språk i Norden nordiske språk Alle språkene som brukes i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt norsk svensk dansk islandsk færøysk
|
|
- Ella Aasen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nordiske språk
2 nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt Alle språkene som brukes i Norden norsk svensk dansk islandsk færøysk Først og fremst de fem nordiske språkene finsk og samisk grønlandsk Alle andre minoritetsspråk som brukes
3 nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt Alle språkene som brukes i Norden norsk svensk dansk islandsk færøysk Først og fremst de fem nordiske språkene finsk og samisk grønlandsk Alle andre minoritetsspråk som brukes
4
5 språkfamilier De fem nordiske språkene tilhører den indoeuropeiske språkfamilien Finsk og samisk tilhører den uralske og finsk-ugriske språkfamilien Grønlandsk tilhører den eskimo-aleutiske familien
6 språkfamilier indoeuropeisk germansk nordisk (nordgermansk) norsk svensk dansk færøysk islandsk
7 språkfamilier uralsk finsk-ugrisk samisk finsk nordsamisk sørsamisk lulesamisk
8 språkfamilier eskimo-aleutisk grønlandsk
9 dansk Danmark har ett offisielt skriftspråk: dansk Nå for tiden lite bruk av dialekter Talemålet i København er grunnlaget for skriftspråket Tidligere var skriftspråket kun basert på høykøbenhavnsk, nå iblandet lav-københavnsk
10 Ti trekk ved det danske språket 1. Danske substantiv har to kjønn: felleskjønn og intetkjønn 2. Infinitivsmerket er «at» 3. Mange danske ord uttales svært likt 4. Større forskjell mellom uttale og skrift enn norsk 5. Enkel bestemmelse 6. Det danske stød en lyd som ikke finnes på norsk 7. En selsom tellemåte 8. Bløte konsonanter: BDG der man på norsk gjerne bruker PTK 9. Mye bruk av diftonger i muntlig dansk, men lite i skrift 10. Danskene beholder ofte skrivemåten i fremmedord
11
12 danske substantiv har to kjønn felleskjønn og intetkjønn En dreng, en pige Et hus
13
14 Infinitivsmerket er «at» norsk dansk å sykle å lese å seile at sykle at lese at sejle
15
16 Mange danske ord uttales svært likt leje, vej, sejle lege, jeg, bleg sig, dig, mig ej eg ig aj
17 Mange danske ord uttales svært likt hav hagl afgå aula av ag af au aw
18
19 Enkel bestemmelse av substantiv norsk dansk Det store huset Den ladde pistolen min Det store hus Min ladde pistol
20
21 Det danske stød En lyd vi ikke har på norsk Dette er altså en fonetisk forskjell mellom norsk og dansk
22 Det danske stød Ikke stød stød
23 Det danske stød man hun mor ender en læser Ikke stød mand hund mord ænder jeg læser stød
24
25 dansk tellemåte Forklaringen er at de har et tyvetallssystem 50 = halvtreds 60 = tres 70 = halvfjerds 80 = firs 90 = halvfems 93 = tre og halvfems 57 = syv og halvtreds Tyve = et snes Seksti = 3x20 = tre sinds tyve, som forkortes som tres Åtti = 4x20 = fir sinds tyve, som forkortes som firs Halvtredje = 2½ Halvfjerde = 3½ Halvfemte = 4½ Sytti = 3½x20 = halvfjerd sinds tyve, som forkortes som halvfjerds Nitti = 4½x20 = halvfem sinds tyve, som forkortes som halvfems
26
27 Bløte konsonanter: BDG for PTK etter lang vokal
28 Bløte konsonanter: BDG for PTK etter lang vokal norsk dansk løpe fløte frukt løbe fløde frugt
29
30 diftonger og monoftonger Diftong - eksempel på norsk Monoftong - eksempel på norsk stein røyk blaut sten røk bløt
31 diftonger og monoftonger Her er det stor forskjell mellom norsk og dansk Dansk skrives nesten utelukkende med monoftonger, men i uttale er det mange flere diftonger på dansk enn på norsk.
