Høringssvar fra Sandnes kommune - Kvalitets- og strukturreform i barnevernet

Transkript

1 Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Sandnes, Deres ref: Vår ref: 16/ Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø Arkivkode: --- Høringssvar fra Sandnes kommune - Kvalitets- og strukturreform i barnevernet Det vises til kunngjøring Kvalitets- og strukturreform i barnevernet. Vedlagt foreligger høringssvar fra Sandnes kommune. Politisk vedtak ettersendes. Generelt om høringsnotatet. Sandnes kommune støtter i all hovedsak forslagene i høringsnotat - kvalitets- og strukturform i barnevernet. Kommunen er positiv til overføring av oppgaver og faglig ansvar fra Bufetat til kommunal barneverntjeneste. Dette er en naturlig videreutvikling etter de omfattende evalueringene som er foretatt de senere år på barnevernområdet. Sandnes kommune vil påpeke at ansvarsreformen vil kreve robuste kommuner og barneverntjenester av en viss størrelse, eventuelt kommunesamarbeid på barnevernfeltet. Kommunen finner det ikke klart i høringsnotatet i hvilken grad forslagene betinger at den pågående kommunereformen gir mer robust kommunesektor og barneverntjenester. Skal reformen gjennomføres fordrer det at ressurs overføres fra Bufetat til kommunene både ifht stillinger og midler til kompetansebygging. Fosterhjemsomsorgen: Innenfor fosterhjemsomsorgen foreslås det 4 hovedgrep: 1. Det lovmessige ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem overføres til kommunene 2. Refusjonsordningen avvikles 3. Det etableres en nasjonal fosterhjemsportal for ledige fosterhjem 4. Statlige ansvar for spesialiserte fosterhjem videreføres Sandnes kommune støtter i all hovedsak disse endringene. Skal en ansvarfordeling lykkes er det imidlertid behov for økte ressurser og kompetansetiltak til kommunene. Postadresse: Postboks 583, 4305 Sandnes. E-post: postmottak@sandnes.kommune.no

2 1. Det lovmessige ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem overføres til kommunene. Sandnes kommune støtter i all hovedsak overføring av ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem til kommunene. Det er i Rogaland betydelig utfordring knyttet til rekrutering av tilstrekkelig antall fosterhjem. Konsekvensen er at barn må flytte i midlertidige fosterhjem (beredskapshjem) i påvente av endelig omsorgsbase. Praksisen medfører flere flyttinger og relasjonsbrudd der barnet blir skadelidende. Konsekvensen er videre at akutt-tjenesten i fylket blir rammet. Kommunene driver allerede i dag ustrakt rekrutering av fosterhjem. Sandnes kommune har i 2016 etablert prosjekt knyttet til rekrutering av fosterhjem i slekt og nettverk ifht det enkelte barn. Dette er en modell Sandnes kommune antar vil være hensiktsmessig dersom reformen blir gjennomført. Det vil i mindre grad være realistisk at kommunene arbeider for å etablere «fosterhjemsbanker» på lik linje med Bufetat. Å flytte rekruteringsansvar fra stat til kommune vil i ikke alene endre utfordringen med å rekruttere tilstrekkelig antall fosterhjem. Det er på fosterhjemsområdet også behov for nasjonale føringer knyttet til de vilkår og status fosterhjem skal gis. Annet viktig virkemiddel for å sikre stabile og gode fosterhjem er tett oppfølging og veiledning. Det oppfordres til en statlig satsning med både ressurser og kompetansetiltak for å gjøre det mulig for kommunene å øke innsatsen på dette feltet. Fullt kommunalt ansvar for rekrutering og godkjenning av fosterhjem vil sette kommunene i et konkurranseforhold. Nasjonale føringer for avlønning av fosterhjem vil sikre like vilkår og hindre konkurranse og ulik praksis mellom kommunene. Det foreslås at ansvar for opplæring av fosterhjem i sin helhet overføres kommunene. Tidligere har dette ansvaret lagt til BUFetat og PRIDE kurs er benyttet som metode. Sandnes kommune er usikker på om generell opplæring av fosterhjem bør legges til kommunene. PRIDE kurs er svært omfattende og krevende, og kommunene vil i liten grad ha en stor nok portefølje av fosterhjem til å kjøre hyppige opplæringskurs. Et innspill er at staten (Bufetat) beholder ansvaret for opplæring av allerede godkjente fosterhjem. Dersom ansvaret i sin helhet legges til kommunen vil det være viktig at BUFdir kommer med faglige anbefalinger på hvilken metodikk som skal brukes, og at det overføres ressurser og iverksettes kompetansetiltak for kommunene. Sandnes kommune støtter forslag om at omsorgskommunen får fullstendig ansvar for godkjenning av fosterhjem, også når fosterbarn er bosatt i en annen kommune. Det er i en slik prosess viktig at omsorgskommunen i godkjenningsprosessen kan hente opplysninger om bostedskommunens eventuelle kjennskap til fosterhjemmet. 2. Refusjonsordningen avvikles Sandnes kommune støtter at refusjonsordningen fjernes slik den eksisterer nå. Ordningen er administrativt krevende og uforutsigbar som følge av stadige endringer i Bufetats praksis overfor kommunene. Høringsnotatet sier at kommune skal kompenseres når refusjonsordningen fjernes, men sier lite om hvordan fordelingen skal skje. Det er behov for en generell styrkning av overføringene av fosterhjemsutgiftene til kommunene. Sandnes kommune er kritisk til at det verken i stortingsmeldingen om fosterhjemsomsorgen eller høringsnotatet er signalisert at det skal utarbeides nasjonale anbefalinger for fosterhjemsgodtgjøringen. Se punkt 1 vedr. konkurranseforhold mellom kommunene. 2

