Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg

Transkript

1 Lærerens autonomi vs skolens felles praksis Egil Weider Hartberg

2 Når trengs det endring? Nye forskrifter Dårlige læringsresultater Misnøye (elever/lærere/foreldre) Høyt frafall Ny kunnskap om hva som virker Alltid (du trenger ikke være syk for å bli bedre)

3 Nivå av tolkningsfellesskap Rektor/skoleledelse kan Sørge for at lærerne får «påfyll» Håpe at lærerne følger det opp Oppfordre til å følge opp Forvente at det blir fulgt opp Kreve at det blir fulgt opp Kontrollere at det blir fulgt opp

4 Eksempler på hva som kan diskuteres i forhold til lærerens handlingsrom og skolens felles praksis Oppskrift på enkelttimen Arbeids/læringsplaner Reaksjoner ved regelbrudd Følge prinsipp om «lavest effektive inngrepsnivå» Oppfølging av «problem»elever Midtveisvurdering Halvårlig samtale Halvårsvurdering Standpunktvurdering Leksemengde Hvordan man sørger for godt læringsmiljø Hvordan man skaper god relasjon til elevene Lærersamarbeid

5 Forsvarsmekanismer (Gibb) Vi går i forsvar når vi: - Blir vurdert/dømt - Blir utsatt for kontroll - Blir utsatt for strategier - Føler oss underlegne - Opplever skråsikkerhet Mindre forsvar ved: Beskrivelser Løsningssamarbeid Åpenhet og ærlighet Jevnbyrdighet Ydmykhet

6 Donald Schön: De virkelig gode praktikerne er reflekterte praktikere De klarer når det er nødvendig! - å ta i bruk en faglig ekspertkunnskap i situasjoner som ikke lar seg håndtere ved å følge et forhåndsbestemt program eller oppskrift. De er reflekterte praktikere og profesjonelle kunstnere, hevder Schön: De lar seg utfordre og motivere av situasjoner som kan være overraskende, uklare og forvirrende, uten å la seg begrense av en teknisk-rasjonell kunnskap som angir standardiserte løsningsmetoder på problemene.

7 Den profesjonelles utfordring: Å være læringsorientert Når profesjonelle kalles kunnskapsarbeidere, er det fordi deres fremste verktøy for å få arbeidet gjort er den kunnskap de har ervervet seg om sin profesjon gjennom utdannelse og praksis. I en verden kjennetegnet av stadige endringer kan imidlertid gårdagens kunnskap være utilstrekkelig for å håndtere morgendagens utfordringer. Det er derfor viktig at den profesjonelles selv tar ansvar for å utvikle seg som profesjonell. Bevisst og selvstyrt læring er først og fremst et spørsmål om å gjøre egne valg, om selv å ha kontrollen med sin egen utvikling.

8 Komfortable soner Vi etablerer komfortable soner på arbeidsplassen gjennom rutiner, regler, normer, vaner, prosedyrer; kort sagt gjennom å forme forutsigbare strukturer. De utvikler seg både på ondt og på godt. Utvikling blir en prosess som veksler mellom det uvanlige og det velkjente. Av og til må vi forlate våre komfortable soner.

9 Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009

10 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven/lærlingen arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte

11 Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. [L]æreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Fra udir-brosjyre februar 2010

12 LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan

13 To innsalgsmetoder knyttet til den lange kompetansereisen Du må trene for å kunne løse utfordringer senere i livet Du må trene for å kunne løse de utfordringene du får ved avslutningen av fagopplæringen (eksamen/fastsettelse av standpunktkarakter)