32 diftonger og monoftonger norsk dansk laus stein å høyre løs sten å høre
33 diftonger og monoftonger muntlig dansk skriftlig dansk «brew» «låw» «skåw» brev lov skog
34
35 Skrivemåten av fremmedord Danskene beholder gjerne den opprinnelige skrivemåten av fremmedord. I Norge pleier vi å fornorske fremmedord. Danskene gjør sjelden det samme.
36 Skrivemåten av fremmedord norsk intervju stasjon diskusjon refleksjon dansk interview station diskussion refleksion
37 oppsummert 1. Danske substantiv har to kjønn: felleskjønn og intetkjønn 2. Infinitivsmerket er «at» 3. Mange danske ord uttales svært likt 4. Større forskjell mellom uttale og skrift enn norsk 5. Enkel bestemmelse 6. En selsom tellemåte 7. Det danske stød en lyd som ikke finnes på norsk 8. Bløte konsonanter: BDG der man på norsk bruker PTK 9. Mye bruk av diftonger i muntlig dansk, men lite i skrift 10. Danskene beholder ofte skrivemåten i fremmedord
38
39 svensk Dialekten rundt Stockholm kalles «rikssvensk», og regnes som standardspråket. Det nordiske språket med flest brukere: rundt ti millioner
40
41 Fem trekk ved det svenske språket 1. Infinitivsmerket er «att» 2. A-endinger i infinitiv 3. To kjønn i substantiv 4. Noen annerledes bokstaver 5. Flere franske lånord enn norsk
42
43 to poenger samtidig:
44 infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv
45 infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv
46 infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv norsk svensk å sykle å lese å seile att sykla att läsa att segla
47
48 svenske substantiv har to kjønn En pojke, en flicka Ett barn felleskjønn og intetkjønn Vi finner rester av hunkjønnsformen i adjektivene: Den gamle mannen, den gamla kvinnan
49
50 svenske bokstaver
51 svenske bokstaver norsk og dansk svensk æ ø ä ö
52 svenske bokstaver Svenskar, norrmän och danskar förstår varandra ganska bra. De har större problem med isländska, trots att isländskan liknar det skandinaviska språk som talades för tusen år sedan. Isländskans närmaste släkting är färöiskan, men språken är inte så lika att en islänning förstår en färing utan problem. Finskan påminner om estniskan, men det finns också likheter med de samiska språken. I både finska och samiska kan man till exempel skapa långa ord genom att lägga böjningsändelser till ordstammen. Men när det gäller långa ord är grönländskan i en klass för sig. Där andra språk behöver en hel mening räcker det ibland med ett enda grönländskt ord.
53 svenske bokstaver Svenskar, norrmän och danskar förstår varandra ganska bra. De har större problem med isländska, trots att isländskan liknar det skandinaviska språk som talades för tusen år sedan. Isländskans närmaste släkting är färöiskan, men språken är inte så lika att en islänning förstår en färing utan problem. Finskan påminner om estniskan, men det finns också likheter med de samiska språken. I både finska och samiska kan man till exempel skapa långa ord genom att lägga böjningsändelser till ordstammen. Men när det gäller långa ord är grönländskan i en klass för sig. Där andra språk behöver en hel mening räcker det ibland med ett enda grönländskt ord.
54
55 svensk har mange franske lånord
56 svensk har mange franske lånord norsk fransk svensk flaske iskrem fortau butikk bouteille glace trottoir affaire butelj glass trottoar affär
57
58 Syv ting å vite om islandsk 1. Flere og andre bokstaver enn norsk 2. Puristisk, konservativ språkpolitikk 3. Færre stumme lyder enn norsk 4. Kasussystemet bevart fra norrønt 5. Verb bøyes etter person og tall som på norrønt. 6. Nesten ingen dialektforskjeller 7. Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter
59 islandsk 32 bokstaver i alfabetet, selv om de ikke bruker C, Q, Z og W. þ og ð bevart fra norrønt Flere vokaler bruker aksent: húsið ári rót
60 puristisk og konservativ språkpolitikk Purisme: Å ville beholde noe rent og ubesudlet. Konservativ: Å ville bevare det gamle, og å mislike forandring.
