VITAMINER I NORSK FISK

Transkript

1 F S KE RIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Report on Technoogica Research concerning Norwegian Fish ndustry) Vo. 111; No. 3. Pubished by the Director of Fisheries VITAMINER I NORSK FISK I Vitaminer i forskjeige organer fra makrestørje (Thunnus Thynnus) fanget utenfor Norges vestkyst. Av Oaf R. Brækkan med teknisk assistanse av Kirsten Hansen og Thor Skogand S ummary in Engish 1955 A.s John Griegs Boktrykkeri

2

3 INNLEDNING Fisket etter makrestørje (Thunmts thynn2ts) på Norskekysten har i de siste år hatt stort oppsving, og utgjør i dag et av våre viktige fiskerier. Der foreigger i itteraturen reativt få undersøkeser over vitan1iner i makrestørje, og da kassifiseringen av denne fisk er ti des ukar, kan ikke resutater fra undersøkeser av fisk fra andre farvann uten videre overføres ti den art son1 fiskes angs Norskekysten. Vi tar dette standpunkt n1ed støtte i den 1narin-bioogiske iteratur. GoDSIL & HoLM BERG (1950) utførte en kritisk undersøkese og samn1enignet tunfisk (Thunnus thy1tn2ts) fra Atanterhavet, Stiehavet og farvannene on1kring Austraia, og konkuderer at det dreier seg on1 forskjeige arter. CoRWIN (1950) har utgitt en bibiografi over ae arbeider on1 tunfisk opp ti1929, hvor et fåta kjemiske undersøkeser refereres, vesentig vedrørende hern1etiske produkter. \1ed hensyn ti vitaininundersøkeser i 1nakrestørje foreigger det i itteraturen mntrent uteukkende arbeider over forekon1sten av vitmninene A og D. ScHMIDT-NIELSEN S. & S. (1929) fant I.E. vitan1in A pr. gran1 everoje. SCHMIDT-NIELSEN, FLOOD & STENE (1933, 1934) undersøkte everens størrese, fettinnhod og vitan1in A-innhodet i everojen hos en rekke fisker. For fire makrestørjer oppgis føgende \rerdier: Fiskens vekt gj. sn. 190 kg n1ed 0,8-1,2% ever. Fettinnhod 5,1-24 o/o n1ec I.E. vitmnin A pr. gram everoje. LOVERN (1934) undersøkte everen fra 3 n1akrestørjer fanget utenfor Engands nordkyst (Scarborough) og fant / 0 fett og I.E. vitan1in A pr. gran1 everoje. QUADRI (1934) fant god kinisk virkning av tunfiskoje i ernæringen, og tibakefører denne effekt ti ojens ette assin1ierbarhet og dens innhod av vitamin A. BILLS, \1ASSENGALE, MBODEN & HALL (1937) undersøkte fere tunfiskojer. For everoje fra Ne-vv-Engand son1 fonnodentig var av arten Tht-tnm.ts thynmts fant de I.E. vita1nin A pr. gra1n.

4 J OHNSTON (1941) undersøkte vitan1in A i tunfisk fanget utenfor Canadas østkyst (Atantic tuna), og fant for 12 fisk: V ed kg, n1ed 0,93-1,73, gj.sn. 1,21 / 0 ever. Fettinnhod 9,1-34,8, gj.sn. 26,8 o/ 0 med , gj.sn I.E. vitmnin A pr. gran1 everoje. Han undersøkte også innvoer utenmn ever og kjønnsorganer. Disse utgjorde 1,15-1,90, gj.sn. 1,47 o/ 0 av fisken. Fettinnhod 2,46-38,8 / 0, gj.sn. 25,6 / 0 n1ed , gj.sn I.E. vitan1in A pr. gra1n <<innvosoje>>. SAVIANO (1942) fant I.E. vitamin A pr. gran1 ever fra n1akrestørje fanget i Middehavet. Samme forfatter (1945) undersøkte 20 fisker fanget i Neapebukten og fant I.E. vitan1in A pr. gran1 ever. BISCEGLIE (1946) undersøkte også makrestørje fanget i Middehavet og fant i gjennmnsnitt I.E. vitamin A pr. gran1 ever. Vitamin D-innhodet i everoje fra n1akrestørje be tidig funnet å være 1neget høyt (se nedenfor), og en rekke forskere benyttet den som utgangsmateriae i forsøk på isoering av vita1nin D og utforskning av dets kje1ni. (ENDER (1933, 1934), RYGH (1935), BROCHMANN (1936), BROCHiviANN & BUSSE (1937, 1938), SIMONS & ZUCKER (1936), NERACKER & REICHSTEIN (1936)). ScHVIIDT-NIELSEN S. & S. (1933) fant I.E. vitan1in D pr. gran1 evero j e. BILLS (1935) fant I.E. vitan1in D. pr. gran1 everoje fra tunfisk fanget utenfor kysten av N ev,r-engand (Atantic tuna). For everoje fra fisk fanget i smnme farvann fant senere BILLS, ~1ASSENGALE, MBODEN & HALL (1937) I.E. vitamin D pr. gra1n, og HOLMES, TRIPP & SATTERFIELD (1941) I.E. vita1nin D pr. gra111. BIFANO (1936) undersøkte everojer fra n1akrestørje av så ve spansk son1 itaiensk opprinnese. Han fant <<antirakitiske enheten> pr. m for den spanske, og bare pr. m for den itaienske everoje. LUNDE (1938) fant 75 I.E. vitan1in D pr. grmn kroppsoje. AscHEHOUG, KRINGSTAD & LUNDE (1939) undersøkte vitamin D innhodet i forskjeige fisker og fiskeprodukter. For kjøtt fra makrestørje oppga han føgende verdier: Ventra de 1570 I.E. vitmnin D pr. 100 gran1, for ojen fra san1me 80 I.E. pr. gran1. Dorsa de, 450 I.E. vitamin D pr. 100 gran1 og for ojen fra san1111e 70 I.E. pr. gran1. AGUZZI & CALLERIO (1941) undersøkte ever fra 1nakrestørje fanget i Middehavet, og fant I.E. vitan1in D pr. gran1 everoje. For B-vitmniner i n1akrestørje (Tumn~ts thynnus) har vi ikke funnet noen spesiee undersøkeser. For andre arter tunfisk foreigger ite itteratur og det vi bi gjort et par spesiee henvisninger i forbindese med drøftingen av resutatene. \~TINCKELMANN (1952) anfører for tun-

