EKSTERN SKOLEVURDERING

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT EKSTERN SKOLEVURDERING VARDÅSEN SKOLE, Tema: LESING Rektor: Bente Marit Trygstad Adresse: Vardåsveien 115, 4637 Kristiansand E-post: Telefon:

2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Om vurdering 4. Framtidsbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområder 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Maler som har vært brukt i vurderinga - 2 -

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Region Kristiansand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Region Kristiansand. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbilder). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bl.a. Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, glansbilde utarbeides, d.v.s. kriterium på kvalitet og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives - 3 -

4 Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Region Kristiansand for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Region Kristiansand, januar 2018 Åse Paulsen Koordinator - 4 -

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA ligger i et etablert boligområde på Søm, ca. 7 km øst for Kristiansand sentrum. I skolens umiddelbare nærhet finnes det skogsområder, idrettsplass og badestrender. Skolen ble bygget i 1973 og har siden blitt bygd på og utvidet to ganger til, senest i I dag er det en 1-7 skole med omlag 360 elever og med i overkant av 40 ansatte i skolen og på SFO. Lesing er Kristiansand kommunes satsingsområde i kommende periode. I den forbindelse er det utviklet et rammeverk for inkluderende språk og lesing i Kristiansand. er i gang med arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet, og har inneværende år brukt Språkløyper i arbeidet. Derfor ønsker skolen en vurdering på temaet for å se hvordan de kan utvikle arbeidet videre i forhold til kommunens rammeverk for lesing

6 3 VURDERING 4 Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av Kristiansand kommune, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen

7 Kvalitetsmål 1. Kristiansandkommune har et målrettet, felles fokus på språk og lesing. 2. Skolene har en helhetlig tenkning rundt lesing for alle barn med et tilhørende kvalitetsoppfølgingssystem. Tegn på god praksis 1.1 Skolene har felles system for kartleggingspraksis i bruk. 1.2 Språk og lesing er tydelig tema i skolens planer (utviklingsplan, årsplaner). 1.3 Kommunen har et kjent og fungerende fagforum i språk og lesing. 1.4 Kommunen har et felles grunnlag som skolene lager egen språkog leseplan ut i fra, der SFO inngår. 1.5 Direktøren etterspør og drøfter resultater på skolene. 2.1 Skolen har kultur for lesing, og det er beskrevet i skolens planer. 2.2 Biblioteket og skolebibliotekaren har en nøkkelposisjon på skolen. 2.3 Rektor etterspør elevenes leseprogresjon og utvikling. Resultater drøftes i personalet. PPT deltar i drøftingene. 2.4 Skolen har en spisskompetanse innen leseutvikling, analyse- og kartleggingsarbeid. 2.5 Skolen har en organisering av ressurser som tilrettelegger for oppfølging av leseresultater i klassene. 2.6 Skolens nærmeste samarbeidspartner, for oppfølging av elever med særlige behov, er PPT. Det er utarbeidet rutiner for samarbeid 3. Lærerne har oppdatert kompetanse i lesing. 3.1 Alle lærerne bruker leseresultater i videre planlegging av undervisning og læring i alle fag. 3.2 Alle lærerne modellerer lesestrategier i alle fag. 3.3 Alle lærerne er leselærere med kompetanse innen språk og lesing. 3.4 Alle lærerne drøfter og iverksetter tiltak for elever som ikke følger forventet leseutvikling. 4. Elevene opplever god leseutvikling i alle fag. 5. Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling. 4.1 Elevene får tilpasset leseopplæring og opplever mestring og utvikling som leser. 4.2 Elevene drøfter, velger og bruker gode lesestrategier. 4.3 Elevene har rik tilgang på ulike typer tekster, også digitalt. De leser og blir lest for. 4.4 Elevene opplever praktiske situasjoner der lesing inngår. (leseprosjekt, lesevenn, bruker oppskrifter/ tabeller/ kart, eldre leser for yngre, bibliotekassistent ) 4.5 Elevene gir uttrykk for mestring og gode leseopplevelser. 4.6 Elevene er aktive i egen leseutvikling. 5.1 Foreldrene blir orientert om skolens leseopplæring. 5.2 Foreldrene er involvert i elevens leseutvikling og oppfølging av denne gjennom f.eks. leselogg eller leseavtaler. 5.3 Foreldrene har mulighet til å lære mer om leseopplæringen skolen gjennomfører, f.eks. på foreldremøter

