KURSPLAN FOR ANSATTE I SOMMERLY BHG

Transkript

1 KURSPLAN FOR ANSATTE I SOMMERLY BHG Kursrekken g kursinnhld er satt pp slik, at det skal inspirere, mtivere g gi faglig påfyll til ansatte innenfr de satsningsmrådene sm er førende fra kmmune g stat. Tema g fagmråder skal arbeides med sm selvstendige mråder, men må gså sees i sammenheng - med glidende verganger. Kmpetente ansatte er avgjørende fr å etablerer en trygg g gd utvikling g et inspirerende læringsmiljø fr barna. Det gjennmføres derfr flere kurs fr ansatte hvert år. Kursplanen viser tema g mråde tilbake fra 2014 frem til Dette er bevisst, da det persnalet jbber med tilbakeblikk fr å planlegge fremdrift.

2 Kursplan fr ansatte i Smmerly Barnehage SA BARN I UTFORDRINGER m relasjnsarbeid g atferdsvansker Pål Rland Pål Rland er førstelektr ved Senter fr atferdsfrskning ved Universitetet i Stavanger (UiS). Prgrammet Respekt er utviklet ved Senter fr atferdsfrskning g har sm mål å frebygge g redusere prblematferd ved å invlvere alle sklens aktører. Han deltar i frskning i prsjektet «De utfrdrende barna» g leder utviklingen av prgrammet «Være sammen» i samarbeid med Fylkesmannen i Vest Agder g UiA. I 2014 har vi brukt faglitteratur: Rammeplanen, Heftet m Ssial kmpetanse; sm er særlig inspirert av Pål Rland sitt frskningsmateriale g faglige begrunnelser, samt heftet fra UDIR «Barns trivsel de vksnes ansvar» (2013) Dat: LEK OG VOKSENROLLEN Terje Melaas Ansatt sm høgsklelektr i pedaggikk ved Høgsklen i Telemark. Han har 12 års erfaring sm pedaggisk leder g styrer i barnehager. Han har erfaring fra prsjekt med ssiale g emsjnelle vansker hvr barnevern, helsestasjn g barnehage samarbeidet Master i barnehage g prfesjnsutvikling med spesiell vekt på hvrdan praksiser påvirker barns danning av identitet. Han er fredragshlder gjennm BRO Aschehug Dat: Mars/ April 2014

3 RELASJONSKOMPETANSE Lars Grimstad Førsklelærer g erfaring sm miljøterapeut Han har master i Mtiverende ledelse g jbbet jeg sm styrer i tre frskjellige Kanvas- barnehager i Sandefjrd g Tønsberg Han er fredragshlder gjennm BRO Aschehug Å jbbe i barnehage handler i str grad m det å være klar ver egen påvirkning på barna. Fremmer eller hemmer min atferd barnas psitive utvikling? Hvedvekten av vår atferd er ubevisst. Det er derfr spesielt viktig å være bevisste våre egne hldninger g verdier i møte med barn. Hvrfr gjør jeg det jeg gjør? Hvrdan gjør jeg prfesjnsrllen under måltid, i lek g i garderben? Fr å lykkes sm en gd rllemdell i barnehagen er det avgjørende at barnehagen har en gd tilbakemeldingskultur. Tilbakemeldingskulturen handler m at ljaliteten alltid skal ligge hs barna. Mål fr kurset: 1. Å reflektere rundt egen yrkesutførelse 2. Å bli en gd vksen rllemdell 3. Å handle mer bevisst i relasjnene til barn Dat: SPRÅK MYE MER ENN PRAT Implementering av heftet «Språk mye mer enn prat» ugitt av UDIR Av: Tine E. Aarønes g Vibeke L. Wahl Dat: Fr alle ansatte