5 ~5- fisk uten angivese av art eer organ føgende verdier: Thia1nin 0,4, ribofavin 1,0, niacin 100!hg pr. gram. Det dreier seg formodentig on1 kjøtt. Det foreiggende arbeide gir resutatene fra en undersøkese av representative prøver fra n1akrestørje fisket på kysten av Vestandet smnn1eren Undersøkesene omfatter niacin, ribofavin, pantotensyre, thiamin, vitamin B 12 og vitamin A i forskjeige organer. Videre er n1edtatt beste1nmeser av protein (tota N 6,25), fett og aske for å gi data for en bedre vurdering av næringsverdi og ev. tekniske utnyttesesmuigheter. METODER Prøvene be hentet på fetet og samet under søying av fisken. De representerer gjennomsnittprøver av organer fra ca. 100 fisk. For kjøttprøvene var det av praktiske og økonmniske grunner ikke n1uig å skaffe et sådant gjennomsnittsn1ateriae, med unntagese av nakkemuske. Disse prøvene be tatt i forbindese med oppstykking av fisk for fryseforsøk. De representerer gjennmnsnittet av 4-5 fisk. Ae prøvene be on1gående transportert ti aboratoriet, opparbeidet ved n1aing på kjøttkvern og agret på tett ukkete gass på fryserun1 ved --:- 15 C. Av disse prøver be porsjoner tatt ut for anayse.. Niaci1t (nikotinsyre) be besten1t mikrobioogiske n1ed Lactobacius arabinosus son1 forsøksorganis1ne. Ekstraksjon be utført ved autokavering med 1 n H 2 SO 4 i 30 n1in. ved 1 kg trykk. Veksten be 1nåt ved potentiometrisk titrering av den dannete n1ekesyre. Ribofavin be besten1t 1nikrobioogisk 1ned Lactobaci us case1:. Ekstraksjonen be foretatt ved enzymatisk fordøyese av prøvene n1ed papain + takadiastase i 24 ti1ner ved 37 C n1ed påføgende opphetning i 10 n1in. i damp for å inaktivere enzymene. Veksten be n1åt ved potention1etrisk titrering av den dannete 1nekesyre. Pantotensyre be beste1nt n1ikrobioogisk n1ed Lactobacitts arabinosus. Ekstraksjonen be utført son1 for ribofavin. Veksten be 1nåt turbidin1etrisk etter 19 tin1er n1ed Beck1nann DU ved bøgeengde 660 Tif. Thiamin (vitan1in B 1 ) be beste1nt fuorometrisk etter thiokron1netoden. 5 g prøve be kokt i 5 n1in. med 50 m M/10 citratbuffer ph 4,16. Avkjøt ti ron1temperatur, tisatt 0,2 g takadiastase og inkubert i 24 timer ved 37 C. Fyt opp ti 100 m, fitrert og aikvote n1engder renset over joneutbytter <<Decasm>. Euatet be oksydert ti thiokron1 og fuorescensen måt i Beckmann DU spektrofotmneter 1ned tibehør for fuorescensn1åinger. Paraet be kjørt standard, og instrun1entet be for hver n1åing innstit n1ot kininsufat-opp..

