Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven

Transkript

1 Til: Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse: Vår referanse: Eva Berthling Herberg Vår dato: Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen barnevern er et av 14 profesjonsråd i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Alle profesjonsrådslederne er også medlem av Nasjonal Fagstrategisk Enhet i helse- og sosial (NFE-HS). Mandat for profesjonsrådene klargjør at hvert profesjonsråd kan drøfte og uttale seg om saker av strategisk fagog profesjonsspesifikk interesse. Denne høringen er profesjonsrådet for utdanning og forskning innen barnevern sin uttalelse, og er ikke behandlet i andre organer i UHR. Vi vil avgrense høringen til å gjelde kapittel 12 i høringsnotatet: Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet. Vi er enig i beskrivelsene av de store utfordringene for det kommunale barnevernet med økt ansvar, og analyse av kompetansebehovet knyttet til oppgaveoverføring fra stat til kommune. Uavhengig av reformen har kompetansebehovet til barnevernet en lengre historie. Alle større offentlige utredninger de siste 15 årene som har omhandlet barnevernet, har konkludert med at det trengs en

2 kompetanseheving og utvidelse av utdanningene til barnevernet (St.meld. nr , NOU 2009:8, meld. St , Prop. 106 L ). Kunnskapsbehovene i barnevernet har økt de siste årene og det er bekymring for kvaliteten på kompetansen og målsettingen om et kunnskapsbasert og likeverdig barnevern over hele landet. Det er i dag ikke kvalifikasjonskrav til en saksbehandler i det kommunale barnevernet, i motsetning til innenfor skole, barnehage og helsevesen. Vi støtter synet om et tverrfaglig barnevern hvor flere yrkesgrupper kan arbeide. Men perspektivet om tverrfaglighet må ikke gå på bekostning av krav om barnevernfaglig spisskompetanse. Hvordan tverrfaglighet kan sikres bør utredes, slik at det ikke blir tilfeldig hva man tilsetter i den enkelte kommune. De ansatte må sikres veiledning, systematisk kompetanseheving og faglige karriereveier slik at de og kompetansen blir værende i det kommunale barnevernet. Utfra forslag til endringer i det kommunale barnevernet vil behovet for kompetanseheving øke betraktelig. Rett utdanning og rett kompetanse mer fordypning og spesialisering Utdanningene til barnevernet (barnevernspedagog og sosionom) er karakterisert som imponerende bred og skremmende grunn. Hvordan kan dette møtes? Forslag for kompetanseheving for barnevernspedagogutdanning bør være kjent, og godt dokumentert. Profesjonsråd for barnevern vil her vise til forslagene i NOU 2009:8 (Befringutvalget). Der ble det foreslått å igangsette master i barnevern og at det innenfor barnevernets ansvars- og arbeidsområder etter hvert burde stilles krav om mastergradseksamen, spesielt til lederstillinger. Det ble videre foreslått å innføre et doktorgradsstudium for å kunne videreutvikle en vitenskapelig kunnskapsutvikling i hele barnevernfeltet. Det ble gitt råd om at alle som arbeider i barnevernet skal ta etter og videreutdanning innenfor deres yrkesfelt hvert tredje eller fjerde år. For å

3 styrke grunnutdanningen ble det konkret foreslått en nasjonal normering av 14 studieemner, og at det skulle innføres en turnusordning hvor veiledning inngår. Turnusordning er ikke innført, og selv om flere bachelorprogrammer har prøvd å styrke kunnskapsområder knyttet til de 14 studieemner som ble foreslått, er det ikke systematisk gjennomført på landsbasis. Profesjonsrådet mener dette trolig ikke er realisert fordi det er vanskelig innenfor et 3-årig bachelorløp. Det er utviklet noen mastere i barnevern og noen i sosialt arbeid med fordypningsområde barnevern. Vi er ikke kjent med at det kreves masterutdanning for noen stillinger i barnevernet. Masterutdanning i barnevern er slik sett ikke en etterspurt utdanning i barnevernets arbeidsfelt. Vi vurderer det som at bredden av fagområder i en bachelor barnevern er godt ivaretatt, men dybden i ulike fag og emner blir mangelfull. Høringsnotatet peker selv på behovet for økt juridisk kompetanse, flerkulturell kompetanse, kompetanse i undersøkelses- og tiltaksarbeid og tverrfaglig samarbeid. I tillegg vil vi sette fokus på den psykologiske kunnskapen som setter kunnskap om barns utvikling i sentrum, herunder også kunnskap om traumer, vold og seksuelle overgrep. En solid dybdekunnskap kan i større grad møte ambisjonen om å komme tidlig inn overfor utsatte barn og familier. I St.meld 13 ( ), som er en utdanningspolitisk retningsmelding, påpekes det at sosialpedagogikken må styrkes. Et særskilt tema er brukermedvirkning og barnas stemme. Dette er tatt opp i forbindelse med spørsmålet om behovet for nasjonale retningslinjer for brukermedvirkning i utdanning, forskning og innovasjon i UHR-sektoren. Vi vil også nevne behovet for utvikling av barnevernsarbeideren som politisk aktør herunder også kompetent kontakt mot offentligheten og media.

