IKEA Eiendom Holding AS. IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Utgave: 1 Dato:

2 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn IKEA_Forusnæringspark_Trafikk_ Oppdrag: IKEA Forus næringspark. Reguleringsplan Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Olav Schou Knutsen Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Reguleringsplan Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Faste Lynum / Olav Schou Knutsen Faste Lynum / Olav Schou Knutsen

3 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 2 FORORD IKEA ønsker å samle virksomheten på Forus under ett tak. I den forbindelse har de på ny startet opp reguleringsplanarbeidet for tomt C1 i Forus Næringspark med mål om å få flyttet varehuset fra Grenseveien. Tidligere utarbeidet planprogram og konsekvensutredning blir videre bearbeidet og supplert. Denne rapporten dekker temaet trafikk, og drøfter bl.a. forhold som er endret siden forrige fase av planarbeidet for denne tomten. I dag er vegnettet i området etablert, og store deler av områdene nær C1 er utbygd. Med etablering av nytt IKEA-varehus på felt C1 kan IKEA legge ned dagens IKEA varehus ved Grenseveien ved Forus næringspark syd og det eksterne lageret ved Svanholmen. Forus-Nord AS og er tiltakshaver for planarbeidet. Pål Walberg er tiltakshavers representant. Reguleringsplanarbeidet gjennomføres av Prosjektil Areal AS v/trond Heskestad. Foreliggende rapport er utarbeidet av Asplan Viak v/faste Arne Lynum og Olav Schou Knutsen, med sistnevnte som oppdragsleder. Sandvika, 9. juni 2015 Olav Schou Knutsen Oppdragsleder

4 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 3

5 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 4 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING DAGENS SITUASJON Kort beskrivelse av dagens situasjon og dagens IKEA- varehus Kommuneplan og reguleringsplan Beskrivelse av den aktuelle tomten Beskrivelse av eksisterende vegsystem inn mot tomten Trafikksituasjon på det overordnede vegnettet ved ny tomt BESKRIVELSE AV TILTAKET TRAFIKKGENERERING Dagens situasjon Fremtidig situasjon Endringer i forhold til tidligere KU/trafikkanalyser Parkeringsdekning Oppsummering turgenerering KONSEKVENSER Innledning Endringer i turgenerering Endringer i trafikkbelastning Kapasitet og avviklingsforhold Kollektivtrafikk Gang- og sykkelveg/forhold for mye trafikanter...37

6 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 5

7 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 6 SAMMENDRAG På bakgrunn av at Regionalplan for Jæren nå er stadfestet ønsker IKEA å gjenoppta reguleringsplanarbeidet for tomt C1 på Forus Næringspark. IKEAs virksomhet er i dag lokalisert på to steder syd på Forusområdet i Sandnes kommune. Varehuset ligger inntil Grenseveien øst for E39 og et eksternt lager ved Svanholmen. Alle kunder som henter ut varer på lageret ved Svanholmen må i dag først innom varehuset i Grenseveien for å kjøpe og betale varen. I tilknytning til varehuset i Grenseveien disponerer IKEA ca. 650 P-plasser på bakkeplan. Tomten C1 ligger i nordre del av Forusområdet, mellom eksisterende næringsområder, E39, Solasplitten og Næringsveien. Området er i hovedsak avsatt til nåværende næringsvirksomhet i gjeldende kommuneplan for Stavanger kommune og LNFR-areal i Sola kommune. Hele planområdet er på ca. 75 daa og fotavtrykket til IKEAs varehus er på ca. 24 daa. Resten av tomten skal avsettes til internveger, parkering og restriksjonsarealer. Tidligere KU og trafikkanalyser fra 2007 er lagt til grunn for det som til nå er bygget ut. Det gjelder bl.a. krysset med Solasplitten og Moseidsletta inn mot Næringsveien, Fabrikkveien og Kontorveien. Vegene og kryssene er dimensjonert i henhold til den utbyggingen som ble forutsatt i det tidligere planarbeidet, også inkl. nytt varehus for IKEA. I følge Forus Næringspark så er det ingen vesentlig endringer i utbygging i forhold til det som ble planlagt. I kommuneplanen for Stavanger kommune for er planområdet vist som nåværende næringsvirksomhet og i kommuneplanen for Sola som LNFR-areal. I revidert kommuneplan for åpnes det for regulering av forretning med regionalt/landsdekkende nedslagsfelt på tomten. Planen forventes vedtatt av bystyret 15. juni. Deler av planområdet må avsettes til restriksjonsareal pga. høyspentledning og kan derfor ikke bebygges. Egen kollektivtrase syd for tomten og parallelt med Moseidsletta, del av «Bussvei 2020», er ferdig bygget og tatt i bruk forbi IKEA. Likeledes er også ny sykkelstamveg som grenser til planområdet ferdig opparbeidet på strekningen. Den er imidlertid ikke tatt i bruk. Solasplitten er bygd ut med fire felt fra E39 til avkjøringen mot Forus vest for C1. Videre er Moseidsletta bygd ut som en 4-felts gate fra Solasplitten til kryss med Næringsveien. Kollektivtraseen syd for C1 er nylig tatt i bruk (januar 2015). Dette har også medført endringer av vegsystem i området og dermed også noen mindre endringer i trafikkbildet. Bl.a. er Lagerveien stengt for gjennomkjøring av biltrafikk. I våre vurderinger i denne rapporten er det ikke forutsatt spesielle endringer av trafikkbildet. IKEA vil bygge ut et standard varehus som erstatning for dagens varehus ved Grenseveien. Totalt er det planer om å bygge ut m 2 BRA inkludert parkering i 1. etasje og uten imaginære plan. I 2013/2014 hadde IKEAs varehus på Forus i gjennomsnitt betalende kunder per uke. På virkedager var gjennomsnittlig antall betalende kunder 2 530, på lørdager Det er regnet med at anslagsvis 95 % av IKEAs kunder kommer med bil. Dette er også bekreftet gjennom IKEA sine egne reisevaneundersøkelser. Antallet kunder som kommer med bil blir dermed på en gjennomsnitts virkedag og på en gjennomsnitts lørdag. IKEAs erfaring er at det i gjennomsnitt er ca. én betalende kunde per bil. Biltrafikken på virkedager