6 -6- Metodene for niacin, ribofavin, pantotensyre og thia1nin er i eet vesentige som beskrevet i <<Methods of Vitamin Assay>> (1951). Vitam1:n B 12 be bestemt mikrobioogisk n1ed Lactobacius eichmannii etter turbidin1etrisk 1netode beskrevet av THOMPSON, DIETRICH & EL VE HJEM (1950). Prøvene be ekstrahert ved tisetning av M/15 fosfat-buffer av ph 5 + m % KCN pr. anta 0,1 fg vita1nin B 12 i den avveide prøve og autokavering i 15 min. ved kg trykk. Veksten be 1nåt etter 19 ti1ners inkubering ved 37 C. Vitamin A be beste1nt devis over det uforsåpbare og devis kromatografisk og faktor 1900 be benyttet ved on1regning ti I.E. vitan1in A. Hvor innhodet av vitamin A var avt, be kromatograferingen utført etter BoLDINGH & DROST's n1etode (1951) modifisert av BRÆKKAN & LAMBERTSEN (1952). Tørrstoff be bestemt ved tørring av prøvene i en ovn ved 120 C ti konstant vekt var oppnådd. Fett be besten1t ved eterekstraksjon i Soxhet av de tørrede prøver, og on1regnet på våt prøve. Aske be besten1t ved gødning av de tørrete prøver, først forsiktig avbrenning over gassbuss og derpå i ovn ved 550 C ti konstant vekt. ]{ vestoff be bestemt ved vanig n1akro K j edah og on1regnet ti protein n1ed faktor 6,25. Ae anayser be utført n1ed paraeer og ae n1ikrobioogiske bestemm.eser bekreftet i gjentatte forsøk. RESULTATER OG DISKUSJON Undersøkesene omfatter tre serier prøver tatt henhodsvis 25/7, 18/8, 25/ Den makrestørje smn kommer ti Norskekysten on1 som1neren utgjør fere trekk, et forhod smn best gir seg uttrykk i størresesfordeingen av den fang ete fisk. Først ko1nn1er vesentig stor fisk av gjennomsnittsvekt ca kg (prøve 25/7). Etter hvert komn1er n1indre fisk av n1ere bandete størreser, gj.sn. vekt, ca kg (prøve 18/8), og på etterson1n1eren fanges hest vesentig s1nå fisk, gj.sn. vekt kg (prøve 25/9). De uttatte prøver skue gi et rin1eig bide av forhodene hee sesongen tatt i betraktning. Prøvetakingen er beskrevet i tidigere avsnitt, og her ska kun anføres ende data for de forskjeige organer. Av praktiske grunner ot det seg ikke gj ennon1føre å foreta enketveininger av ae organer da søyingen foregikk on1bord på båt, og hensyn n1åtte tas ti arbeidsrutinen og passforhodene. Beregnet på grunnag av kontroveininger n1ed passe n1eon1rmn, kan n1ed fo~behod anføres føgende verdier for den prosentvise ande av de

7 ' '- Tabe. Tota tørrstoff, protein, fett og aske 1 forskjeige organer fra makrestorje (Thunnus thynm1s). Tabe 1. Tota dry matter, protein, fat and ash in differerit organs from tun:t-jish (TumJws tzynnus). Tota tørrstoff % Protein % Fett % Aske% Prøve av Tota dry 1natter % Fat% Ast% Sm:npe of 25/7118/8 125/9~G~~: cj. sn IGj 'n e 25/7 18/8 25/9 At e 25/7 18/8 25/9! ~ 25/7 18/8 25/9 ~~.1~; 1 i Ate J{jøtt, nakke (Id eat, neck)... 34,4 33,9 42,4 36,5 20,6 23,4 20,6 21,5 13,1 9,6 21,2 14,6,06 1,15 0,98 1,06 Lever (Liver)... 29,8 28,6 36,6 32,1 14-,1 17,4 17,0 16,2 14,3 8,7 17,5 13,5 1,24 1,73 1,09 1,35 Pyorus (Pyoric cæca) 26,6 32,8 39,5 33,0 13,5 13,5 13,3 13,4 13,0 17,5 24,2 18,2 1,28 1,28 1,09 1,22 Magesekk (Stomach) 24,0 25,6 24,3 24,6 20,4 22,2 20,9 21,2 2,03 1,61 1,14 1,66 1,15 1,20 1,14 1,16 Tarmer (I ntestines).. 22,1 23,7 22,2 22,7 17,8 17,6 17,2 17,5 2,08 3,06 3,40 2,85 1,51 1,73 1,63 1,62 Mit (Speen)... 24,7 25,0 24,7 24,8 18,7 19,6 18,5 18,9 3,06 2,28 2,67 3,00 2,68 2,42 2,02 2,37 Nyrer (I<idneys)... 24,3 24,3 16,8 16,8 5,85 5,85 1,48 1,48 Hjerte (Ventrice).. 25,9 25,1 25,5 25,8 21,1 20,4 20,3 20,6 3,30 2,80 2,79 2,63 1,16 1,64 1,13 1,31 Hjerte (A twice)... 21,4 22,5 21,7 21,9 16,9 16,8 17,5 17,1 3,00 3,02 2,07 2,70 1,12 1,04 1,26 1,14 Gjeer (Gis) ,5 20,8 24,7 23,7 14,1 14,2 14,9 14,4 8,10 1,60 2,96 4,22 2,50 4,47 6,01 4,33 Rogn, umoden (Ovaries, imature).. 36,0 25,6 30,8 15,2 17,7 16,4 20,0 6,39 13,1,29 1,81 1,37 Meke, umoden (T estis, imature).. 63,9 71,8 67,8 3,24 3,25 3,25 59,5 67,4_ 63,~- ' ,64 0,43. 0,54

