Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark"

Transkript

1 Plan fr kvalitetsutvikling i skler g barnehager i Vest-Finnmark RSK Vest-Finnmark: ALTA KOMMUNE HAMMERFEST KOMMUNE HASVIK KOMMUNE KVALSUND KOMMUNE LOPPA KOMMUNE MÅSØY KOMMUNE NORDKAPP KOMMUNE gd barndm g gd ppvekst - Innhldsfrtegnelse:

2 1. Innledning 2. Grunnlag g frpliktelse 3. Infrmasjn m planen 4. Planens fem hvedkmpnenter felles fr barnehager g skler 5. Felles faglige innsatsmråder fr barnehager g skler 6. Barnehageutvikling i Vest-Finnmark Pririteringer 7. Skleutvikling i Vest-Finnmark Pririteringer 8. Aktivitetsplan i 2012/13 9. Samarbeid 10.Læringsarenaer 11.Annet 1. Innledning: KVALITETSUTVIKLING

3 Plan fr kvalitetsutvikling beskriver RSK Vest-Finnmark sin satsing på utviklingsarbeid i skler g banehager. Gjennm kmpetanseheving av de ansatte i barnehager, skler g skal vi bidra til å gjøre gde barnehager g gde skler bedre. Alle tiltak g prsjekt skal bidra til å nå det verrdnede målet å skape en kultur fr læring i reginen med vekt på tidlig innsats med en felles visjn m å skape; Gd barndm i RSK Vest-Finnmark reginen. Planens mål er: Økt kmpetanse hs ansatte Økte ferdigheter i barnehager g skler gjennm rganisasjner sm lærer Struktur g plan fr utvikling av barns g elevers utvikling g læring gjennm hele utdanningsløpet Tilpasning av pplæringen til barnets g elevenes evner g behv Utvikling av lek - g læringsmiljø sm stimulerer til læring Skler g barnehager skal være lærende rganisasjner, derfr er utviklingsarbeid i barnehager g skler viktig. Plan fr kvalitetsutvikling har mange satsingsmråder, g de ulike tiltak g prsjekt har ulik rganisering g frskjellige rammer. Likevel har vi i reginen gd erfaring med å samle prsjektene under en felles paraply, fr å lære av hverandre g fr å utvikle ss sammen. Sm et resultat av en prsess der ansatte g virksmheter g kmmuner har kmmet med innspill freligger fellesskapets satsningsmråder i denne planen. Den enkelte kmmune kan ha egne satsingsmråder sm er spesifikke fr den enkelte kmmune. I tillegg lager den enkelte skle g barnehage sin plan. Denne bygger på RSK planen g på kmmunens planer. Hvedsatsningene i periden vil være: Språkinnlæring g språkpplæring Ssiale ferdigheter Sammenhengende læringsløp fr barn fra barnehage g gjennm grunnsklen det 15 årlige læringsløp Tidlig innsats Gde verganger fr barn g elever i alle deler av læringsløpet Grunnleggende ferdigheter sm lesing, skriving g regning Vurdering fr læring Læringsmiljø Ledelse Gjennm målrettet kmpetanseheving fr ansatte g etablering av kmpetente ressurspersner g nettverk skal vi drive målrettet utviklings- g endringsarbeid til beste fr barn g gde lkalsamfunn i reginen. Vi skal lære sammen g av hverandre. Vi skal bidra til at barn g unge får gde basiskunnskaper g gde basisferdigheter der det å lære å lære er et sentralt mål. På alle stadier g nivåer i læringsløpet skal målet være gde læringsmiljø g gde læringsresultat fr barn i reginen. 2. Grunnlag g frpliktelse: KVALITETSUTVIKLING

4 Vi vil legge hvedvekt på lærings- g ssialiseringsprsesser sm fremmer perspektivet m det helhetlig utvikling fr barn (det integrerte menneske) slik dette er beskrevet i Rammeplan fr barnehager g Læreplanens generelle del. Samtidig skal vi bidra til frsterket innsats fr ptimal utvikling i danning g utdanning fr det enkelte barn. Avgjørende fr bedre læringsmiljø g læringsresultat er de ansattes kmpetanse g evne til målrettet frbedringsarbeid I skler g barnehager vil vi legge vekt på læring sm setter det enkelte barn i stand til å mestre livet ut fra egne frutsetninger ved at barnehager g skler bidrar til det sammenhengende læringsløpet gir barn: Grunnleggende ferdigheter Sm innebærer at barn får språklige ferdigheter sm å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg skriftlig g å kunne bruke digitale verktøy. Kunnskap g identitet Sm innebærer at barn får kunnskap g frståelse m relasjner g sammenhenger eksemplifisert gjennm begrepssettene jeg du verden. Erfaring g øving i medvirkning g demkrati Sm innebærer at barn får erfaring med g ferdighet i å delta i demkratiske prsesser g slik påvirker egen virkelighet g legger grunnlag fr samfunnsmessig deltakelse. Kultur Sm innebærer at barn får ppleve kultur i vid frstand g får øving i å bruke egne skaperevner gjennm håndens g åndens arbeid. Mediekunnskap g evne til kritisk refleksjn Sm innebærer at barn får ferdighet i å finne fram infrmasjn g øving i kritisk vurdering av så vel kilder sm kanaler. Ssial kmpetanse Sm innebærer at barn får øvelse i å utvikle ferdigheter knyttet til samarbeid g samvær med andre. Sentral verdi er respekt g tleranse. 3. Felles infrmasjn m planen: KVALITETSUTVIKLING

5 Det er viktig at barnehager g skler i reginen er kjent med innhldet i Plan fr kvalitetsutvikling. Planen er frpliktende, g planen synliggjør hvilke mråder sm pririteres med hensyn til øknmi g andre ressurser. Planen viser satsingsmrådene fr etter- g videreutdanning, samt retningslinjer fr utviklingsarbeid g prsjekter. Erfaringer viser imidlertid at det er vanskelig å nå ut til alle. På Internett vil planen være tilgjengelig på: Her vil ppdatert infrmasjn m tiltak g aktiviteter ligge. Tiltaks- aktivitetsplaner vil være ppdatert på internettsiden g alle påmeldinger skjer nettbasert på samme side. 4. Planens fem hvedkmpnenter felles fr barnehager g skler: Etterutdanning KVALITETSUTVIKLING

6 Lederutvikling Frsøks- g utviklingsarbeid Vurdering Videreutdanning I dette kapittel behandles mråder sm er felles fr skle g barnehage. Områder sm er særegne fr barnehager g skler behandles i påfølgende kapitler. 4.1 Etterutdanning fr ansatte: Planen viser en bred satsing på etterutdanning av ansatte knyttet til utfrdringer i Rammeplan fr barnehager g Læreplan fr Kunnskapsløftet. Etterutdanningen i reginen skal være praksisnær. Vi vil i periden legge vekt på å utnytte g utvikle egne ressursgrupper i dette arbeidet. Innenfr språkutvikling, tidlig innsats, læringsstrategier, lesing g regning har reginen ressurspersner sm kan bidra med kurs g veiledning verfr barnehager g skler. Systematisk vekt på å nyttiggjøre våre egne ressurspersner vil bidra til å heve deres g reginens kmpetanse. RSK må derfr sikre avtaler med medlemmer i reginale ressursgrupper slik at disse får nødvendig tid til rådighet fr sitt arbeid g fr utvikling av pplegg fr barnehagene g sklene. 4.2 Lederutvikling: Det er gså et mål å sikre at vi har ledere sm bidrar til barnehagers g sklers utvikling gjennm bevisst ppfølging av egen praksis. Lederne har nøkkelrller i et planlagt g målrettet frbedringsarbeid. Gde lederferdigheter er derfr en betingelse fr at vi skal lykkes med ambisiøse målsettinger både faglig g ssialt. 4.3 Frsøks- g utviklingsarbeid: Reginen skal være en pådriver fr å etablere frsøks- g utviklingsarbeid i samsvar med de reginale mål g de nasjnale føringer fr barnehagene g sklene. Viktige felles innsatsmråder i periden vil være: Språkutvikling, språkmiljø g språkinnlæring Læringsmiljø Samspills ferdighet g ssial kmpetanse hs barn 4.4 Vurdering: Følgende kmpnenter inngår: Virksmhetsbasert vurdering sm innebærer at den enkelte barnehage g skle vurderer egen utvikling g egen praksis ved f. eks bruk av nasjnale hjelpemidler sm ståstedsanalyse g rganisasjnsanalyse. Barnehage- g sklevurdering gjennm tiltak sm iverksettes i den enkelte kmmune i medhld av lv g i medhld av system fr kvalitetsvurdering i frm av KVALITETSUTVIKLING