4 INNAGERENDE ATFERD OG MOBBEPROBLEMATIKK I BARNEHAGEN Ingrid Lund Ingrid Lund er 1. amanuensis ved UiA, familieterapeut g frfatter. Hun har skrevet bken «Hun sitter j bare der!» sm mhandler inn agerende atferdsprblematikk. Inn agerende betyr det samme sm innadvendthet g intrvert het, men når innadvendthet blir et atferdsprblem brukes begrepet «inn agerende» i fagspråket. Spesialpedagg g familieterapeut Ingrid Lund ved Institutt fr pedaggikk på Universitetet i Agder, frteller at inn agerende atferd kan være like alvrlig sm utagerende atferd. Inn agerende atferd er lite synlig i mgivelsene g derfr mest slitsmt fr eleven selv. De sm sliter med inn agerende atferd blir ikke sett. De lager ikke bråk fr de rundt seg sm de utagerende gjør. Atferden hindrer både læring g ssial kntakt. Her handler det m elever sm har en atferd sm er aller mest utfrdrende fr eleven selv, sier Lund. Dat: I 2015 har vi brukt faglitteratur: Rammeplanen, Heftet m Ssial kmpetanse; sm er særlig inspirert av Pål Rland sitt frskningsmateriale g faglige begrunnelser, samt heftet fra UDIR «Barns trivsel de vksnes ansvar» (2013) g «Språk mye mer enn prat» (2013). Persnalet gjør seg gså kjent med metden «Steg fr Steg» g frskningsmateriale etter Ingrid Lund. Bken av Ingrid Lund «Mathias» skal brukes sm høytlesning fr alle barna i barnehagen. Tema er mbbing g utestengelse av barn i barnehagen (bken er skrevet fr barn) Ingrid Lund ble gså leid inn sm fredragshlder fr freldregruppen mai SPRÅK MYE MER ENN PRAT Videreføring av arbeidet sm er påbegynt, inspirert av veiledningsheftet «Språk my mer enn prat» utgitt av UDIR 2013

5 DANNING MER ENN SOSIAL KOMPETANSE? Barnehagens ppgave er å skape gde frutsetninger fr utvikling. Gjennm msrg, lek g læring vil barna få kmpetanse til å møte egne behv uten å ignrere andres. I barnehagelven er rdet «danning» nytt g handler m mer enn ssial kmpetanse. Hva krever det av kunnskap fr de vksne i barnehagen? Danning er en livslang prsess heter det i rammeplanen. Det handler m å reflektere ver egne handlinger, g det skjer i samspill med mgivelsene rundt deg. Gjennm danning legges grunnlaget fr barnets allsidige utvikling. Hvem er du, jeg g vi? Hvrdan blir barn trygge, nysgjerrige g glade, g hva er min rlle sm vksen i dette? Videre sier rammeplanen at danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn msrg, mer enn ppdragelse g mer enn ssialisering. Samtidig rmmer danning alt dette. Hva ligger i dette «mer enn» begrepet g hvrdan jbber vi med det i barnehagen? Hvrdan jbber vi med danningsbegrepet i barnehagen? Vennskap Inkludering ekskludering Barn sm strever i samspill med andre Skleklar hva betyr det? Barnehager sm fremmer allsidig utvikling Mangfld Likestilling Kjetil Steinshlt Kjetil Steinshlt er prfessr i pedaggikk ved Pedaggisk Institutt, NTNU. Han har skrevet en rekke bøker innenfr temaene, lek, msrg, prfesjnalitet, danning g barn/barndm. Fr tiden jbber han med et prsjekt m «Nysgjerrighetens Pedaggikk» (Akademika Frlag) g «Om det rdinæres magi i barnehagene» (Cappelen/Damm). Kjetil Steinshlt vil i sitt bidrag se nærmere på danningsbegrepet. Hvr det kmmer fra, g hvilken utvikling det har hatt på veien mt vår tid. Han vil undre seg litt ver hvrfr begrepet har blitt så ppulært i en tid hvr en skulle tr at danning ikke vil ha de beste vekstmuligheter. Videre vil han se på hva danning kan frtelle ss i dag, g hvrdan det er mulig å «anvende» dannelsesperspektiver i den praktiske hverdagen i barnehagen. Målgruppe: Alle Dat:

6 KVELLO METODEN Frmål Metden Tidlig innsats i barnehagen (TI, Kvell-mdellen) har sm frmål å kvalitetssikre barnehagetilbudet fr å kunne iverksette tiltak på et så tidlig tidspunkt sm mulig Metden understøtter barns rett til et tilpasset tilbud i barnehage, sikrer at det barn har rett til g behv fr blir møtte g ivaretatt, samt kvalitetssikring av barnehagetilbudet sm system. Metdens fkus er blant annet på samarbeid mellm aktører i det kmmunale hjelpeapparatet. Arbeidsmdellen har altså sm mål å implementere en systematisk innsats, på både individ- g systemnivå, i barnehager. Fr å sikre et gdt tilrettelagt barnehagetilbud sm tilbyr bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Kmpetanseutvikling Førsteamanuensis Øyvind Kvell ved Psyklgisk Institutt, NTNU er mdellutvikleren. Han tilbyr tre dager pplæring i metden. I tillegg etableres det lesesirkel fr ped.ledere/ deltakere i det tverrfaglige teamet. Tidlig innsats krever faglig trygghet, versikt g tilgang på kunnskap g kmpetanse. Barnehagelærere har fått pplæring av Øyvind Kvell. Samt deltatt på fagdager «vld i nære relasjner. Øyvind Kvell gjennmførte pplæringen i Fet kmmune ktber 2016, g lesesirkler ble etablert i etterkant av denne pplæringen. Målgruppe: Barnehagelærere Dat: Oktber IMPLEMENTERING AV NYE RAMMEPLANEN Sigurd Aukland Sigurd Aukland er assisterende kmmunalsjef i Etat fr skle g barnehage i Klepp kmmune i Rgaland. Han var medlem av arbeidsgruppen sm skrev frslag til revidert rammeplan.