8 --- 8 ~ viktigste organer beregnet på he fisk: Lever ca. 1,25 ~6, pyorus ca. 1,7 o/ 0, n1agesekk ca. 1,25 o/o (n1eget store variasjoner), tanner ca. 0,2 o/ 0, n1it ca. 0,1 o/ 0, hjerte ca. 0,25 o/ 0. Eers var nyrene forhodsvis store, n1en da de var sterkt forgrenet og vanskeig å ta ut hee, be veininger søyfet. Protein, fett og as?e. I tabe er satt opp resutatene av de kje1niske anayser, videre inngår data for kjøtt i tabe 8. Det kan ben1erkes at verdiene for protein er reativt konstante for de forskjeige prøver fra hvert organ, n1ens fettinnhodet viser ti des store variasjoner. Dette gir seg særig utsag for fettdepotene i ever og kjøtt, og det synes son1 on1 de n1inste fisker (prøve 25/9) har reativt høyest fettinnhod. Eers kan un1odne testiker påpekes for sitt særige høye fettinnhod og ave proteininnhod, henhodsvis 63,4 og 3,25 / 0. Mit viser 2,37~ 0 / 0 aske n1ot 0,5-1,6 for de andre organer bortsett fra gjeer. For gjeenes vedkommende synes prøvetakingen å ha ført ti at 1ner eer n1indre bensubstans er tatt n1ed. Dette reativt høye askeinnhoc i n1it gjør eet av interesse å se hvike sater son1 er konsentrert i dette organ hos n1akrestørje. Pyorus viser videre et reativt høyt fettinnhod samn1enignet 1nec forhodene hos de feste andre fisker. P antotensyj'e. I tabe 2 er oppsu1n1nert resutatene for pantotensyreinnhodet i de forskjeige organer beregnet på så ve våt vekt som protein. Verdiene for u1noden rogn viser at dette organ er usedvanig rikt på pantotensyre, et forhod vi har funnet hos en rekke fiskearter. Videre viser også un1oden n1eke et høyt pantotensyreinnhod beregnet på protein. Vita Ininet spier sannsynigvis en betydeig roe under n1odningen av rogn og n1uigens også n1eke hos fisk. Dette probe1n bir for tiden undersøkt og vi bi behandet i et senere arbeide. For øvrig viser ever, hjerte og nyrer de høyeste pantotensyreinnhod beregnet på så ve våt vekt smn protein. Kjøtt fra forskjeige deer av fisken viser 4-9 fg pr. gram for ys 1nuske, n1ens den mørke n1uske hoder hee 32 fg pr. gram. (Tabe 8). Denne spesiee fordeing 1neom de to n1usketyper går igjen for fere av de undersøkte vita1niner og er øyensynig et uttrykk for funksjone spesiaisering.

9 Tabe 2. Pantotensyre-innhodet i forskjeige organer fra makrest0rje. (TkunJtzts tzynnus). Tabe 2. The pantothen.ic acid content of different organs from tuna fisz. (Thunnus tzymtus). Prove av Sampe of 25/7 pgjg organ ;tg/g protein 118/8 125/9 IGj. sn. 118/8 Ave 25/7 25/9 IGj sn Ave Kjott, nltkke (Nfeat, neck) 4,0 3,8 5,5 4,4 19,4 16,5 21,1 19,0 Le\rer (Liver) o o o 21,0 28,5 26,8 25, Pyorus (Pyoric cæca).. 11,0 12,3 12,5 11,9 81,5 91,0 9+,0 89 Vhgesekk (Stomach) o 5,4 6,5 7,3 6,4 26,5 30,7 35,0 30,7 Tarmer (Intestines) o o 9,0 8,8 11,6 9,8 50,5 50,0 67,5 56,0 :Mit (Speen) o 6,5 6,2 8,0 6,9 34,8 31,6 43,3 36,6 Kyrer (KidneJs)... 18,4 18, Hjerte ( Ventrice) o 25,0 21,5 23,0 23, Hjerte (A urice)... 19,5 19,5 20,0 19, Gjeer (G is) o o. 2,9 6,8 4,6 4,8 20,6 46,5 30,9 32,7 Rogn, umoden (Ovaries, imature) o :1\Ieke, umoden (Testis, imature) o o o o o o - 12,1 14,7 13, Tabe 3. N iacin-innhodet i forskjeige organer fra makrestørje (T hunn us tz} 11 nus). Tabe 3. The niacin content of d ifferent organs from tuna fish (Tnmnus thymws). Prøve av Sanz.pe of,ugjg organ pgjg protein 25/7118/8125/9 IGj.ns. Ave 118/8 ~5/7 25/9 e 1... ]. sn. Ave E:jøtt, nakke (Jieat, neck) 62, ,0 84, Lever (Liver) o 84,5 92,4 87,0 88, Pyorus (Pyoric cæca).. 30,8 28,9 39,9 33, Magesekk (Stomach) o 24,0 29,1 36,6 29, Tarmer (Intestines).. o. 24,5 22,8 29,3 25, Mit (Speen) o. 55,4 41,9 42,0 46, Nyrer (Eidm;.s) ,0 53, Hjerte ( Ventrice) o 60,0 67,5 75,0 67, Hjerte (Aurice) o o 50,5 51,3 63,0 55, Gjeer (Gis) o o o 14,5 18,9 18,7 17, Rogn, umoden (Ovaries, inzature) o o - 16,8 18,5 17, VIekt:o, umoden (Testis, imahwe)... '. - 9,0 11,1 10,