8 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Kvalitetsmål 2: Skolen har en helhetlig tenkning rundt lesing for alle barn med et tilhørende kvalitetsoppfølgings-system. 2.1 Skolen har kultur for lesing, og det er beskrevet i skolens planer. Skolen har i løpet av det siste året hatt et spesielt fokus på lesing. Alle informantene gir eksempler på mange ulike leseaktiviteter på ulike trinn og felles lesesatsinger på skolen som for eksempel høytlesingsuke, Nordliprosjektet og Kilimanjaro. I tillegg viser flere av informantene til lesing i fadderordningen, lesekort, informasjonsmøte om lesing og skriftlig metodisk støtte til foreldre på 1. trinn som innarbeidede rutiner på skolen. Vi har observert ulike uttrykk for lesekultur og -aktiviteter på skolen, og ledelse og lærere gir i intervjuene uttrykk for at det er kultur for lesing, selv om dette ikke er skriftliggjort. 2.2 Biblioteket og skolebibliotekaren har en nøkkelposisjon på skolen. Biblioteket ligger i hjertet av skolen, og er et åpent innbydende areal med flere funksjoner. Biblioteket har mange koselige sittegrupper og et formidlingsrom/ amfi med piano og mulighet til å vise film. Biblioteket er betjent og tilgjengelig 1 time per uke pr klasse av en av to bibliotekarer, som deler på oppgavene. Alle informantene gir uttrykk for at biblioteket er attraktivt, mye i bruk og at bibliotekarene er behjelpelige med å velge ut/ bestille bøker og presentere aktuell litteratur for elevene. 2.3 Rektor etterspør elevenes leseprogresjon og utvikling. Resultater drøftes i personalet. PPT deltar i drøftingene. Rektor og spesialpedagogisk leder har, sammen med aktuelle lærere og fagarbeidere, jevnlige drøftingsmøter med PPT i forhold til enkeltelevers utvikling. I tillegg er rektor med på halvårlige klassegjennomganger på trinn i forhold til elevers leseprogresjon og utvikling

9 Ledelsen følger med på skolens resultater på nasjonale prøver, og er opptatt av å videreutvikle oppfølgingsarbeidet etter kartlegging. 2.4 Skolen har en spisskompetanse innen leseutvikling, analyse- og kartleggings-arbeid. Skolen har en lesegruppe som består av to Logos-sertifiserte lærere, med ansvar for henholdsvis småtrinn og mellomtrinn. Disse har avsatt 10 timer hver pr uke, og har ansvar for kartlegging av elever før og etter deltakelse på intensive lesekurs, gjennomføring av kursene og veiledning av lærere. I tillegg er tre av skolens lærere i gang med etterutdanning innen lesing på Universitetet i Stavanger. Lærerne og ledelsen opplever at det kollektive fokuset de har hatt i arbeidet med Språkløyper har hevet hele kollegiets fokus på og kompetanse om leseutvikling. 90. Skolen jobber systematisk med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 85,7% 14,3% 0,0% 2.5 Skolen har en organisering av ressurser som tilrettelegger for oppfølging av leseresultater i klassene. Se pkt 2.3 og Skolens nærmeste samarbeidspartner, for oppfølging av elever med særlige behov, er PPT. Det er utarbeidet rutiner for samarbeid. Både lesegruppen, ledelsen, lærere og fagarbeiderne/assistenter forteller om rutinemessig samarbeid med PPT. Kvalitetsmål 3: Lærerne har oppdatert kompetanse i lesing. 3.1 Alle lærerne bruker leseresultater i videre planlegging av undervisning og læring i alle fag. I kombinasjon med arbeidet med språkløyper har dette fått økt oppmerksomhet. Lærerne på alle trinn er opptatt av å differensiere vanskegrad på hyllebøker og oppgaver i forhold til elevenes leseferdighet. Lærere forteller i intervju at analyse av resultater på nasjonale prøver er drøftet i fellesskap på teamene. I noen grad har dette også påvirket planlegging av undervisning