7 årsmelding, kvalitetsdialg, rapprtering g andre elementer i system fr kvalitetsvurdering. 4.5 Videreutdanning: Sm ledd i kmpetanseheving av ansatte vil RSK Vest-Finnmark tilrettelegge fr systematiske videreutdannings tilbud. Videreutdanning er aktuelt i barnehager fr å sikre barnehager spesiell kmpetanse ut fra lkale behv g utviklingsprgram fr den enkelte barnehage. Fr skler er videreutdanning aktuelt fr å sikre at lvbestemte kmpetansekrav i fag sikres fr å ivareta nasjnale standarder i sklen. RSK vil søke å utvikle samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjnene m studietilbud sm er tilpasset de behv sm er nedfelt i kvalitetsuviklingsplanen. Tilbudet m videreutdanning skal bygge på en kartlegging av behv i den enkelte barnehage g på den enkelte skle. Priritering av tiltak er gjrt i en medvikningsprsess mellm ledere g RSK styret. Tilbud m videreutdanning publiseres på RSK sin nettside g gjennm særskilt infrmasjn til barnehagene g sklene via mail. RSK vil søke å få fram felles løsninger fr videreutdanningstilbud der vi: Får til en avtale med fagfreninger Får til felles frståelse i persnalgruppa Fr en lkal mdell der vi: Søker ekstern finansiering fr å tilby videreutdanning fr ansatte sm deltidsstudier Tilbud utvikles med basis i reginens pririteringer av fag g hvem sm skal delta Etablerer samarbeid med høgskler universitet m tilbud Etablerer langsiktige avtaler m samlingsbaserte studier med universitet g høyskler slik at de tilbud vi skal ha kan inngå i studiestedets undervisningstilbud. Tilbud m videreutdanning i RSK regi betinger at vi lykkes i å skaffe ekstern finansiering til våre tiltak. 5. Felles faglige innsatsmråder fr barnehager g skler: De sentrale satsingsmrådene er: Tidlig innsats Gd ledelse Læringsmiljø Språkferdigheter Grunnleggende ferdigheter Overgang g sammenheng KVALITETSUTVIKLING

8 5.1 Tidlig innsats Tidlig innsats er et nasjnalt satsingsmråde sm pålegger kmmunene å kvalitetssikre kmmunale tjenester g sikre tidlig innsats i arbeidet i arbeid med barn g unge. Kmmunene har ulike mdeller i arbeidet, men felles fr alle er samhandling mellm nivåene i utdanningsløpet med sikte på å avdekke hjelpebehv så tidlig sm mulig i barns liv. Tidlig innsats er frankret i kmmunelv, Helse g ssiallvgivning; Barnevern g Helsesøstertjenester, Barnehagelv g Opplæringslv med tilhørende frskrifter. Barneknvensjn 4 prinsipper m: Hensynet til barnets beste Barnets rett til medvirkning Prinsipper m ikke diskriminering g barnets rett til helsetilbud, rett til ssial trygghet g tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning, rett til hvile g fritid. Er viktige grunnlag fr det nasjnale fkuset på tidlig innsats. En annen begrunnelse er den tiltaksmessige effektivitet i tiltak sm settes inn tidlig fr å frebygge uheldig utvikling hs barn. Tverrfaglig tidlig innsats er nedfelt i: St.meld. 31 ( ), Kvalitet i sklen; St.meld. 23 ( ) Språk bygger brer; St.meld. 16 ( ) Ingen std igjen. Tidlig innsats fr livslang læring. St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Veileder(2008) Om sammenheng mellm barnehage g skle; NOU 2000:12 Barnevernet i Nrge Dkument fra Helse g Omsrgsdepartementet av ; Barns Beste, Helsestasjns g sklehelsetjeneste (0-20 år) Følgende tiltak inngår i det langsiktige utviklingsarbeidet: Universelle tiltak(frebyggende g generelle tiltak) Opplæring av ansatte i barnehage Innføring i strategitenkning fr tidlig innsats med vekt på: Analyse av beskyttelsesfaktrer g risikfaktrer Grunnleggende samspillskmpnenter / prinsipper Infrmasjn m prgrammer sm kan anvendes fr å: Frsterke vksnes rlle i barnehager g skler Veilederpplæring i slike mdeller fr ansatte i barnehager g skler Følgende tiltak kan inngå i arbeidet: Gjennmføre tverrfaglig bservasjn i barnehager g skler. Arbeidet bygger på vurdering av risik g beskyttelsesfaktrer fr å finne barn sm er i faresnen fr å utvikle vansker; (språk/ ssiale ferdigheter g atferd) KVALITETSUTVIKLING

9 Drøftingsmøter i skler g barnehager med gjennmgang av bservasjn/ screening. Vurdere videre henvisning til kmmunale - g andre hjelpeinstanser Freldrekurs fr fresatte med førsklebarn. Annen veiledning verfr freldre g barn Fr å lykkes i arbeidet med å gi gd læring i barnehage g skle må det settes inn tiltak tilpasset det enkelte barn så tidlig sm mulig. Systematisk kartlegging av barnas språkutvikling er viktig, g vi kan slik sette i verk stimuleringstiltak fr barn, både i- g utenfr barnehage. Samarbeidet med freldrene er avgjørende i arbeidet med å sikre barn gd utvikling g gd læring. Samarbeidet med freldrene beskrives i lv g frskrifter fr både barnehager g skler. Vi må, sm den prfesjnelle part, legge til rette fr at samarbeidet med freldrene blir best mulig. Samarbeidet må mfatte både barns ssiale utvikling g til den faglige læring. Det er viktig at vi infrmerer freldrene m hvilken rlle de har knyttet til barn mtivasjn fr å lære, g knyttet til det å hjelpe barnet i utviklingen. Vi frutsetter videre gdt samarbeid mellm barnehager g skler. Dette samarbeidet må bygge på et likeverdig partnerskap slik at barnehagen g sklen behlder sin egenart i dette arbeidet. Følgende tiltak inngår: Kmpetanseheving av persnalet knyttet til strategier fr tidlig innsats. Kmpetanseheving av persnalet knyttet til vksenrllen. Kmpetanseheving av persnalet knyttet til bservasjn g vurdering av risik- g friskfaktrer i barns liv. Fra bservasjn g frståelse til tiltak i frhld til enkeltbarn g grupper av barn. 5.2 Gd ledelse Ledere har en nøkkelrlle i utviklingen av barnehagen g sklen sm arena fr utvikling g læring, fr danning g utdanning. Etter- g videreutdanning vil gi kunnskap g frståelse fr barnehagens g sklens rammebetingelser, nye arbeids- g ledelsesfrmer, kmmunikasjn g knflikthåndtering mv. Kmmunene vil legge str vekt på å heve ledernes kmpetanse g se dette tilbudet i sammenheng med egne lkale planer fr lederutvikling. Videreutdanning innen ledelse må sees i sammenheng med nasjnale føringer g pririteringer. Der er nasjnale prgrammer fr ledere i barnehager g skler. Den enkelte kmmune vil bruke disse prgrammene målrettet fr å heve den frmelle g generelle kmpetanse hs ledere. Videreutdanning følges pp individuelt g av den enkelte kmmune. Målet er å sikre at vi har ledere sm bidrar til utvikling gjennm bevisst ppfølging av egen praksis. Gd ledelse er derfr en betingelse fr at vi skal lykkes med ambisiøse målsettinger både faglig g ssialt. KVALITETSUTVIKLING

