Høring - Nye studieplaner for bachelor og master i farmasi ved Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Institutt for farmasi Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Deres ref. Vår ref. Dato: Janne Erikke Mjelle 11/181-2/HA/raa Høring - Nye studieplaner for bachelor og master i farmasi ved Universitetet i Tromsø Apotekforeningen takker for muligheten til å kunne uttale seg om forslaget til nye studieplaner. Universitetet har gjort et stort og viktig arbeid og Apotekforeningen vil gi honnør for dette. På grunn av kort høringsfrist midt i ferietiden har vi ikke hatt mulighet til full organisasjonsmessig behandling, men vi har likevel noen kommentarer. Disse er til dels angitt punktvis i det følgende. Generelt - Apotekforeningen støtter 3+2-modell og med denne økt fleksibilitet mellom studiesteder og mellom bachelor- og master-utdanning. - Apotekforeningen støtter og anser det som svært viktig at periodene for studieopphold i praksis er en integrert del av studiene. - Under yrkesmuligheter og kompetanse bør det også nevnes kjedekontorer, bransje- og fagforeninger som aktuelle arbeidsplasser, mange farmasøyter arbeider i slik virksomhet etter hvert. - Det er positivt med økt bruk av IKT og vektleggingen av gode ferdigheter mht kommunikasjon og samhandling. - Apotekforeningen er enig i profilen for studiene med bred kunnskap om legemidler og legemiddelbruk og gode ferdigheter innenfor kommunikasjon og samhandling både med pasienter og med helsepersonell. Læringsmålene innen kommunikasjon og samhandling er imidlertid noe diffuse. Det heter flere steder at læringsmål skal være god kommunikasjon med pasient og helsepersonell, men det er ikke klart hva innholdet i slik læring skal være. Apotekforeningen anser det som svært viktig at slike læringsmål også konkretiseres, på linje med konkretiseringen av læringsmål i legemiddelkjemi, farmasøytisk kjemi mv.

2 - I begge studieplanene savnes noe mer om forståelse av yrkesrollen; Farmasøytens rolle som helsepersonell i et fremtidsperspektiv og litt mer fokus på hva som vil være krav og forventninger til farmasøytens yrkesutøvelse i fremtiden, både i et folkehelseperspektiv og i forhold til samhandling med andre helseprofesjoner. - Det er ut i fra beskrivelsene vanskelig å se hvordan samfunnsfarmasi er vektlagt. Dette er et aktuelt og voksende fag som er viktig å ta opp innen de ulike emnene. For eksempel at placebo/ nocebo, compliance, adherence, concordance begrep og -problematikk blir tatt opp under legemiddelrelaterte problemstillinger i FAR Kvalitetsforståelse og kvalitetstankegang må gjennomsyre hele studiet i måten man arbeider på, dette savnes i de overordnede mål. Det er også litt uklart, i begge studieprogrammene, hvordan lovkunnskapen ivaretas. Lovkunnskapen danner blant annet grunnlag for det "farmasøytiske skjønn" og den legale basis for å være QP, som for de fleste studenter vil være en modningsprosess. - Det er ikke alltid enkelt å se samsvar mellom overordnet mål, studiepoeng, faglig innhold, læringsutbytte, undervisning og arbeidsform, dvs få en formening om studentens dybdekvalifikasjoner etter endt studium. For enkelte fag synes rammene (antall studiepoeng) å begrense dybden i læringsutbyttet. - Løpende skikkethetsvurdering gjennom studiene er nødvendig, herunder vil Apotekforeningen peke på viktigheten av å følge opp at kandidatene har tilstrekkelige norskkunnskaper, både skriftlig og muntlig før studieopphold i praksis. - At undervisningen i farmasiprogrammene har pasienten i fokus, er en styrke og viktig ift profil. Beskrivelse av målgruppe bør kanskje gjenspeile dette. Ad Opptakskrav Apotekforeningen støtter forslaget om høyere opptakskrav til bachelor-studiet. I tillegg støttes kravet om gjennomsnittskarakteren C eller bedre for opptak til masterstudiet og at opptaket bygger på gjennomført bachelorstudium. Generelt forutsettes det at kvaliteten på ferdigutdannet master opprettholdes. Ad Spesialisering Apotekforeningen mener at det er lite aktuelt med spesialisering i Bachelorstudiet og støtter oppbygningen av studiet slik det er foreslått. At bachelor-graden kvalifiserer til ulike spesialiseringer etter denne, herunder til master i farmasi, er positivt. Apotekforeningen er enige i at ytterligere spesialisering bør skje gjennom valg av masteroppgave og valgfritt masteremne. Det er viktig å vektlegge og legge til rette også for apotekrelaterte masteroppgaver fra universitetets side. Ad studieplan for bachelor i farmasi Apotekforeningen stusser noe på beskrivelse av målgruppe: studiespesialisering i realfag og interesse for helsefag. Dersom formuleringen skal benyttes utad og i rekruttering av studenter, er Apotekforeningen litt tvilende til om denne formuleringen tiltrekker seg de ønskede søkerne. Det er nødvendig med studiespesialisering i realfag, men Apotekforeningen kunne ønsket en litt mer aktiv formulering for øvrig. Side 2 av 5