7 - Om begrepsavklaringer i nye rammeplanen - Om dypdykk i innhld - Om etikk g kvalitet i relasjnene - Om teknlgi g bærekraftig utvikling Dat: Nvember 2017 SETT DAGENE- OM DIGITALE VERKTØY I BARNEHAGEN Barnekultur på ramme alvr Med en ny rammeplan i hånden skal barnehagelærere landet ver ta barns hverdag på alvr. Men hva er egentlig barnekultur på 2000-tallet, g hva må vi vite fr å skape et innhld sm gir mening fr barna? Daglig leker g lærer barn i mgivelser hvr digitale hjelpemidler får en stadig større plass. Hvrdan påvirkes barna av den knstante infrmasjnsflyten sm mgir dem? Hvrdan kan nettbrett, kding g Pkemn G benyttes fr å ppmuntre til kreativitet g lek? I følge frslaget til ny rammeplan skal barnehagens digitale praksis bidra til barnas lek, kreativitet g læring. På SETT vil vi se nærmere på hvrdan vi kan løse dette ppdraget. Målgruppe: Ressurs persner fr digitale verktøy i barnehagen Dat: Nvember 2017 SNAKKEPAKKEN På kurs vil deltagerne blant annet ppleve hvrdan de kan verføre, liv, lyd g bevegelse til gjenstandene. Hvrdan skape et samspill med barna slik at de blir aktive deltagere i egen språktilegnelse. Målgruppe: Ressurs persner fr implementering av nye Snakkepakken Dat: Nvember 2017

8 ETIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN Trleif Lundquist «Meg selv sm resurss» Dette er en inspirasjns søkt med Trleif med bilder, musikk g refleksjn Dat: Nvember 2017 SPRÅKLØYPER Barnehage Kmpetanseutviklingspakkene presenterer ulike aktiviteter g temaer sm er sentralt fr språkutvikling hs alle barnehagebarn. Det vil si både yngre g eldre barn, gutter g jenter, minritetsspråklige g barn med nrsk eller samisk sm mrsmål, g barn med språkvansker. Nen av disse barna vil ha et særlig språklig utbytte av å bli inkludert i aktivitetene, g alle vil ha glede av det. Målgruppe: Ressurs persner Språk Alle ansatte Dat: Januar 2018

9 RELASJONSARBEID I BARNEHAGEN Elin G. Bratt Elin Gullesen Bratt er utdannet pedagg med etterutdanning g videreutdanning i ledelse, prfesjnskunnskap, caching g er autrisert på flere nivå innen relasjnsledelse. Hun har vært partner i Relasjnsledelse Nrge siden våren Elin har lang g variert jbberfaring sm pedagg, praksisveileder, lærer, leder g kmpetanseleder. Elin har gså ver 20 års erfaring sm kurs-, fredragshlder g prsessveileder fr mange ulike aktører. Fkus : Hva er relasjnsledelse? Fkus på det sympatiske mennesket Hvrfr er 24 timers-mennesket viktig? Relasjnelt initiativ, energi g mt! Relasjnskmpetansens 14 dimensjner med fkus på tillit. Hvrdan få en gdt utviklet Relasjnskmpetanse Tilbakemelding det sm virkelig viser ss hvem vi er g kan bli. Dat: August Jan Spurkeland Jan Spurkeland har ver 30 års erfaring med ledertrening g rganisasjnsutvikling. I en peride var han tilknyttet AFF, sm blant annet driver Slstrand-kursene. Han har gså erfaring fra lederppgaver sm sklesjef g persnalsjef. Relasjnelt initiativ, energi g mt! Relasjnskmpetansens 14 dimensjner med fkus på tillit. Hvrdan få en gdt utviklet Relasjnskmpetanse Tilbakemelding det sm virkelig viser ss hvem vi er g kan bli. Dat: Nvember 2018

