NOTAT 1 INNLEDNING DRØBAK NÆRINGSPARK. TURGENERERING.

Transkript

1 Oppdragsgiver: Drøbak Næringspark AS Oppdrag: Drøbak Næringspark, vurdering av turgenerering ved alternativ utnyttelse. Del: Trafikkvurdering Dato: Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: DRØBAK NÆRINGSPARK. TURGENERERING. INNHOLD 1 INNLEDNING BESKRIVELSE AV GJELDENE PLANFORSLAG OG FORSLAG TIL TILTAK DET SØKES DISPENSASJON FOR Gjeldene reguleringsplan Tiltak det søkes om dispensasjon for EKSISTEERENDE TRAFIKKBELASTNING TURGENERERING Generelt Turproduksjonsfaktorer Trafikkfordeling pr. time Anbefalt turgenerering fra den aktuelle type virksomhet TRAFIKK Turgenerering fra tillatt virksomhet i godkjent plan Trafikkgenerering fra tiltaket som det søker dispensasjon for KONSEKVENSER Generelt Trafikk til/fra planområdet INNLEDNING Drøbak Næringspark AS søker om dispensasjon fra gjeldene bestemmelser i reguleringsplan for Mona Øst, godkjent 14. februar Målsettingen med dispensasjonssøknaden er å endre formål fra reguleringsplanens bestemmelser i forhold til plasskrevende handel til at det på deler av planområdet kan bygges ut for mer detaljrettet handel. I og med denne endringen så vil det ikke være aktuelt å bygge ut i det volumet som gjeldene regulering tillater, nemlig næring på m 2. Med foreliggende forslag kan være aktuelt er å bygge ut til m 2. Asplan Viak AS - asplanviak.no

2 Dette notatet omtaler den turgenerering som reguleringsplanen kan forvente å gi og det som det omsøkte tiltaket vil kunne generere fra tomten. Notatet tar ikke stilling til formålene og det som det søkes dispensasjon for. Planområdet er vist på figur 1. Planområdet Figur 1. Planområdet Drøbak Næringspark. Turgenerering. 2

3 2 BESKRIVELSE AV GJELDENE PLANFORSLAG OG FORSLAG TIL TILTAK DET SØKES DISPENSASJON FOR 2.1 Gjeldene reguleringsplan Gjeldene reguleringsplan for Mona Øst tilsier mulighet for å bygge ut ca m 2 BRA (eks. utendørs og innendørs parkering). Det er ihht gjeldene bestemmelser tilknyttet reguleringsplanen, anledning til å bygge ut følgende: - Hotell- og bevertning, inntil 1500 m 2 - Kontorvirksomheter, inntil 1500 m 2 - Forretning (plasskrevende varer) inntil m 2. - Lager inntil m 2 Med forretning menes handel med plasskrevende varer som biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast, og andre byggevarer salg fra planteskoler/hagesentra ol. Godkjent reguleringsplan er vist på figur 2 under. Figur 2. Gjeldene reguleringsplan for Mona Øst. Drøbak Næringspark. Turgenerering. 3

4 2.2 Tiltak det søkes om dispensasjon for. Det er i dag gitt tillatelse for å bygge ut Byggmax innenfor arealene som omfattes av planen på m 2. I tillegg ønsker Drøbak Næringspark AS å bygge ut m 2 for Biltema på den resterende del av tomta. De må søke om dispensasjon for dette siste tiltaket, da Biltema ikke automatisk faller inn under kategori plasskrevende varer. Ved å etablere Byggmax og Biltema på tomten vil det ikke være aktuelt å utvikle de andre formålene som reguleringsplanen gir rom for og heller ikke inntil m 2 næring på tomten. Drøbak Næringspark. Turgenerering. 4

5 3 EKSISTEERENDE TRAFIKKBELASTNING. I henhold til Statens vegvesens vegdatabank har vegnettet i området en trafikkbelastning som angitt i figur 3 under Planområdet Figur 3. Trafikkbelastning, ÅDT 2013 (kj.t./døgn) Drøbak Næringspark. Turgenerering. 5

