Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?"

Transkript

1 Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen

2 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram? Yosef: hmm L: Er det et diagram som går sånn? (tegner søylediagram på tavla) Yosef: Nei, eller.. L: Hva kaller vi et sånt type diagram? Yosef: Søyle L: Søyle, ja, bra. Hvordan tror du at et sektordiagram ser ut? Her står det sirkelsektor, hva tenker du da? Yosef: Rundt? Nei L: Ja! Hva tenker du? Yosef: Jeg tenker en sirkel da L: Du tenker en sirkel, bra! Hvis jeg tegner en sånn en da? (tegner et sektordiagram) Og så sier jeg, sånn for eksempel og her har vi de forskjellige ja Yosef: Vi kan kalle det kakediagram L: Kakediagram, ja. Minner det på et sektordiagram? Yosef: Yes

3 Hva preger samtaler i mange matematikk-klasserom? Læreren snakker mest Lærer stiller spørsmål med lave kognitive utfordringer Læreren har fasiten Korte svar fra elevene Liten selvstendighet hos elevene Lite kritisk tenkning hos elevene

4 Opplæringsloven - LK06 Opplæringsloven fremme demokrati og vitenskapelig tenkemåte utforskertrang og rett til medvirkning møte elevene med tillit og respekt gi utfordringer som fremmer danning LK06 utvikle kritisk skjønn og dømmekraft fantasi og skepsis Disse målene skal blant annet nås gjennom muntlige ferdigheter i fagene

5 LK06: Muntlige ferdigheter i matematikk å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre

6 Skolen har et klart oppdrag om å utvikle samtaler som har en spesiell kvalitet for å fremme verdiene og målene skolen er forpliktet til å virkeliggjøre. Flere forskere hevder at dialog og utforskende samtaler har karrige kår i skolen, og at innspill og tilbakemeldinger fra lærere i klassesamtaler er støttende, men generelle og lite faglig utfordrende (Alexander 2008, Bergem & Klette 2012).

7 Matematikk og matematikk (Lampert 2000) Følge regler læreren har vist dem Huske og bruke de riktige reglene når læreren stiller spørsmål Læreren avgjør om svaret er riktig Leting etter mønstre og sammenhenger Formulering av hypoteser og antagelser Undersøkelser av om disse kan bekreftes eller avkreftes

8 «Det forutsetter grunnleggende omlegginger i lærernes og elevenes samhandlingsmønstre, og enda viktigere, et bredere repertoar av kommunikative ferdigheter og kompetanser til å snakke i og om matematikk.» Bergem og Klette 2012

9 Didaktisk kontrakt 1 Den didaktiske kontrakt dreier seg om reglene for samhandling i det matematiske klasserom Hvilke interaksjonsmønstre som er forventet fra lærerens og fra elevenes side Hvilke forventninger elevene har til lærerens atferd eller innspill og hvilke forventninger læreren har til elevene, og elevene til hverandre Brousseau 2004

10 Didaktisk kontrakt 2 Hvordan forstår vi matematikk? Hvordan læres matematikk? Hva er det å matematisere? Hvilken plass har utforsking og kritisk tenkning? Hvordan tenker man om det å gjøre feil? Hvilken forventning er det til forklaring og begrunnelse?

11 Hvordan kan praksis endres i retning av matematisering og kritisk tenkning? Læreres spørsmålsstilling har blitt identifisert som en avgjørende og utfordrende del av læreres arbeid. Boaler & Brodie 2004 Ved å vie oppmerksomhet til hvilken type spørsmål vi stiller kan vi påvirke utviklingen av elevenes bevissthet om matematisk tenkning. Mason 1998

12 Vårt prosjekt Vi ser på lærernes spørsmål i klassesamtalen i matematikk Utviklet en analysemodell Samarbeidet med 7 lærere med videreutdanning i matematikk for barnetrinnet fra Vålerenga, Kampen og Løkeberg skoler

