Trafikkberegninger Ulsetmyran og Brekstad Vestre næringsareal

Transkript

1 Notat. 2014/474 og 2014/473. Saksbehandler: thoeng, Ørland kommune. Dato: Trafikkberegninger Ulsetmyran og Brekstad Vestre næringsareal Bakgrunn Reguleringsplan for Brekstad vestre Næringsområde ble godkjent den , mens reguleringsplan for Ulsetmyran næringsområde ble godkjent I planene er det stilt følgende rekkefølgekrav: Brekstad vestre: «5.1 Rekkefølgebestemmelse Regulert venstresvingefelt på fv. 241 skal være opparbeidet før utbygd areal innen næringsområdet tas i bruk.» Ulsetmyran: «Regulert venstresvingefelt på fv. 241 skal være opparbeidet før utbygd areal innen næringsområdet overstiger 50 %. Bestemmelsene er knyttet til tidligere trafikkberegninger og kriterier for venstresvingefelt basert på trafikk i dimensjonerende time angitt i vegnormalene. Figur: kriterier for venstresvingefelt Trafikkberegningene som lå til grunn var gjennomført av Rambøl henholdsvis fra for Ulsetmyran og for Brekstad vestre. Turproduksjon er hovedsakelig beregnet med bakgrunn i Håndbok V713 Trafikkberegninger, men også delvis i Prosamrapport 167 Turproduksjonstall for arealekstensive handelskonsepter. Beregningene er vist i tabeller under. Tabell: Gamle beregninger turproduksjon Ulsetmyran

2 Tabell: Gamle beregninger turproduksjon Brekstad vestre Beregnede turproduksjon indikerer en trafikkmengde som er 4-5 ganger høyere enn dagens trafikk på 1340 i ÅDT langs Fv 241. Dagens trafikkmengder er hentet fra NVDB i 2016 og vist på figur under. Figur: Trafikkmengder i 2016 Oppdatert bakgrunnsinformasjon Når vi nå kikker nærmere på planene og er i ferd med å realisere planene har det kommet mer nøyaktige premisser for å beregne trafikkmengden. Flere forhold kan benyttes for å oppdatere trafikkberegningene: Kommuneplanen med ABC prinsipp er vedtatt med Uletmyran som C område og Brekstad vestre som B område Brekstadbukta næringsområde er planlagt utvidet med mer publikumsrettet virksomhet Salg av tomteareal for Brekstad vestre og Ulsetmyran har startet og flere interessenter for kjøp har meldt interesse I tidligere vurderinger er det avsatt områder til andre formål enn industri. Nye erfaringer viser at virksomheter som vil etablere seg på Brekstad vestre og Ulsetmyran er kun industriformål.

3 Nye trafikkberegninger Beregningsgrunnlag turproduksjon Beregningene tar utgangspunkt i turproduksjon angitt i Håndbok V173 for bilturer med forutsetning om at hele områdene benyttes som industri. Tabell: Turproduksjon i Håndbok V713 I de videre beregningene benyttes 2,5 bilturer/ansatt. For reiser relatert til m2 BRA så settes dette til snitt for Industri for Brekstad vestre med 3,5 bilturer/100m2 BRA. For Ulsetmyran er dette forutsatt brukt til arealkrevende virksomheter og at området benyttes til formål som skaper mindre trafikk. Det anses derfor riktig å benytte nedre del av variasjonsområde for vurdering i forhold til m2. For Ulsetmyran benyttes 2,0 turer/100 m2 BRA. Beregningsgrunnlag Brekstad vestre Alle de interessenter vi har fått interessenter er under kategorien industri. Videre ser vi at antall ansatte på næringsareal med føringer mot Fv 241 sannsynligvis blir på opp mot 50. Fordeling av areal med tilhørende trafikkavvikling blir følgende: Mot Fv 241: 36 dekar Mot Hildas veg: 16 dekar Krav til utnyttelse er minimum 35% (inkludert parkering utendørs lager). For å ta hensyn til usikkerhet benyttes 40% BRA i beregningene. Dette gir følgende grunnlag for beregningene: Mot Fv 241: m2 BRA, 50 ansatte Mot Hildas veg, 6400 m2 BRA, 20 ansatte Beregningsgrunnlag Ulsetmyran Ulsetmyra skal i henhold til kommuneplanen benyttes til type C virksomhet som er definert som «Avhengig av bilbruk, relativt få ansatte (for eksempel industri, lager-, engros- og transportfirmaer). Område er delvis i rød sone så det er ikke ønskelig med varehandel her, men mer arealkrevende virksomhet, helst lager mm. Kort sagt ønskes område å bli brukt til formål som er så arealkrevende og skjemmende at vi ikke ønsker at det legges til Brekstadfjæra og helst ikke til Brekstad vestre heller.