6 4 TURGENERERING 4.1 Generelt Det foreligger ulike kilder som grunnlag for å beregne en samlet turproduksjon fra forskjellige typer virksomheter. Vegdirektoratets håndbok 146, Trafikkberegninger, omtaler ulike genereringsfaktorer for ulik arealbruksformål på et generelt nivå. I tillegg til dette er ulike genereringsfaktorer også vurdert og dokumentert gjennom flere gjennomførte undersøkelser av ulike handels-, kontor- og andre virksomheter med det målet å få sikrere data på turproduksjon i regi av PROSAM (samarbeidet for bedre transportprognoser i Oslo og Akershus). Turproduksjonen sier noe om hvor mye trafikk ulike virksomheter skaper. Den samlede turproduksjonen omfatter alle turer, uavhengig av reisemiddel. I trafikkanalysen er det imidlertid lagt vekt på hvor mye biltrafikk utbyggingen vil gi. Dette skyldes i første rekke behovet for å vurdere eventuelle konsekvenser for kapasitet og avvikling i vegsystemet. Erfaringstallene fra Vegdirektoratets håndbok 146 er angitt som intervaller for turproduksjonsomfanget på et relativt grovt nivå, relatert til antall ansatte i virksomheten eller antall m 2. Materialet er i relativt liten grad nyansert i forhold til bransjekategorier, og variasjonsområde for bl.a. handelsvirksomhet er stor. I utgangspunktet er det derfor ønskelig å ta utgangspunkt i virksomheter som antas å være sammenliknbare. Samtidig kan det være stor variasjon mellom ulike virksomheter, også innenfor samme bransje. Forhold som kan bidra til å forklare at relativt like virksomheter generer ulikt trafikkvolum er bl.a.: Beliggenhet: Lokalisering i forhold til marked, vegsystem, atkomst, parkering, kollektivtilbud, andre virksomheter i samme området, etc. Konkurransesituasjon: Konkurrerende virksomheter, markedsinngrep, etc. Størrelse: Totalt areal (20 % økning i salgsareal gir ikke nødvendigvis 20 % økning i antall kunder) Tilbud for fotgjengere og syklister: Nærhet til store boligkonsentrasjoner kan bidra til at mange bruker sykkel eller går. I notatet har vi i den grad det er mulig, også skjønnsmessig vurdert dette som grunn lag for vår vurdering om turgenerering fra de ulike typer virksomhet. 4.2 Turproduksjonsfaktorer Anbefalte turgenereringsfaktorer fra Vegdirektoratet. Erfaringsdata fra Vegdirektoratets håndbok 146 Trafikkberegninger. Jfr. tabell 1 på neste side. Tabellen angir turproduksjon fra forskjellige typer virksomheter. Dette er generelle data som ikke nødvendigvis kan overføres direkte til de konkrete virksomhetene som planlegges. Grunnlaget i tabellen på neste side må derfor brukes litt skjønnsmessig. Drøbak Næringspark. Turgenerering. 6