8 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 7 (VDT) blir ut fra dette (tur + retur), på lørdager Gjennomsnittlig antall bilturer per døgn (ÅDT) blir da Trafikken i perioden utgjør % av virkedøgntrafikken, dvs. i størrelsesorden 550 biler (sum til og fra IKEA). Tabell 0.1 gir en oversikt over trafikk til/fra IKEAs varehus, fordelt på de tre hovedgruppene av trafikk; kunder, økonomitransport og medarbeidere. Tabell 0.1: Samlet trafikk til/fra IKEA Type trafikk ÅDT Kunder Økonomitransport 20 Medarbeidere 350 Sum: Tabell 0.2: Fordeling på veinettet (kunder) Vegvalg til IKEA E39 fra sør rv. 509 E39 fra nord rv. 509 Rv. 509 fra vest Fabrikkveien fra sør Næringsveien fra sør Sum: Andel 42 % 48 % 6 % 2 % 2 % 100 % Gj.snittlig antall bilturer per døgn (ÅDT) Kunder: Andre: Sum: Gj.snittlig antall bilturer per virke-døgn (VDT) Kunder: Andre: Sum: Infrastrukturen på Forus er som tidligere omtalt planlagt og utbygd basert på at IKEA skulle etablere seg på felt C1. Videre ble det i arbeidet med den opprinnelige reguleringsplanen i 2007 antatt at biltrafikken til et nytt IKEA-varehus ville bli vesentlig større enn til dagens varehus og som en nå vurderer som sannsynlig. Sammenliknet med tidligere analyser forventes det dermed at biltrafikken vil bli noe mindre. Dette pga at kundene har endret sitt handlemønster noe som skyldes bl.a. økt handel på nett, forbedret kundeservice og hjemtransportordninger hos IKEA og økt kollektivandel. Dette gjenspeiler undersøkelser IKEA selv har gjort bl.a. ved at kunder som kjøpte kjøkken tidligere besøkte varehuset 3 5 ganger pr. kjøkken, nå gjør de det 1-3 ganger. Basert på de foreliggende vurderingene er det ikke noe som tyder på at det skal være noen kapasitetsproblemer eller avviklingsproblemer på det foreliggende vegnettet internt på Forus, hverken med nytt IKEA varehus med dagens trafikk eller 15 år fram i tiden. Det er etter de vurderingene som er gjennomført ikke noe som tyder på at det vil bli noen belastningsgrader som overstiger ca. 50 %. Det vurderes også som svært liten fare for tilbakeblokkering ut på vegnettet på Forus fra det interne vegnettet på IKEA. Nytt varehus på felt C1 vil ikke medføre økt trafikk på E39. Trafikken til/fra IKEA fra Stavanger passerer i dag på E39 forbi kryss med Solasplitten, og trafikken fra syd er mindre

9 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 8 enn den andelen som kommer fra nord. Solasplitten fra Moseidsletta til E39 vil få en økning i trafikkbelastningen med ca. 450 kj.t./dim time. Solasplitten isolert skal imidlertid ha stor nok kapasitet, men pga stor trafikk på E39 er det tilbakeblokkering inn Solasplitten i dimensjonerende time ettermiddag (normalt mellom kl og kl.16.30). For å unngå dette er det kun kapasitetsforbedrende tiltak på E39 som vil bidra til en forbedret avvikling. Dette er for øvrig noe Statens vegvesen arbeider med. Tiltak på Solasplitten eller på vegnettet på Forus vil ikke bidra til forbedret avviklingsforhold. Tiltaket vil ikke ha noen konkrete konsekvenser for kollektivtraseen, men ny kollektivtrasé i kombinasjon med bedre hjemtransporttjenester og økt netthandel vil gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt, også til/fra IKEA. God visuell forbindelse fra IKEA mot bussveien er en fordel. I tillegg arbeider IKEA for å få på plass ordninger med sanntidsvisning for buss i tilknytning til inn- og utgangen fra sine varehus. Kollektivandelen har vært økende på andre varehus der det er lagt bedre til rette for bruk av kollektivtrafikk. Kollektivandelen forventes også å øke på Forus ved bedre tilknytning til kollektivtraseen og bussrutene både i retning Stavanger og Sandnes som begge har 5 6 avganger pr. time i rushtiden. Reguleringsplan for sykkelstamvei gjennom Forusområdet er under utarbeidelse. Dette vil forbedre tilbudet til syklistene generelt, og gjøre det mer attraktivt å sykle også til IKEA. Dette gjelder spesielt for medarbeiderne ved varehuset.

10 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 9

11 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 10 1 INNLEDNING På bakgrunn av at Regionalplan for Jæren er stadfestet og innsigelsene i forbindelse med rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging ikke er tatt til følge, ønsker IKEA å gjenoppta reguleringsplanarbeidet for tomt C1 på Forus Næringspark. Tidligere utarbeidet planprogram og konsekvensutredning blir videre bearbeidet og supplert der en ser at dette er nødvendig. Denne rapporten omhandler temaet trafikk og legger vekt på forhold som er endret sammenliknet med tidligere vurderinger. Tomten ligger i nordre del av Forusområdet, mellom eksisterende næringsområder, E39, Solasplitten og Næringsveien. Området er i hovedsak avsatt til nåværende næringsvirksomhet i gjeldende kommuneplan for Stavanger kommune og LNFR-areal i Sola kommune. Til grunn for denne utredningen ligger revidert «Forslag til planprogram for detaljregulering for Forus næringspark, Felt C1», sist revidert 18. desember Planområdet er vist på Figur 1 under. Figur 1: Planområdet (Kilde: Planprogrammet) Hele planområdet er på ca. 75 daa og fotavtrykket til IKEAs varehus er på ca. 24 daa. Resten av tomten skal avsettes til internveger, parkering og restriksjonsarealer. Av tomtens areal ligger 67 daa i Stavanger kommune, resten i Sola kommune. Tidligere KU og trafikkanalyser fra 2007 er lagt til grunn for det som til nå er bygget ut. Det gjelder krysset med Solasplitten og Moseidsletta inn mot Næringsveien, Fabrikkveien og Kontorveien. Vegene og kryssene er dimensjonert i henhold til den utbyggingen som ble forutsatt i det tidligere planarbeidet. Det ble den gang også forutsatt at IKEA ville etablere seg og trafikk til/fra IKEA har blitt lagt til grunn for dimensjonering av vegnettet.

12 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 11 I planprogrammet er følgende omtalt som virkning av tiltaket og utredningsbehov for temaet trafikk: Virkning: Flyttingen av varehuset kan eventuelt føre til trafikale implikasjoner, selv om vegnettet er godt tilrettelagt for dette ved utbyggingen av Solasplitten, og nytt kryss ved Næringsveien. Tidligere utført trafikkanalyse må revideres etter dagens vegnett for dimensjonering av avkjørsel fra Næringsveien og trafikkregulering inne på området for å unngå tilbakeblokkering til Solasplitten og E39. Flytting av varehuset kan føre til økt gang-, sykkel og kollektivreisende til/fra varehuset. Tidligere utført trafikkanalyse må revideres og belyse eventuelle problemstillinger med hensyn på gang-, sykkel og kollektivreisende. Utredningsbehov: Det må redegjøres for hvordan flyttingen av IKEAs anlegg kan påvirke trafikkmønsteret i Forusområdet ved å revidere tidligere utførte trafikkanalyse som synliggjør de trafikale konsekvensene av flytting av IKEA. Dette gjelder også tidligere utførte trafikkberegninger og kapasitetsberegninger som dokumenterer tilstrekkelig kapasitet i krysset mellom Næringsveien og avkjøring til IKEA, samt forholdet til E39, og faren for tilbakeblokkering til Solasplitten og E39. Planområdet ligger ved hovedferdselsåre for gang- og sykkeltrafikk til og fra Forus. Det må foretas utredninger for temaet gang-, sykkel og kollektivreisende og for å sikre at trafikksikkerheten for myke trafikanter ivaretas i planforslaget.

13 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 12 2 DAGENS SITUASJON 2.1 Kort beskrivelse av dagens situasjon og dagens IKEAvarehus IKEAs virksomhet er i dag lokalisert på to steder i Sandnes kommune, syd på Forusområdet. Varehuset ligger inntil Grenseveien øst for E39, med innkjøring til Grenseveien fra Løwenstrasse. Grenseveien er i tillegg til innkjøring til IKEA, også atkomstvei for kontorene til Exxonmobil (Esso) og Statoil. I tillegg har IKEA eksternt lager ved Svanholmen, ca. 500 meter vest for krysset Løwenstrasse/E39. Lageret ligger også i tilknytning til Løwenstrasse, jf. Figur 2. Figur 2: Oversiktskart (kilde: planprogram for utvikling av IKEAs varehus ved eksisterende lokalisering) Alle kunder som henter ut varer på lageret ved Svanholmen må i dag først innom varehuset i Grenseveien for å kjøpe og betale varen. I henhold til IKEAs interne registreringer utgjør dette en trafikk på ca. 710 kjøretøyer/døgn (sum begge retninger). I tilknytning til varehuset i Grenseveien disponerer IKEA ca. 650 P-plasser på bakkeplan. Innkjøringen til parkeringsarealene ligger ca. 50 meter inn fra rundkjøringen i Løwenstrasse, og det er uttalt at dette kan medføre fare for tilbakeblokkering ut i rundkjøringen i perioder med stor trafikkbelastning. 2.2 Kommuneplan og reguleringsplan I kommuneplanen for Stavanger kommune for er planområdet vist som nåværende næringsvirksomhet og i kommuneplanen for Sola som LNFR-areal.

14 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 13 I revidert utgave av kommuneplan for Stavanger for åpnes det for regulering av forretning med regionalt/landsdekkende nedslagsfelt på den aktuelle tomten. Planen skal behandles av bystyret og forventes vedtatt 15. juni. Hoveddelen av tomten innenfor Stavanger kommune er regulert for næringsvirksomhet gjennom privat reguleringsplan for Forus, felt C, reguleringsplan for Forus næringspark, felt C1. I tillegg er deler av tomten regulert for sykkelstamveg. Arealene i Sola kommune er del av reguleringsplan for Forus Næringspark, felt C Beskrivelse av den aktuelle tomten Planområdet omfatter samlet ca. 75 daa, der ca. 67 daa ligger i Stavanger kommune og ca. 8 daa i Sola kommune. Planområdet ligger nord for Forus Næringspark og avgrenses i øst av E39, i vest av Solasplitten og Næringsvegen. Området er i dag klargjort for utbygging av varehuset. Deler av planområdet må avsettes til restriksjonsareal pga. høyspentledning og kan derfor ikke bebygges. Tomten er også forberedt for utbygging gjennom at atkomstvegen fra Solasplitten er ferdig etablert fram til rundkjøringen med innkjøring til tomten, jf. ortofoto på Figur 3. Figur 3: Planområdet - ortofoto Egen kollektivtrase syd for tomten og parallelt med Moseidsletta er ferdig bygget og tatt i bruk forbi IKEA. Likeledes er også ny sykkelstamveg som grenser til planområdet ferdig opparbeidet på strekningen. Den er imidlertid ikke tatt i bruk. Ved utarbeidelse av den opprinnelige reguleringsplanen for Forus næringspark ble det lagt til rette for at IKEA skulle etablere seg i området. Alle utredninger som ble gjennomført, inkludert trafikkutredningen, tok derfor høyde for IKEA-etablering.

15 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Beskrivelse av eksisterende vegsystem inn mot tomten Solasplitten er 2 felts veg med rampe fra E39 nord som går direkte inn i avkjøringsfeltet inn avkjøringen mot Forus vest for C1. I retning fra Forus mot E39 går påkjøringsfeltet til Solasplitten inn i påkjøringsfeltet til E39 mot syd, mens det andre feltet i retning E39 mot Stavanger. Videre er Moseidsletta bygd ut som en 4-felts gate fra rundkjøringen under Solasplitten til en framtidig innkjøring til aktuell tomt for IKEA. I krysset der Moseidsletta møter Næringsveien er det en stor rundkjøring med 2 oppmerkede gjennomgående felt. Næringsveien, Fabrikkveien og Kontorveien er alle 2-felts veger. Vegsystemet er vist på Figur 4 under. Figur 4: Vegsystem

16 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Trafikksituasjon på det overordnede vegnettet ved ny tomt Situasjonsbeskrivelse Dagens trafikkbelastning på E39 blir betegnet som stor, med over kj.t./døgn nord for krysset med Solasplitten. Ut fra observasjoner er det i ettermiddagsrushet perioder med opphopning og køer i kryssområdet der Solasplitten møter E39. Inn Solasplitten fra nord er det til tider kø tilbake til og forbi kryss med Moseidveien, atkomst fra Forus. Utfra observasjoner skyldes dette i all hovedsak stor trafikk på E39. På Moseidveien og på vegene inne på Forusområdet (Forus nord) avvikles trafikken problemfritt og uten køer og fare for tilbakeblokkering til neste kryss. Det er ikke observert store tilbakeblokkering fra Solasplitten inn på Forusområdet, noe som tilsier at trafikken fra Forus inn på Solasplitten i retning E39 ikke er større enn at den smetter inn i køen på Solasplitten i retning Stavanger, eller kommer ut i eget felt på E39 mot sør. Dette kan også skyldes at deler av trafikken fra Forus i denne perioden finner alternative ruter med bedre kapasitet og avviklingsforhold, eller at det variasjoner på forskjellige dager. Hvis det skulle inntreffe køer på Forus vil nok dette også i hovedsak skyldes dårlig avvikling på E39, og ikke pga kapasitetsproblemer på vegnettet inne på Forus. Etterfølgende bilder på figur 5 viser situasjonen i ettermiddagsrushet 2 forskjellige dager i uke 22/23, Som det framkommer av bildene under er det køer for trafikk i sydgående retning langs E39 og tilbakeblokkering fra E39 inn Solasplitten. Som det framkommer av det nederste bildet i figur 5 er det ikke noe opphopning inn Moseidveien. Bildet der er tatt mellom kl og onsdag 3. juni. Som det også framkommer av bildene er det lite trafikk inn på E39 fra Solasplitten mot syd. Dette skyldes sannsynligvis at trafikk fra Forus velger å benytte andre veger lengre sør for sin tilknytning til E39. Teoretisk kapasitet per time er 2000 kj.t./felt på flerfeltsveger og 2800 kj.t. på tofeltsveger (begge retninger). Kapasiteten reduseres ved kryss, av- og påkjøringer, stigninger og andre forhold som påvirker trafikkbildet osv. For trafikk i retning sørover på Solasplitten fra kryss med Moseidveien er det ingen tegn til kø eller opphopning av trafikk i ettermiddagsrushet.