10 O~ Tabe 4. Ribofavin-innhodet i forskjeige organer fra makrestørje (Thunnus thynnus). Tabe 4. The ribofavine content of different organs frojn tuna fish (Thumzus tzynnus). pgjg organ pgjg protein Prøve av Sam,pe of 118/8125/9 IGj.sn IGj. sn 25/7 25/7 Ave 118/8 25/9 Ave Kjøtt, nakke (!Heat, neck) 1,1 1,0 1,0 1,0 4,6 4,3 4,9 4,6 Lever (Liver) o 31,1 57,4 46,0 44, Pyorus (Pyoric cæca).. 3,1 2,8 3,6 3,2 23,0 20,7 21,2 21,6 :Magesekk ( Stomach)... 2,7 2,2 2,2 2,4 13,4 9,9 9,5 10,9 Tanner (Intestines) o o. 3,5 3,4 3,3 3,4 18,5 19,3 19,2 19,0 Mit (Speen) o 2,2 2,4 2,7 2,4 11,8 12,2 14-,6 12,9 ~yrer (Kidneys) ,1-46,2 46,2 Hjerte (Ventrice).. o.. 8,6 9,6 11,2 10,0 40,8 47,0 55,1 47,6 Hjerte (A urice)... 6,4 6,3 8,0 6,9 37,9 ~7,6 45,6 40,4 Gjeer (Gis)... 1,3 2,3 1,8 1,8 9,2 16,2 12,1 12,5 Rogn, umoden (OvaJ'1:es, imature) o 9,3 Meke, umoden (Testis, im,ature) o o o - 17,0 13,2 61,2 90,6 75,9 1,1 0,8 1,0-33,8 24,6 29,2! iac'in. Son1 det fren1går av tabe 3,er niacininnhodet størst i ever, 1nuske og hjerte 111ec henhodsvis ca. 88, 85 og 65 pg pr. gran1. Verdiene er av san1n1e størresesorden, og eet synes son1 on1 dette vitan1in ikke typisk konsentreres i everen hos fisk. Såedes fant BRÆKKAN & PROBST (1953) san1n1e forhod for ever og 1nuske hos n1akre, og KL UNGS0YR & BoGE (1953) tisvarende for ever, hjerte og muske hos sid. For øvrig ska påpekes at kjøtt hos makrestørje (tabe 8) viser reativt høye verdier for niacin, og at dette vitmnin viser reativt san1me verdier for så ve ys som mørk n1uske, ca ftg pr. gra1n. Ribofavin. Resutatene for ribofavin er oppsumn1ert i tabe 4. Lever er det rikeste organ, med gjennon1snittig 45 pg pr. gran1. Dette er den høyeste gj.sn. verdi funnet for noen ever fra så ve fisk son1 pattedyr. LUNDE, KRINGSTAD & OLSEN (1938) undersøkte ever fra 12 fiskeartei, og fant høyest ribofavininnhod for uer, steinbit og ange n1ed fæg pr. gran1. Svineever er en av de rikeste pattedyr-evre, og den hoder i gj.sn. 35 ftg pr. gran1.

11 ~ 11 Tabe 5. Vitamin B 12 -innhocet i forskjeige organer fra makrestørje (Tmnnus thynnus). Tabe 5. The 'U1:ta1nin B 12 content of different organs from huza fish (Thunmts thynnus). Prøve av Sanzpe of 25/7 pgjg organ pgjg protein 118/S Jz5f9JG!i:;' 25/7118/8125/9 1Gj.sr1 Ave Ejøtt, nakke (1'1-Ieat, nec!?) 0,040 0,032 0,039 0,037 0,19 0,16 0,19 0,18 Lever (Live!') 2,88 4,60 3,10 3,53 20,4 2,65 18,3 21,7 Pyorus (Pyoric cæca).. 0,16 0,17 0,19 0,17 1,19 1,26 1,47 1,31 Magesekk (Stomach) Tarmer (Intestines) Mit (Speen). 0,10 0,10 0,10 0,10 0,49 0,45 0,48 0,47 o 0,20 0,23 0,35 0,26 1,12 1,31 2,04 1,49 o 0,39 0,35 0,31 0,35 2,09 1,78 1,68 1,85 Nyrer ( ICidne) s) ,35 0,35 2,08 2,08 Hjerte (Ventrice) o 0,90 0,84 0,88 0,87 4,26 4,12 4,33 4,24 Hjerte (Aurice). Gjeer (Gas) 0,82 o 0,045 Rogn, umoden (Ovaries, imature) -. Meke, umoden (Testis, imatzwe). - 0,76 0,87 0,82 4,85 4,54 4,96 4,59 O, OO 0,075 0,070 0,32 0,70 0,50 0,51 0,092 0,072 0,082-0,60 0,41 0,50 0,025 0,021 0,023-0,77 0,65 0,71 }~or øvrig viser hjerte et forhodsvis høyt innhod n1ec hee 10 pg pr. gram, ikeså un1oden rogn n1ed 13,2 pg pr. gram. Kjøttet viser den nevnte typiske fordeing n1eon1 ys og 1nørk 1nuske, n1ec henhodsvis ca. 1,5 og ca. 7 pg ribofavin pr. gran1. Vitamin B 12. I tabe 5 er oppført verdiene for vitan1in B 12 i de forskjeige organer. Ae prøvene be paraet behandet n1ec akai ved ph 11, hvorved vitamin B 12 destrueres, og ev. andre stoffer son1 thyn1in og ribeonukeosider n1ed vekstvirkning på Lactobacihrs eichmannii be tatt i betraktning. Lever fra n1akrestørje hoder i gjennmnsnitt 3,5 pg vita1nin B 12 pr. grmn organ. Dette er den høyeste verdi smn er funnet for noen ever, og vi kan ikke finne rapportert noe annet organ n1ed tisvarende innhod. Beregnet på protein hoder everen hee 21,7 pg pr. gram. Eers viser hjerte et høyt innhod av dette vita1nin n1ed hee 0,85 pg pr. gram, svarende ti 4,4 pg pr. gran1 protein. Også de øvrige organer er reativt sett rike på vitan1in B 12, og på ny viser kjøttet en typisk fordeing n1eon1 ys og n1ørk n1uske n1ed henhodsvis ca. 0,05 og 0,30 /hg pr. gran1.