7 Arealbruk Bolig - eget eller andres hjem Industri -fabrikk - lager - verksted - engros Handel detalj kiosk bensinstasjon kjøpesenter Kontor post bank helse off. kontor Enhet Pr. bolig Pr. person Pr. bolig Pr. person Turproduksjon Personturer Bilturer Variasjonsområde 3, , Pr. ansatt 2.5 Pr. 100m Pr. ansatt Pr. 100m Pr. ansatt 25 Pr. 100 m 2 45 Pr. ansatt Pr. 100 m Pr. ansatt 2.5 Pr. 100 m 2 8 Pr. ansatt Pr. 100 m Tabell 1. Turgenerering (kilde, vegdirektoratets håndbok 146) I forhold til handel (forretning) er som regel den største variable faktoren hvilken bransje som etableres, mens bystørrelse, avstand fra sentrum osv har mindre betydning. Dagligvarebransjen skiller seg ut med en langt større turgenerering enn andre bransjer, opp mot 105 bilturer pr. 100 m 2. Det er i enkelte tilfeller også registrert opp mot 150 bilturer pr. 100 m 2. Kjøpesentre med store arealer kan ha en turproduksjon på bilturer pr. 100 m 2. Det kan også bemerkes at arealkrevende handel som bl.a. bilforretninger har en relativ lav turproduksjon på bilturer pr. 100 m 2. Likeledes har annen arealkrevende handel, som hvitevarer og møbler også relativt lav turproduksjon pr. 100 m 2 i forhold til annen detaljhandel. Bl.a. er det i gjennomført reisevaneundersøkelse for en større møbelvarekjede i Oslo, registrert en turgenerering på bilturer pr. m 2. Etter omsetning og besøk er andre møbelforretninger i denne sammenheng vurdert til å ha en turgenerering på ca. 20 bilturer pr. 100 m 2. Hvitevarer/el-varer og annet vurderes å ligge noe lavere enn dette, anslås til ca. 15 bilturer pr. 100 m 2. I forhold til industri /lager vil også turproduksjonen være avhengig av bransje/næringsgruppe, størrelse og beliggenhet. Bl.a. vil: trevare og verkstedindustri store bedrifter > m 2 beliggenhet i sentrum og store sentra bidra til lav turproduksjon, mens engrosvirksomhet små bedrifter < 50 ansatte beliggenhet utenfor sentrum Drøbak Næringspark. Turgenerering. 7

8 stor kundekontakt bidra til høyere turproduksjon. For industri- og lagervirksomheter er det registrert en turproduksjon på 2 6 bilturer pr. 100 m 2, med et gjennomsnitt på 4 bilturer pr. 100 m 2. Ved kontorvirksomheter er den viktigste variable faktoren i hvilken grad kontoret er publikumsrettet. Det er i så måte stor forskjell på bankvirksomhet og offentlig administrasjon. Turgenerering som skyldes bankvirksomhet har nok blitt redusert etter innføring av bl.a. nettbank og endringer som er skjedd de senere årene. Turproduksjon som skyldes offentlig administrasjon viser en relativ jevn turproduksjon med 7 10 bilturer pr. 100 m 2. Likeledes vil turproduksjon fra annen kontorvirksomhet som er lite publikumsrettet ligge på nivå med offentlig administrasjon. I gjennomsnitt legger vi til grunn 8 bilturer pr. 100 m 2. Det finnes ikke som oss bekjent noen erfaringstall i forhold til hotellvirksomhet eller fastsatte retningslinjer for å beregne størrelsen på trafikk til og fra ulike hotell- og/eller bevertningsvirksomheter. Vi har derfor hentet inn data fra andre og tidligere beregninger tilknyttet turgenerering fra hotellvirksomhet og bevertningsvirksomheter. I gjennomsnitt er det tidligere vurdert som sannsynlig en turgenerering på 10 bilturer pr. 100 m 2 hotell. Hvis det er mer rendyrket bevertningssted er turgenereringen noe høyere. Som grunnlag for eventuelle mer detaljerte beregninger må det bl.a. innhentes informasjon om trafikkgenerering fra et tilsvarende prosjekt som er i drift og som er av om lag samme størrelse som det som eventuelt kan forventes i dette området, og i forhold til hotellets profil. Turgenerering fra et hotell kan variere avhengig av om det er: - Konferansehotell - Hvor mange vil komme med buss - Gjestenes oppholdstid - Restaurant tilbud - Trafikk som utgjøres av varelevering, vedlikehold, service mm. - Antall ansatte Med grunnlag i at det ikke foreligger konkrete planer legges det til grunn en turgenerering som tidligere er benyttet som et sannsynlig omfang, men med en usikkerhet på ca. +/-50 %. Dvs at vi kan forvente en sannsynlig turgenerering på 10 bilturer pr. 100 m 2, men med en variasjon på mellom 7 og 15 bilturer pr. 100 m 2. Oppsummering turgenerering med grunnlag i Håndbok 146. Basert på dette vurderer vi at ihht til Håndbok 146, vil utbygging på Mona øst ved Drøbak kunne gi følgende turgenerering: Kontor: 7 10 med et sannsynlig nivå på 8 som gjennomsnitt Forretning: bilturer pr. 100 m 2. Forutsetter at byggevarer generer ned mot 10 bilturer pr. 100 m 2, mens Biltema kan få et gjennomsnitt på 25 bilturer pr. 100 m 2. I tillegg legger Drøbak Næringspark. Turgenerering. 8

