Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side.

Transkript

1 Støkiometri (megdeforhold) Det er særs viktig i kjemie å vite om megdeforhold om stoffer. -E hodepie tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -E sukkerbit i kaffe fugerer, 100 er slitsomt gram svartkrutt er bra i fyrverkeri, 100 kg blir e bombe. -30 milligram Ketoga virker smertestillede, 300 mg er dødelig Stoicheio Grustoff Metro Målig Før vi blir for kjemiske, la oss lage e av mie favoritt retter Baasplitt De fleste vet at år hydroge reageres med oksyge så får vi va. Hydroge + Oksyge Va Dersom vi skriver dee reaksjoslikige ved bruk av kjemiske teg: H + O H 2 O De smarte observatør ser at dee likige er ubalasert, på vestre side av likige har vi ett hydroge mes vi har to på høyre side. Balasert likig: 2H + O H 2 O Vi treger 2 hydroge og 1 oksyge for å få 1 va. Skal vi lære oss hvorda vi setter opp og balaserer kjemiske likiger? Er det ikke speede? Ved ærmere studie av baasplitte ser vi at det er 3 iskuler og 1 baa i splitte vår. Fylt med vår kuskap, la oss sette opp reaksjoslikige for lagige av baasplitt 3 Iskuler + 1 Baa 1 Baasplitt Ved e romatisk dessert for to er det lurt å lage to baasplitt, hvorda blir reaksjoslikige vår da? (Hit; alt må gages med 2 ) 2 3 Iskuler Baa 2 1 Baasplitt Likige blir således: 6 Iskuler + 2 Baaer 2 Baasplitt

2 Ryktet går og du reges som e av verdes dyktigste baasplittmakere. Pågage er stor og du lager mage baasplitter, emlig stk Hvorda blir reaksjoslikige vår da? Iskuler Baaer Baasplitt Samme prisippet som tidligere følges. Tallet er ikke tilfeldig valgt. Dette går igje overalt i kjemie og er et fudametalt viktig tall. I stedet for å kløe rudt med et slikt stort tall, setter vi verdie til å være = 1 mol. Dette er akkurat det samme som at vi sier at = 1 millio, = 1 milliard eller 1 dusi = 12. Nå vet vi at molekyler = 1 mol molekyler Dette vil si at dersom vi har vamolekyler er det samme som 1 mol vamolekyler. Dersom vi skal lage oss 1 mol vamolekyler må vi gjøre som følgede: 2 mol H-atomer + 1 mol O-atomer 1 mol H 2 O-molekyler Vår litt store reaksjoslikig Iskuler Baaer Baasplitt blir da: 3 mol Iskuler + 1 mol Baaer 1 mol Baasplitt Stoffmegde, masse og molar masse Atall atomer/molekyler/partikler kalles stoffmegde og har ehet mol. Dette forkortes med. Dersom vi går tilbake til vareaksjoe vår 2 mol H-atomer + 1 mol O-atomer 1 mol H 2 O-molekyler Når vi skal lage 1 mol vamolekyler er det ikke slik at vi teller H-atomer og blader dette med telte O-atomer. Det blir ALT FOR TUNGVINT Har oe av dere et forslag eller e ide til hvorda vi ka bestemme stoffmegder?

3 De valige metode er å bestemme masse til et stoff ved bruk av e vekt. Masse har ehet gram og forkortes med m. Dersom jeg lar 2 gram H-atomer reagere med 16 gram O-atomer vil jeg få 18 gram H 2 O-molekyler som igje vil være 1 mol va. Hvorda vet jeg dette? Vi gjør om stoffmegde til masse (vekt) via molar masse som har ehet gram/mol og forkortes med M. Masse av ett mol av e kjemisk forbidelse kalles de molare masse til stoffet. Molar masse er lik fomelmasse til et stoff som igje er lik summe av atommassee til forbidelse vår. Atommasse er masse til et bestemt atom uttrykt i ehete u. 1 u = 1/12 av masse til et øytralt atom av uklide 12 C. Sammehege mellom stoffmegde (), masse (m) og molar masse (M) molarmasse = masse stoffmegde Med symboler blir dette M = m DETTE ER DEN VIKTIGSTE SAMMENHENGEN VI HAR I KJEMI Atommasser for alle grustoffee fier vi i periodesystemet Eksempler Eksempler Atom Atommasse Stoff Formelmasse Molar masse H 1.01 u H u 2.02 g/mol O u O u g/mol Fe u H 2 O u g/mol Br u FeBr u g/mol Noe eksempler Hvor mage mol er det i 53.5 gram sukker (C 12 H 22 O 11 ), de megde sukker som er i 0.5 L Fata brus. Først må vi fie molarmasse til sukker: M C = (12 x x x 16.00) g/mol = 12 H 22 O g/mol Deretter må sette tallee i i formele vår: = M m = 53.5 g g/mol = mol Hvor mage sukkermolekyler er dette? mol x 6.022x10 23 = 9.41x10 22 molekyler