10 3.2 Alle lærerne modellerer lesestrategier i alle fag. Elever og lærere forteller i intervjuene at de har vært gjennom og bruker ulike strategier. BO, BOI, BISON, nærlesing og letelesing blir nevnt av flere elevgrupper. Vi har også observert strategier i bruk. I klasserommene henger det ulike oppslag med eksempler på lesestrategier og henvisninger på veggene som viser forventning til at elevene skal kunne bruke tidligere innlærte strategier. Vi har observert at lærere har modellert strategier i noen fag. 3.3 Alle lærerne er leselærere med kompetanse innen språk og lesing. I intervjuene forteller flere lærere at de har blitt mer bevisste sin rolle som leselærere, gjennom arbeidet med Språkløyper. Mange trekker fram lesegruppen som en sikkerhet og støtte i eget arbeid med oppfølging av elevers utvikling. Lærerne og ledelsen er positive til den påbegynte satsingen på Språkløyper og ser behov for å videreutvikle egen kompetanse innen språk og lesing. Flere lærere poengterer at det er en stor styrke at ledelsen er utviklingsorientert og legger til rette for utvikling på området. 4. Lærerne vektlegger lesing som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 78,6% 17,9% 3,6%

11 90. Skolen jobber systematisk med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 85,7% 14,3% 0,0% 3.4 Alle lærerne drøfter og iverksetter tiltak for elever som ikke følger forventet leseutvikling. Lærerne på teamene drøfter jevnlig både internt på trinnet og med lesegruppen og spes.ped.teamet om det er behov for å iverksette tiltak for elever som ikke følger forventet leseutvikling. Kvalitetsmål 4: Elevene opplever god leseutvikling i alle fag. 4.1 Elevene får tilpasset leseopplæring og opplever mestring og utvikling som leser. Mange elever og foreldre gir uttrykk for at tekstene de møter på skolen og i leksearbeidet i stor grad er passe vanskelige. Elever og lærere forteller i intervju at elevene får tilpasset opplæring innen lesing, gjennom differensiert vanskegrad på litteratur, lesekurs og lydbøker. Både fagarbeidere og lærere er opptatt av å gi elevene gode leseopplevelser, som skaper mestringsfølelse og motiverer for utvikling. 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 75,0% 25,0% 0,0% 25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 71,4% 28,6% 0,0% 4.2 Elevene drøfter, velger og bruker gode lesestrategier. Elever og lærere forteller at de bruker ulike lesestrategier. Lærerne på mellomtrinnet forteller i intervju at det er en målsetting at elevene skal kunne velge hensiktsmessige strategier selv når det går ut fra 7. trinn. 4.3 Elevene har rik tilgang på ulike typer tekster, også digitalt. De leser og blir lest for. Elevene har tilgang på ulike typer tekster gjennom lærebøker, skolens bibliotek og lånekasser i klasserommene (på småskoletrinnet). Vi har