61 puristisk og konservativ språkpolitikk Istedenfor å innføre fremmedord, lager islendingene neologismer. (neologismer = nyord)
62 puristisk og konservativ språkpolitikk norsk islandsk helikopter pass margarin kontor mobiltelefon þyrla (snurre rundt) vegabréf (veibrev) smjörlíki (noe som ligner på smør) skrifstofa (skrivestue) farsimi (reisetråd)
63 Purismen er mindre streng i muntlig islandsk norsk skriftlig islandsk muntlig islandsk sigarett traktor vindlingur dráttarvél sigarettur traktor
64 islandsk har bevart en del lyder som har blitt stumme på norsk norsk islandsk ravn hva hrafn hvað
65 Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter
66
67 Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter sørvestnorske dialekter islandsk fjell «fjedl» fjall «fjadl»
68
69 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt
70 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt NORSK ISLANDSK
71 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt NORSK jeg hører du hører han hører vi hører dere hører de hører ISLANDSK ég heyri þú heyrir hann heyrir við heyrum þið heyrið þær heyra
72 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt NORSK jeg hører du hører han hører vi hører dere hører de hører ISLANDSK ég heyri þú heyrir hann heyrir við heyrum þið heyrið þær heyra
73 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt NORSK jeg hører du hører han hører vi hører dere hører de hører ISLANDSK ég heyri þú heyrir hann heyrir við heyrum þið heyrið þær heyra
74 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt NORSK jeg hører du hører han hører vi hører dere hører de hører ISLANDSK ég heyri þú heyrir hann heyrir við heyrum þið heyrið þær heyra
75 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt NORSK jeg hører du hører han hører vi hører dere hører de hører ISLANDSK ég heyri þú heyrir hann heyrir við heyrum þið heyrið þær heyra
76 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt NORSK jeg hører du hører han hører vi hører dere hører de hører ISLANDSK ég heyri þú heyrir hann heyrir við heyrum þið heyrið þær heyra
77 Verb bøyes etter person og tall som på norrønt NORSK jeg hører du hører han hører vi hører dere hører de hører ISLANDSK ég heyri þú heyrir hann heyrir við heyrum þið heyrið þær heyra
78
79 færøysk
80
81 færøysk Færøyinger og islendinger kan, med en del trøbbel, forstå hverandre I likhet med norsk var færøysk kun et talespråk etter norrøn tid. De skrev dansk. Færøysk utviklet som skriftspråk på midten av 1800-tallet ð brukes, men aldri i begynnelsen av ord. De sier «TH»-lyden, men den skrives TH, ikke þ Kasussystemet er bevart (som på islandsk) Verb bøyes etter person og tall (som på islandsk)
82
83
84
nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt Alle språkene som brukes i Norden norsk svensk dansk islandsk færøysk
nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt Alle språkene som brukes i Norden norsk svensk dansk islandsk færøysk først og fremst de fem nordiske språkene finsk og samisk
DetaljerDanske tall. Svensk uttale
Språkene i Norden* Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene Av Torbjørg Breivik, Språkrådet Historikk, slektskap og forståelse med norsk som utgangspunkt Fem av språkene som i dag snakkes og skrives
DetaljerSpråkhistorien i fugleperspektiv
SPRÅKHISTORIE Tre læreplanmål Du skal redegjøre for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk Gjøre rede for språkhistorie på 1800-tallet Gjøre rede for språkhistorie på 1900-tallet
DetaljerSpråk og kultur III. Grunnskole
Språk og kultur III Grunnskole Språkhistorie Språkhistorie Problemstilling: Hvordan har det norske tale- og skriftspråket utviklet seg fra urnordisk til moderne norsk? Språkhistorie Opprinnelsen til språket
DetaljerEnkel beskrivelse av islandsk språk
Enkel beskrivelse av islandsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
Detaljernorskeksamen.no Studiehefte om talemålsvariasjon (dialekter) Målmerker å kjenne til
Studiehefte om talemålsvariasjon (dialekter) Målmerker å kjenne til 1) Apokope 2) Uttalen av infinitiv 1. A-mål 2. E-mål 3. Kløyvd infinitiv 4. Apokopemål 3) Skarre- og rulle-r 4) Lyden L 1. Tjukk L 2.