13 Læreren vet svaret A B Orienterende hensikt C D Påvirkende hensikt Læreren vet ikke svaret

14 42-18

15 Læreren vet svaret B A L: Hva fikk du? E: 24 Orienterend e hensikt C D Påvirkende hensikt Læreren vet ikke svaret

16 Læreren vet svaret B A Orienterende hensikt L: Hva fikk du? E: 24 C L: Hvordan tenkte du? E: = = 24 D Påvirkende hensikt Læreren vet ikke svaret

17 Læreren vet svaret B A L: Hva fikk du? E: 24 L: Kan du bruke samme strategien på 74 17? Orienterende hensikt L: Hvordan tenkte du? E: = = 24 C L: Hvordan begrunner du at det blir riktig? E: Fordi 18 = 20 2 Læreren vet ikke svaret D Påvirkende hensikt

18 Læreren vet svaret B A L: Hva fikk du? E: 24 L: Kan du bruke samme strategien på 74 17? Orienterende hensikt L: Hvordan tenkte du? E: = = 24 C L: Hvordan begrunner du at det blir riktig? E: Fordi 18 = 20 2 Læreren vet ikke svaret L: Hvilke andre D strategier kan du bruke for å løse denne oppgaven? Påvirkende hensikt

19 Læreren vet svaret Hva fikk du til svar? Hva kalles en slik trekant? Hva er formelen for arealet? Hva må vi gjøre nå? Hvordan ser et sektordiagram ut? Hvordan finner vi fellesnevner? Hvordan kan dette begrunnes? Gjelder dette også for oddetall? Hva skjer med arealet om du dobler sidelengden? Hvordan kan du være sikker på at? Hva skjer hvis siste siffer endres? Orienterende hensikt Påvirkende hensikt Kan du forklare hvordan du fant svaret? Hvordan tenkte du da? Noen som har gjort det på andre måter? Hvordan har du begrunnet at dette blir riktig? Læreren vet ikke svaret Hva skjer hvis/ hva om? Kan dere finne flere forklaringer? Gjelder det for alle tall, mon tro? Hvilke andre måter kan vi gjøre dette på?

20 14 x 7 Nå skal dere få et lite regnestykke, som dere skal prøve å løse selv. Dere skal prøve å løse det med de mulighetene dere har, bruke det dere kan. Nå kan dere prøve å regne ut dette her.

21 14 x 7: Hvordan løste du det? (C) Lærer: Er det noen av disse metodene som dere synes er bedre enn de andre? (B)

22 Plasser på tallinje:

23 Jeg skal gi dere tid til å tenke litt for dere selv før dere gir noen svar. Nå er ikke jeg så opptatt av om alt blir helt sånn rett. Men det som er viktig er at dere forklarer hvordan dere tenker.

24 De har diskutert og sammenlignet de ulike tallene. De har avgrenset tall-linja til å omfatte 0 til 1 Lærer: Er det noen områder på den tallinja her som vi ikke kommer til å være noe særlig borti i det hele tatt? (B)

25 Simen: Kanskje ikke helt på starten så tror jeg ikke vi kommer til å være borti så mange tall der. L: Hvorfor ikke det? (B) Simen: For jeg tror ikke at de tallene er så små at de kommer seg dit. L: Jamen, hvordan kan du avgjøre at de tallene der ikke er så små da? (B) Simen: Jeg har tenkt å gjøre om til desimaltall og se hvor de skal være. L: Neda? Neda: Jeg tror ikke vi kommer til å være borti noe under 0,5. L: Kan du forklare det for meg? (B) Neda: Jeg har gjort mesteparten om til prosent

26 Lærer: Mia? Mia: For når du ser på de tallene så kan du se at alle er over halvparten av en hel slik at da kan de ikke være under halvparten. Lærer: Ok, kan du gi et eksempel på det? (B) Mia: at 3 av 5 halvparten av 5 er 2,5. Og der - 3 av fem - der har vi jo mere så da må vi ha den over. Elev ( i bakgrunnen): Jeg skjønte det jeg skjønte det nå.