10 LØFT Ivar Haug, Pedagg g LØFT-instruktør Del 1: LØFT fr barn i barnehagen byr på knkrete verktøy g begreper sm alle ansatte vil ha glede av i en hektisk hverdag på avdelingen. Kursprsessen har hvedfkus på kmmunikasjn g relasjnsbygging i samspill med barn. Del 2: LØFT fr pedaggiske ledere bygger på kursprsessen LØFT fr barn i barnehagen, g drøfter implementering av metden g hvrdan du kan bruke den sm støtte i hverdagen. Det drøftes gså hvrdan LØFT kan brukes i vksen-vksen-relasjnene. Målgruppe: Pedaggiske ledere Dat: Ikke avklart «EGENLEDELSE I LEK OG LÆRING» Marianne Gdtfredsen Marianne Gdtfredsen er spesialpedagg g assisterende leder/fagutvikler ved Pedaggisk støtteenhet fr barnehager i Kristiansand kmmune. Barn bruker en rekke mentale verktøy når de løser sine dagligdagse utfrdringer. Barn må kunne starte pp, planlegge g rganisere egen atferd. De må gså kunne regulere egne følelser i ulike situasjner g være fleksible nk til å prøve ut frskjellige løsninger når det kreves ne nytt av dem. Dette er avgjørende funksjner fr læring g mestring i lek g daglige aktiviteter, g en viktig frutsetning fr utvikling av vennskap g gd ssial kmpetanse. Frfatterne har gitt disse funksjnene navnet egenledelse, g det er det denne bka handler m.

11 Frståelsen av egenledelse baserer seg på etablert pedaggisk teri, nyere frskning på barns utvikling g mderne kunnskap m hjernen. Bka gir leseren kunnskap m det dynamiske samspillet mellm hjernens utvikling, barnets atferd g miljøets påvirkning, g rllelekens betydning når det gjelder utvikling av barns egenledelsesfunksjner, er i fkus. Egenledelse i lek g læring gir knkrete frslag til hvrdan utvikling av egenledelsesfunksjner kan ivaretas ved hjelp av lek g naturlige aktiviteter i barnehagen, g hvrdan den vksne kan bidra til en psitiv utvikling hs barn. Dat: Ikke avklart SNART SKOLEKLAR? Ingunn Størksen SELVREGULERING ER GRUNNMUREN FOR LÆRING Barnets hjerne er i rask utvikling. Men det fins et vindu i utviklingen når barnet er mellm 3-5 år sm er spesielt viktig. Da bygges grunnmuren fr selvregulering. Ordet selvregulering blir stadig ftere brukt i internasjnal frskning m barns utvikling. Barn sm i tidlig barndm viser høy grad av selvregulering har større sjanse fr å klare seg bra senere i livet, både med hensyn til utdanning g øknmi. De har gså lavere risik fr kriminalitet g helseprblemer, viser frskningen.

12 Ingunn Størksen har ledet Skle klar!-prsjektet sm har studert barna evne til selvregulering g relasjnene mellm barn g barnehagelærere. Selvregulering er helt avgjørende fr læring g ssial tilpasning i de første trinnene i sklen, g gså i et livsløpsperspektiv. Særlig viktig fr selvregulering er det sm skjer i alderen 3-5 år. Det kan virke sm m den selvreguleringen man får tidlig, blir en grunnmur fr videre utvikling g læring. Disse årene kan ses på sm et vindu fr å lære selvregulering, sm ikke finnes i andre aldre, frteller Ingunn Størksen. Hun er prsjektleder fr Skle klar! -prsjektet, sm ble finansiert av UTDANNING2020-prgrammet Dat: Ikke avklart TILKNYTNING OG OMSORG Maybritt Drugli May Britt Drugli Prfessr RKBU/NTNU g RBUP øst-sør May Britt Drugli er utdannet cand.paed. g dr.phils. Hun har tidligere jbbet i ulike barnevernsinstitusjner g har lang erfaring fra kmmunalt utviklingsarbeid rettet mt barn i risik g freldrearbeid. Siden 1998 har Drugli jbbet ved Reginsenter fr barn g unges psykiske helse (RBUP) ved NTNU, Trndheim, hvr hun nå jbber sm førsteamanuensis. Veiledning fr nyutdannede fagarbeider Veiledning fr erfarne assistenter

13 Veiledning fr nyutdannede pedagger Veiledning fr erfarne pedagger Ansvarlig er Anne Linn Sagen med veiledningskrpset i Fet kmmune