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon NO Flervalg Automatisk poengsum Levert
NO-213 1 Emnestudium i nordisk språk Kandidat 5709 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon NO-213 02.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave NO-213 02.12.2016
DetaljerÅrsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015
Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,
DetaljerFaktatekster og skjønnlitteratur. bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger
Årsplan Norsk trinn N Uke 33 34 35 36 37 38 39 Tema ør vi leser Mens vi leser, tankekart ompetansemål muntlige muntlige tter at vi har lest, tankekart muntlige akta og skjønnlitteratur samtale om faglige
DetaljerÅrsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR
Årsplan i Norsk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet Dobbeltkonsonant - Lese et bredt utvalg norske og oversatte
DetaljerÅrsplan i norsk
UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD 34 Å lese høyt Variere stemmebruk og intonasjon i Kunne fremføre en tekst for andre. Zeppelin språkbok s. 6 8 framføring av tekster. Zeppelin lesebok s. 8-11 Lytte
DetaljerGrunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)
Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende
DetaljerEnkel beskrivelse av somali
Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår
Detaljer14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
DetaljerEnkel beskrivelse av ungarsk
Enkel beskrivelse av ungarsk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerSPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET
SPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet» Tre sære ting med norsk språk i dag 1. At et så lite språksamfunn har to skriftspråk.
DetaljerÅrsplan i Norsk, 5.trinn
Årsplan i Norsk, 5.trinn 2016-17 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet - å bli en bedre leser - å skille skjønnlitteratur
DetaljerÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015-2016 Trinn: 4. Fag: Norsk Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse 34 35 Ordkunnskap Rettskriving Grammatikk
DetaljerDet er særlig to ting som har skapt dialektforskjellene
DIALEKTER Det er særlig to ting som har skapt dialektforskjellene 1. Mangel på kommunikasjon mellom folk. 2. Det at hver nye generasjon lærer språket på nytt, og lærer det litt annerledes hver gang. Forskjellige
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:
G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler
DetaljerINNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
Veke/ Månad Veke 33-51 Veke 44-46 Felles tema Thorbjørn Egner, 1.-4. klasse. KOMPETANSEMÅL Kompetansemål etter 4. klasse (LK06) Elevane skal kunne Munnleg kommunikasjon Lytte til, fortelje, forklare og
DetaljerÅrsplan i norsk 4.klasse 2019/2020
Overordnet plan for fagene Fag: Norsk Trinn: 4. trinn Skole: Årnes Lærer: Svein Bernhard Aas År: 2019-2020 Lærestoff: Zeppelin språkbok 4 m/arb.bok, Zeppelin lesebok 4 m/arb.bok, Zeppelin skriftforming
DetaljerNorrønt og moderne norsk språk
Norrønt og moderne norsk språk Kort språkhistorisk oversikt Et kompetansemål i norskfaget er at du skal kunne gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk.