3 Ad studieplan for master i farmasi I angivelsen av målgruppe bør det beskrives hva man vil oppnå med å ta studiet. F eks ønske om fagfordypning og å erverve seg utvidede kvalifikasjoner i forhold til bachelorprogrammet. Konkrete kommentarer til emnebeskrivelsene Ad Studieopphold i praksis I utgangspunktet er Apotekforeningen positive til at man forsøker å tydeliggjøre forskjellig faglig innhold og læringsutbytte i henholdsvis studieopphold for bachelor og for master. Praksisperioden i bachelor må dekke det som er nødvendig for å få ekspedisjonsrett, praksisperioden i masterstudiet må fokusere på fordypning og oppgaver ihht læringsmålene som er spesifikke for masterstudiet. FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor - 20 studiepoeng (=2/3 semester) praksis, Apotekforeningen er i tvil om dette gir nødvendig dybdekunnskaper, forståelse og ferdigheter tilstrekkelig til å få autorisasjon og ekspedisjonsrett som reseptarfarmasøyt. Apotekforeningen er åpen for at at det stilles ytterligere krav til praksis i forlengelsen av bachelorstudiet for å oppnå ekspedisjonsrett. - Faglig innhold synes svært omfattende i forhold til antall studiepoeng, dvs man kan frykte at læringsutbyttet blir vanskelig å oppnå. Flere av emnene krever både kunnskap, forståelse, praksis og trening, noe som krever oppfølging av fagområdet over tid. Beskrevet læringsutbytte bør være et minimum for å kunne oppnå autorisasjon som reseptarfarmasøyt. Grunnlaget for forståelse av faglig ansvar og faglig ledelse bør også være en eksplisitt del av faginnholdet, likeledes forståelse for mellomlederrollen og det å lede og bygge inn kvalitet i arbeidsprosesser. - Praksisperioden i bachelorstudiet bør rendyrke praksis i forhold til kunder, egenomsorg og reseptekspedisjon, dvs på å omsette teoretisk kunnskap til praksis på disse områdene. Studentene bør ha så gode forkunnskaper at de hovedsaklig kan veiledes og ikke må undervises på apoteket. FAR-3502 Studieopphold i praksis master - Ad forkunnskapskrav: Det er antakelig viktig å angi dette i forhold til søkere til mastergraden med utenlandsk utdanning. Hva med studenter fra HiNT eller HiO, eller fra de andre universitetene med ulik læreplan som kanskje kan ønske å ta dette emnet, selv om det ikke vil være obligatorisk for disse? - Det vil være viktigere å utdype og konkretisere faglig ledelse og ansvar i Faglig innhold. - Siden læringsutbyttet er bl a å utvikle lederrollen og dette angis som sentralt, bør noe teorigrunnlag for å kunne systematisere og kommentere observasjonene om dette inngå i Faglig innhold. Side 3 av 5

4 - Lede kvalitetsarbeid, planlegge arbeidsprosesser etc: Det vil være viktig å lære å innta en aktiv rolle i alt kvalitetssikringsarbeid, dvs ikke bare gjennomgå et allerede eksisterende kvalitetssystem. - Studentene som kommer fra HiO eller HiNT vil ikke ha gjennomført dette faget. Dvs at man ikke kan forutsette læringsutbyttet i dette faget hos alle mastere. Man bør søke å bøte på dette ved å ta inn i alle fall noen av de teoretiske læremomentene i FAR I beskrivelsen av studieprogrammets innhold, vises det kun til EU-krav som begrunnelse for FAR Emnet bør vel også begrunnes med samfunnets behov for kvalifikasjoner på dette området (jf læringsutbyttet). I tillegg kan kanskje dette emnet utvikles også til et videreutdanningsemne for bachelor i farmasi som ønsker å gjennomføre f eks legemiddelsamtaler. Oppfølgingen av praksisstudentene på apoteket vil kreve en tett oppfølging fra lærestedet og også en opplæring av veilederne. I en overgangsperiode vil bevisstgjøring på ulikhetene i oppfølging av bachelor- og av masterstudentene i apotek være viktig. Innholdet i praksisperiodene bør for øvrig standardiseres mellom de ulike lærestedene. Dette vil øke kvaliteten på veiledningen i apotek. Ad fagområdet legemiddeltilvirkning FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon: - Bruke betegnelsen Basal legemiddeltilvirkning (Jf forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek). - Forutsetter at lovverk/gmp (inkl. oppbygging av kvalitetssystem/overordnet kvalitetstankegang er med i faglig innhold (Jf også FAR 3401) inngår, dvs kanskje det er fornuftig å være mer presis og nevne de viktigste spesielt prikkpunkt under Faglig innhold: benytte betegnelsen doserte legemidler i stedet for kapsler prikkpunkt under Læringsutbytte: benytte betegnelsen markedsførte legemidler i stedet for tabletter, da det ikke bare er tabletter men også andre legemiddelformer som skal reformuleres. FAR-3401 Avansert legemiddelteknologi og biofarmasi: - Ad prikkpunktet Kvalitetssikringssystem: Dette bør læres allerede i bachelorstudiet, men kan gjerne repeteres her sammen med repetisjon av GMP. - Siste prikkpunkt under Faglig innhold: Tilføye: Kunne avveie hvilke krav som det eventuelt kan renonseres på, ved mulig konflikt. - Under Læringsutbytte: Benytte betegnelsen beholder i stedet for forpakning - 7. prikkpunkt under læringsutbytte: Føye til: Diskutere biologiske legemidler osv og utfordringer vedrørende oppbevaringsbeholderen. Side 4 av 5

5 - Det savnes en formulering om at studenten skal kunne identifisere og beskrive råd og veiledning til legemiddelbrukerne knyttet til de ulike legemiddelformuleringene og hjelpestoffer. Apotekforeningen ønsker UiT lykke til med innføringen av nye studieplaner. Med vennlig hilsen Hilde Ariansen konstituert fagdirektør Ellen Finstad Side 5 av 5