12 observert bruk av digitale tekster på Smartboard og ipad. Flere elever og lærere forteller om bruk av Salaby og andre nettsider fra forlag. Elever og lærere på mellomtrinnet trekker frem at de kan bruke PC/iPad til å søke opp tekster i forbindelse med oppgaveløsing og for å finne fagstoff. Vi har også observert at elevene på mellomtrinnet leser og ser på instruksjoner digitalt i for eksempel koding og strikking. Vi har observert stillelesing i hyllebøker og både lærere, fagarbeidere, ledelsen og elever forteller at det er vanlig med høytlesing eller lytting til lydbok, for eksempel i spisetiden. Lærere forteller at elevene leser tekster høyt for hverandre (læringsvenner). Dette observerte vi på mellomtrinnet. 4.4 Elevene opplever praktiske situasjoner der lesing inngår. (leseprosjekt, lesevenn, bruker oppskrifter/tabeller/kart, eldre leser for yngre, bibliotekassistent ). Elevene forteller om lesekonkurranser og at de leser ingredienser i oppskrifter eller på matvarer, skilt og advarsler i svømmehallen eller på bussen. Det er vanlig at fadderne på 5. trinn leser for førsteklassingene, og 4. trinn besøker utvalgte barnehager for å lese for førskolebarna. To elever i hver klasse på 6. trinn, er bibliotekassistenter. Oppdraget er populært og rullerer mellom de som har søkt om jobben

13 4.5 Elevene gir uttrykk for mestring og gode leseopplevelser. Elevene gir i intervjuene uttrykk for at de har hatt gode leseopplevelser og opplevd mestring ved lesing. 4.6 Elevene er aktive i egen leseutvikling. Elevene medvirker i valg av vanskegrad på hyllebøker. De kan også bestille bøker fra biblioteket etter egen interesse. Elevene forteller i intervjuene at man blir en bedre leser av å lese mye. Noen elever på mellomtrinnet forteller om at de snakker med lærere og foreldre om egne resultater på nasjonale prøver i konferansetimer. 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 75,0% 25,0% 0,0% 20. Elevene på skolen er engasjert i egen læring Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 57,1% 42,9% 0,0% Kvalitetsmål 5: Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling. 5.1 Foreldrene blir orientert om skolens leseopplæring. Foreldre, lærer og ledelsen forteller i intervjuene om foreldremøte med fokus på leseopplæring, metodiske støtteark for foreldene i forhold til hjemmearbeid med lesing på 1. trinn. Lærere og foreldre forteller at lesing er tema på utviklingssamtaler gjennom hele skoleløpet. Foreldrene følger med på leseopplæringen via ukebrev/lekseplaner

14 5.2 Foreldrene er involvert i elevens leseutvikling og oppfølging av denne gjennom f.eks. leselogg eller leseavtaler. Foreldrene forteller om at de samarbeider med skolen om oppfølging av lesekort for elevene og leselogg (gjelder spesielt 1.-4 trinn) og ved å legge til rette for lesing hjemme i leseprosjekter. Lærere på mellomtrinnet forteller at de bruker leselogg i perioder både for hele klasser og for enkeltelever. Foreldre og lærere forteller også at lesing er et fast tema på konferansetimer På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 50,0% 50,0% 0,0% 5.3 Foreldrene har mulighet til å lære mer om leseopplæringen skolen gjennomfører, for eksempel foreldremøter. Foreldrene forteller om at lesing er tema på foreldremøter. På 1. trinn er det et møte med særskilt fokus på leseopplæring og hvordan foreldrene kan følge dette opp i samarbeid med skolen. I intervjuet gir foreldrene uttrykk for at de

15 får nok informasjon om selve leseopplæringen, og at de vet at det ligger mer informasjon på skolens hjemmeside hvis noen ønsker å vite mer