17 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 16 Figur 5. Trafikksituasjon i ettermiddagsrush i uke 23/ (Foto: IKEA / Trond Heskestad)

18 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Årsdøgntrafikk Trafikktall på det overordnede vegnettet i området er hentet fra Statens vegvesen vegdatabank og vist på figur Planområdet Figur 6: Trafikktall på hovedvegnettet rundt planområdet (ÅDT, dvs. gjennomsnittlig døgntrafikk over året, 2014) Figur 7 på neste side viser trafikkbelastningen på det interne vegnettet på Forus med bl.a. trafikk på Moseidsletta inn mot næringsparken. Trafikktallene i sorter hentet fra vegdatabanken. Tallene i rødt er beregnet basert på at trafikken fra Solasplitten fordeles med anslagsvis 60 % på Næringsveien mot sør og 40 % i retning Fabrikkveien og Kontorveien. Kollektivtraseen syd for framtidig IKEA tomt er nylig tatt i bruk (januar 2015). Dette har også medført endringer av vegsystem i området og dermed også noen mindre endringer i trafikkbildet. Bl.a. er Lagerveien stengt for gjennomkjøring av biltrafikk. Lagerveien skal knyttes sammen med kollektivtraseen som går i bru over motorveien like nord for dagens IKEA. Målsettingen er at raskere busstransport skal føre til at flere velger kollektivtrafikk framfor bilen. Dette vil sannsynligvis gi et noe endret trafikkbildet, noe vi pr. i dag ikke har

19 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 18 oversikt over. I nærheten av tomta for nytt varehus vil det sannsynligvis ikke medføre store endringer av trafikkbildet. Noen kan velge å benytte E39 eller Solasplitten framfor Lagerveien for å komme inn til de søndre deler av Forus. I våre vurderinger i denne rapporten er det ikke forutsatt spesielle endringer av trafikkbildet. Trafikkbelastningen på figur 6 er hentet fra Statens vegvesens vegdatabank. Nyere tellinger for et tellepunkt ved Forus nord viser at trafikk siste året har økt med ca kj.t./døgn, eller ca. 1,5 %. Vi har imidlertid ikke tall for de øvrige strekningene. Andre snitt på E39 viser imidlertid en stagnasjon i trafikken. Det er imidlertid stor forskjell på yrkesdøgntrafikk og årsdøgntrafikk. Yrkesdøgntrafikken er på samme punkt registrert til ca kj.t./døgn og helgetrafikken til ca kj.t./døgn. I de videre vurderingene legges dimensjonerende timetrafikk til grunn for å vurdere kapasitet og avviklingsforhold Figur 7: Fordeling av trafikk på vegnettet på Forus Timetrafikk Med en normal rushtidsfordeling vil det pga et stort antall arbeidsplasser sannsynligvis være en rushtidsandel på ca. 15 % av ÅDT i rushtimen på ettermiddagen inne på Forus, mens det er noe lavere på Solasplitten og E39, ca. 10 %. Automatiske trafikkregistreringer på E39 ved Forus nord, inkludert trafikk til/fra Solasplitten viser at det er en belastning på ca kj.t./time i dimensjonerende time. Dette utgjør i underkant av 10 % av ÅDT. I de videre vurderingene legger vi til grunn at dimensjonerende timetrafikk utgjør 10 % av ÅDT. I forhold til yrkesdøgntrafikken utgjør timetrafikken kun drøye 8 %.

20 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 19 I denne rapporten benyttes ettermiddagstrafikk som dimensjonerende. Et eventuelt varehus for IKEA vil ikke påvirke morgentrafikken da varehuset normalt ikke åpner før kl. 10 og etter at morgenrushet normalt har avtatt. På figur 8 under er dimensjonerende timetrafikk i et snitt på de ulike strekningene satt opp Figur 8. Trafikk i dimensjonerende time i begge retninger Kollektivtrafikk Planområdet berøres av Bussvei 2020, jf. også kap Bussvei 2020 er del av Bypakke Nord-Jæren som forventes vedtatt i Stortinget høsten Det planlegges sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Sandnes. Deler av dette ble åpnet i 2015 og Forus nord betjenes i dag av buss med 5 6 avganger pr. time både i retning Stavanger og Sandnes. Bussen snur i dag ved Forus nord, som ligger tett inntil planområdet. Bussene bruker i dag min inn til henholdsvis Stavanger og Sandnes. Vi anser områdene Forus nord for å svært god kollektivdekning, og med avganger hvert min, er det ikke nødvendig å planlegge sine kollektivreiser veldig godt.

21 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 20 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET Planområdet er på ca. 75 daa. Innenfor planavgrensningen ønsker IKEA å bygge ut et standard varehus som erstatning for dagens varehus ved Grenseveien. Totalt er det planer om å bygge ut m 2 BRA, inkludert parkering i 1. etasje og uten imaginære plan. På planområdet blir det også lagt til rette for interne vegsystem, areal for varelevering, parkering og grøntrabatter. Varehuset er foreløpig planlagt som et standard IKEA varehus med følgende nøkkeltall: - Ca m 2 BRA uten parkering og imaginære plan - Fotavtrykk: ca m 2 - Antall parkeringsplasser: Høyde: 20 meter - Tomteareal: ca m 2, inkludert buffersoner, internveger, parkering, nødvendig manøvreringsareal med mer. - Varelevering og atkomst tilknyttes avkjørsel fra rundkjøring i Fabrikkveien / Kontorveien. For nærmere spesifisering av arealbruk, se kapittel For en mer inngående beskrivelse av tiltaket viser vi til reguleringsplanen og den tilhørende planbeskrivelsen. Figur 9. Illustrasjon av tiltaket (Ill: Prosjektil AS)

22 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 21 4 TRAFIKKGENERERING 4.1 Dagens situasjon Kunder I 2013/2014 hadde IKEAs varehus på Forus i gjennomsnitt betalende kunder per uke. Figur 10 viser ukevariasjonen basert på registreringer i uke 4, Det fremgår at det er flest kunder på lørdager, og relativt liten forskjell mellom de øvrige dagene. På virkedager var gjennomsnittlig antall betalende kunder 2 530, på lørdager Figur 11 viser gjennomsnittlig antall betalende kunder per dag i en gjennomsnittsuke, basert på ukevariasjonen vist i figur 10. Det er regnet med at anslagsvis 95 % av IKEAs kunder kommer med bil. Antallet kunder som kommer med bil blir dermed på en gjennomsnitts virkedag og på en gjennomsnitts lørdag. IKEAs erfaring, som kan dokumenteres gjennom flere gjennomførte reisevaneundersøkelser og årlige kassaundersøkelser, er at det i gjennomsnitt er ca. én betalende kunde per bil. Biltrafikken på virkedager (VDT) blir ut fra dette kj.t. (tur + retur), på lørdager kj.t. Gjennomsnittlig antall bilturer per døgn (ÅDT) blir da kj.t. Figur 12 viser gjennomsnittlig antall bilturer per dag til/fra IKEA, gjennomført av kunder. Figur 10: Ukevariasjon, kunder ved IKEA, andel av uketrafikk

23 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 22 Figur 11: Ukevariasjon, kunder ved IKEA, gjennomsnittlig antall betalende kunder per dag Figur 12: Ukevariasjon, gjennomsnittlig antall bilturer per dag (ÅDT-kunder) Trafikken i perioden utgjør 10 til 11 % av virkedøgntrafikken, dvs. i størrelsesorden 550 biler (sum til og fra IKEA). Figur 13 viser hvordan trafikken varierer over døgnet på hverdager.

24 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 23 Figur 13: Døgnvariasjon, timetrafikk som andel av virkedøgntrafikk Som det framgår av figur 13 er perioden med størst trafikk til IKEA også i perioden med rushtidstrafikk på vegnettet. Dette er litt ulikt andre varehus, bortsett fra Slependen i Bærum, der den største trafikken til varehuset er i perioder utenfor rushtiden. Dette mener IKEA kan skyldes at det i den perioden er trafikk som likevel sitter i kø og da velger å benytte anledningen til å handle på IKEA framfor og fortsette å sitte i bilkø, for så å kjøre hjem etter at bilkøen er redusert. Dette innebærer at en stor andel av denne trafikken er trafikk som allerede belaster vegen og dermed ikke skaper økt trafikk Økonomitransport Økonomitransport til og fra IKEA omfatter bl.a. innkjøring av varer til lager, varer til kjøkken, utkjøring av avfall, og besøkende til varehusets administrasjon. Innkjøring av varer foregår i hovedsak utenfor varehusets åpningstider (10 22). Dette utgjør 6 lastebiler pr. dag i gjennomsnitt, på enkelte dager i året opp til 12 lastebiler 1. I tillegg kommer det 1 2 biler pr. dag med ferskvarer til kjøkkenet, og avfallscontainerne tømmes 3 4 ganger i uken. Videre vil det være noe besøk til IKEAs administrasjon, anslagsvis 10 bilturer per dag. Ut fra dette utgjør samlet økonomitransport til IKEAs varehus (inkl. trafikk til dagens lager på Svanholmen) en ÅDT i størrelsesorden 20. Økonomitransporten er dermed svært liten i forhold til kundetrafikken. I tillegg foregår den i hovedsak utenfor varehusets åpningstider, og ikke i rushtiden. Denne trafikken påvirker dermed i minimal grad trafikkbildet på vegnettet og avviklingsforholdene. 1 Utviklingen har generelt gått i retning av økt lastegrad, dvs. at hver lastebil frakter mer varer enn tidligere

25 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Medarbeidere Det er ca. 370 medarbeidere ved IKEA på Forus. Dette utgjør ca. 190 årsverk medarbeidere har i dag fast tilhold på lageret ved Svanholmen. Medarbeiderne kommer i stor grad med bil, og det er regnet med at de genererer en ÅDT på bilturer. Arbeidstidene varierer mye, men de kommer i hovedsak utenom rushtidsperiodene, dvs. at medarbeiderne i svært liten grad påvirker trafikkbildet i dimensjonerende time Samlet biltrafikk til/fra IKEA Tabell 2 gir en oversikt over til trafikk til/fra IKEAs varehus, fordelt på de tre hovedgruppene av trafikk: kunder, økonomitransport og medarbeidere. Tabell 2: Samlet trafikk til/fra IKEA Type trafikk ÅDT Kunder Økonomitransport 20 Medarbeidere 350 Sum: Reisemønster IKEA registrerer jevnlig hvor kundene er bosatt, som en del av kassaundersøkelsene. Figur 14 viser fordelingen på bostedskommuner for IKEAs kunder ved varehuset på Forus. Det fremgår at over 60 % av kundene er bosatt i Stavanger eller Sandnes. Figur 14: Kundenes bosted

26 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 25 Oversikt over kundenes bosted er benyttet for å vurdere hvordan trafikken på vegnettet til/fra IKEA omfordeles med ny lokalisering av IKEA, jf. kap Nyskapt trafikk All trafikk til/fra IKEA på Forus nord vil ikke være nyskapt. En viss andel av den trafikken som er beregnet som trafikk til/fra IKEA er allerede på vegene. Hvor stor andel dette er kan variere, litt avhengig av hvilke andre virksomheter som er i området og tidspunktet på dagen. Dette kan bl.a. omfatte: - Trafikk som i dag trafikkerer E39 og Solasplitten forbi planområdet. Eksisterende trafikk her svinger av for å besøke IKEA - Trafikk til/fra virksomheter som i dag ligger på Forus og som vil kjøre innom IKEA på veg hjem fra arbeid. Ser en på grunnlagsmaterialet fra PROSAM (Samarbeidet for bedre trafikkprognoser i Osloområdet), rapport 167 «Turproduksjonstall for arealekstensive handelskonsepter», så er det bare 43 % av besøkene som er rene handleturer til/fra bolig. Resten fordeles på handleturer i arbeidstiden, på veg mellom bolig og arbeid, kombinert med annen handel og på veg mellom bolig og annet, for eksempel fritidsaktiviteter. Ut fra dette så er det en stor andel av trafikken til/fra IKEA som ikke vil være nyskapt. Andelen over døgnet vil imidlertid variere. I den samme undersøkelsen framkom det at over halvparten av kundene i ettermiddagsrushet er på veg fra arbeid til bolig. Vi har ingen grunn til å tro at reisevanene er svært annerledes i Stavangerområdet enn i Oslo-området på dette punktet. Med dette som grunnlag regner vi med at ca. 50 % av kundene vil være nyskapt trafikk i området i den mest belastede perioden. Resten belaster allerede vegnettet i området. Dvs. at av den trafikken som er beregnet som besøkende/kunder til IKEA i dimensjonerende time, ca. 550 kj.t./time (VDT), vil ca. 450 kj.t./time belaste Solasplitten iht til fordeling gitt i kap senere i rapporten. E39 vil ikke få økt trafikk som følge av at IKEA flytter fra Løwenstrasse til Forus nord. Trafikk til IKEA fra Stavanger området, noe som utgjør 48 % av de besøkende iht. tabell 5, er allerede i dag på E39. Denne andelen kjører i dag forbi Forus nord for å komme til IKEA ved Løwenstrasse. Dvs IKEA med en beliggenhet ved Forus nord vil ikke generere økt trafikk på E39. Dette omfatter kun kundetrafikken, da økonomitrafikken og andel arbeidsreiser normalt utgjør en svært liten andel i rushtiden. Noe av denne trafikken kommer fra Forusområdet og vil således ikke medføre spesielt økt trafikk i nærområdet i dimensjonerende time. Denne andelen antas å utgjøre i størrelsen 10 % av de besøkende.

27 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Fremtidig situasjon Endret arealbruk Tabell 3 gir en arealoversikt over planlagt behov og utbygging. Det fremgår at det samlede arealet til IKEAs virksomhet vil øke med ca m 2 i forhold til dagens arealer. I dette inngår en økning av arealene til kontorer, garderober, etc. på ca m 2. Dette innebærer ikke at det vil bli flere medarbeidere. Tabell 3: Arealbruk, eksisterende og nytt varehus IKEA Forus Dagens situasjon Nytt varehus Differanse Parkering 630 pl 900 pl +270 pl Inngang 651 m m m 2 Showroom m m m 2 Restaurant og IKEA Food m m m 2 Market Hall m m m 2 Selvbetjeningslager m m m 2 Betjent lager 0 m m m 2 Godsmottak 279 m m m 2 Kassalinje 581 m m m 2 Utgang 569 m m m 2 Kundeservice 672 m m m 2 Kontorer, garderober, etc. 579 m m m 2 Tekniske rom m m 2 0 m 2 Extraleker m 2 0 m m 2 Totalt varehus m m 2 Eksternlager Svanholmen m 2 Totalt inkl. Svanholmen m m m Kunder Det er primært salgsarealene som genererer kunder. Ser en på fordelingen av salgsarealene vil «Market Hall» øke med ca m 2 i forhold til i dag. Samtidig vil arealet til Extraleker på ca m 2 utgå, og arealet til «Restaurant og IKEA Food» vil bli redusert med ca. 860 m 2. Lagerarealet vil samlet sett (inkl. dagens funksjoner på arealene på Svanholmen) bli redusert fra ca m 2 til ca m 2, men det selvbetjente lageret vil bli større. Lageret på Svanholmen er i dag et selvbetjent lager samt et bufferlager for varehuset i Løwenstrasse. Ut fra dette er det regnet med at antallet kunder vil bli i samme størrelsesorden som i dag. Antall parkeringsplasser øker fra 630 til ca plasser. IKEA ønsker generelt å dimensjonere parkeringsanlegget slik at det alltid er tilfredsstillende plass, for å unngå at problemer med å finne parkering gir avvisning av kunder og eventuelle problemer med «villparkering». Underdimensjonert parkering vil også generere økt og uønsket trafikk for å finne plass og det kan føre til økt fare for tilbakeblokkering ut på offentlig veg. Antall

28 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 27 parkeringsplasser er i dag vesentlig lavere enn det som normalt legges til grunn ut fra IKEAs dimensjoneringskriterier. IKEAs målsetting er å øke kollektivandelen til 15 %. For å oppnå dette vurderes bl.a. bedre ordninger for hjemtransport av varer og bedre tilrettelegging for kollektivtransport, f.eks. gjennom etablering av sanntidsinfo om kollektivtilbudet i varehuset. Varehuset vil ligge tett inntil Nord-Jærens Bussvei Dette er et nett av bussveier med høy standard som er under planlegging og etablering i regionen. Første del av strekningen, mellom Hillevåg og Mariero har åpnet. Hele nettet er planlagt ferdigstilt innen sommeren Figur 15 viser det planlagte bussveinettet. Deler av kollektivaksen over Forus er tatt i bruk og flere veger er reservert for kollektivtrafikk, jf. kap. 2.3 og kap Figur 15: Bussvei 2020 fra

29 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Økonomitransport Det er regnet med at den samlede økonomitransporten til IKEA vil bli omtrent som i dag. Som nevnt i er denne trafikken liten, og innkjøring av varer vil i all hovedsak foregå utenfor senterets åpningstid Medarbeidere Det er regnet med at antall medarbeidere vil bli omtrent som i dag, og at trafikken generert av disse vil bli på samme nivå. Med medarbeidere antar vi at dette vil generere ca. 350 kj.t./døgn. Dette er turer som i liten grad gjennomføres i rushtidsperiodene Samlet biltrafikk til/fra Ikea Tabell 4 gir en oversikt over til trafikk til/fra IKEAs varehus, fordelt på de tre hovedgruppene av trafikk: kunder, økonomitransport og medarbeidere. Tabell 4: Samlet trafikk til fra IKEA Type trafikk ÅDT Kunder Økonomitransport 20 Medarbeidere 350 Sum: Fordeling av trafikk på vegnettet Det er regnet med at det nye varehuset vil betjene tilnærmet samme marked som dagens varehus. Ut fra dette er det gjort en vurdering av hvordan trafikken til og fra IKEA vil fordele seg på veinettet, jf. Tabell 5. Fordelingen er basert på kundenes bosted. Det antas at dette gir et relativt godt bilde av fordelingen, selv om kundene til dels vil reise innom IKEA som del av en reisekjede. Tabell 5: Fordeling på veinettet (kunder) Vegvalg til IKEA E39 fra sør rv. 509 E39 fra nord rv. 509 Rv. 509 fra vest Fabrikkveien fra sør Næringsveien fra sør Sum: Andel 42 % 48 % 6 % 2 % 2 % 100 % Gj.snittlig antall bilturer per døgn (ÅDT) Kunder: Andre: Sum: Gj.snittlig antall bilturer per virke-døgn (VDT) Kunder: Andre: Sum:

30 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 29 Tabell 6. Sannsynlig fordeling av rushtidstrafikk Vegvalg til IKEA E39 fra sør rv. 509 E39 fra nord rv. 509 Rv. 509 fra vest Fabrikkveien fra sør Næringsveien fra sør Sum: Andel 42 % 48 % 6 % 2 % 2 % 100 % Gj.snittlig antall bilturer per time Kunder: Andre: Sum: Antatt nyskapt trafikk pr. time 50 % av VDT pr. dim. time Framtidig trafikkutvikling for IKEA Trafikkutviklingen til/fra IKEA har i den siste perioden stagnert i antall kunder. Kundene handler derimot mer ved hvert besøk, og har endret sitt handlemønster på andre måter: - Undersøkelser viser at kundene tidligere besøkte varehuset 3 5 ganger når de skulle kjøpe et kjøkken. Nå er dette redusert til 1 3 ganger. Dette pga netthandel og at kundene selv i enda større grad kan planlegge og sette sammen kjøkken på nettet selv før de går til innkjøp og bestemmer seg for løsning. IKEA sin kjøkkenplanlegger (som det her vises til) er under stadig utvikling og forbedring og blir stadig mer benyttet av kundene. - Økt andel netthandel. - Forbedret kundeservice og forbedret/enklere distribusjon av varer. - Økt kollektivandel både for kunder og medarbeidere. (For andre varehus har det vært en betydelig økning i kollektivandelen i tråd med de forbedringer som er nevnt over) På bakgrunn av denne utviklingen, forventer IKEA ingen trafikkvekst til IKEA Forus. 4.3 Endringer i forhold til tidligere KU/trafikkanalyser Stavanger og Sola kommuner vedtok i 2009 reguleringsplan for felt C1 med en relokalisering av IKEA. Fylkesmannen miljøvernavdelingen kom med innsigelse til planen. I forbindelse med stadfestelse av regionalplan for Jæren ble innsigelsene i forbindelse med rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre og rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging ikke tatt til følge. IKEA ønsker derfor gjenoppta planarbeidet for felt C1. I forbindelse med den opprinnelige planen for C1 ble det gjennomført en konsekvensutredning for felt C på Forus og en trafikkanalyse for hele Forus Næringspark. I dette arbeidet ble det også tatt hensyn til trafikk til/fra nytt IKEA-varehus. Trafikk til/fra et framtidig IKEA varehus skal være inkludert i de trafikktallene som har dannet grunnlag for dimensjonering av vegnettet.

31 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 30 I trafikkanalysen var det den gang lagt opp til en utbygging på minimum m 2 BRA og et fotavtrykk for varehuset på m 2. Men den gang var det uten parkering. Nytt IKEAvarehus utgjør nå en BRA på uten parkering. Inkludert parkering utgjør nå varehuset ca m 2 BRA inkludert parkeringsplasser i 1. etasje. Jf. pkt.3 i denne rapporten. I konsekvensutredningen for felt C1 ble det regnet med en bilturgenerering på kjøretøy/døgn i Dette har inngått i grunnlaget for planlegging og utbygging av infrastrukturen i området. I den opprinnelige trafikkanalysen ble det også forutsatt at IKEA ville kunne generere opp mot ca kjøretøy/døgn. Det ble også gjennomført en vurdering av trafikkgenerering fra IKEA som grunnlag for planarbeidet i I den forbindelse ble det beregnet en turgenerering fra IKEA på ca kj.t./døgn, med en minimal vekst framover. Det har også vist seg at omsetningsøkning hos IKEA i stor grad skyldes at kundene handler for mer ved hvert besøk enn at antall kunder øker. Det er bl.a. registrert en økning i netthandelen som bidrar til at antatt vekst i andel kunder ikke får den samme veksten som tidligere antatt. I den perioden som tidligere dannet grunnlag for framtidige prognoser, hadde IKEA ingen planer om å satse stort på opplegg for netthandel. Dette er nå endret. I denne rapporten er grunnlaget for turgenereringen revidert med bl.a. reviderte forutsetninger som IKEA har skaffet til veie gjennom sine undersøkelser i andre IKEA varehus. Vi beregnet trafikkbelastningen til ca kj.t./virkedøgn, tilsvarende ca kj.t./døgn (ÅDT), dvs. noe lavere enn det som ble lagt til grunn i det tidligere arbeidet med reguleringsplanen. 4.4 Parkeringsdekning Nytt varehus for IKEA forutsetter en økning i antall parkeringsplasser fra dagens 630 plasser til ca. 900 plasser. I dag oppleves det som om det ofte kan være lite plass. Et mål for IKEA er at de besøkende ikke skal kjøre mer rundt enn nødvendig for å finne ledige plasser. Dette vil gi redusert transportarbeid. Dette innebærer at det også i de vanlige rushtidene normalt vil være lett å finne ledige plasser. IKEA er også opptatt av å unngå tilbakeblokkering ut på offentlig vegnett samt villparkering i nabolaget. Turgenerering til/fra IKEA er ikke beregnet med utgangspunkt i antall parkeringsplasser. 4.5 Oppsummering turgenerering Som vist i tabell 2 viser beregningene at IKEA forventes å gi en samlet turproduksjon på ca kj.t./døgn i gjennomsnitt (ÅDT) og ca 5200 kj.t./døgn pr. virkedøgn. Av dette er ca. 43 % av turene turer som allerede er på vegnettet. Trafikk til/fra IKEA utgjør ca. 11 % i rushtiden, mens det i rushtiden er antatt at over 50 % av kundene besøker IKEA på veg mellom arbeid og bolig. I denne perioden vil derfor andelen nyskapt trafikk være mindre.

32 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 31 5 KONSEKVENSER 5.1 Innledning Infrastrukturen på Forus er som tidligere omtalt planlagt og utbygd basert på at IKEA skulle etablere seg på felt C1. Videre ble det i arbeidet med den opprinnelige reguleringsplanen regnet med at biltrafikken til et nytt IKEA-varehus ville bli vesentlig større enn til dagens varehus, og større enn det en nå vurderer som sannsynlig. Sammenliknet med tidligere analyser forventes det dermed at biltrafikken vil bli noe mindre. 5.2 Endringer i turgenerering Den samlede turgenereringen til IKEA på felt C1 på Forus nord vil bli tilnærmet den samme som til dagens IKEA-varehus på Forus syd. Som beskrevet i kapittel 4.3 er det regnet med at biltrafikken vil bli noe lavere enn det som tidligere ble lagt til grunn i reguleringsplanarbeidet. Beregnet trafikk til/fra IKEA er basert på IKEAs detaljerte statistikk over kunder ved dagens varehus, samt prognoser for fremtidig omsetning. Selv om det er noe usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling i markedet, er det ut fra IKEAs vurdering ikke sannsynlig at biltrafikken til/fra IKEA vil bli så stor som det som er lagt til grunn for konsekvensutredningen for felt C1 (5 900 kjøretøy/døgn). Generelt er det også en utvikling med større satsing på tiltak som reduserer behovet for å benytte egen bil til/fra varehuset. Dette omfatter blant annet ordninger for hjemtransport av varer og tilrettelegging for netthandel. Dette underbygger vurderingen av at biltrafikken beregnet i den tidligere konsekvensutredningen er noe høy. 5.3 Endringer i trafikkbelastning Figur 16 på neste side viser beregnet trafikkbelastning på vegnettet i 2030, inkludert trafikk til/fra nytt IKEA-varehus. Trafikken til/fra IKEA er fordelt på vegnettet med utgangspunkt i kundenes bosted, jf. kapittel I tillegg er det regnet med en generell trafikkvekst i perioden på ca. 15 % på all trafikk som ikke er IKEA-relatert. Det er regnet med at trafikken til/fra IKEA holdes på dagens nivå, selv om det er regnet med økt omsetning. Den økte omsetningen vil fortrinnsvis komme som et resultat av økt netthandel, økt omsetning per kunde, og økt kollektivandel. Det vises her også til punkt En eventuell vekst i antall kunder vil i så fall komme fra økning i befolkningen. Hovedtyngden av trafikken til/fra IKEA kommer fra E39 via Solasplitten. Det er regnet med grunnlag i bostedsadresser så vil ca. 10 % komme Solasplitten fra syd, ca. 50 % fra Stavanger på E39 og ca. 40 % fra E39 syd (Jæren, Sandnes osv). Når trafikken er kommet ut på E39 utgjør trafikkveksten som følge av IKEA langt mindre økning i forhold til, dagens trafikk og vil ikke medføre noen merkbar endring i trafikkbelastningen. Dette vil også gjelde for Solasplitten.

33 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Figur 16: Trafikktall etter etablering av nytt IKEA-varehus, inkl. generell trafikkvekst frem mot 2030 Beregnet framtidig trafikkbelastning i dimensjonerende time er vist i figur 17 på neste side. Det er regnet med at andelen av trafikken som går i rushtidens ligger på samme nivå som for dagens varehus. Timetrafikk som skyldes IKEA er vist med blått på figur 16. Som det framgår av figur 16 skyldes den største andelen av vekst i trafikken i dimensjonerende time den generelle trafikkveksten. Trafikken til/fra IKEA utgjør en liten andel av veksten på det overordnede vegnettet. På Moseidsletta vil veksten som skyldes IKEA utgjøre 265 kj.t./dim. time. Som følge av at IKEA flytter fra Løwenstrasse til Forus nord vil dette ikke endre noe på andelen av trafikk til/fra IKEA som benytter E39, så lenge vi forutsetter at vi opprettholder den samme fordelingen som i dag. Denne trafikken benytter allerede i dag E39, men kjører nå forbi Forus nord. Trafikken fra E39 syd er marginalt mindre, og vil erstatte den andelen som kommer fra Stavanger. Dette tas det ikke hensyn til i våre betraktninger.

34 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 33 Langs Solasplitten nord for kryss med Moseidsletta, strekningen med 4 felt vil veksten utgjøre i underkant av 20 %, syd for krysset kun i underkant av 1 % Figur 17. Trafikk i dimensjonerende time sum begge retninger i Trafikk i 2014 satt med sort, vekst (nyskapt trafikk) som skyldes IKEA med blått og total trafikk i 2030 med grønt. (kj.t./dim time) 5.4 Kapasitet og avviklingsforhold Kapasitet/avviklingsforhold på vegstrekninger Tidligere KU og trafikkanalyser utarbeidet på vegne av Forus Næringspark tilbake i 2007, er lagt til grunn for det som til nå er bygget ut. Det gjelder krysset med Solasplitten og Moseidsletta inn mot Næringsveien, Fabrikkveien og Kontorveien. Vegene og kryssene er dimensjonert i henhold til den utbyggingen som ble forutsatt i det tidligere planarbeidet, inkl. nytt varehus for IKEA. Med en teoretisk kapasitet på kj.t./felt på flerfeltsveger og kj.t. på to feltsveger (begge retninger) er kapasiteten på E39 på et maksimal nivå allerede i dag i dimensjonerende time. Den teoretiske kapasiteten er større, men pga påkjøring fra Solasplitten og en skjev fordeling mellom morgenrushet og ettermiddagsrushet er den reelle kapasiteten på E39 allerede sprengt. Dette er også i tråd med de observasjonene som gjøres. For stor trafikk på E39 i forhold til kapasiteten medfører kø og tilbakeblokkering inn

35 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 34 Solasplitten. Som følge av at varehuset til IKEA flyttes fra Løwenstrasse til Forus nord vil trafikkbelastningen på E39 ikke endre seg. Solasplitten vest for E39 vil få en belastning på kj.t./dim time inkl. trafikk fra IKEA. På denne strekningen har Solasplitten 4 felt, noe som teoretisk skal innebære at strekningen har god nok kapasitet. Tiltak på denne strekningen er derfor ikke nødvendig. Kø i Solasplitten skyldes for mange biler på E39 og kan kun bedres ved tiltak der. Med trafikk på 2200 kj.t./dim time syd for kryss med innkjøring til Forus nord, skal Solasplitten som tofelts veg teoretisk ha god nok kapasitet. Køsituasjonen som observeres her skyldes tilbakeblokkering fra E39 og ikke så mye trafikk som kommer på fra Forus nord. Inne på Forus vil vegnettet som er bygd ut ha stor nok kapasitet til også å kunne betjene økt trafikk som følge av nytt varehus på IKEA. Normalt vil det på slike områder være kryssene som er flaskehalsene og som kan medføre en eventuell fare for tilbakeblokkering, jf. senere omtale. Ved at 50 % av kundene til IKEA i en rushtime allerede er på vegnettet, og at de nå svinger av og bruker tid på IKEA framfor å stå i kø, vil dette kunne kompensere for den økningen som den resterende trafikken som genereres som følge av besøkende til IKEA. Dette er det ikke tatt hensyn til Fordeling på IKEA-tomten I tilknytning til reguleringsplanarbeidet for felt C1 i ble det gjennomført trafikkanalyser for en eventuell etablering av IKEA på felt C1, med bl.a. en kapasitetsberegning og vurdering av avviklingsforholdene i rundkjøringen der en regnet med at trafikken til og fra IKEA skulle på tomten. Bakgrunnen var at en ønsket å undersøke om det var fare for tilbakeblokkering ut mot kollektivtraseen som atkomstvegen vil krysse. Disse beregningene viste at en rundkjøring her ville få en belastning på 22 %, en maksimal forsinkelse på 4 sek og maksimalt 1-2 biler i kø. Ut fra dette skal det ikke være noen fare for tilbakeblokkering ut mot kollektivtraseen. For å vurdere følsomheten for større trafikkbelastning ble det også gjennomført en beregning der trafikken til/fra IKEA var dobbelt så stor. Beregnet belastning i rundkjøringen økte da fra 22 til 36 %, og forsinkelsene til opp mot 7 sekunder per bil. Dette gir fortsatt god avvikling uten at det blir spesiell kødannelse. Hvis en etablerer en rundkjøring for å fordele trafikken på tomten, er det ut fra dette ingen ting som tyder på at det skal være noen fare for tilbakeblokkering til det offentlige vegnett utenfor IKEAs trafikkområder. I henhold til planforslaget er trafikkmønsteret lagt opp til største delen av trafikken kjører rett fram og rett inn i P-huset, jf. figur 9. Alternativt kan trafikken kjøre rett fram og rundt varehuset. Dette innebærer at trafikkstrømmene for inngående og utgående trafikk ikke kommer i konflikt med hverandre. Dette medfører at det uansett kryssløsning vil være god avvikling og liten fare for tilbakeblokkering.