10 Ledere i pp tjenesten invlveres i de nettverk sm dannes mellm ledere i barnehager g skler g invlveres i den samme lederutvikling g kmpetanseheving sm legges til rette fr disse lederne. Kmmunene har lagt til grunn at den kritiske faktr fr utvikling i barnehager g skler er knyttet til ledernes kmpetanse g mtivasjn. Lederutvikling er derfr definert sm innsatsmråde i reginen. Det er nødvendig med helhetlige tiltak med vekt på tydelig g faglig frankret ledelse. Denne kmpetansehevingen skal rettes inn mt utviklingen av barnehager g skler sm lærende rganisasjner. Lederutviklingen skal legges pp sm frpliktende etterutdanning, der alle ledere deltar. Utvikling av bedre ledelse skal: Ta utgangspunkt i nasjnale føringer Være frankret i barnehagens g sklens behv Sikre nærhet til jbben i endrings- g utviklingsarbeid Sikre faglig utveksling g erfaringsdeling med andre ledere gjennm nettverk Bygge på lederen sm faglig leder Fr å sikre dette skal reginen: Systematisk sklere egne ledere gjennm ledersamlinger med fkus på Kjerneppgaver knyttet til utvikling g læring hs barn Skaffe til veie redskaper fr ledere sm kan brukes fr å vurdere egen praksis så sm ståstedsanalyse g rganisasjnsanalyse Bidra med veiledning g ppfølging av ledere i arbeid med å frbedre egen praksis Innenfr lederutvikling vil det i planperiden bli priritert følgende felt: Lederens egenutvikling med vekt på analytiske ferdigheter knyttet til å lede prsesser i egen rganisasjn Lederens evne til å lede prsesser med vekt på aksjnslæring ved egen skle Lederens evne til å ha fkus på barnehagen g sklen sm rganisasjn med vekt på prsess-, struktur g prduktkvalitet Lederens evne til å drive fram endrings- g utviklingsarbeid knyttet til rganisering av arbeidet med vekt på mål fr utvikling g læring. Lederens rlle sm veiviser med ansvar fr å frvalte samfunnsmandatet nedfelt i lv g kmmunens pririteringer. 5.3 Ssiale ferdigheter ssial kmpetanse Barns miljø g barns trivsel er avgjørende fr å utvikle gde læringsmiljø der barn pplever en kultur fr læring. Ssial kmpetanse er et viktig arbeidsmråde sm skal: KVALITETSUTVIKLING

11 Bidra til å utvikle trygge barn sm kjenner seg selv g sine muligheter Bidra til gde læringsmiljøer Sikre at barnehager g skler bidrar til respekt g tleranse slik at barn får tilhørighet g trygghet g pplever inkludering Vi mener at et systematisk arbeid ver tid vil være best sikret ved at skler g barnehager velger et av de nasjnale prgrammene (f. eks Det er ditt valg, Steg fr steg, Zer, Olweus) fr å etablere en fast basis fr dette arbeidet i barnehager g skler. 5.4 Språkferdigheter: Språklig ferdighet er avgjørende fr barns utvikling g læring. Språk handler m utvikling av barns begreper med et særlig fkus på det sm betegnes sm de grunnleggende begrepene. Dette er begreper sm er redskaper i arbeidet med å beskrive verden, tingenes egenskaper g egne tanker g følelser. Disse grunnleggende begrepene er avgjørende fr en språklig utvikling der språket kan brukes i en strategi fr læring g utvikling. Språklig ferdighet er derfr et avgjørende ppmerksmhetsmråde fr både skler g barnehager. Barnehager beskriver barns språklige utvikling ved hjelp av TRAS, g dette gir en infrmasjn m hva barnet mestrer. Det er viktig at kunnskaper m barns språklige ferdigheter brukes i læringsløpet fr å sikre at språkutvikling fr det enkelte barn ivaretas på den beste måten. Det innebærer at det ved vergang til skle må gjøres vurderinger g tilpasninger med basis i det enkelte barns utvikling. Barnets språklige utvikling vil være avgjørende fr barnets frutsetninger fr å kunne lære å lese g fr å lære å regne. 5.5 Grunnleggende ferdigheter g basiskmpetanse: Rammeplanens fagmråder g de grunnleggende ferdighetene i Læreplan fr kunnskapsløftet er fkusmråder g mål sm vektlegger basisferdigheter hs barn sm frutsetning fr videre utvikling g læring. I kunnskapsløftet er det lagt vekt på at elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag. Utvikling av grunnleggende ferdigheter g sikring av fagmrådene i rammeplanen vil gi barn det beste grunnlaget fr å kunne mestre egne liv g egen utvikling. 5.6 Overgang g sammenheng: Barn pplever flere verganger i sitt utdanningsløp. De går fra barnehage til skle, de pplever verganger mellm trinn i grunnsklen, g seinere har de vergang til videregående skle. Disse vergangene er viktige i barns læring, g vi må etablere systemer sm sikrer verføring av kunnskap m barn, g vi må sikre sammenheng i læringsstrategier g elevppfølging på alle trinn i grunnpplæringa. I tillegg vil sammenheng i fag g i barns læring være viktige mråder å sikre fr at barns læring skal skje slik at barnet får utviklet g utnyttet sitt talent. KVALITETSUTVIKLING

12 Barn går fra barnehage til skle g en del barn har flere verganger i skler g fra en skle til en annen. Disse vergangene representerer kritiske faktrer i barns liv, g kvaliteten på disse vergangene er avgjørende fr barns utvikling g læring. Barnehagen har unik kunnskap m det enkelte barn m barnets styrker g m utfrdringer. Sammenheng g utvikling i læringsløpet betinger at sklen får tilgang til g nyttiggjør seg av barnehagens kmpetanse knyttet til det enkelte barn. Tilsvarende ha småsklen kunnskap m barnet ved vergang til mellmtrinn, g mellmtrinnet har kunnskap m barnet ved vergang til ungdmstrinnet. Det er viktig at vi har gdt samarbeid knyttet til vergangene i kmmunen, g det er viktig å sikre gde rutiner i frbindelse med vergangen til videregående. Følgende tiltak inngår: Kmpetanseheving av lærere knyttet til TRAS. Kmpetanseheving felles fr barnehager g skler m samarbeid fra først til sist. Etablering av systemmdell fr vergang g samarbeid mellm barnehage g skle Kmpetanseheving av pedaggiske ledere g lærere på første trinn m barn g språk. 6. Barnehageutvikling i Vest-Finnmark pririteringer: 6.1 Nasjnale føringer Ny Lv m barnehager trådte i kraft , mens ny frmålsparagraf fr barnehagen trådte i kraft i Den største endringen i lven i 2006 var innføringer av 3 m barns rett til medvirkning. Fr barnehagesektren i vår regin har den mest betydningsfulle endring vært str utbygging av kapasitet samtidig sm vi ser at stadig flere små barn er til stede i barnehagen. Ny frskrift m Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver trådte i kraft med frhldsvis stre endringer. Med virkning fra ble endringer i frskriften iverksatt med bakgrunn i endring i barnehagens frmålsparagraf. Det nye frmålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der msrg g lek, læring g danning skal være grunnlag fr barns allsidige utvikling. Med den nye frmålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer mfattende g tydelig. Den nye frmålsbestemmelsen stiller høye krav til barnehagepersnalet sm skal praktisere verdiene i daglig samspill med barna g i samarbeid med freldrene. De nylig vedtatte endringene i rammeplanen innebærer en sterkere presisering g utdyping av barnehagens innhld g ppgaver i tråd med det nye frmålet. Frskriften har fått et nytt kapittel: Danning gjennm msrg, lek g læring. KVALITETSUTVIKLING