27 Planlegging av spørsmål («knagger») Lærer: Det som jeg gjorde når jeg planla når jeg skrev det på disse arkene her, så hadde jeg på en måte knaggene bortover og og på en måte den retningen jeg ville eller de punktene jeg hadde tenkt gjennom på forhånd. De ville jeg få fram. Så da satt jeg, og så begynte jeg timen for meg sjøl, og så hadde jeg den gående mens jeg skrev den ned, sånn at jeg kjørte på en måte gjennom den timen for meg selv Og da kom jeg borti det: hva kan de finne ut, eller hva kan de spørre om her.

28 Erfaringer med modellen i bruk I forberedelse av egen undervisning - alene og sammen med kolleger Som en bakhodemodell i undervisning I refleksjon over egen undervisning alene og sammen med kolleger I kollegaveiledning I praksisveiledning

29 Om modellen Lærer: Men det som jeg tenker da, det er at, en modell, eee, det er ikke, det kommer ikke av seg sjøl, altså du, du kan ikke - her er modellen, så er alt løst Dette må jobbes med, og det må skje noe oppe i hodet ditt, det er en prosess, så nå jobba jeg med det på forhånd, så hadde jeg timen, og så snakker jeg med dere nå, og så tar jeg den med meg hjem, og så tenker jeg over det neste gang jeg skal ha en tilsvarende time eller følge opp dette her, ok, hvor bør jeg være da, for å komme dit jeg vil med elevene.

30 Lærere har liten bruk for store ord og generelle råd for å utvikle sin praksis, men det kan være av interesse å beskrive og analysere helt konkret hva lærere gjør i klasserommet for å skape gode, faglige, deltakende samtaler i klasserommet, (Drageset 2013).

31 Opplæring og oppdragelse til deltakelse, kritisk tenkning, demokrati og danning må skje gjennom arbeid med fagene. Dette vil kreve innsats fra lærernes side, og at skoleledere legger til rette for at lærere kan samarbeide om faglige spørsmål og undervisning.

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1 Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX1 1-7E1 ORDINÆR EKSAMEN 24.05.2011. Sensur faller innen 16.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 17.06.2011

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte

Detaljer

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven: Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE

Detaljer

Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen

Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen Filmen er tatt opp på 6. trinn på Fosslia skole i Stjørdal. Det er første gangen klassen har denne aktiviteten. Etter en kort introduksjon av aktiviteten (se

Detaljer

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 S A M L I N G F O R R E S S U R S L Æ R E R E I P U L J E 2 4. S E P T 2 0 1 4 V/M A R I A N N E B Ø G H S T Ø M N E R O G S U S A N N E L A V I K T E M A : V E I L E

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen? Omkrets For å finne omkretsen til en mangekant, må alle sidelengdene summeres. Omkrets måles i lengdeenheter. Elever forklarer ofte at omkrets er det er å måle hvor langt det er rundt en figur. Måleredskaper

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn. Eksempel på utfylling av skjema for undervisningsplanlegging og innsending av eksempler på konkrete vurderingsopplegg. Eksemplene er et UNDERVEISPRODUKT og er ikke tenkt som fasit verken på hva som er

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 7. trinn sitter i lyttekroken. Olaug er lærer. 1 Olaug I dag skal vi telle i kor med 0, 3 i gangen. Før vi begynner å telle så har jeg

Detaljer

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Barneskole Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.0.1. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

PRIMTALL FRA A TIL Å

PRIMTALL FRA A TIL Å PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med

Detaljer

ORIENTERING OM RETTEN TIL

ORIENTERING OM RETTEN TIL Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder

Detaljer

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring

Detaljer

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk Adventskalender Regning i kunst og håndverk Laget av Eskil Braseth (Matematikksenteret) og Ingunn Thorland (Sunnland ungdomsskole) Dette undervisningsopplegget er inspirert av en oppgave hentet fra en

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland multiaden2013 1 Matematikkoppgaver kan være Lette Greie Vanskelige Og samme oppgave kan være på alle tre steder samtidig og i samme

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Resonnerende oppgaver

Resonnerende oppgaver Resonnerende oppgaver Oppgavene på de påfølgende sidene inneholder flere påstander eller opplysninger. Opplysningene bygger på eller utfyller hverandre, og de stiller visse krav eller betingelser. Når

Detaljer

Problemløsing. Fra rike oppgaver til kenguruoppgaver 1. 4. trinn. Otta, 2. april 2013 Anne-Gunn Svorkmo

Problemløsing. Fra rike oppgaver til kenguruoppgaver 1. 4. trinn. Otta, 2. april 2013 Anne-Gunn Svorkmo Problemløsing Fra rike oppgaver til kenguruoppgaver 1. 4. trinn Otta, 2. april 2013 Anne-Gunn Svorkmo Problem (en definisjon) 1) Et problem er en spesiell oppgave som en person ønsker eller har bruk for

Detaljer

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal

Detaljer

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet

Detaljer

Matematisk samtale og. undersøkelseslandskap i matematikk. Dagsoversikt. Oversikt kursinnhold

Matematisk samtale og. undersøkelseslandskap i matematikk. Dagsoversikt. Oversikt kursinnhold Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter; MULTI Matematisk samtale og undersøkelseslandskap i matematikk 15-Apr-07 Oversikt kursinnhold 1.gang: Generell

Detaljer

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016

Etterutdanningskurs Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning høst 2015 - vår 2016 Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart

Detaljer

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Revidert læreplan og GRF i naturfag Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av

Detaljer

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap.

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap. 20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap. Per Torvild Aakvaag, HRM Group AS. 1. Hvor er vi og hvor skal vi; - Ledere og medarbeidere MÅ ha en klar forståelse for organisasjonens visjon

Detaljer

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.

Detaljer

Elevdemokratisering Scenario - rektor

Elevdemokratisering Scenario - rektor Elevdemokratisering Scenario - rektor Læreplanene som ble innført i 2006 sier at elevene skal være mer medvirkende og aktive enn tidligere. (Prinsippgruppe 3 om Elevmedvirkning) Du er rektor på en skole

Detaljer

Når tallene varierer.

Når tallene varierer. Når tallene varierer. Innføring i algebra med støtte i konkreter Astrid Bondø Ny GIV, februar/mars 2013 Når tallene varierer Det første variable skritt! Treff 10 Hesteveddeløp Rød og sort (Et Ess i Ermet,

Detaljer

VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.

VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE. Til.. VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE. Vi er svært glad for at du er interessert i å bli frivillig i Kirkens SOS Trøndelag. Det er bruk for flere medarbeidere! Søknadsskjema og Inntakssamtale Vi følger en

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14.

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14. EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14. Gutt Jente Høsten 2013: Sortland barneskole: 7A: 20 stk, 7B: 22 stk. Lamarka skole: 7A: 18 stk, 7B: 15 stk Sigerfjord skole: 13 stk Våren 2014: Holand

Detaljer

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Personal og lønn RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Vedtatt av fylkesrådmannen i sak nr 423/06 Iverksatt fra 1. august 2006 1 Bakgrunn Fylkesrådmannens vedtak er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe

Detaljer

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering

Detaljer

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE 1. Avdekking av mobbing. 1.1 Vi skal ha en årlig mobbeundersøkelse hvert år - 5.- 10.klasse gjennomfører Elevinspektørene, som er en undersøkelse på nettet som alle

Detaljer

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)

Detaljer

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter 3. Valg av aktiviteter aktiviteter som utvikler elevens forståelse aktiviteter som krever at elever bruke det de kan på nye måter. aktiviteter

Detaljer

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner 1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal

Detaljer

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011 ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått

Detaljer

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring. En god presentasjon Mange medlemmer i Fagforbundet må fra tid til annen redegjøre for saker og problemstillinger overfor små eller store forsamlinger. Hensikten med denne folderen er å gi noen tips om

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

KVALITET... Lederkonferansen 2016

KVALITET... Lederkonferansen 2016 KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging

Detaljer

Naturfag for 6-åringer6

Naturfag for 6-åringer6 Naturfag for 6-åringer6 Plan for kurset Forskerspiren Teknologi og design Mangfold i naturen Fenomener og stoffer Verdensrommet Kropp og helse NORM - Realfagssatsingen i bergensskolene 2008-2012 Læreprosessene

Detaljer

Alle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen.

Alle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen. Hva slags student er jeg? Alle snakker om studentgjennomstrøming Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk 09.02.2008 Kirsten Ribu HiO 2008 1 Kirsten Ribu HiO 2008 2 Situasjonen Kløften mellom undervisningsmetodene

Detaljer

Modul nr. 1225 Foto og media 5-10 trinn + VGS

Modul nr. 1225 Foto og media 5-10 trinn + VGS Modul nr. 1225 Foto og media 5-10 trinn + VGS Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1225 Newton håndbok - Foto og media 5-10 trinn + VGS Side 2 Kort om denne modulen Modulen er beregnet for elever

Detaljer

Etiske retningslinjer for MOVAR.

Etiske retningslinjer for MOVAR. Etiske retningslinjer for MOVAR Korrekt etisk opptreden er en grunnpilar for å bygge et godt omdømme! Er du i tvil? Kontakt din nærmeste leder! 2. Etiske retningslinjer for MOVAR (Vedtatt av styret i MOVAR,

Detaljer

4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt 4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning

Detaljer

Sammen leker vi matematikk

Sammen leker vi matematikk Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!

Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn! Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn! (Du kan laste ned artikkelen her ) Så langt virker det som mange er godt fornøyd

Detaljer

DOK2analysemodellen 1

DOK2analysemodellen 1 DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: VALGFAG Innsats for andre Fysisk aktivitet og helse KROPPSØVING SAMFUNNSFAG Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Gjennom å arrangere

Detaljer

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Eksempelundervisning utforsking Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Matematikfaget skal lære eleverne at formulere faglige spørgsmål, fastlægge manglende opplysninger, vende tingene

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Hvor mange er en meter?

Hvor mange er en meter? Else H. Devold Hvor mange er en meter? 39 + 2 matematiske samtaler GAN Aschehoug Innhold Til læreren 3 Faglig og metodisk del Matematisk kompetanse hva er det? Tall, telling og tallforståelse 6 Hva sier

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal

Detaljer

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole Fra utydelig monolog til krevende dialog En praksisfortelling fra Kila skole Kila skole: 1-10 trinn 20 klasser, 470 elever og ca 65 ansatte Rektor og 4 avdelingsledere 5 team (S-M-8-9-10), ledelsen er

Detaljer

Når foreldre møter skolen

Når foreldre møter skolen Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

4. kurskveld: Brøk og geometri

4. kurskveld: Brøk og geometri 4. kurskveld: Brøk og geometri I dag skal vi se på begrepet brøk, regning med brøk, og hvorfor de ulike regnereglene fungerer. Mange har bedre grep om desimaltall fordi regnereglene er lik regnereglene

Detaljer

ABC spillet Instruktør guide

ABC spillet Instruktør guide Motiverende Lederskap ABC spillet Instruktør guide Dette dokumentet er en guide til hvordan en kan bruke ABC spillet i kurset Motiverende Lederskap for trenere. Vennligst vær oppmerksom på at ABC spillet

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket Internasjonaliseringskonferansen 2015, 12. november 2015 Kristin Lofthus Hope Uni Research Internasjonalisering i Generell del Oppdrag fra KD vår 2015.

Detaljer