DetaljerÅrsplan i norsk for 2. trinn 2016/17
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerÅrsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016
Kompetansemål etter 4.årstrinn: Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016 «Årsplanen er et levende dokument. Det er vanskelig å tidfeste alt, endringer kan komme» Muntlig Kommunikasjon: Skriftlig
DetaljerFærøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket
Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015 Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp arne.torp@iln.uio.no Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Institutt for lingvistiske og
Detaljerlære om dramatisering samhandle med andre gjennom dramatisering skrive lærelogg og utforme egne læringsmål
37 LESEFRES Å dramatisere Mer om replikker Å skrive replikker Å lese høyt Uke Tema Læringsmål Kompetansemål 34 -bruke lesetrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære. lære om høytlesing framføre tekster
DetaljerSprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL:
Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1986 Ståle Løland Sprog i Norden, 1987, s. 89-93 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat
DetaljerMOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/
MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Ord for alt 5, tekstbok og språkbøker A og B, Salto 5 A og B, Zeppelin 5, språkbok og lesebok. 4,12 klokketimer,
DetaljerLæreplan i norsk Sira skole
Læreplan i norsk Sira skole Læringsmål i norsk for 1. klasse lytte til høytlesning og kunne lytte til andre som forteller lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om disse leke og improvisere
DetaljerSPRÅKHISTORIE. videoteket.no
SPRÅKHISTORIE Språkhistorien i fugleperspektiv islandsk færøysk norsk svensk dansk nordisk germansk indoeuropeisk Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk frem til 500 Språkhistorien i fugleperspektiv
DetaljerSprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: «Nordens språk» Vigleik Leira Sprog i Norden, 1997, s. 115-118 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språkråd Betingelser for brug
DetaljerNynorsk i nordisk perspektiv
1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av
DetaljerFinlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket
Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerIslandsk bøyingsskjema
Islandsk bøyingsskjema Skjemaet er bygd opp som parallell til Odd Einar Haugen: «Norrønt bøyingsskjema» (folk.uib.no/hnooh/materiell/boyingsskjema3-2.pdf), ettersom det på kurset «Språkhistorie og talemål»
DetaljerUnorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning
Unorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning Lærer og språkmann Knud Knudsen (1812 1895) er kjent for arbeidet sitt med å fornorske det danske skriftspråket. Han regnes for far til riksmålet (som i 1929
DetaljerUke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 2
Fag: Norsk Trinn: 4.trinn vår 2016 Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 2 Diftonger (repetisjon fra før jul) Lære om diftonger Lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy
DetaljerUke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 1
Fag: Norsk Trinn: 4.trinn vår 2017 Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 1 Å stille spørsmål til tekster Stille og besvare les og finn-spørsmål og tenk selv-spørsmål Lese tekster
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon NO Flervalg Automatisk poengsum Levert
NO-213 1 Emnestudium i nordisk språk Kandidat 5704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon NO-213 02.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave NO-213 02.12.2016
DetaljerJeg kan si lyden og navnet til
Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende
DetaljerSpråkhistorien på 1800 tallet
Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerÅRSPLAN NORSK 4. TRINN 2014-15
ÅRSPLAN NORSK 4. TRINN 2014-15 UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 34 35 36 SB: Å lese høyt - Å lese høyt for andre. Å skrive replikker/ Mer om replikker dialog, ordrett, replikk,
DetaljerEnkel beskrivelse av litauisk språk
Enkel beskrivelse av litauisk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO / Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
NO-213 1 Emnestudium i nordisk språk Kandidat-ID: 8907 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO-213 04/12-15 - Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NO-213 04/12-15 Eksamensspørsmål Skriveoppgave
DetaljerGrunnleggende spørsmål! om ortografi
Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn Læreverk: Zeppelin K-06, Lokal leseplan, IKT-plan Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan i norsk 3. trinn 2016-2017 Læreverk: Zeppelin K-06, Lokal leseplan, IKT-plan Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34 35 36 37 38 39 40 41 Høstferie Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering,
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014
Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
DetaljerUke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål
Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål 34 35 Jeg kan! Fortelling Alfabetet Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Kan skrive en kort fortelling. opplevelser,
DetaljerÅrsplan 2. Uke Kapittelet Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering. Kapittel 1: Skolen