9 vi til grunn at andre arealintensive forretningskonsepter har en turgenerering på ca. 20 bilturer pr. 100 m 2. Lager: 2 6 bilturer med et sannsynlig nivå på 4,5 bilturer pr. 100 m 2. Hotell: I gjennomsnitt 10 bilturer pr. 100 m 2, med en variasjon på mellom 7 og 15 bilturer pr. 100 m Turgenereringsfaktorer fra PROSAM PROSAM har i sin rapport 167 «Turproduksjonstall for arealekstensive handelskonsepter», der hensikten har vært å innhente og systematisere turproduksjonsdata for denne type virksomheter, oppgitt en turproduksjon for ulike typer handelsnæringer. Arealekstensive handelskonsepter er her definert som forretninger som skiller seg ut fra ordinære kjøpesentre, enten ved å være enkeltforretninger som opptar et stort areal og som forhandler et særlig bredt vareutvalg, eller ved å være enkeltforretninger eller bransjesenter som i hovedsak forhandler store varer som f.eks. møbler, byggevarer eller planter. Undersøkelsen er skjedd mot et utvalg av arealekstensive handelskonsepter i Oslo og Akershus, også av forretninger av type Biltema. Undersøkelsen konkluderte med følgende, oppgitt i tabellene under: Tabell 2. Turgenerering fra ulike handelsvirksomheter. (Kilde: PROSAM) Drøbak Næringspark. Turgenerering. 9

10 Basert på ovenfornevnte anbefaler vi at en type forretning som Biltema i gjennomsnitt vil kunne generere inntil ca. 40 bilturer pr. 100 m 2 pr. virkedøgn og med en variasjon på min 15 og maksimalt 70 kj.t./døgn pr. 100 m 2. Trafikk på lørdager er noe større, men pga lavere trafikk søndag benyttes trafikk i virkedøgn som dimensjonerende og som grunnlag for ÅDT. Dette er tilsvarende turgenerering som hypermarkeder og vil ligge i øvre sjikt av de registreringene som er gjort. 4.3 Trafikkfordeling pr. time Trafikkfordeling over døgnet vil variere avhengig av formål. I henhold til Vegdirektoratets Håndbok 146 er det følgende belastning i dim time: Industri: 22 % mellom kl Kontor: 22 % mellom kl og kl Handel. 16 % mellom kl og kl Dette har endret seg i de senere årene bl.a. grunnet mer fleksibel arbeidstid og andre åpningstider. Det er bl.a. i Oslo- og Bærumområdet registrert en andel på ned under 10 % i den ordinære rushtidstrafikken i ettermiddagsrushet. Som grunnlag for dimensjonerende timetrafikk ettermiddag legger vi følgende til grunn for Drøbak Næringspark: Kontor: 20 % i morgenrushet mellom kl og og 15 % mellom kl og Handel: Ingen merkbar trafikk i morgenrushet, og 12 % i ettermiddagsrushet mellom kl og kl For industri og lager antas morgenrushet å ligge noe lavere enn ettermiddagsrushet. Vi anslår ettermiddagsrushet til ca. 20 % av ÅDT. Tilsvarende nivå antas det å være for dimensjonerende time for kontor i ettermiddagsrushet mellom kl og For handel er rushtiden oppgitt til perioden kl i håndbok 146, i andre registreringer er dette nå forflyttet seg til etter normal arbeidstid, og ofte i perioden mellom kl. 17 og 19. Dette vil også være svært avhengig av bransje. For bl.a. møbler og annen detaljhandel har rushtiden endret seg i tråd med åpningstidene. Vi opprettholder tidspunktet kl til når rushtiden inntreffer, men med en noe lavere prosentandel av ÅDT enn det som er oppgitt i håndbok Anbefalt turgenerering fra den aktuelle type virksomhet. Basert på Vegdirektorarets håndbøker og anbefalinger fra Prosam legger vi til grunn følgende rammer fra turgenerering. Maksimal og minimumsverdiene er satt opp i tabellen på neste side. Dette danne grunnlag for en vurdering av hva som bør legges til grunn for en sannsynlig verdi. Drøbak Næringspark. Turgenerering. 10

