øke antallet fysioterapihjemler, kan ikke disse automatisk tildeles de terapeutene som allerede har avtale med kommunen. I avtaleverket (ASA 4313) er det nedfelt at ledige eller nyopprettede avtalehjemler skal lyses ut offentlig og skal tildeles den faglig best skikkede søkeren. I og med at fysioterapeutene og manuellterapeutene i Vefsn er høyt faglig kvalifisert, vil sannsynligheten være stor for at de vil være svært gode søkere til utlyste hjemler, men her kan det likevel være duket for delikate problemstillinger dersom en annen høyt kvalifisert fysioterapeut søker. Det vil også kunne være problematisk å lyse ut en ny hjemmel tilknyttet et av instituttene, da det absolutt er en stor sjanse for at en fysioterapeut fra et av de andre instituttene vil søke. Dette vil igjen kunne føre til vanskeligheter, med mindre kommunen lover utvidelse av antallet hjemler ved hvert institutt i tur og orden, eller utvider hos alle samtidig. Vefsn kommune står med tre ulike alternativer i denne saken: a) Avslå søknaden med begrunnelse i at en statlig omlegging av finansieringen ikke berører kommunens dimensjonering av fysioterapitjenesten b) Utlyse deltidshjemler på minst 40% ved hvert av instituttene, til sammen minst 1,2 hjemler, til en kostnad av ,- fra Dette kan enten gjøres samtidig eller gjennom gradvis opptrapping, for eksempel over 3 år, gjennom økonomiplanen Side 4 av 5

5 c) Utøke avtalehjemlene tilsvarende 4,5 hjemler, slik at alle private fysioterapeuter i Vefsn får mulighet til å få fullt driftstilskudd. Kostnad: ,- fra Konklusjon Da søknaden om utvidelse av antallet avtalehjemler for de private fysioterapeutene i Vefsn først og fremst er knyttet opp mot en statlig omlegging av finansieringsordningen som berører terapeutenes inntekt, og ikke direkte kan knyttes imot kommunens dimensjonering av fysioterapitjenesten, avslås søknaden. Magne Pettersen rådmann Hans-Leo Dagsvik Side 5 av 5