Årsplan 2 Leseriket: Sidetall uten henvisning gjelder Leseboka De andre rikene: Sidetall uten henvisning gjelder Arbeidsboka KO: Kopioriginal Uke Kapittelet Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
DetaljerÅrsplan i kroppsøving 6. trinn
Årsplan i kroppsøving 6. trinn Uke Emne Arbeidsmåter Mål Vurdering 34-36 Les og lær Studieteknikk - Foredrag - Rettskriving (dobbel enkel kons.) - Grammatikk, substantiv og verb Klasseromsundervi sning
DetaljerLærerveiledning Zeppelin språkbok Arbeidsbok til språkbok. 2 Å skrive replikker, s. 9. 3 Mer om replikker, s. 11
Årsplan Zeppelin 4 Kunnskapsmål Lærerveiledning lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster medelever lese barnelitteratur og fagtekster barn med sammenheng og ståelse
DetaljerKOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,
KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, 3. Gjenfortelle og forklare hva leseleksen handlet om forklare og reflektere over innholdet i muntlige Lytte til ulike
DetaljerÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
DetaljerNorden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen
Norden Tekst 1 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Sett inn riktig ord skog Nokia Skandinavia Norden Volvo København isbre Göteborg demokrati tømmer Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge
DetaljerÅrsplan for Zeppelin 4
Årsplan for Kunnskapsmål for til Bokmål lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster for medelever lese barnelitteratur og fagtekster for barn med sammenheng og forståelse
DetaljerForslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14
Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle
DetaljerÅrsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN
Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om
DetaljerÅRSPLAN NORSK 4. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 4. TRINN 2015-2016 UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 SB: Å lese høyt - Å lese høyt for andre. 35 36 37 Å skrive replikker/ Mer om replikker dialog, ordrett, replikk,
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:
G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-36 uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset 36-38 uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset 39-42 og 45 uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset
DetaljerÅrsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)
Årsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: 2018-2019 Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer) Kompetansemål etter 4. klasse. Muntlig kommunikasjon Eleven skal kunne: lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerEnkel beskrivelse av bulgarsk språk
Enkel beskrivelse av bulgarsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
Detaljer7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11
1 7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon lytte til og videreutvikle innspill fra andre, og skille
DetaljerSatsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring
5. Trinn 2017 Fag: Norsk Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerUttaleundervisning. Fra det enkle til det kompliserte. Turid Alice Våge
Uttaleundervisning Fra det enkle til det kompliserte Turid Alice Våge turid.vage@stavanger.kommune.no Å lære et språk er å snakke språket Den viktigste aktiviteten i klasserommet er den muntlige Vi har
DetaljerÅrsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN
Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om
Detaljer(blå skrift: fra ikt-planen) Lese
ÅPLN I NOK FO 4. TINN 2017 / 2018 Læreverk: plan og Lokal læreplan i norsk for Haukås skole, Zeppelin, Lærere: Merete amnøen, Carl Petter Tresselt og Kaia øen Jæger Tema rbeidsform Vurdering G T P T M
DetaljerKvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?
Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),
DetaljerÅrsplan 2014-15 Norsk
Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget
DetaljerSPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE
Færøyene SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Et lite øyland med flere sauer enn innbyggere fascinerer nordiske språkforskere. Labyrint dro til det grønne øyriket midt i Golfstrømmen for å se hva som egentlig er
DetaljerÅrsplan, Farnes skule. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Årsplan, Farnes skule Fag: Norsk Læreverk: Zeppelin lesebok og Zeppelin språkbok, Aschehoug Klasse/trinn: 6. klasse Skuleåret: 2018-19 Lærar: Anette Svori Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-36
DetaljerLæreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift
DetaljerPeriodeplan. Mål for faget (i relasjon til Kunnskapsløftet): Lytte og tale
OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 11.09.17 Periodeplan Periode: Høst 2017 Fag og uketimer: norsk, 6-7 timer pr. uke Gruppe: M, 2 4. trinn Hoved læremidler: ABC, lesebok (Odd Haugstad) Arbeidsbok 1, 2
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger - Læringsstrategier:
G T P T M - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusj - lese av ulike - gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, ktrast og enkle språklige bilder til egen - søke
DetaljerObj112. Hovedforfattere: Jacob B. Bull(Ulveslaget), Bjørn Sortland, Christine Nøstlinger og Ole Lund Kierkegaard.