16 6 PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE Kvalitetsmål 2: Skolen har en helhetlig tenkning rundt lesing for alle barn med et tilhørende kvalitetsoppfølgings-system. 2.1 Skolen har kultur for lesing, og det er beskrevet i skolens planer. Vi har observert ulike tegn på at skolen har kulturer for lesing. Alle informantene kan fortelle om ulike ting som kjennetegner lesekulturen på det trinnet de tilhører, men de eksisterende kulturene kommer ikke til uttrykk i skolens felles planer, og er ikke systematisk sett i sammenheng med hverandre. Noen fellesprosjekter som for eksempel høytlesningsuke og leseprosjekter er nedfelt i årsplaner. Skolen har en standard for leseopplæring. Denne beskrives i intervju som «sovende», og er ikke allment kjent blant lærerne. Det kommer frem i intervju at det er ønske om å fornye denne, slik at alle lærerne på skolen får et eierforhold til innholdet i planen og kan bruke den som utgangspunkt for planlegging av egen undervisning. 59. På vår skole har vi en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 46,4% 42,9% 10,7% 2.6 Skolens nærmeste samarbeidspartner, for oppfølging av elever med særlige behov, er PPT. Det er utarbeidet rutiner for samarbeid. Ledelsen på skolen ser at kan være behov for å invitere PPT inn på flere av skolens arenaer for samarbeid, slik at de gjensidig kan få større innsikt i hverandres arbeid

17 Kvalitetsmål 3: REGION KRISTIANSAND, EKSTERN SKOLEVURDERING Lærerne har oppdatert kompetanse i lesing. 3.1 Alle lærerne bruker leseresultater i videre planlegging av undervisning og læring i alle fag. 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 39,3% 53,6% 7,1% På bakgrunn av det lærerne på de ulike trinnene forteller, er det ulik praksis for i hvilken grad leseresultater brukes i videre planlegging av undervisning og læring i alle fag. Lærerne gir i intervju uttrykk for at det er behov for fokus på analyse og oppfølging av leseresultater, og erfaringsdeling i forhold til hvordan dette kan gjøres. 3.2 Alle lærerne modellerer lesestrategier i alle fag. Flere av elevene knytter arbeidet med lesestrategier spesielt til norskfaget. Elevene forteller at de i varierende grad bruker strategiene i andre fag. Noen elever referer til at de bruker lesestrategier i arbeid med lekser hjemme, særlig i perioden de lærer strategiene på skolen. Det er behov for å holde et fortsatt fokus på modellering av lesestrategier i fagene, da det kan gi flere elever mestringsopplevelser med lesing i flere situasjoner og fag. 3.3 Alle lærerne er leselærere med kompetanse innen språk og lesing. Mange lærere har lang erfaring som leselærere. Ut fra elevenes og lærernes beskrivelser i intervjuer og våre observasjoner, kan det se ut som det er varierende bevissthet blant lærerne i forhold til egen rolle som leselærer i alle fag. I intervjuene trekker lærerne på alle trinn frem arbeidet med Språkløyper som positivt for å utvikle egen og kollektiv kompetanse innen feltet, og ønsker at dette er fokus også fremover. Kvalitetsmål 4: Elevene opplever god leseutvikling i alle fag. 4.1 Elevene får tilpasset leseopplæring og opplever mestring og utvikling som leser. Vi har observert og hørt mye om tilrettelegging for valg av skjønnlitteratur/ hyllebøker. Vi har i mindre grad sett og hørt om hvordan elevene blir involvert i

18 eget læringsarbeid med fagtekster. Høy grad av elevinvolvering i arbeidet kan åpne for flere muligheter for å legge til rette for individuell mestring og utvikling. Noen elever og foreldre nevner at skolearbeid, tekster og lekser noen ganger kan være for lette. Noen foreldre forteller at elevene velger for lette bøker for å få opp sideantallet i lesekonkurranser. 4.2 Elevene drøfter, velger og bruker gode lesestrategier. Etter observasjoner og intervju med elever, stiller vi spørsmål til om elevene får mulighet nok til å drøfte, velge og vurdere hvilke lesestrategier som er hensiktsmessige å bruke. 34. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 28,6% 67,9% 3,6% 4.4 Elevene opplever praktiske situasjoner der lesing inngår. (leseprosjekt, lesevenn, bruker oppskrifter/tabeller/kart, eldre leser for yngre, bibliotekassistent ). I intervjuene har vi hørt om praktiske læringssituasjoner hvor lesing inngår, med fokus på mengdelesing, leseopplevelser og som element i faddernes relasjonsarbeid