13 Rammeplanen har større fkus på barns læring g danning enn tidligere. Den har en sterkere kbling mellm fagmrådene i barnehagen g fagene i sklen, g den tydeliggjør i større grad frventningene til de ansatte i barnehagene. Strtingsmelding 16 m Tidlig innsats fr livslang læring ble lansert , g mhandler blant annet barnehagens ansvar fr å ppdage g sette i gang tiltak fr barn sm ikke utvikler seg nrmalt. Hvedfkuset er at alle barn skal ha like muligheter uten hensyn til ssial bakgrunn. I det ligger blant annet at grunnleggende lese- g skriveferdigheter må ivaretas i barnehagen g at barnehagen har en viktig rlle i frbindelse med å frberede barna til sklen. Kmpetanse i barnehagen strategi fr kmpetanseutvikling i barnehagesektren ble lansert i mars 2007 g gir sentrale føringer fr hvilken kmpetanse barnehagesektren skal bygge pp. Fr å lykkes med dette er det helt nødvendig at alle myndighetsnivå; barnehager, rganisasjner, fag- g frskningsmiljø bidrar i arbeidet. Persnalets faglige g persnlige kmpetanse er barnehagens viktigste ressurs g en frutsetning fr at barnehagen skal være en gd arena fr danning, msrg, lek, læring g ssial utjevning. Kunnskap m barns utvikling g læringsstrategier på ulike alderstrinn er nødvendig fr å kunne drive en pedaggisk virksmhet sm gir alle barn gde utviklingsmuligheter. Ansatte i barnehagen er en mangfldig gruppe. Persnalet består av førsklelærere, persner med annen pedaggisk utdanning, persner med barne- g ungdmsarbeiderfag fra videregående skle, assistenter g annet persnale. På bakgrunn av barnehagesektrens sterke vekst de siste årene, er det behv fr særskilte tiltak fr å rekruttere g behlde kmpetent persnale i barnehagene. Målet med strategien er: At de ansattes kmpetanse styrkes innenfr strategiens pririterte satsingsmråder g det mandatet lven g rammeplanen gir. De pririterte satsningsmrådene er: Pedaggisk ledelse / barnehagen sm lærende rganisasjn Barns medvirkning Språk, tekst g kmmunikasjn Samarbeid g sammenheng mellm barnehage g skle Å styrke barnehageeiers g kmmunen sm barnehagemyndighet sin rlle i kmpetanseutvikling At det utvikles praksisrettet - g frskningsbasert kunnskap m barnehagen i et samarbeid mellm barnehager g relevante frskningsmiljø. Den nasjnale satsingen på dette mrådet føres videre, g reginen vil tilsvarende sikre videreføring i reginens planer. St.meld. 41: Kvalitet i barnehagen framhlder at persnalet er barnehagens strategiske ressurs. Meldingen løfter fram følgende mråder sm vesentlige i frhld til å Sikre likeverdig g høy kvalitet i alle barnehager Persnalets faglige g persnlige kmpetanse er barnehagens viktigste ressurs g en frutsetning fr at barnehagen skal være en gd arena fr msrg, lek, læring g ssial utjevning. Øke andelen ansatte med barne- g barnehagefaglig kmpetanse i barnehagene Tilby alle nyutdannede førsklelærere veiledning fra Videreføre tiltak i den nasjnale kmpetansestrategien KVALITETSUTVIKLING

14 Frskning viser mange psitive resultater når det gjelder implementering av rammeplanen, men det påpekes gså utfrdringer sm er nye. Det er særlige utfrdringer knyttet til: Oppmerksmheten mt de yngste barna, til betydningen g frståelsen av barns medvirkning, frståelse av dkumentasjn g kartlegging, kmpetansebehv i hele sektren g begrensede midler til implementering. Frskningen viser videre at det finnes et strt engasjement i alle deler av sektren fr å gi barn et gdt barnehagetilbud. Det arbeides med innføringen av rammeplanen gjennm en rekke tiltak, g arbeidet er gdt i gang. Men arbeidet er lite langsiktig g mangler systematisk satsing på kmpetanseheving. Det er avdekket et strt kmpetansebehv på alle nivåer i hele barnehagesektren. I det faglige utviklingsarbeidet er barns språkutvikling det mrådet sm har høyest priritet. Det ser gså ut til å ha blitt en sterkere vektlegging av barns læring. Områder sm vies lite ppmerksmhet i tiltakene, er likestilling g arbeidet med de yngste barna. Undersøkelser av freldrenes frventninger er lite endret etter at den nye rammeplanen er innført. De ser frtsatt lek, vennskap g msrg sm det viktigste i barnehagen. 6.2 Lkale pririteringer Den nasjnale kmpetansestrategien har et særskilt fkus på pedaggisk ledelse g på barnehagen sm lærende rganisasjn. Planen fkuserer på de stadige endringene i sektren, g fremhever styrerens g de pedaggiske ledernes ansvar fr å initiere g å lede utviklingsarbeid i barnehagen. Omsrg Lek Ssial kmpetanse Oppdragelse KVALITETSUTVIKLING Læring

15 Denne mdellen illustrerer g skal frsterke viktigheten av å ta vare på barnehagens tradisjnelle læringsstrategier, der man frener de læringsarenaene en har i barnehagen fr å danne barn fr fremtiden. Viktige hvedfkus fr styrere g pedaggiske ledere er: Planlegging, dkumentasjn g vurdering Tydeliggjøring av barnehagens innhld g mål Veiledning av persnalet Samarbeid med freldrene Tilmeldte behv fra barnehagene dekker et vidt fagspekter, men pririteringen viser at de først g fremst har behv fr mer kmpetanse innen: Språkstimulering, lesing g skriving Barns medvirkning Rammeplanens fagmråder Planlegging, dkumentasjn g vurdering Minritetsspråklige barn i barnehager Det er i str grad sammenheng mellm nasjnale føringer g lkale behv. Selv m kartleggingen viser at behvene til de ansatte er bredere enn de nasjnale føringene. I den reginale satsningen vil vi finne en middelvei, der vi tar høyde fr de nasjnale satsningene, g summen av de lkale behvene. På ledersamlingen med barnehageledere i januar 2008 ble det gjennmgått hva sm er gjennmført g drøftet hvilke tiltak sm bør pririteres videre. Etterutdanning g utviklingsarbeid: Pedaggisk ledelse prgram fr pedaggiske ledere: Her er det igangsatt et prgram fr pedaggiske ledere der hvedfkuset er knyttet til kvalitet i barnehagen g den rlle g de ppgaver de pedaggiske lederne skal ivareta. Områder sm blir berørte er bl.a.: Persnalsamarbeid g teamledelse Møteplanlegging-/gjennmføring Ledelse g beslutningsprsesser Faglig ledelse g utvikling Leder gjennm et barnehageår Prsjektledelse Tilbakemeldingskultur Veiledning Sammenheng mellm planer på ulike nivå g bruk av disse Dette er et prgram sm er tilrettelagt med 4 Kurssamlinger ver 1 til 2 dager med eksterne bidragsytere fra BrAschehug: Nettverksarbeid g arbeid i egne barnehager mellm samlingene 3 av disse 4 ppsatte samlingene er allerede gjennmført. Samling 1: Leder eller pedagg ja takk begge deler! Innblikk i ulike metdeverktøy KVALITETSUTVIKLING

16 Å være leder i endrings- g utviklingsprsesser Kunsten å lede mennesker Balansen mellm det å være kllega, venn g leder Finne mellmtingen mellm å ha beslutningsangst g beslutningsiver Hvem er jeg verdier, ledelsesstil g selvppfatning Tips fr enkel møteledelse Samling 2: Si det! det handler m gd tilbakemeldingskultur Invlvering Ansvarliggjøring Eierskap g identitet til rganisasjnen Målppnåelse g redusert sykefravær ulike typer tilbakemeldinger Råd m tilbakemeldinger Leders ansvar i frhld til å etablere en gd tilbakemeldingskultur Premisser fr å kunne rse Frskjellige typer rs gir ulike virkninger Feedbackteknikken SBI Samling 3: Kunsten å lede med varmt hjerte g kaldt hde Emsjnell intelligens (EQ) studiet m hvrdan følelser påvirker utvikling, tenkning, samhandling g adferd 4 ulike faser i emsjnell intelligens kjenn deg selv, empati, tleranse g integritet. Arbeid med emsjnell intelligens i frhld til persnalsamarbeid g tilbakemeldingskultur Samling 4: Et utvidet blikk på ledelse Det er ikke alltid slik at frandringer fryder, men endringer kmmer vi ikke utenm. Hvrdan frhlde seg til endringer, g hvrdan få med seg alle medarbeidere? Kurs/prsjektlederne ppsummerer g ser på veien videre Språkmiljø: Språkutvikling fr barn grunnkurs Kmmunikasjn, språk, tekst Språkarbeide fr minritetsspråklige Overgang g sammenheng i barns utdanningsløp fra barnehage til skle: Rutiner, systemer g årshjul Møteplasser mellm skle g barnehage Sammenheng mellm barnehagens fagmråder g skle: Kmpetanse innen realfag / Antall rm g frm: IKT digitale verktøy: Ssial kmpetanse / mbbing: Steg fr Steg Barn med spesielle behv: KVALITETSUTVIKLING