12 -12 ~ Tabe G. Thiamin (BJ -innhodet i forskjeige organer fra makresturjc (ThztJiJnts tzynnus). Tabe 6. The thiamine content of different orga11s from tuna fish (Twnnus thyn1nts). Prøve av Sampe of 25/7,11.gjg organ,ug/g protein 118/8 125/9 IGj sn 118/8 Ave 25/7 25/9 IGj.sn Ave E:jøtt, nakke (iicat, mek) 2,34 2,27 1,68 2,10 11,7 9,8 8,2 9,9 Lever (Liver) o 3,21 5,63 3,68 4,17 22,8 32,+ 21,6 25,6 Pyorus (Pyoric cæca).. 2,70-2,64 2,67 20,0-19,~ 19,9 \1agesekk (Sto1nach) o. o 2,22 2,65 6,25 3,71 10,9 11,9 30,0 17,6 Tarmer (Intestines) o 2,45 1,06 5,51 3,00 13,8 6,0 32,0 17,3 Mit (Speen) o 1,89 3,12 2,13 2,17 10,1 15,9 11,5 12,5 ~yrer ((idne) s)... 4,50 4,50 26,8 26,8 Hjerte (V entrice) o o 6,86 7,35 7,36 7,19 32,5 36,0 36,1 3~:-,9 Hjerte (AuJ'ice) o 6,00 6,90 5,22 6,04-35,2 41,0 29,8 35,3 Gjeer (Gis) o o o. 1,08 1,53 0,55 1,05 7,45 10,8 3,69 7,31 Rogn, umoden (Ovaries, imature) o o o 1,25 1,37 1,31 8,25 7,75 8,0 Meke, umoden (Test1:s, 1'matzrre) o o 1,50 1,92 1,46 46,1 43,7 44,9 VIens dette arbeidet pågikk, innøp et arbeide hvor Y ANASA (1952) rapporterte undersøkeser av vitam.in B 12 i ende fisker fra japansk farvann. For Auxis thazard var funnet betydeig høyere innhod for mørk n1uske enn for ys, henhodsvis 0,044 og 0,004 fg pr. gram Thimnin. I tabe 6 er oppført verdier for thiamininnhodet i de forskjeige organer. Hjertet viser det høyeste innhod n1ed ca. 6,5 pg pr. gran1, derpå føger nyrer og ever 1ned henhodsvis 4,5 og 4,2 pg pr. gran1. Eers er verdiene for de andre organer jevne, n1ed de a ve ste verdier for de umodne kjønnsorganer. VVESTENBRICK et a (1943) studerte fordeingen av aneurinfosfat i vev fra n1ennesker, rotter, svin, and, kying, due, n1åke og frosk. De fant ite forskje n1emn verdiene for ever, nyrer og hjerten1uske, bortsett fra n1ennesket hvor innhodet var høyest i hjerte. Videre fant de avest verdier for kjønnsorganer bortsett fra testiker hos rotter. V åre funn hos 1nakrestørj e viser såedes anaogi n1ed disse resutater. Det ska påpekes at beregnet på protein viser de umodje testiker den høyeste verdi 1ned hee 44 pg pr. gran1 protein. Materiaet er dog for ite ti å dra noen konkusjon for denne vercis vedko1nn1ende...

13 Smn hehet betraktet viser resutatene at makrestørje er forhodsvis rik på thiamin. Videre kan påpekes at for kjøtt (tabe 8) viser ys n1uske ca. 1,5 pg pr. gran1 1not for n1ørk muske ca. 3,5 pg pr. gran1. HrEDDA (1944) undersøkte det n1ørke kjøttet fra makre, horsen1ackere, tunfisk og sardin og fant i gjennon1snitt 3,16!Æg tota B 1 (0,085 fri og 3,70 bundet) n1ens hvitt kjøtt hodt 0,95 fg (0,04 fri og 0,91 bundet). 11ed hensyn ti tota-verdiens fordeing er disse verifisert for n1akrestørje i det foreiggende arbeide. V ita1ni1t A. I tabe 7 er oppsummert resutatene for bestemmesene av vitamin A i de organer hvor anayserbare n1engcer var ti stede. Son1 eet fremgår av innedningen foreigger der i itteraturen fere arbeider son1 viser at ever fra n1akrestørje er rik på vitamin A. De foreiggende resutater bekrefter tidigere undersøkeser. Gj.sn. verdien I.E. vitan1in Ajg ever skue gi et forhodsvis bra uttrykk for sesongen (Dette på grunnag av en vurdering av prøvene i forhod ti fangsten). Det synes son1 on1 den største fisk har eet høyeste vitan1in A-innhod, n1ens innhodet synker for mindre fisk san1ticig son1 everens fettprosent øker. J OHNSTON's (.c.) resutater for den store n1akrestørje på Canada-kysten synes å styrke denne antagese. Han undersøkte fisk av vekt kg, atså større enn den vi gjennmnsnittig fanger på norskekysten og fant gj.sn I.E. vitamin A pr. gram everoje, en verdi som igger over den høyeste enketverci beregnet på everoje i foreiggende undersøkeser. Pyorus viser gj.sn. på 800 I.E. vitan1in A. Det ska her påpekes at eet høye fettinnhod, som synes å stå i omvendt forhod ti fiskens størrese. Tarn1ene viser et n1eget ujevnt innhod og n1an kan ikke dra noen konkusjon av de foreiggende data. Den høye verdi for prøven 25/7 kan skydes <<matresten> i forn1 av n1akre, son1 jo er en meget vitan1in A-hodig fisk. BRÆKKAN & PROBST (. c.) fant såedes fra I.E. vitan1in A pr. gran1 he 111akre. For nyrenes vedkon1n1ende fikk vi dessverre kun en prøve. Dette skydes at søyingen ikke on1fattet nyrer for de første prøver, og vi fikk først fatt på dette organ på turen 25j9. Resutatet for denne prøve, 360 I.E. vitan1in A pr. gram, viser at nyrene er et forhodsvis vitan1in A-rikt organ hos n1akrestørje. For kjøttets vedkom1nence er resutatene noe varierende, n1en n1ec et innhod på fra I.E. vitamin A pr. gran1, er n1akrestørjekjøtt et uvanig rikt næringsmidde n1ec hensyn ti dette vitan1in.

14 -14- Tabe 7. Vitamin A-innhodet i forskjeige organer fra makrestørje (Thmz1ws tz;nnus). Tabe 7. The vitamin A cojztent of diffej'ent organs from tuna fish (TwJnws thynmts). Prøve av Sampe of Dato Date Fett% Fat% I.E. vit A/g I.E. v~t A/g 1 organ oje II.U. vit. Afgii.U. v~t. Afg I organ m Lever (Liver) Gj.sn. (Ave).. 25/7 6/S 18/8 25/8 3/9 ' 25/9 7/ ,0 9,0 8,7 10,4 13,0 17,0 16,8 12, t ~~~ Pyorus (Pyoric cæca) Gj.sn. (A ve) Tarmer (Intesiiues) Gj.sn. (.ivc).. 25/7 13, /8 16, ~!} ~~ 1 7E 3_ , I 25/7 2, /8 3, Ef} 3_,~ _2!:_ 2, Nyrer (Kidncys) 25/9 5, Kjøtt (JYieat). Nakke (Nec!?) 25/7 13, Gj.sn. (Ave).. 2. Fiet, ys (Fiett, pae) Gj.sn. (Ave).. 18/8 9, ,6 10,--Si) 25/9 21, /9 4, !} 7_,5 1--~ 546 6, Fiet, mørk (Fiett, dar!?) 1/9 6, Gj.sn. (A ve).. 1 1!} 7_!_? --~ --~ 7, ~1-

15 i 73,3 r-~ J1 Tabe 8. B-vitamin innhodet i forskjeige kjottprover fra makrestørje (Twmz~1s tzymzus). Tabe 8. Tze B-vitamin content of different meat-sampes from tuna fish (Tzunnus thynnus). ' o avme ramm " Prøve fra: Tønstoff %1Protein"/" Fett% Aske% Pantothenic [R.b f. y t. B [ Thiamine Kiacin 5 ampe from: Dry matter% (Kx6,25) Fat% Ash% acid (B 1 ) pgjg pgjg,ug/g fg/g Nakke (Neck)... I 31,4 22,1 8,6 1,1 7,0 1,8 0,066 84,0 II 38,5 21,7 17,6 1,1 5,9 1,2 0,035 III 35,5 22,8 13,0 1,1 6,0 1,1 0,0+2 Rygg (Bach)... I 34,6 25,6 8,7 1,1 s _., L,.J ')? fgjg 81,6 -,- 0,060 1,80 108,6 II 32,4 25,0 7,5 1,3 5,0 1,2 0,039 1,65 103,8 III 31,4 25,1 4,6 1,3 5,0 1,5 0,0+7 1,45 104,6 Buk (Bey)... 34,6 25,6 8,7 1,1 9,0 2,1 0, ,0 Hae (T ai )... I 31,6 23,7 8,0 7 9,5 2,4 0,08-e~ 36,0 nj 36,5 24,0 12,9 1,1 5,8,- 1,3 0,052 35,9 Hode (Head) 2 35,4 17,6 12,9 6,6 5,2 2,2 0,044 15,1 Mørk muske... I 33,1 22,3 9,7 1,1 30,0 6,5 0,31 3,5 78,3 (Dark 1nusce) II 30,0 23,9 6,7 1,2 32,0 7,0 0,29 3,0 95,2 III 33,6 22,9 7,5 1,2 32,8 '---- 7,_9 -- 0,33 3,8 100,0 --- ~-- ~~ Disse prøver utgjør haepartiets bøte deer. These sam.pes are tzc soft part of tze tai section. 2 Denne prøve utgjør ae hodets bøte deer, muske, øye, gjeer etc. This sampe contains a soft parts of tze head, 111usce, gis, eyes etc.