19 Vi tror det er et uforløst potensiale i å skape flere relevante og utfordrende praktiske læringssituasjoner i det daglige arbeidet knyttet til fag, og hvor lesing er et verktøy for å nå kompetansemålene i fagene. Kvalitetsmål 5: Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling 5.2 Foreldrene er involvert i elevens leseutvikling og oppfølging av denne gjennom f.eks. leselogg eller leseavtaler. Flere foreldre etterlyser mer informasjon om hvordan elevenes progresjon i lesing er etter den 1. leseopplæringen, og hvordan de kan bidra for å hjelpe elevene videre i sin leseutvikling i tillegg til å legge til rette for mengdetrening. 70. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 57,1% 32,1% 10,7% 101. På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 50,0% 50,0% 0,0%

20 7 VIDERE ARBEID Til refleksjon: Kvalitetsmål 2 Hva innebærer begrepet «kultur for lesing» på? Lesehastighet kontra forståelse. Hvilken kultur skal skolen ha for praktiske situasjoner der lesing inngår? Hvordan kan "leseskolen Vardåsen " se ut? Hva er gevinsten av at lesing kommer tydeligere frem i skolens planer? Kvalitetsmål 3 Hvordan kan vi i større grad spille på den enkeltes praksis og kompetanse i det videre arbeidet med å utvikle skolens kollektive kapasitet og lesepraksis? Kvalitetsmål 4 Høy grad av elevinvolvering i det daglige arbeidet kan åpne for flere muligheter for å legge til rette for individuell mestring og utvikling. Fjerde prinsipp i Vurdering for læring sier: «Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.» (Oppl 3-12.) Hvordan tilrettelegge og sikre at dette skjer i arbeidet med lesing? Kvalitetsmål 5 Hvilket uforløst potensial ligger i foreldrenes bidrag i forhold til elevenes leseutviking? 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få en orientering. Kristiansand Øyvind Mellem Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Ina Jagtøien Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet

21 Vedlegg 1 Deltagere i skolevurderingsuken: Skolens ledelse, lærere, fagarbeidere og assistenter. Utvalg av skolens elever (2 representanter fra hvert trinn) og av skolens foreldre (FAU/ klassekontakter fra alle trinn). Eksternvurdere: Øyvind Mellem og Ina Jagtøien Vedlegg 2 Tidsplan eksternvurdering, uke Tidspunkt Innhold Ansvar Samarbeidsmøte - Ledelsen, vurdererne informasjon om eksternvurderingen. Før jul- desember 2017 Kalle inn FAU/ klassekontakter + vara til foreldremøte man. kl Rektor orienterer på styremøte og kaller inn til foreldremøte. Før Jul desember 2017 Før Jul desember 2017 Før Jul- desember 2017 Uke 2, 2018 (Vurdererne sender forslag til brevtekst før jul) Uke 2, 2018 Uke 3, 2018 (Brev sendes til skolen uke 2) Uke 3-4, 2018 Uke 5, 2018 Tre onsdager: prosess i personalet - gjennomføre Ståstedsanalysen Sende annen aktuell bakgrunns info/ planer til vurdererne (utviklingsplan, aktuelle resultater T3, NP, timeplaner ) Invitere representant fra skoleeier FAU-leder + evt elevrådsrepresentant til rapportfremlegget Eget brev fra eksternvurdererne sendes alle foreldre. Forslag til timeplan sendes innen uke 2 til skolen. Elever plukkes ut til intervju og orienteres (brev fra eksternvurdererne). Siste forberedelser. Grupper til lærerintervjuer settes opp. Samtaleguider deles ut (vurdererne sender disse oversiktene til skolen.) Vurderingsuke. Egen timeplan. Rektor Resultatet sendes umiddelbart til vurdererne Rektor Rektor Vurdererne Rektor sender ut brev. Vurdererne Rektor/ Lærerne Vurdererne Rektor informerer og videreformidler. Vurdererne. Alle informanter. Underveis: orientere personale fortløpende gjennom skolens eksisterende kanaler