17 Minritetsspråklige barns behv. Metder g strategier i arbeidet: Barnehagenes mulighet til å møte minritetsspråklige barn g deres frståelse. Flerkulturelt arbeid/ Tspråklighet: Vekt på frhld i Finnmark g Alta med samisk, finsk g russisk Pedaggiske planer g dkumentasjn Årsplan struktur g mdeller Språkplaner Barnehager til inspirasjn: Reggi Emili Barns medvirkning Barnesamtaler Ressursgruppe språk g kmmunikasjn. Fr å styrke kmpetansen i egen regin har RSK etablert en egen ressursgruppe innen språk, tekst g kmmunikasjn. Gruppen skal være pådriver i det faglige arbeidet, g være veiledere g instruktører fr enkeltbarnehager, kmmuner g fr reginen. Gruppen vil bli særskilt sklert innen: Generell språkutvikling fr barn i alderen 0-7 år. Bruk g tlking av TRAS Bruk g tlking av nytt system fr sammenheng i språk mellm barnehage g skle (Utarbeides av Jørgen Frst mfl.) Bruk av planen sammenheng mellm Antall, rm g frm til regning utarbeidet av RSK Utvikle plan tilpasset til reginens plan fr lesing fra trinn Små barns behv g små barns læring metder g strategier Barnehager pplever at det er sterk vekst i antallet små barn i barnehager. Det medfører endringer knyttet til barnehagers arbeidsmåter g kmpetanse. Reginen vil sette behv g arbeidsmåter i utvikling av pedaggisk tilbud til små barn på dagsrden. Faglige inspirasjnskurs Musikk med barnehagebarn Fiskesprell fkus på ernæring Natur g friluftsliv RSK Vest-Finnmark vil initiere utviklingstiltak slik: Utviklingstiltak fr å bedre tilbudet til barn med nedsatt funksjnsevne g barn med andre særskilte behv. Følgende tiltak inngår: KVALITETSUTVIKLING

18 Kmpetanseheving fr persnalet knyttet til barn med nedsatt funksjnsevne. Her vil vi vektlegge å gi et tilbud sm differensieres med vekt på ansattes utdannings- g erfaringsnivå. Nettverk mellm barnehager ved samarbeid mellm pedaggiske ledere. Knkret: Kursrekke fr ansatte knyttet til: Barn med frstyrrelser i autismespekteret Barn med Dwns syndrm Barn med frsinket språkutvikling Barn med atferdsfrstyrrelser Her vil vi bruke PPT i reginen sm bidragsytere. PPT vil videre følge pp barnehagene sm er deltakere i prgrammet gjennm systemdager g veiledning i barnehagene. Tiltak fr å bedre samarbeidet mellm barnehage, barnevern, ssial g helsetjenesten g PPT gjennm strategier fr tidlig innsats. Følgende tiltak inngår: Kmpetanseheving av persnalet knyttet til strategier fr tidlig innsats. Kmpetanseheving av persnalet knyttet til utvikling av vksenrllen. Kmpetanseheving av persnalet knyttet til bservasjn g vurdering av risik- g friskfaktrer i barns liv. Fra bservasjn g frståelse til tiltak i frhld til enkeltbarn g grupper av barn. Tidlig innsats er et nasjnalt satsingsmråde sm pålegger kmmunene å kvalitetssikre kmmunale tjenester g sikre tidlig innsats i arbeidet i arbeid med barn g unge. Tidlig innsats er frankret i kmmunelv, Helse g ssiallvgivning; Barnevern g Helsesøstertjenester, Barnehagelv g Opplæringslv med tilhørende frskrifter. Det er viktig å få etablert gde samarbeids- g samhandlingsløsninger mellm barnehager, skler g hjelpeapparatet. Barneknvensjn føringer er videre et viktig grunnlag fr et sterkt behv fr fkus på tidlig innsats g på sammenheng g helhet i tilbud til barn. Viktige mråder i barneknvensjnen er: Hensynet til barnets beste barnets rett til medvirkning prinsipper m ikke diskriminering g barnets rett til helsetilbud, rett til ssial trygghet g tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning, rett til hvile g fritid. Grunnlaget fr vårt arbeid er beskrevet i Kap Sammenheng g vergang. Samarbeid mellm skler g barnehager. Følgende tiltak inngår: Kmpetanseheving av lærere knyttet til TRAS. Kmpetanseheving felles fr barnehager g skler m samarbeid fra først til sist. Etablering av systemmdell fr vergang barnehage - skle Kmpetanseheving av pedaggiske ledere g lærere på første trinn m barn g språk. KVALITETSUTVIKLING

19 7. Skleutvikling i Vest-Finnmark Pririteringer 7.1 Nasjnale føringer De sentrale satsingsmrådene er: Tidlig innsats Gd skleledelse Læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter Vurdering fr læring Frebygging av frafall i videregående pplæring Sklers evne til egenvurdering g utvikling lærende skler Fkus på læring g læringsresultat Overgang g sammenheng fra barnehage til videregående skle Nasjnale prøver g annen kartlegging av elevers læring 2.fremmedspråk Realfag Frutsetningene fr å lykkes knytter seg til flere frhld, - bl.a.: Skleledere g lærere må ha den kmpetansen sm er nødvendig fr å gi elever en pplæring sm sikrer læringsutbytte gjennm tilpasset pplæring. Skler må bruke kunnskap m egen virksmhet fra evalueringsarbeid, elevundersøkelsen, kartleggingsprøver g andre data slik at de kan utfrme hensiktsmessige frbedringstiltak. Den enkelte skle må utvikle en kultur fr læring slik at alle tar ansvar fr g føler seg frpliktet til å sette i verk frbedringstiltak g realisere felles mål. 7.2 Kunnskap m kvalitet i pplæringen Kvalitetsutvikling er et felles ansvar fr alle nivåer; nasjnalt, kmmunalt g den enkelte skle. Hvert nivå må være seg bevisst sitt ansvar, sine virkemidler g muligheter fr å gjøre kvaliteten i sklen bedre. Skler g skleeiere skal etablere systemer fr å vurdere g å følge pp kvalitet i pplæringen. Opplæringslvens fastslår skleeiers plikt til å etablere g følge pp et system sm sikrer gde pplæringstilbud fr elevene, g frskrift til pplæringslva 2-1 frplikter skler til å freta vurdering av egen skle. Fr å sikre g utvikle kvaliteten i pplæringen, er det behv fr mer systematisert kunnskap m hva sm skjer i sklen g hvilke resultater sm ppnås. KVALITETSUTVIKLING