4 Er kommunen heldig vil det bli grunnlag for 100 arbeidsplasser her, mer sannsynlig ned mot 50. Effektivt areal til næringstomter er på 125 dekar, med minimum utnyttelse på 30%. For å ha sikkerhetsmargin i beregningene er det benyttet en BRA på 35% og 100 ansatte. Dette gir m2 BRA. Trafikkmengder Grunnlaget for beregningene er vist i tabellen under. Tabell: BRA og antall ansatte basert på erfaringstall BRA Ansatte Ulsetmyran m2 100 Brekstad vestre mot Fv m2 50 Brekstad Vestre mot Hildas veg 6400 m2 20 Tabell: Beregnet turproduksjon basert på m2 BRA og antall ansatte Beregning basert på BRA Beregning basert på ansatte M2 turer/100m2 turer Ansatte Turer/100m2 Turer Ulsetmyran 43750m2 2,0 t/100m2 900 turer 100 2,5 250 Brekstad vestre mot Fv m2 3,5 t/100m2 500 turer 50 2,5 125 Brekstad Vestre mot Hildas veg 6400m2 3,5 t/100m2 220 turer 20 2,5 50 Tabellen over viser at det er stor forskjell i beregnet turproduksjon om man velger å basere seg på antall ansatte eller m2. Dette kommer hovedsakelig av at områdene vil få lav utnyttelse, mens bedrifter med høyere utnyttelse, flere ansatte og mer kunderettet virksomhet søker å etablere seg i Brekstadbukta. I de videre vurderingene anses det som sannsynlig at fremtidig turproduksjon vil ligge et sted mellom disse beregningene. Tabell: Fremtidig turproduksjon Turproduksjon Retningsbestemt Retningsbestemt makstime Ulsetmyran turer turer Brekstad vestre mot Fv turer turer Brekstad Vestre mot Hildas veg turer Eksisterende trafikk på Fv 241 er 1340 i ÅDT. Frem mot 2030 er det i KU Kampflybasen antatt en generell trafikkøkning på opp mot 50%. Det vil si at normal trafikk i 2030 vil være cirka 2000 i ÅDT på denne strekningen. Det er videre forutsatt at all trafikk fra begge næringsområdene vil gå mot Brekstad.

5 Kart under viser antatt trafikkmengde forutsatt der størst beregnet turproduksjon er lagt til grunn og 50% trafikkvekst på dagens trafikkmengder. Figur: Beregnet maksimal trafikkmengder i 2030 Basert på nye beregninger som tar hensyn til erfaringstall for utnyttelse av område og som inkluderer stor trafikkvekst i kommunen vil ikke avkjøringene til de nye næringsområdene falle inn under krav til venstresvingefelt. De relevante trafikktallene for områdene vil være Ulsetmyran: Trafikkmengde Fv 241 makstime 200 Venstresvingende fra 241 makstime Brekstad vestre: Trafikkmengde Fv 241 makstime Venstresvingende fra 241 makstime 7-25

6 Påvirkning reguleringsplaner Figuren under viser hvordan dette vil fremstå i forhold til krav om venstresvingefelt. Ulsetmyran Brekstad vestre Figur: Trafikkmengder i 2030 i forhold til kriterier for venstresvingefelt Nye beregninger av trafikkmengde viser at kryss med Fv 241 både inn mot Brekstad vestre og Ulsetmyran vil falle utenfor krav om venstresvingefelt. For realisering og styring av rette bedrifter med mer arealkrevende utnyttelse til områdene er det viktig at næringsarealene ikke blir for dyre. Krav om rekkefølgebestemmelse om venstresvingefelt bør derfor utgå for begge planene.