22 Timeplan ekstern skolevurdering, uke Time Tid Man Tir Ons Tor Møte personalet kort møte /kort møte med med ledelsen ledelsen Observasjon Intervju elever trinn Observasjon Intervju lesegruppa Intervju Lærere trinn Foreldremøte Intervju ledelsen Arbeid med rapport/ observasjon Observasjon Intervju elever 5.-7.trinn Intervju elever 3.-4.trinn Intervju med fagarbeidere og assistenter Arbeid med rapport/ observasjon Intervju lærere trinn Observasjon Arbeid med rapport Observasjon Møte med ledelsen gjennomgang av rapport Intervju lærere trinn Fremlegg av rapport

23 Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv.for å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis Kristiansand kommune utarbeider høsten 2017 et rammeverk for lesing. I dette ligger et framtidsbilde som beskriver den ideelle situasjonen for «den inkluderende språk og leseskolen i Kristiansand». Dette er utgangspunktet for ekstervurderingen som blir gjort på. Påstandskjema I forkant av skolebesøket kan det sendes ut påstandskjema til foreldre. Dette i form av en elektronisk undersøkelse i IT s learning. Vi valgte å presentere påstandene i selve foreldremøtet. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør Rektor og inspektør har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte på samtlige klassetrinn ved skolen i flere økter

24 SAMTALEGUIDE ELEVER - Uke 5. Tema: Lesing Vedlegg 4 Samtaleguider 1. Hva synes du er det beste ved å gå på? 2. Får du passe vanskelige leselekser? 3. Synes du at du får til lesingen? 4. Hva kan du bruke lesingen til? 5. Snakker dere i klassen om hvilke måter det er lurt å lese på? (Lesestrategier). 6. Har du lært forskjellige måter å lese på (nærlese, BO, BISON, skumlese?) 7. Pleier dere i klassen å snakke om formålet (hvorfor dere leser tekster) med å lese tekster i ulike fag? 8. Pleier lærerne å gi dere lesebestillinger? ( gå på jakt etter...les for å finne ut...) 9. Leser læreren din høyt fortellingsbøker for dere? 10. Leser læreren din høyt faktatekster for dere? 11. Leser dere stille hver dag i klassen? 12. Leser du noen ganger tekster digitalt (data/nettbrett ) 13. Har dere leseprosjekt i klassen? 14. Leser dere i alle fagene? 15. Leser dere på forskjellige måter i forskjellige fag? 16. Leser du noen ganger for yngre barn på skolen? 17. Har dere bibliotekassistenter på skolen? 18. Har skolen mange bøker du liker å lese? 19. Kan du nevne en gang du synes det var gøy å lese på skolen? 20. Vet du hva du må øve på for å bli bedre i lesing?

25 SAMTALEGUIDE FORELDRE, Hva er det beste ved? 2. På hvilke måter har dere blitt orientert om skolens leseopplæring? 3. På hvilke måter blir dere foreldre involvert i elevens leseutvikling? 4. På hvilke måter får dere tilbud om å lære mer om leseopplæringen ved skolen (på foreldremøter, foreldreskole, skriv.)? 5. Har du erfaring med at skolen lar elevene oppleve lesing i praktiske situasjoner? 6. Får du (og eleven) jevnlig orientering om elevens leseutvikling? 7. Hvilket inntrykk har du av skolens leseopplæring når det gjelder: tilgang på ulike typer tekster, fokus på leseglede og lesemestring, lesestrategier. Samtaleguide - lærere, ledere og lesegruppa Innledningsspørsmål: Hvordan er det å være lærer/leder på? Se på tegnene på god praksis under kvalitetsmål 2-5 i Fremtidsbildet for den inkluderende språk og leseskolen i Kristiansand. I hvor stor grad/hvordan mener du dette stemmer med Vardåsen skole? (Intervjuere velger et utvalg av tegnene ut fra hva som oppleves spesielt aktuelt, dersom vi ikke rekker å komme gjennom alle. Lærere/ledere kan også si ifra hvilke de synes er spesielt aktuelle.)

26 Samtaleguide - fagarbeidere og assistenter Innledende spørsmål: Hvordan er det å være fagarbeider/ assistent på? Se på tegnene på god praksis under kvalitetsmål 2-5 i Fremtidsbildet for den inkluderende språk og leseskolen i Kristiansand. Vi har uthevet de vi tenker er mest aktuelle å begynne med. Fagarbeidere/ assistenter kan også i intervjuet si ifra hvis det er flere de synes er spesielt aktuelle i tillegg til disse

27 FRAMTIDSBILDE DEN INKLUDERENDE SPRÅK- OG LESESKOLEN i Kristiansand Kvalitetsmål Tegn på god praksis 1. Kristiansand kommune har et målrettet, felles fokus på språk og lesing. 2. Skolene har en helhetlig tenkning rundt lesing for alle barn med et tilhørende kvalitetsoppfølgings - system. 3. Lærerne har oppdatert kompetanse i lesing. 1.1 Skolene har felles system for kartleggingspraksis i bruk. 1.2 Språk og lesing er tydelig tema i skolens planer (utviklingsplan, årsplaner). 1.3 Kommunen har et kjent og fungerende fagforum i språk og lesing. 1.4 Kommunen har et felles grunnlag som skolene lager egen språk- og leseplan ut i fra, der SFO inngår. 1.5 Direktøren etterspør og drøfter resultater på skolene. 2.1 Skolen har kultur for lesing, og det er beskrevet i skolens planer. 2.2 Biblioteket og skolebibliotekaren har en nøkkelposisjon på skolen. 2.3 Rektor etterspør elevenes leseprogresjon og utvikling. Resultater drøftes i personalet. PPT deltar i drøftingene. 2.4 Skolen har en spisskompetanse innen leseutvikling, analyse- og kartleggingsarbeid. 2.5 Skolen har en organisering av ressurser som tilrettelegger for oppfølging av leseresultater i klassene. 2.6 Skolens nærmeste samarbeidspartner, for oppfølging av elever med særlige behov, er PPT. Det er utarbeidet rutiner for samarbeid 3.1 Alle lærerne bruker leseresultater i videre planlegging av undervisning og læring i alle fag. 3.2 Alle lærerne modellerer lesestrategier i alle fag. 3.3 Alle lærerne er leselærere med kompetanse innen språk og lesing. 3.4 Alle lærerne drøfter og iverksetter tiltak for elever som ikke følger forventet leseutvikling. 4. Elevene opplever god leseutvikling i alle fag. 5. Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling. 4.1 Elevene får tilpasset leseopplæring og opplever mestring og utvikling som leser. 4.2 Elevene drøfter, velger og bruker gode lesestrategier. 4.3 Elevene har rik tilgang på ulike typer tekster, også digitalt. De leser og blir lest for. 4.4 Elevene opplever praktiske situasjoner der lesing inngår. (leseprosjekt, lesevenn, bruker oppskrifter/ tabeller/ kart, eldre leser for yngre, bibliotekassistent ) 4.5 Elevene gir uttrykk for mestring og gode leseopplevelser. 4.6 Elevene er aktive i egen leseutvikling. 5.1 Foreldrene blir orientert om skolens leseopplæring. 5.2 Foreldrene er involvert i elevens leseutvikling og oppfølging av denne gjennom f.eks. leselogg eller leseavtaler. 5.3 Foreldrene har mulighet til å lære mer om leseopplæringen skolen gjennomfører, f.eks. på foreldremøter