3 3. Det etableres en nasjonal fosterhjemsportal for ledige fosterhjem Forslag om nasjonal fosterhjemsportal støttes ikke. Skal barneverntjenestene lykkes med å rekruttere fosterhjem vil arbeidet være forankret i rekrutering av fosterhjem til det enkelte barn. Det vil ikke være realistisk at kommunene skal opparbeide fosterhjemsbank på lik linje med Bufetat. Bruk av eventuelle «overskudds» fosterhjem på tvers av kommuner vil avhenge av gode interkommunale samarbeidsavtaler. 4. Statlige ansvar for spesialiserte fosterhjem videreføres Sandnes kommune støtter et fortsatt statlig ansvar for spesialiserte fosterhjem. Kommunen vil presisere at det kun bør anvendes ett fosterhjemsbegrep og det dette bør omhandle de kommunal fosterhjemmene. De såkalte spesialiserte fosterhjemmene bør knyttes til institusjoner eller omsorgsbaser og kalles noe helt annet. Hjemmebaserte tiltak: Sandnes kommune støtter forslag om at det samlede ansvar for hjemmebaserte tiltak overføres til kommunene og at Bufetat sin rolle avvikles på dette området. Det forutsettes at ressursene som er tilført Bufetat til å drive manualbaserte veiledningsprogram (MST, FFT o.l.) overføres til kommunene. Sandnes kommune støtter forslag om at BUfdir tillegges et faglig pådriveransvar for kompetanseog tiltaksutvikling basert på forskning, kunnskap fra praksisfeltet og brukere. I høringsnotat Forslag om endringer i lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter av 5. september 2012 lanseres Fagråd som tiltak for å sikre dialog mellom Bufdir og praksisfeltet. Dette er et tiltak som ikke fremmes i aktuelt høringsnotat. Sandnes kommune støtter tidligere forslag om Fagråd. Institusjoner: Sandnes kommune støtter forslag om at valg av institusjonsplass legges til kommunalt barnevern. Det legges opp til at kommunene skal velge mellom institusjonsplasser som Bufetat vurderer som egnet ifht barnet. Sandnes kommune stiller spørsmål ved om dette vil bli et reelt valg for kommunene, og ser heller ikke at dette er en stor endring ut fra dagens praksis. Erfaringer tilsier at Bufetat i liten grad klarer å fremskaffe flere alternative tiltak kommunen kan ta standpunkt til. Sandnes kommune ser det som vanskelig å komme med synspunkt knyttet til prisdifferensiering. Kommunen vil påpeke at store forskjeller vil bidra til å redusere valgmulighetene for kommunen. Det er også viktig at kriteriene for pris- og kvalitetsforskjeller er tydelige og transparente. Det bør ikke legges opp til en praksis der barneverntjenestene må inngå anbudsrunder knyttet til valg av institusjon. Akutt-tiltak herunder beredskapshjem: Sandnes kommune støtter forslag om at ansvaret for den totale tiltakskjeden i akuttberedskapen fortsatt drives av Bufetat. Beredskapshjem bør være knyttet til en døgnbase og anses på lik linje med institusjonsplasser. I høringsnotatet foreslås det at statens delfinansiering for akuttkjeden skal være tidsavgrenset. Sandnes kommune oppfatter forslaget som et tiltak for å hindre at barn blir boende lenge i akuttkjeden. Sandnes kommune mener at det må vurderes andre type tiltak overfor de kommuner hvor det erfares manglende innsats for å finne langtidstiltak. Dersom forslag om tidsavgrenset delfinanisering fra staten gjennomføres bør det gis tydelige føringer for dette. En utfordring det her må tas stilling til er saker der barn blir boende lenge i akuttkjeden med bakgrunn i at saken blir anket videre i rettsapparatet. Spe- og småbarns utredning: Sandnes kommune støtter forslag om lovfestet bistandsplikt for utredning i Senter for foreldre og barn. Bistandsplikten bør ikke begrenses til undersøkelsesfasen, men også omfatte saker hvor tiltak 3

4 er prøvd og der ytterligere utredning er nødvendig for å avklare omsorgssituasjonen. Sandnes kommune foreslår også at det innføres bistandsplikt til opphold i Senter for foreldre og barn som alternativ til akuttplassering av barn når det er nødvendig og vurderes tilstrekkelig for å sikre barnet i utredningsfase og/eller tiltaksfase. Poliklinisk utredning bør tillegges kommunene, og det bør overføres ressurser og iverksettes kompetansetiltak for at kommunene skal kunne bli i stand til å gjøre denne oppgaven. Poliklinisk utredning ligger inn under undersøkelsesansvaret som er tillagt kommunalt barnevern. Legges poliklinisk utredning til Bufetat vil bl.a. reiseavstand til familie kunne spille inn på om det tilbys poliklinisk utredning eller heldøgns tilbud. Sandnes kommune har de siste årene bygget opp betydelig kompetanse på å utrede omsorgssituasjonen for spe- og småbarn, og er i stor grad i stand til å selv utføre poliklinisk utredning av denne målgruppen. Dette er i tråd med nasjonale føringer på tidlig innsats. Kommunene må ikke diskvalifiseres ifht å selv bygge kompetanse og selv stå for poliklinisk utredning av de minste barna. Kvalitet og kompetanse: Overføring av oppgaver og ansvar fra stat til kommuner vil medføre økte krav til kompetanse og faglig styring i kommunene. Kommunen støtter at det utarbeides en nasjonal helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for barnevernet i løpet av 2017, og vil understreke at kompetanseløftet må ta utgangspunkt i både forskning, erfaringskunnskap fra praksisfeltet og brukerne. Det vises her til forslag om Fagråd. Økonomiske og administrative konsekvenser: Reformen legger opp til å gi kommunene økte oppgaver, større faglig ansvar og tilnærmet fullt finansieringsansvar for barnevernet. Det er skissert at dette skal kompenseres med økte ramme overføringer til kommunene. Kommunen anbefaler at departementet i dialog med KS utreder konsekvensene at en slik overføring fult ut slik at kommunene gis trygghet for finansiering av økt ansvar. Sandnes kommune vil påpeke at det må tas høyde for pukkeleffekter i en overgangsfase som kompenseres dersom en skal unngå uheldig korttidsvirkninger. Økt faglig og økonomisk ansvar kompensert ved økte rammeoverføringer skal gi kommunene insentiver til å snu innsatsen fra tunge tiltak til tidlig innsats og forebygging. Sandnes kommune ser at reformen kan få en slik effekt i kommunene. Her presiseres det igjen at robuste kommuner av en viss størrelse vil være avgjørende for at reformen skal lykkes. Sandnes kommune ser det som utfordrende å komme med innspill for prisdifferensiering da de økonomiske rammene og konsekvensene for kommunene er lite tydelige i høringsnotatet. Silje Nygård Leder for barne- og familie enheten Anne-Lene Slåtterø Seksjonsleder Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. 4

5 5