20 Et viktig redskap i dette arbeidet er tilstandsrapprten der følgende elementer inngår: Elevundersøkelsen Karakterer Nasjnale prøver Videre har reginen utviklet et kvalitetssystem sm gså inkluderer følgende: Sklebaserte vurdering av sklens samlede virksmhet Ståstedsanalyser g rganisasjnsanalyser Egne kartlegginger Kartleggingsprøver Ved å bruke sentrale g lkale redskaper fr elever, fresatte g skler vil vi få kunnskap m elevenes læring, sklens miljø g elevenes utvikling. Resultatene vil gi et gdt grunnlag fr å utvikle g frbedre arbeidet med elevenes læringsutbytte. Nasjnalt er det etablert et rapprteringssystem fr skler knyttet til kvalitet i pplæringen der følgende data danner grunnlag fr en kmmunal rapprt m status fr sklene: Ressursdata fra grunnsklens infrmasjnssystem Ressursdata fra SSB Resultater fra nasjnale prøver Resultater fra eksamen Resultater fra elevundersøkelsen; Denne rapprten genereres autmatisk i skleprten, g den enkelte kmmune kan i tillegg legge inn egne tall g analyser. Kmmunene skal i medhld av lv behandle en slik kvalitetsrapprt årlig. 7.3 Gdt kvalifiserte lærere Lærerne er, ved siden av elevene, sklens viktigste ressurs. Skleeier g skleledelsen skal derfr arbeide systematisk fr å sikre at lærerne har kmpetanse til å møte de mange utfrdringene i sklen. Kmpetanseutvikling er skleeiers ansvar. Den enkelte leder skal sikre gjennmføring av tiltak sm utvikler de ansattes g virksmhetens handlingsevne. Den enkelte ansatte har, i medhld av stillingsbeskrivelse, plikt til å ta del i g utvikle egen kmpetanse. Kmpetanseutviklingen bør være sklebasert g rettet inn mt lærernes daglige arbeid knyttet til innhld, rganisering g arbeidsmåter. Den må bygge på frmer g prinsipper sm understøtter utvikling av sklene sm lærende rganisasjner. Sentrale elementer i en slik strategi er: Praksisnær kmpetanseheving i den betydning at det er sklens priritering g behv sm reflekteres i valg av fagmråder Nettverksrganisering sm innebærer en veksling mellm faglige påfyll, erfaringslæring, refleksjn g kmpetansebygging med basis i egen praksis Veiledning sm innebærer ekstern tilførsel av fag- eller prsesskmpetanse Bruk av varierte læringsarenaer der IKT inngår sm et sentralt element KVALITETSUTVIKLING

21 Skleeier vil bidra til at deltakelse i kmpetanseutviklingen gjennm arbeid med å sikre en tilstrekkelig ressurstilgang. Veiledning er et vesentlig bidrag til nettverk, skler, klasser g team i utviklingsarbeid. Systematisk veiledning representerer en ressurs i utviklingsarbeidet i kraft av den faglige kmpetanse sm stilles til rådighet, men det bidrar samtidig til et faglig fkus sm styrker g gir retning til utviklingsprsesser. Etablering et system med veiledere på den enkelte skle innenfr lesing, regning g digital kmpetanse innebærer en satsing på praksisnær kmpetanseheving på den enkelte skle. 7.4 PP-tjenesten PP tjenesten i reginen må utvikles sm følge av Strtingsmelding 18 ( ) Læring g fellesskap. Tidlig innsats g gde læringsmiljø fr barn, unge g vksne med særlige behv. I den frbindelse bør hvedfkus være at: PP-tjenesten er tilgjengelig g bidrar til helhet g sammenheng PP-tjenesten arbeider frebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage g skle PP-tjenesten er en faglig kmpetent tjeneste i alle kmmuner g fylkeskmmuner Det er viktig å styrke PP-tjenestens kmpetanse. Det bør lages en etter- g videreutdanningsstrategi slik at det er mulig å ppfylle de krav g frventninger det er til tjenesten. I den frbindelse kan interkmmunale kmpetansenettverk være en del av en slik satsing. Likeså må PP-tjenesten ha kunnskap m ny læreplan (Kunnskapsløftet, KL -06) g rammeplan fr barnehagen slik at PP-tjenesten kan invlveres i skle g barnehagers arbeidsmåte. På denne måten kan PP tjenesten være en fagtjeneste g drøftingspart i tilretteleggingen fr det enkelte barn. PP-tjenesten er en viktig part i tverrfaglig analyse, refleksjn g tiltaksutfrming, samt i samarbeid med ulike kmmunale hjelpeinstanser, spesialisthelsetjenesten g Statped. (Dette samarbeidet er viktig å videreutvikle g systematisere. ) Det er viktig at PP-tjenesten definerer seg sm kmpetanseleverandør g bidragsyter i å utvikle rganisasjnene skle g barnehage g der i gjennm bedret læringsmiljø fr alle. Det må tas sikte på at PP-tjenestene i reginen har mulighet til å dele den samlede kmpetansen. Innenfr periden ( ) bør det gjøres en kartlegging der kmpetansebehv i PP-tjenesten etterspørres. Videre må nettverksbygging g fagsamlinger innenfr reginen pririteres. 7.5 Grunnleggende ferdigheter I kunnskapsløftet er det lagt vekt på at elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag. De 5 grunnleggene ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig KVALITETSUTVIKLING

22 å kunne bruke digitale verktøy Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal pririteres i alle fag g skal integreres i kmpetansemålene på det enkelte fags premisser g på relevante nivåer. Alle lærere har derfr ansvar fr at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter gjennm arbeidet i alle fagene. Sklene må legge vekt på at knsekvenser av disse pririteringer er at arbeidet med systematisk lese- g skrivepplæring starter allerede på første trinn i grunnsklen. 7.6 Sklefritidsrdningen Reginen tar sikte på å utvikle en del felles grunnlag fr sklefritidsrdningene i reginen. Arbeidet vil fkusere på: Innhld i sklefritidsrdningen Sklefritidsrdningen sm en del av sklens samlede tilbud. Kmpetanseheving fr ansatte i denne tjenesten Fysisk fstring 7.7 RSK Vest-Finnmark vil initiere etterutdanning g utviklingstiltak på følgende faglige mråder: Lære å lære læringsstrategier: Målet er å få elever sm er metakgnitive, det vil si elever sm: Vet hva de skal lære Vet m de frstår Vet hva de ikke frstår Vet hva de skal gjøre fr å frstå Fr å sikre dette skal reginen: Sikre pplæring i læringsstrategier fr alle ansatte i sklen Skaffe veiledere fra reginen sm kan gi ppfølging på den enkelte skle Sklenes g skleeiers langsiktige satsning på økt kunnskap innenfr læringsstrategier videreføres gjennm ressursgruppens fr lese- g læringsstrategier sitt arbeid. Gruppen vil være en viktig bidragsyter g pådriver fr at læringsstrategiene får en sentral plass i alle fag, i tillegg til å støtte pp arbeidet med lese, skrive g regneferdighet. Gruppen skal bidra faglig på samlinger fr leseveilederne i den enkelte skle Reginen vil knyttet til seg en eller t veiledere sm kan hlde kurs g sm kan brukes inn på skler i veiledning g fr kurs i persnalet. Regneferdighet: Målet er å sikre at regning sm grunnleggende ferdighet utvikles systematisk gjennm hele skleløpet til elevene. Alle lærere har ansvar fr regneutvikling. KVALITETSUTVIKLING

23 Fr å sikre dette skal reginen: Styrke kmpetanse hs regneveiledere Følge pp veiledere ved skler med vekt på erfaringer g klke grep Etablere en reginal regneplan sm verktøy fr systematisk utvikling av regneferdighet. Etablere reginal ressursgruppe fr regning Systematisere erfaringer m g ferdighet i bruk av kartleggingssystemer. I periden skal det bygges pp en ressursgruppe innen regning på samme lest sm ressursgruppen i læringsstrategier. Gruppen skal være et nettverk sm bidrar til å drive frem arbeidet innenfr regning Gruppen skal bidra faglig på samlinger fr regneveilederne i den enkelte skle: Etablere en regneveileder på hver skle Øke kmpetansen innen regneveiledning i sklen Øke kmpetanse m kartlegging av regnefrståelse g elevvurdering Øke ferdighetene knyttet til tiltak sm følge av kartlegging g vurdering Reginen vil knyttet til seg en eller t veiledere sm kan hlde kurs g sm kan brukes inn på skler i veiledning g fr kurs i persnalet. Leseferdighet Målet er å sikre at lesing sm grunnleggende ferdighet utvikles systematisk gjennm hele skleløpet til elevene. Alle lærere har ansvar fr leseutvikling. Fr å sikre dette skal reginen: Bruke den reginale leseplanen sm verktøy fr systematisk utvikling av leseferdighet. Følge pp leseveiledere ved skler med vekt på erfaringer g klke grep Etablere en reginal ressursgruppe innenfr lesing. Etablere LUS sm felles verktøy fr leseutviklingskartlegging i reginen g videreføre kartlegging av leseferdighet ved hjelp av materiell fra Utdanningsdirektratet Etablere en leseveileder på hver skle Øke kmpetansen innen språk g leseveiledning Øke kunnskapen m kartlegging av lesekmpetanse g elevvurdering Øke ferdighetene knyttet til tiltak sm følge av kartlegging g vurdering Reginen vil knyttet til seg en eller t veiledere sm kan hlde kurs g sm kan brukes inn på skler i veiledning g fr kurs i persnalet. Digitale ferdigheter Målet er å sikre at digital kmpetanse sm grunnleggende ferdighet utvikles systematisk gjennm hele skleløpet til elevene. Alle lærere har ansvar fr utvikling av elevenes digitale kmpetanse. KVALITETSUTVIKLING