4 Motsatt vei Hvor mage gram tilsvarer 1.5 mol FeSO 4? Først må vi fie molarmasse til FeSO 4 : M FeSO = ( x 16.00) g/mol = g/mol Deretter gjør vi om til masse (gram): m = M =1.5 mol x g/mol = g Sammeheg mellom kosetrasjo (c), stoffmegde (), og volum (V) kosetras jo = stoffmegde volum Med symboler blir dette c = V DETTE ER DEN NEST VIKTIGSTE SAMMENHENGEN VI HAR I KJEMI Stoffmegde, volum og kosetrasjo Som oftest har vi kjemiske reageser i løsiger. Medisier Foruresig i e isjø Sukker i Cola Det er svært viktig at vi vet hvor mye stoffmegde vi har i løsige. Kosetrasjoe til e forbidelse er avhegig av hvor mye stoffmegde vi har i volumet av løsemidlet. Det er veldig hesiktsmessig for oss kjemikere å beytte oss av mol for stoffmegde og liter for ehet for volum. Kosetrasjo blir da oppgitt som mol/liter og har ehet molaritet og beevig M. mol kosetras jo = = liter molaritet La oss ta et eksempel: Vi blader 1 mol glukose (C 6 H 12 O 6 ) i 1 L va. Hva er kosetrasjoe av glukose i va? c = /V = 1 mol/1 L = 1 M Dette skrives gjere: [C 6 H 12 O 6 ] = 1 M

5 Fortyigslove Det er viktig å kue fortye løsiger riktig. Som et eksempel så har flere pasieter har mistet livet ved orske sykehus gruet feil fortyig av medisier og pga dette fått e overdose. Som tidligere vist: c = V Vi løser 1 mol etaol i 1 liter va er kosetrasjoe av etaol: c 1 1mol 1 = = = V 1 1L Dersom vi å adderer 9 L va vil totalvolumet vårt være 10 L. 1mol c 2 2 = = = 0.1M V 10L 2 1M Vi har fått e fortyig. Det som er viktig her er at 1 = 2 er like Dvs. stoffmegde er de samme i begge tilfeller Fra: 1 = 2 Får vi fortyigslove: c 1 V 1 = c 2 V 2 Et eksempel: Vi har 1.2L 0.5M EPO og fortyer med 0.8L va. Hva blir de ye kosetrasjoe? c 1 = 0.5M, V 1 = 1.2L, V 2 = 1.2L + 0.8L = 2.0L Vi bruker fortyigslove. c c 1 V 1 1.2L 2 = = 0.5M = V 2 2.0L 0.3M Balaserig av kjemiske reaksjoslikiger I fotosytese gjøres CO 2 og H 2 O om til C 6 H 12 O 6 og O 2 La oss prøve med e komplisert reaksjoslikig CO lys 2 + H 2 O C 6 H 12 O 6 + O 2 Vestre side: 1C, 2H, 3O Høyre side: 6C, 12H, 8O Karbo: Setter 6 fora CO 2 (elemet som forekommer i e reaktat eller ett produkt) 6CO 2 + H 2 O C 6 H 12 O 6 + O 2 Vestre side: 6C, 2H, 13O Høyre side: 6C, 12H, 8O Det kjemiske resultat av fotosytese Hydroge: Setter 6 fora H 2 O (elemet som forekommer i e reaktat eller ett produkt 6CO 2 + 6H 2 O C 6 H 12 O 6 + O 2 Vestre side: 6C, 12H, 18O Høyre side: 6C, 12H, 8O Oksyge: Setter 6 fora O 2 (elemet som forekommer i flere reaktater eller produkter) 6CO 2 + 6H 2 O 1C 6 H 12 O 6 + 6O 2 Vestre side: 6C, 12H, 18O Høyre side: 6C, 12H, 18O (sjekke samme atall av hver type atom på begge sider av reaksjoslikige)