16 SUMMARY Vita1nins in Norzvegian Fishes 11. Vitamins in differe nt OJ'gans from tuna jish (Tmnnus thynnus) cau.ght off the }Vest C oast of N OJ'way. Fresh san1pes of different organs from tuna fish (Thunnus thynwus),,vere coected during the summer The sampes represented fishes and were n1inced and stored at---: C during the investigation. Niacin, ribofavin, pantothenic acid and vitamin B 12 -vvere detern1ined by n1icrobioogica assays, and thian1ine and vita1nin A by physicachemica 1nethods. subtites. The resuts are summarizec in Tabes 1-8, which have Engish The iver showed extren1ey high vaues for vitamin B 12, further high vaues for ribofavine. \1eat fron1 tuna fish is a very good source of a the vitan1ins investigated.

17 LITTERATUR AGuzzr, A. & C. Ci1.LLERIO, Ba. soc. med. chir. Pavia,55, 925 (1941) C. A. 42, 9091 (1948). AscHEHOUG, V., H. KRINGSTAD & G. LUNDE. J. Soc. Chem. Ind. 58, 220 (193 ). BrFANO, M. Ba. Soc. Ita. Bio. sper., 11, 847 (1936). N. A. & R., 6, 992 (1937). BILLs, C. E. Physio. Rev. 15, 1 (1953). BILLS C. E., O. N. VIASSENGALE, M. I\moDEN & H. HALL, J. Nutrition 13' 435 (1937). BrscEGLIE, v., Ba. soc. ita. bio. sper. 22, 1115 (1946), C.A. 41, 6370 (1947). BoLDINGH, J. & J. R. DRoST, J. Amer. Oi. Chem. Soc. 28, 480 (1951). BRÆKK. \.N, O. R. & G. LAMBERTSEN, Tidsskr. Kjemi, Bergvesen & Metaurgi, 12, 28 (1952). BRÆKKAN, O. R. & A. PRoBST. Fiskeridirektoratets Skrifter, Serie Teknoogiske Undersøkeser, Vo. 2, No. 13, (1953). BRoCH\IANN, H. Ztschr. f. Physio. Chem., 241, 104 (1936). BROCHIVIANN, H. & A. BussE, Ibid. 249, 176 (1937). - Ibid. 256, 252 (1938). - N aturwissenschaften, 26, 122 (1938). CoRWIN, G. Fish Buetin No. 22. Division of fish and Game of Caifornia, Bureau of Marine Fisheries, (1930). ENDER, F. Ztschr. Vitaminforsch. 2, 241 (1933). - Ibid., 3, 161 (1934). GoDsiL, H. C. & E. K. HoLMBERG. Fish Buetin No. 77, Division of fish and Game of Caifornia, Bureau of Marine Fisheries (195 ). HIEDA, T. Nagoya Igakki Zasstri, 59, 383 (1944). HoLMES, A. D., F. TRIPP, & G. H. SATTERFIELD. Ind. Eng. Chem., 33, 94"'~ (1941). ] OHNSTON, 1,71/. \V. Fish Res. Baard. Can., Atantic Progress Reports No (1941). KLUNGSØYR, M. & G. BoGE. Medinger fra S.S.F., Nr. 1, pp (1953). LuNDE, G. Norc. med. Tidsskr. 15, 444 (1938). LuNDE, G., H. KRINGSTAD & A. OLSEN. Avh. Norske Vidensk.akad., I. Mat. Naturv. IGasse, nr. 7 (1938). Methods of Vitamin Assay, Interscience Pubishers, Nmv York (1951). NEH.ACHER, D. & T. REICHSTEIN. Heiv. Chem. Acta 19, 1382 (1936). QuADRI, S. Atti R. Acad. Siena, 2, 168 (1934), N. R. & R., 5, 490 (1935). RYGH, O. Nature, 136, 552 (1935). SAVIANO, M. Ba, Soc. Ita. sper., 17, 135 (1942), C. A. 40, 6691 (1946). - Arch. Sei. Bio., 30, 79 (1945), C. A. 41, 6021 (1947). 3cHMIDT-NIELSEN, S. & S. Biochem. J., 23, 1153 (1929). - Tidsskr. Kjemi & Bergvesen, 11, 63 (1933).

18 ScMIDT-NIELSEN, S., A. FLOOD & J. STENE. D. K. N. V. S. Forh., Bd. 6 Nr. 38 (1933). - Ibid. Bd. 7, Nr. 20 (1934). SIMONs, E. H. & T. F. ZucKER. J. Amer. Chem. Soc. 58, 2655 (1936). \IVESTENBRINK, H. G. K., E. O. S. PARVE & H. J. TJIOMMASSEN, Ztschr. Vita~ minforsch. 13, 101 (1943). vvinckelmann, Vv. F. Die Vitamine, 2 Aufage, Base, Schweitz (1951) Y AN ASE, M. Bu. J ap. Soc. Scient. Fisheries, 17, 3R5 (1952). Mottatt for pubisering januar Rcceived for pub-ica#on J anuary 1953.