Obj112 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 3.trinn 2014/15 Læreverk: Zeppelin språkbok og lesebok, Damms leseunivers Hovedforfattere: Jacob B. Bull(Ulveslaget), Bjørn Sortland, Christine
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerLesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl
1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene
DetaljerFørlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet
Nabospråksundervisning SIST ENDRET: 10.09.2015 Dette undervisningsopplegget handler om å arbeide med nabospråk. Innhold Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet
DetaljerFag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38
Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der
DetaljerEnkel beskrivelse av Tigrinja
Enkel beskrivelse av Tigrinja Vi anbefaler boka Innvandreres morsmål av Olaf Husby (2017). Boka tar for seg 10 språk, blant annet Tigrinja. Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers
DetaljerFagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr)
Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr) 1. FØR. I par muntlig 2 min: Hvordan forstår dere begrepet ERGONOMI 2, UNDER: I par: Les og oppsummer (førstemann leser et avsnitt, andremann
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 6 Er du ferdig? Dette kapittelet foregår i den nye leiligheten til familien Okoko. Det er naturlig å arbeide med hva rommene
DetaljerLærar: Ruth Helgestad
ÅPL orsk 4.trinn Lærar: uth Helgestad Jostedal skule Læreverk: Zeppelin 4 Læreverket inneheld, språkbok og arbeidsbok til språkbok, lesebok, arbeidsbok til lesebok. tillegg jobbar elevane med "Leseforståing
DetaljerForskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger
Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Senior forsker CASTL, Universitet i Tromsø Árran julevsáme guovdásj, Ájluokta 22.11.2010
Detaljeruke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -
34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka
DetaljerÅrsplan i norsk 8.trinn
Årsplan i norsk 8.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Læringsstrategie r og lesemåter. Lese for å lære, s. 10 27 Kartlegging, Nasjonale prøver 36-39 Muntlige presentasjoner, s. 28
DetaljerSpråkskrinet 1 Skriveutviklingsskjema Språkskrinet 1
Annika Mårtensson Marianne Billström GAN Aschehoug BM Annika Mårtensson Marianne Billström GAN Aschehoug BM Annika Mårtensson Marianne Billström GAN Aschehoug BM Annika Mårtensson Marianne Billström GAN
DetaljerNasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge
Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerS i d e : 1D a t o : 1 7 j u n i Ti d : 0 9 : 0 0 : 4 1
S i d e : 1D a t o : 1 7 j u n i 2 0 1 7Ti d : 0 9 : 0 0 : 4 1 Startliste Løb 1-40 Stævne navn : Harboe Water Games 2017 Stævne by : Slagelse Arrangør : Slagelse Svømmeklub Løb 1, 200m Rygsvømning Damer
DetaljerÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole
ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal og Bjelland skole Fag: Norsk Klasse:. Lærer: Line Fjeldsgård Kompetansemål etter 7. trinn: Muntlig kommunikasjon Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom
DetaljerSpråkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt
Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Politikerne forsøker å styre språkutviklingen fra dansk (riksmål) til norsk (bokmål) fellesformer i nynorsk og bokmål samnorskprosjektet
DetaljerProsjektet Moderne importord i språka i Norden Helge Sandøy. Dansk Sprognævn, København 7. november 2018
Prosjektet Moderne importord i språka i Norden Helge Sandøy Dansk Sprognævn, København 7. november 2018 1 Fakta om prosjektet Initiativ: Nordisk språkråd 1999 Søknadar 2000 Planlegging frå hausten 2000,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin språkbok 3 og Zeppelin lesebok 3, samt tilhørende arbeidshefter. Læringstrategier/ Mnd Læreplanmål
Detaljer