4 Studentene skal involveres i forskning både i forhold til å bli presentert for ny forskning, samtidig som det forventes at de skal ta del i institusjonenes forsknings- og utviklingsarbeid. Langsiktige og kortsiktige tiltak Som profesjonsråd har vi konsentrert vårt høringssvar om behovet for en styrket barnevernspedagogutdanning, Høringsnotatet påpeker tydelig det ansvar utdanningsinstitusjonen har for at utdanningene de gir skal være i takt med kompetansebehovene i det yrket studentene skal ut i. Den foreslåtte reformen vil medføre at kompetansebehovene øker. I høringsnotatet leser vi at: «det er behov for å vurdere utdanningsløp eller videreutdanningsløp som gir rom for mer fordypning og spesialisering, for eksempel med vekt på klinisk kompetanse» (s.127). I denne sammenheng mener profesjonsrådet det bør vurderes om et femåring utdanningsløp i større grad vil gi muligheter for fordypning og spesialisering i sentrale deler av barnevernets fagområder. Vi er ikke av den mening at en femårig utdanning vil løse alle utfordringer i barnevernfeltet. Det er argumenter for og imot, men flertallet i profesjonsrådet mener klart at en fem-årig barnevernspedagogutdanning vil være et tydelig svar på et langsiktig kompetanseløft for barnevernet. Turnusår knyttet til en tre-årig bachelor, krav om master til visse stillinger og en styrket obligatorisk etter- og videreutdanning vil kunne styrke kompetansen i barnevernets arbeidsfelt. Et femårig utdanningsløp vil i større grad sikre styrking av sentrale emneområder hvor det også kan være mulig med fordypning og spesialisering. Innenfor et femårig studieløp kan et obligatorisk turnusår inngå. Da kan utdanningene i større grad styrke samarbeidet med barnevernets praksisfelt og barnevernets samarbeidende etater. Disse områdene er svært sentrale for å møte fremtidens utfordringer om et stadig forandrende og komplekst kunnskapsfelt.

5 Det er satt stort fokus på en styrket sektorkompetanse i barnevernet i forbindelse med kvalitets- og strukturreformen. På kort sikt vil en styrket etter- og videreutdanning knyttet til en 3-årig utdanning styrke sektorkompetansen i feltet, men det kan fort bli varierende utfra hvordan den blir gjennomført på de enkelte arbeidssteder. Får man en langsiktig kompetanseheving slik et femårig utdanningsløp gir, vil gjennomføringen bli mer stabil og vedvarende. Vi vil her vise til lærerutdanningen som både skal starte femårig grunnutdanning for lærere samtidig som det satses stort på etter- og videreutdanning. Høringsnotatet peker selv på at det er store kvalitetsforskjeller mellom kommunene. Et ensidig fokus på etter- og videreutdanninger kan lett føre til at kompetanseheving i de ulike kommuner kan bli mangelfull, tilfeldig og forskjellig. Det kommunale barnevernet står overfor store utfordringer, og problemområdene er meget sammensatte og komplekse. En kompetanseheving for kommunalt ansatte må derfor møtes med et gjennomgående kompetanseløft på både grunnutdanninger, og etter- og videreutdanninger. Vennlig hilsen Eva Berthling Herberg profesjonsrådsleder