11 Vegdir (håndbok 146) PROSAM Maks kj.t./100 m 2 Min kj.t./100 m 2 Maks kj.t./100m 2 Min kj.t./100 m 2 Sannsynlig kj.t./100 m 2 Kontor Forretning, arealintensiv Hypermarked Hotell/bevertning lager Tabell 3. Oppsummering turgenerering fra ulike virksomhetstyper. Drøbak Næringspark. Turgenerering. 11

12 5 TRAFIKK 5.1 Turgenerering fra tillatt virksomhet i godkjent plan Eksisterende reguleringsplan vil ihht til gjeldene regulering tillate følgende utbygging: - Hotell- og bevertning, inntil m 2 - Kontorvirksomheter, inntil m 2 - Forretning (plasskrevende varer) inntil m 2 - Lager inntil m 2 En utbyggingen ihht reguleringsplanen vil kunne genere trafikk som oppgitt i tabellen under. Beregningene er basert på turgenerering i tabell 3 i kap. 4.4 på foregående side. Formål Mengde Min. kj.t./døgn Maks kj.t./døgn Sannsynlig Kj.t./døgn Kontor 1500 m Forretning 6000 m Hotell/bevertning 1500 m Lager 3000 m sum m Tabell 4 Turgenerering fra planområdet utbygd iht til gjeldene plan 5.2 Trafikkgenerering fra tiltaket som det søker dispensasjon for. Området ønskes bygget ut med følgende forretninger: Byggmax m 2 Biltema m 2 Av dette så vil Byggmax være en type virksomhet som klart er innenfor det gjeldene reguleringsplan tillater, mens Biltema ikke har varer som automatisk faller inn under begrepet plasskrevende varer. Virksomhetene det nå søkes dispensasjon for vil kunne generer følgende trafikk basert på turgenerering i tabell 3 i pkt. 4.4 på foregående side. Formål Mengde Min. kj.t./døgn Maks kj.t./døgn Sannsynlig kj.t./døgn Byggmax m Biltema m Sum m Tabell 5. Turgenerering fra området iht. det det søkes dispensasjon for. Drøbak Næringspark. Turgenerering. 12