24 Fr å sikre dette skal reginen: Bidra til etablering av digitale veiledere ved skler g i kmmuner Gi kmpetanseheving til digitale veiledere Etablere reginal ressursgruppe fr digital kmpetanse Gruppen skal være et nettverk sm bidrar til å drive frem arbeidet innenfr bruk av IKT i læringsarbeid Gruppen skal bidra faglig på samlinger fr digitale veiledere i den enkelte kmmune g skle Øke kmpetansen innen pedaggisk bruk av IKT i læringsarbeid Bidra til å skape et pedaggisk innhld i classfrnter sm felles læringsplattfrm i reginen Elevvurdering Målet er å sikre elevvurdering sm fremmer læring gjennm mtivasjn av elever g knkret veiledning i hva elever skal gjøre fr å bli bedre. Elevvurderingen skal bygge på mål g vurdere elevers prestasjner mt kriterier g kjennetegn fr målppnåelse. Fr å sikre dette skal reginen: Sikre vurderingskmpetanse hs lærere gjennm kurs sm skal bevisstgjøre g dyktiggjøre lærere i frhld til vurderingsfrskriften Sikre at skleledere har fkus på elevvurdering sm et viktig satsingsmråde fr å fremme elevers læring Arbeide aktivt fr å utvikle vurderingskmpetanse i reginen gjennm sensrvirksmhet Læringsmiljø Gdt læringsmiljø g gd klasseledelse er betingelser fr elevenes pplevelse av sklen g av deres læringsresultat. Klasseledelse betinger kunnskaper m effektive strategier hs lærere knyttet til de viktigste faktrene i læringsmiljøet. Effektiv klasseledelse fremmer trivsel rundt sklens kjernemråder. Sentrale elementer i utvikling av gde læringsmiljø er: Relasjner mellm lærer g elev (det ssiale frhldet) Jevnalderrelasjner (ssiale relasjner mellm elever g elevens ssiale psisjn) Nrmer g regler i sklen sm blir anvendt g sm betyr ne fr elevenes utvikling Skleledelse Klasse/gruppeledelse med et spesielt fkus på aldersblandede grupper Sklens kultur g klima Engasjement, mtivasjn g arbeidsinnsats Samarbeid mellm hjem g skle Sentrale elementer i klasseledelse er følgende: Tydelighet i mål fr arbeidet sm elever skal gjennmføre Klare strukturer i læringsarbeidet Klar ansvarsdeling der elevens ppgave g rlle er tydeliggjrt Felles strukturer g regler fr sklen g klassen Engasjement, mtivasjn g arbeidsinnsats Samarbeid mellm hjem g skle Fr å sikre dette skal reginen: KVALITETSUTVIKLING

25 Tilby kurs knyttet til klasseledelse g struktur i pplæringa Etablere mdellæring ved skler fr gde strukturer g gd klasseledelse Sikre at skleledere er frtrlige med verktøy g tiltak sm vil bidra til gdt læringsmiljø Frankre den nasjnale satsingen på læringsmiljø i ledergruppen g bidra til knkrete tiltak fr å sikre at dette utviklingsarbeidet gjennmføres ved den enkelte skle Etablere en ressursbank fr skler g ledere sm vil arbeide med læringsmiljøet Etablere mdellæring ved skler fr gde strukturer g gd klasseledelse Engelsk I tillegg til disse faglige mrådene, vil reginen søke å frbedre kmpetansen i engelsk fr lærere på barnetrinnet. Resultater fra blant annet nasjnale prøver viser at det vil være viktig å tilrettelegge fr etterutdanning av lærere med sikte på en systematisk frbedring av kvaliteten i pplæringa. Fr å sikre dette skal reginen: Tilby fagkurs i engelsk med vekt på didaktiske spørsmål g metder i pplæringen fr barnetrinnet Legge til rette fr etterutdanning rettet mt de enkelte trinn Søke samarbeid med SIU fr å kunne gi lærere en særskilt etterutdanning gjennm studiepphld i fr eksempel Wales eller andre mråder. Øke kunnskapen m kartlegging g vurdering i engelsk gjennm skleringstiltak Ressursgrupper g veiledere på skler I utgangspunktet tenkes det at skler har veiledere innenfr de ulike faglige mrådene. Små skler vil ha vansker med en slik målsetting. Veilederne vil ha et særskilt ansvar innenfr språk, lesing, regning g digital kmpetanse. På små skler kan dette være en g samme persn. På større skler kan ansvaret deles faglig. Målet er å gi ressurspersnen teretisk g praktisk bakgrunn fr å kunne veilede klleger i frhld til de faglige mrådene. I tillegg vil vi ha ressurspersner på kmmunenivå innen samme mrådet. Disse persnene vil få kmpetanseheving g etablere nettverk fr å drive frem utviklingen av kmpetanse innen de faglige mrådene. Videreføring g etablering av ressursgrupper er en sentral del av vår strategi. Disse kbles med veiledere på kmmunenivå g med veiledere på skler. Gjennm denne strategien vil reginen skape en sammenheng mellm våre satsingsmråder g skape grunnlag fr utvikling g frbedring på den enkelte skle. 7.8 Videreutdanninger KVALITETSUTVIKLING

26 Det nasjnale prgram fr videreutdanning tildeler Finnmark ca 45 studiehjemler på 30 studiepeng årlig. Kstnadene ved den nasjnale rdningen er høy. Det er lagt pp til rdning der ansatte får 50 % permisjn med 40 % lønn fr et slikt studium. I tillegg må kmmunene dekke reise-, pphlds- g studiekstnader (bøker, avgifter). Fr kmmunene er den nasjnale rdning kstbar. Reginen vil fastsette hvilke faglige mråder sm skal pririteres gjennm videreutdanning. Disse faglige mrådene vil bygge på nasjnale føringer g lkal kmpetansekartlegging. Fr RSK Vest-Finnmark vil øknmi bli en avgjørende faktr fr å kunne gjennmføre en kmpetanseheving sm beskrevet under. Imidlertid er der sterke føringer knyttet til betydningen av læreres kmpetanse fr elevenes læringsresultat. Det frventes at de faglige kravene til lærere, slik disse nedfelles i lv g frskrift, vil bli frsterket slik at vi gså på barnetrinnet vil få knkrete kmpetansekrav sm ideelt skal imøtekmmes. Fr Finnmark g fr vår regin er det viktig at vi får så gde læringsresultat at våre elever får det beste utgangspunkt fr videre læring. Det vil fremme utviklingskraft i reginen, g kvaliteten i vår pplæring vil ha avgjørende betydning fr reginens knkurranseevne. Høy kmpetanse hs våre lærere har slik betydning fr den enkelte elev g fr reginens vekstevne. Samtidig pågår det arbeid nasjnalt der det vil bli innført frsterkede faglige krav gså fr tilsetting på barnetrinnet. Samlet er det slik at frsterkede kmpetansekrav frventes å gi bedre læring, men dette betinger gså skleeiere med evne g vilje til å sikre videreutdanning hs allerede ansatt persnale. Videreutdanning realiseres gjennm Egne studieprgram fr fag sm etableres /tilbys av RSK Vest-Finnmark Slike studier etableres med slike vilkår: 30 studiepeng gjennmføres ver et skleår Lærere sm får tilbud m slik utdanning melder sin interesse g får tilbudt plass ut fra faglig mtivasjn Studiene baseres på samlinger der det fr 30 studiepeng legges pp til 5 samlinger hver ver 3 dager Deltakeren får: Permisjn med lønn fr samlinger Dekket reise- g pphldskstnader Får permisjn med lønn 2 dager pr måned utver samlingene fr studier Får permisjn med lønn fr eksamen Stipendrdning der reginen betaler enkeltlærere kr 1000 pr studiepeng samt evt. studieavgift. Den enkelte lærer dekker øvrige kstnader. Tildeling av stipend skjer med basis i reginens priritering av faglige mråder. Søknader fremmes tjenestevei gjennm rektr sm behandler søknaden g sender denne videre til kmmunen. Kmmunen sender søknadene til RSK. Retningslinjer fr å mtta stipend: KVALITETSUTVIKLING

