Faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp!

Transkript

1 Faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp! faggruppee NSF-LFS, NSF-FDG og NSF-FUFF. Kliisk sykepleie dreier seg om meeskelige møter, sårbare kropper, maktrelasjoer og faglighet og de er hevist til å uttrykke seg gjeom samfusskapte og kulturelle sammeheger der travelhete syes å være domierede Prof. Dr.phil. sykepl. Kari Martise, 2005 v/høgskolelektoree Edit Blåsteres og Terje Årsvoll Olse 1 2 Vi skal drøfte god yrkespraksis i krevede og komplekse situasjoer i hverdage der det hadler om å møte meesker med ulike behov og gi dem de omsorg, pleie og behadlig de treger og har krav på rettigheter til. God pleie preges av respekt, tillit, verdighet og varhet for det sårbare ved meeskets gruleggede behov og øsker. Det tilhører bærebjelkee i etikke, det er grulag for lovtekst og utformig av dee. Det skal derfor hadle om strategier for: hvorda bli gode i dee komplekse hverdage hvorda sikre god stadard og faglig forsvarlig tjeeste hvorda etablere faglig og persolig selvrespekt hva som skal til for å bli i yrker der kokurrase ofte står mellom ytterpukter: sårbarhet - verdighet økoomi - effektivitet - produksjo 3 5 Rammer for tjeeste: Helsefag, etikk og jus bygger på viktige verdivalg som hjelpeplikt, omsorg og medbestemmelse Kuskap og verdier gir basis for beslutiger år ma står overfor pasieter hvor det er påkrevd å ta vaskelige beslutiger og vurdere krevede behadlig. Faglige verdier må ikke være eerådede. Pasietes verdier må trekkes i. Dersom pasiete selv ikke er i stad til å gi uttrykk for dem, vil pårørede være e viktig kilde til hva pasiete ville ha met. Verdipreferaser gjør at beslutiger ka være særlig vaskelige og utfordrede faglig og persolig. FORTVILELSE: Aita Skarsbø er dødsslite etter 11 timer på jobb, me overfor pasietee må hu holde maska. Når hu går i på rommet til Tormod Birkees (82) med kveldsmate, må hu vise omsorg, spøke,løsprate som om alt bare er vel (Dagbladet ) 6 8 1

2 Rapport om forhold i Helse-Norge «Bemaig i kommual pleie og omsorg» fra Norsk Sykepleierforbud kom i ov Rapporte viser at: Sykepleiere utgjør bare 24 proset av de totale bemaige på hverdager, og bare 15 proset i helga. På hverdagee er det 23 proset færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb e sykehjemmee selv har vurdert som behovet. I helgee utgjør adele ufaglærte hele 48 proset av de totale bemaige. Dette er første gag e slik udersøkelse har blitt gjort. Stikkprøvee ble utført i Berge, Stavager, Trodheim og Bærum ved til samme 12 sykehjem og 14 soer i hjemmesykepleie (dagbladet ) 9 10 Virkelighetsbildet utfordrer og preger all samhadlig og kommuikasjo gir også et bilde av de sammeheger der krav til faglig forsvarlig tjeeste også skal prege relasjoee de gode møtee Det er rart at de som treger det mest, får mist hjelp sier sykepleier Heidi Sjøwall, alee sykepleier på vakt med asvar for 153 pasieter, Røyke Bo og beh.seter Bakteppe: Du er i e yrkesfuksjo der di persolighet er det viktigste redskapet i møtet med meesker som treger hjelp!

3 .. og der det å bli imøtekommet og ivaretatt er e del av forvetigee fra pasieter, klieter, brukere, pårørede og samfu - til deg og di måte å være på 15 NSF sier om faglig forsvarlighet Faglig forsvarlig sykepleie skal bidra til at pasieter tilbys trygge og sikre helsetjeester og ikke utsettes for uødvedige belastiger. Sykepleiefaglig kompetase kommer til uttrykk gjeom kuskaper, holdiger og ferdigheter som de ekelte sykepleier tileger seg gjeom utdaig og erfarig. Yrkesetiske retigslijer står helt setralt i sykepleieres yrkesutøvelse. 16 Fortsatt.. Uforsvarlig praksis ka få store kosekveser for pasietee og for deg som sykepleier. Som autorisert helsepersoell har vi et persolig asvar, samtidig som arbeidsgiver skal sørge for gode rutier og tilstrekkelig bemaig. Det er urovekkede at stadig flere sykepleiere meer forholdee på arbeidsplasse ikke er fullt ut forsvarlige. Sykepleiere har e lovpålagt plikt til å utøve yrket faglig forsvarlig og melde fra om kritikkverdige forhold. Fortsatt.. Erfarigee med meldeplikte viser at sykepleiere tar sitt asvar alvorlig og melder fra ved uforsvarlige situasjoer. NSF abefaler at medlemmer samarbeider med tillitsvalgte og/eller adre asatte om dette NSFs medlemmer oppfordres til å ta stillig til og asvar for faglig forsvarlighet og god praksis Ta iitiativ til og still spørsmål om hvor gresee går for uforsvarlighet og i hvilke situasjoer pasietee risikerer å utsettes for fare eller uødvedige belastiger. 17 Oslo, september 2008 Lisbeth Norma forbudsleder 18 God sykepleie utfordres hver eeste dag - og hadler om å lure på hva det er som står på spill i de komplekse og vaskelige situasjoee - det hadler også om at hverdage kompliseres og påvirkes av ytre faktorer som stress og travelhet Spørsmålet er om det gjør e forskjell om jeg har e faglig og etisk bevissthet om meg selv og mi holdig og derved mi væremåte som helsepersoell? Hva iebærer faglig forsvarlig sykepleie i mi avdelig? Hvilke diskusjoer fordrer det?

4 er dette sårbarhetes asikt?? Sårbarhet er e side ved livet, e side ved lidelse, og e side ved sykepleie Tåler dette samfuet sårbarhet? Ser dette samfuet sårbarhet? Her bor Johaes, 89 år, alee Me ha får besøk av hjemmesykepleie hver dag Hva betyr dette for møter mellom meesker og for faglig forsvarlig praksis? Hva er det som preger meg år jeg møter adre i e omsorgsrolle hjelperolle? Hvorda forbereder jeg meg til møter med e ae? Hvilke forpliktelser kjeer jeg på? Hva er mitt asvar og hvorda skal jeg fylle rolle for å takle asvaret? 28 Hva er det som skjer i møter Møtet mellom helsepersoell og e pasiet, kliet er ikke som et hvilket som helst møte Det følger med e forpliktelse asvar Et mer-asvar som helsepersoellet har valgt som DU har valgt Du har kuskaper, erfariger og ferdigheter som ka hjelpe de adre De adre er prisgitt deg/oss Fordrer både varhet og ydmykhet overfor persoe og situasjoe 29 4

5 Begreper som utfordrer faglig og etisk. Tillit Respekt Medmeeskelighet Barmhjertighet Lojalitet Solidaritet Mfl.. Hva betyr det å vise respekt for e ae perso eller for e situasjo? hva er det jeg gjør år jeg viser respekt for e pasiet eller e kliet jeg møter? Etikk utfordrer mitt persolige-, private- og profesjoelle jeg Måte vi er på kommuiserer våre verdier moralsk aktør bevisst eller ubevisst gjeom det jeg gjør - eller ikke gjør gjeom det jeg ser eller ikke ser gjeom det jeg velger eller velger bort Som helse- og sosialarbeider er du e moralsk aktør du er alltid på e sårbar area. der verdier og eve til å kommuisere samme med fagspesifikk kuskap og isikt gir god yrkesutøvelse mie valg syliggjør mi etikk - ete vi vil det eller ei Hva teker du om ditt asvar i e slik sammeheg? Er du villig til å være e moralsk aktør?

6 Alle helse- og sosialfaglige profesjoer har sie yrkesetiske regler eller retigslijer disse uttrykker etiske stadarder yrkesmessige hadligsormer eller slik vi bør hadle 36 Faglig forsvarlighet Alle har rett til ødvedig helsehjelp og faglig forsvarlig pleie og omsorg idividuelt asvar - system asvar beskrivelse av kvalitet dokumetasjo av stadard Kompetaser/kvalifikasjoer 38 loves formål er etikkes formål Sikkerhet for pasietee Kvalitet i helsetjeeste Tillit til helsepersoell og helsetjeester NY forskrift: Verdighetsgaratie gir e beskrivelse av eldreomsorges verdigrulag, samtidig som de agir tiltak det skal legges til rette for i tjeestetilbudet. Tjeestetilbudet skal irettes i respekt for brukeres selvbestemmelsesrett. To av tre som jobber med Oslos eldre i helgee er ufaglærte. Det viser e udersøkelse som Norsk Sykepleierforbud står bak (NRK ov.2010) Følgede hesy skal ivaretas: E riktig og forsvarlig boform ut fra de ekeltes behov og tilstad Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider

7 Tilby samtaler om eksistesielle spørsmål Lidrede behadlig og e verdig død Et mest mulig ormalt liv, med ormal døgrytme og adgag til å komme ut, samt ødvedig hjelp til persolig hygiee Å bevare eller øke si mulighet til å fugere i hverdage. Omsorge skal bidra til habiliterig og rehabiliterig Faglig forsvarlig oppfølgig av lege og aet relevat persoell som sikrer kotiuitet i behadlige Tilby eldre som bor på helseistitusjo eerom 43 Dette var i valgkampe. Hva er det ha sier? Verdighetsgaratie agår dette møtet! 44 Lovverket har e aturlig autoritet i befolkige Yrkesetiske retigslijer får autoritet gjeom hadliger som bygger yrkesstolthet Hva er utfordrigee? Å se og ta i over oss og arbeide systematisk med at hverdage byr på problemstilliger og dilemma som: Gjør itrykk på oss Som vi ikke ka velge bort Som krever både mot og faglig trygghet Som krever bevissthet og arbeid med hva som er god praksis Spørsmål vi bør stille oss i fagmiljøee: Hva er det som påvirker våre valg Reflekterer jeg ok over hvorda jeg er samme med pasietee På hvilke måte reflekteres etikk i kollegiet systematisk? Tilfeldig? Ved behov? Når det er krise? Kvalitet, rutier, iterkotroll, sikkerhet opp mot krav om idividualitet, tillit, respekt og lojalitet Våge å være faglig og stille krav til sie medarbeidere. Våge å være lojal overfor fag og pasieter og meg selv som fagperso er dette motsatser eller er det samspill

8 Spørsmål til refleksjo: Hva er det hverke lovverk eller etikk ka hamle opp med år: faktum er at vi har magel på faglig kvalitet her i ladet? Når faktum er at vi hver eeste dag ka lese og høre om utviklig av e eldreomsorg vi ikke er stolte av Refleksjo rudt oppslag/ytrig: Hvorda ka vi teke etikk år vi mest av alt lurer på hvorda fremtidig eldreomsorg og kommual helse- og sosiale tjeester skal løses med heblikk på ressurser, kompetase og kvalitet? sykepleier Trude, Kvam Herad Hva er mitt asvar som medarbeider, medmeeske og helsepersoell? Makt og etikk Makt er et begrep som har det vaskelig i helse-sosialtjeeste Makt kyttes til tvag, overvåkig, frihetsberøvelse, overgrep, krekelser, trusler. Makt får fort e egativ klag me må de være det? Makt assosieres til makt over oe eller oe og ofte i betydige herske eller kotroll over/med. Når bruker jeg makt - bevisst /ubevisst Etikk i speigsfeltet mellom makt og hjelp Hjelp har sie skyggesider Når hjelp oppleves krekede Hva er hjelp for meg og hva er hjelp for de adre: korrespoderer våre verdeer? Hjelp assosieres med oe positivt Hva er krekede hjelp og år blir hjelpe krekede?

9 Makt og sårbarhet sykepleie som vågestykke Følelser uttrykker sårbarhet, de er vaskelig å kotrollere og de ka være forstyrrede Bare følelser blir kaos Bare itellekt blir livløst Mot til å møte pasiete og oppdage hva appelle om hjelp går ut på Mot til å bli kofrotert med ege følelser og tidligere erfariger Sammefiltrig av makt og hjelp Makt for å hjelpe Makt til å hjelpe 57 Mot til å stole på seg selv Mot til å gå i mot de rådede kultur om ødvedig Mot til å våge å bli avvist Sykepleier PhD.Charlotte Delmar 58.år utfordres faglig forsvarlighet? Vi vet at hjelpetregede gamle krekes i hjemmetjeeste og i sykehjem vi vet at psykiatriske pasieter føler seg avvist av dem som skal hjelpe i kommuehelsetjeeste vi vet at foreldre til syke bar er utrygge år de sedes hjem vi vet at meesker skrives ut fra sykehus før de er trygge på ege mestrig.vi får høre om det hele tide Autoomi hva betyr det i mitt yrke? Dette er et etisk aliggede for meg i mi jobb

10 Etiske verktøy: Refleksjosspørsmål: Refleksjo som metode Forsterker og forbedrer profesjoalitete Melde fra - adressere problemet/dilemma Ledelse, klok kollega, metor Etiske komiteer Profesjosetiske komiteer/råd Jurist Media hva teker du hva sier du hva gjør du hva ugår du hva er vaskelig hva glemmer du hva velger du? Hvorda ER du samme med de du skal hjelpe se på deg selv og måte du er på Hvorda er jeg år jeg er utrygg og opplever at situasjoe er vaskelig å takle? Jobb er glede, sorg, kaos og utviklig Å være tett på adres liv i krise berører mi kropp! Me ikke bare mi jobb-kropp. Også mi følsomme kropp!

11 Hvorda forholder vi oss til det som utfordrer mi måte å være på Teg tyder på at det foregår e privatiserig i arbeidslivet: Lojaliteter i skvis Tidsklemme Utydelige forvetiger Krav til produktivitet og effektivitet. Krav til oversikt og kuskap Opplevd asvarlighet Utviklig av et kompetasesamfu Våger vi å drøfte om det er slik at idividualitet medfører e utviklig av: u Mi yrkesutøvelse er mitt aliggede, jeg deler det jeg vil og det jeg våger.. u Mi yrkesutøvelse er mitt asvar, det er få som ser meg.. u Mi yrkesfuksjo er det oftest meg selv som evaluerer.. u Mi moral avgjør i stor grad mi væremåte og praksis Måte vi er på kommuiserer våre verdier Refleksjo som metode ka gi e bevissthet om: bevisst eller ubevisst gjeom det vi gjør - eller ikke gjør gjeom det vi ser eller ikke ser hvorda skal jeg forholde meg? hvorda skal jeg hådtere situasjoe? hvorda skal jeg forsikre meg om hva som er det riktige og hva som er galt? våre valg syliggjør vår etikk - ete vi vil det eller ei hva er evetuelt det mest riktige, og hvorda ka jeg å frem best mulig? E etisk refleksjosmodell Tri 2: Tri 1: Klargjøre problemets karakter klargjør hvem og hva som igår i det etiske problemkomplekset eller dilemmaet er jeg sikker på at jeg står overfor et etisk problem eller dilemma - og ikke et praktisk problem eller e type koflikt? hvilke taker gjør de seg - dem som er ivolvert

12 Tri 3: Tri 4: hvilke etiske verdier/prisipper er ivolvert og står på spill? kommer verdiee i koflikt med hveradre? ka verdiee rageres? 82 Hvilke valgmuligheter har jeg? hva har jeg plikt til hva bør jeg gjøre hva er kosekvese av de ulike hadligsalterativer hva er målet hva sier yrkesetikke hva treger jeg å drøfte hvor i et arbeids/fagfellesskap? 83 Er vi villige til å diskutere hvorvidt alle skal ha aledig til å arbeide som helsepersoell? I utdaig har vi fått egethetskriterier! Burde disse brukes ved asettelse? Faglig kuskap Hva må jeg kue i dee situasjoe? Etisk bevissthet Hvilke etiske utfordriger ibefattes? Å ha et avklart meeskesy Godt eller egosetrert? Gode holdiger Eget forhold til adres svakhet? Selvisikt Hva er det med meg som ka gi adre e god eller e dårlig dag? Eve til itrospeksjo og til å gjøre oe med det! Kjeskap til retigslijer og prosedyrer ikl asjoale lovverk, lokale bestemmelser og siste ytt i best behadlig og sykepleie. Egethet Skikkethetsvurderige kjeer dere til Blide flekker Ege behov Maktbehov Motoverføriger Hjelpekåthet Godhetes tyrai Ubevisste egative holdiger Psykologi ka hjelpe oss å kjee igje og forstå mekaismee bak dette! 86 det er ikke de meiger e ma har eller de dogmer ha tror på som er av betydig for has medskapiger, me det er has hadliger. Selv de høyeste drømmer over skyee er av lite verdi, hvis de ikke fører til hadlig Fridtjof Nase 90 12

13 Hva er god omsorg? Sykepleier, professor Kari Martise sier: Omsorg må læres i relasjoe der du er samme med pasietee Omsorg betyr å stille seg tilrådighet Omsorg betyr å ta i mot appelle fra de adre Omsorg betyr å bry seg Omsorg er hva du er og gjør Vi blir hva vi gjør omsorg blir e måte å være oppmerksomt tilstede på Ved å ivareta og jobbe for: hvor er mi LOJALITET forakret? Verdig omsorg - styrk di kompetase på pasietmedvirkig og kommuikasjo Etiske veivalg - vær bevisst hvorda holdiger påvirker hadliger Helhetlig pleie - hvorda se og imøtekomme dages eldregeerasjo Økt trivsel - lær hvorda små tiltak ka utgjøre store forskjeller Et positivt arbeidsmiljø gir forøyde brukere - smil og latter smitter! Hvorda arbeide med dette på vår arbeidsplass? gi tid ute å ta tid De daske preste og filosofe Kud E. Løgstrup sier det slik: De ekelte har aldri med et aet meeske å gjøre ute at ha holder oe av dets liv i si håd

14 Vår bevissthet skaper tillit og tiltro iad og utad det er ødvedig for å kue stå i de daglige situasjoee samme med pasieter, pårørede og kolleger. Uasett regler og etikk så er det det vi gjør av og i situasjoee som daer grulaget for forståelse av, og respekt for vårt virke Vi blir det vi gjør Det er ikke slik at vi ete blir beriket eller tappet. Det er aturlig å bli påvirket, tyget, utmattet av arbeidet iimellom. Det avgjørede er hvilke holdiger, persolige ressurser og faglige redskaper vi møter disse utfordrigee og belastigee med Susae Bag