13 6 KONSEKVENSER 6.1 Generelt Det er ikke utført en konsekvensvurdering av en situasjon som det søkes om dispensasjon for. Under dette kapitlet har vi kun omtalt endringer av trafikkgenerering og trafikkbelastning som følge av det ønskes etablert Biltema på Mona Øst. Som er beskrevet i kap. 5 er det ikke noe som tyder på at en situasjon med Biltema vil generere noe spesielt mer trafikk enn det den godkjente reguleringsplan vil gjøre. Dette er sammenfattet og omtalt i kap. 6.2 under. Det legges til grunn at trafikk og konsekvenser i tilknytning til trafikk er vurdert i forbindelse med reguleringsplanen for Mona Øst, og at vegnettet og reguleringsplanen er dimensjonert for å kunne betjene den trafikken som genereres på en forsvarlig måte. Vi har heller ikke tro på at trafikken vil endre karakter med de tiltakene som nå legges til grunn for dispensasjonssøknaden framfor reguleringsplanens forslag til løsninger. Med utbygging av området så vil det med en lik fordeling mellom retning mot Drøbak eller ut mot Oslofjordforbindelsen være en økning på ca. 850 kj.t./døgn i hver retning. I forholdet til fotgjengere/syklister viser reguleringsplanen gode tilbud både langs hovedvegen og muligheter for å krysset planskilt. Situasjonen vil ikke endre seg om virksomheten det søkes dispensasjon for framfor den utbyggingen reguleringsplanen gir rom for. En stor andel av denne trafikken som vil besøke både Byggmax og Biltema er allerede på vegnettet, og trafikkbelastningen på det overordnede vegnettet vil sannsynligvis ikke øke vesentlig og merkbart. Et annet forhold det ikke er tatt høyde for i våre vurderinger, er at mange av kundene til Byggmax også vil være kunder til Biltema og motsatt. Dette vil bidra til at den samlede turproduksjonen til Mona Øst med stor sannsynlighet er mindre enn det som er oppgitt i kap. 5. Det finnes lite undersøkelser og dokumentasjon på for hvor stor andel av trafikk til en virksomhet også er kunder hos nabovirksomheter. Dette vil for så vidt også være tilfelle med en utbygging i henhold til reguleringsplanens forslag, slik at det ikke skal være noen forskjell på de to omtalte situasjoner. 6.2 Trafikk til/fra planområdet. Som det framgår av tabellene 4 og 5 vil virksomheter ihht til gjeldene reguleringsplan sannsynligvis generere drøye kj.t/døgn. Utbygging ihht til det som det søkes om dispensasjon for vil generere tilsvarende, også den ca kj.t./døgn. I tabell 4 og 5 viser det seg imidlertid at det er et større potensiale for at omsøkte situasjon i en maksimal situasjon vil kunne medføre noe mer trafikk enn i en maksimal situasjon ihht til gjeldene regulering. Dette pga av at spennvidden opp mot maksimum er større med det formålet det søkes om dispensasjon for. Forskjellen er imidlertid minimal, kun opp mot 200 kj.t./døgn i hver retning. Dette vil ikke være merkbart. Drøbak Næringspark. Turgenerering. 13

14 Selv med situasjonen der virksomhetene vil genere opp mot et maksimum vil det ikke være behov for ytterligere tiltak på det offentlige vegnettet nær Mona Øst. Kryss med vegen inn mot Drøbak er i reguleringsplanen foreslått bygd ut med en rundkjøring. Ut fra normale forutsetninger vil en rundkjøring som dette kunne ha en kapasitet på kj.t./time. I en situasjon med maksimal turgenerering og 12 % av ÅDT i dimensjonerende time og der all trafikk til Byggmax og Biltema er nyskapt, vil krysset kun få en belastning på opp mot kj.t./døgn. Dette er % av det en rundkjøring normalt skal kunne betjene. Det er derfor ikke noe som tyder på at det skal bli noen avviklings- eller kapasitets problemer i krysset. Kryss med rv 23 vil ikke få noen vesentlig økning av trafikken som følge av utbyggingen. Med en antatt 50/50 fordeling i retning rv 23 og i retning Drøbak, vil trafikkveksten i krysset som følge av etableringen bli ca kj.t./døgn, eller ca. 160 kj.t./time. Krysset har i dag en belastning på opp mot ca kj.t./time. Med en vekst på ca. 160 kj.t./time vil dette er godt innenfor det krysset har kapasitet for å kunne betjene. Sannsynligvis vil veksten i kryssene være mindre pga av at stor andel av denne trafikken er på vegnettet. Handel skjer i stor grad i sammenheng med andre turer, bl.a. til/fra arbeid. Ved en situasjon der det genereres ned mot minimum vil virksomhetene det nå søkes dispensasjon om generere mindre trafikk enn det reguleringsplanens forutsetninger vil gjøre. Drøbak Næringspark. Turgenerering. 14