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018 Ved Kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015-2018 Innhld INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 BEGREPER... 3 BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER... 3 UTFORDRINGER... 4 MÅL... 4 BARNEHAGE... 5 SENTRALE FØRINGER...

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole Kmpetanseutviklingsplan Lngyearbyen skle Vedtatt av Styret fr Oppvekstfretaket KF 8.nvember 2013 0 Innhld Mål:... 2 1. Krav til alle ansatte sm skal jbbe med barn g unge ved Lngyearbyen skle:... 3 1.1.

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD 1. Presentasjn av barnehagen 2 2. Barnehagens verrdnede mål 3 3. Rammeplan fr barnehager - Danning

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Strategisk kompetanseplan for Oppvekst 2015-2020

Strategisk kompetanseplan for Oppvekst 2015-2020 Strategisk kmpetanseplan fr Oppvekst 2015-2020.. vinnere i en glbalisert verden gjennm grenseløs læring KONGSVINGER KOMMUNE 2014 Innhld 1. Innledning... 3 2. Fellesdel... 4 2.1 Kmpetansebegrepet... 4 2.2

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Rapport fra prosjektet. Felles løft for tidlig innsats i Hallingdal steg 2 overgang barnehage

Rapport fra prosjektet. Felles løft for tidlig innsats i Hallingdal steg 2 overgang barnehage Rapprt fra prsjektet Felles løft fr tidlig innsats i Hallingdal steg 2 vergang barnehage - skle Anne Aglen Brendme, Statped g Wenche E. Olsen, Gl kmmune, 2015 1 Innhld Innhld... 2 1 Frrd... 4 2 Innledning...

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016 Reginal HR-handlingsplan fr Helse Midt-Nrge Fr periden 2015-2016 Gdkjent av HR-direktør ved Helse Midt-Nrge RHF, 2.3.2015 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Hvedmål g innsatsmråder... 3 3.1 Kmpetanse...

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Et skritt i riktig retning

Et skritt i riktig retning Ski kmmune Osl kmmune Bydel Grünerløkka Et skritt i riktig retning Evalueringsrapprt fra KOMPED Kmpetanseutviklingsprgram fr pedaggiske ledere i barnehager, et samarbeidsprsjekt mellm Utdanningsfrbundet,

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Kippermen ungdmsskle 1 Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing

Detaljer

Kommunedelplan for Oppvekst 2010-2021

Kommunedelplan for Oppvekst 2010-2021 [Skriv inn frfatternavn] Kmmunedelplan fr Oppvekst 2010-2021 17.11.2010 Vedatt i kmmunestyret 7. desember 2010 Innhld 1 Innledning... 5 1.1 Oppbygging av planen... 5 1.2 Status g utfrdringer... 5 2 Helhetlig

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring 1/2 ÅRSPLAN 2012 Intern del GRØNBERG BARNEHAGE Visjn: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap g læring Årsplan 2012 Dette er en halvårsplan fr Grønberg barnehage,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Nyhetsbrev skleåret 2014-2015 Vuku ppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Til elever, fresatte g ansatte! Velkmmen til nytt skleår! Endelig var dagen kmmet, g sklestarten er her. Vi på sklen håper alle elevene har

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark RSK Vest-Finnmark: ALTA KOMMUNE HAMMERFEST KOMMUNE HASVIK KOMMUNE KVALSUND KOMMUNE LOPPA KOMMUNE MÅSØY KOMMUNE NORDKAPP KOMMUNE 2014 2018

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus

Detaljer

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SAMARBEID MELLOM HEIM OG SKOLE STEINKJER KOMMUNE

RAMMEPLAN FOR SAMARBEID MELLOM HEIM OG SKOLE STEINKJER KOMMUNE , RAMMEPLAN FOR SAMARBEID MELLOM HEIM OG SKOLE STEINKJER KOMMUNE Avdeling fr skle g barnehage Vedtatt i HOK 24.08.10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Begrunnelse... 3 2.0

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer Innhldsfrtegnelse Del 1: Overrdnet infrmasjn: Innledning Beliggenhet Avdelingene Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager Barnehagens persnell Barnehagens kntaktinfrmasjn Barnehagens samarbeids- g styringsfrmer

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret:

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret: Helsefremmende skle. Rapprt 2015 Arbeidet fr å bli en helsefremmende skle er et ledd i det langsiktige flkehelsearbeidet g arbeid fr å etterleve krav i frskrift m miljørettet helsevern i barnehager g skler.

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-14 IMI BARNEHAGE AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 1

ÅRSPLAN 2013-14 IMI BARNEHAGE AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 1 ÅRSPLAN 2013-14 IMI BARNEHAGE AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER... 3! Litt histrikk... 3! Frmålsbestemmelse... 3! Praktiske pplysninger... 3! Verdigrunnlag...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2015

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2015 HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2015 Handlingsplan fr flkehelse i Steinkjer 2015 er skrevet i tråd med Kmmunedelplanene, Strategi fr flkehelse i Steinkjer kmmune 2013-2017, Flkehelseprfil

Detaljer

ØNTNU. Etterutdanning av lærere i elevvurdering planer NTNUIProgram for lærerutdanning (PLU)

ØNTNU. Etterutdanning av lærere i elevvurdering planer NTNUIProgram for lærerutdanning (PLU) ØNTNU Vår dat 0406.2009 Fakultet fr samfunnsvitenskap g teknlgiledelse Deres dat Deres referanse Prgram fr lærerutdanning 24.3.2009 1av25 Utdanningsdirektratet Trude Slemmen Pstbks 2924 Tøyen 0608 Osl

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32 11 74 81/958 99234, Mona, eller e-post sek@ringerike.kommune.no

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32 11 74 81/958 99234, Mona, eller e-post sek@ringerike.kommune.no Ringerike kmmune MØTEINNKALLING Utvalg: Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: 11.11.2015 Tid: 16:00 - Gyldig frfall meldes til sekretariatet, tlf. 32 11 74 81/958 99234, Mna,

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Innledning... 3. Presentasjon av Kvamstykket barnehage... 3. Informasjon og samarbeid... 5

Innledning... 3. Presentasjon av Kvamstykket barnehage... 3. Informasjon og samarbeid... 5 Årsplan 2014-15 Innhldsfrtegnelse Innledning... 3 Presentasjn av Kvamstykket barnehage... 3 Infrmasjn g samarbeid... 5 Barnehagens freldreråd (FAU) g samarbeidsutvalg (SU)... 5 Ansatte... 7 Vår pedaggiske

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html VEDLEGG A. INNLEDNING, MÅL OG ØKONOMI B. STRATEGIMATRISE C. ORGANISASJONSKART (Ulike lærlingløp) D. ÅRSHJUL FOR LÆRLINGORDNINGEN E. ANSVARSBESKRIVELSER / VIRKSOMHETER F. ARBEIDSOPPGAVER LÆRESTEDET G. FORVENTNINGSAVKLARING

Detaljer

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer