SPRÅKHISTORIE. videoteket.no

Transkript

1 SPRÅKHISTORIE

2

3 Språkhistorien i fugleperspektiv islandsk færøysk norsk svensk dansk nordisk germansk indoeuropeisk

4 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk frem til 500

5 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid frem til

6 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) frem til

7 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk frem til

8 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

9 På eksamen Det er tre temaer her som er eksamensrelevante: For det første: Språkutviklingen på 1800-tallet. For det andre: Språkutviklingen på 1900-tallet. For det tredje: Likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk. Resten holder det at du har en oversikt over.

10 urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

12 urnordisk Urnordisk var forløperen til norrønt Ordene var svært lange og kompliserte

13 To herrenavn på urnordisk og på moderne norsk urnordisk moderne norsk Harjawaldar Stainawarjar Harald Steinar

16 synkopetid «synkope», av gresk: «avhugd» Det som hugges av på denne tiden, er vokaler i ord. Et moderne eksempel på synkope: «på byen» blir til «på by n» I synkopetiden blir altså de lange urnordiske ordene kortere.

19 Språket forenkles

20 Språket forenkles urnordisk: Hrôuwal ur norrønt: Rhoaltr moderne norsk: Roald

23 læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk»

25 Vi ser først på noen likheter, og deretter på noen forskjeller.

26 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like Í myrki eru allir kettir svartir Eigi er gull alt sem glóir Beitri er einn fugl í hendi enn tveir i skógi

27 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv Norrøne substantiv har tre kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn) akkurat som moderne norsk. Ordene som finnes både i norrønt og moderne norsk har som regel det samme kjønnet nå som da.

28 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv moderne norsk hankjønn hunkjønn intetkjønn armen bygda huset norrønt armrinn bygdin husit

31 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv 3. Vi har bevart rester av kasusformer i en del standarduttrykk «til lands» «til fjells» «til fots» «av gårde»

32 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv 3. Vi har bevart rester av kasusformer i en del standarduttrykk

33 Og nu noen forskjeller.

34 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk.

35 Mike Tyson Lennox Lewis

36 Her følger to setninger på moderne norsk:

37 Tyson slår Lewis Lewis slår Tyson

38 subjekt objekt Tyson slår Lewis

39 subjekt objekt Tyson slår Lewis

40 subjekt verbal objekt Tyson slår Lewis

41 Tyson slår Lewis

42 subjekt objekt

43

44 På norrønt, som er et kasusspråk, forholder det seg imidlertid annerledes.

45 Her følger to setninger på norrønt:

46 Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr

47 subjekt objekt Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr

48 Grunnen er at Tyson får bokstaven R etter navnet sitt: Tysonr Det betyr at han er subjektet uansett!

49 hjǫ Lewis Tysonr Lewis Tysonr hjǫ hjǫ Tysonr Lewis Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr

50 Er det Lennox Lewis som er subjektet, blir det slik:

51 objekt subjekt Tyson hjǫ Lewisr Lewisr hjǫ Tyson

52 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling

53 To eksempler som er mer brukbare på eksamen: Knut gaf Olafr Hest. Olafr gaf Knut Hest. Olav ga Knut en hest.

54 At kasus erstatter fast ordstilling er egentlig en kjent sak. subjekt jeg du objekt meg deg Jeg tenker på deg. Deg tenker jeg på. På deg tenker jeg. Tenker på deg, jeg.

55 Kasus definert Et ord forandrer seg etter hvilken rolle ordet spiller i en setning.

56 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk

57 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»

62 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «thorn» đ: «edd» ǫ: «o med kvist»

65 For øvrig har islandsk bevart både ð og Þ.

66 For øvrig har islandsk bevart både ð og Þ.

67 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall

68 norsk jeg er du er han er vi er dere er de er

69 norsk jeg er du er han er vi er dere er de er engelsk i am you are he is we are you are they are

70 norsk engelsk tysk jeg er i am ich bin du er you are du bist han er he is er ist vi er we are wir sind dere er you are ihr seid de er they are sie sind

71 norsk engelsk tysk norrønt jeg er i am ich bin ek em du er you are du bist þú ert han er he is er ist hann er vi er we are wir sind vér erum dere er you are ihr seid þér eruđ de er they are sie sind þéir eru

72 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man derfor ha subjektløse setninger

73 norsk jeg er du er han er vi er dere er de er norrønt ek em þú ert hann er vér erum þér eruđ þéir eru

74 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger

75 To ting som gjør det enklere for norrøne skalder å improvisere kvad 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling. 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger

76 To ting som gjør det enklere for norrøne skalder å improvisere kvad 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger

77 For å oppsummere

78 For å oppsummere likheter mellom norrønt og moderne norsk forskjeller mellom norrønt og moderne norsk En del ord og uttrykk er ganske like. Tre kjønn i substantiv, og ordene vi har arvet fra norrønt har stort sett bevart kjønnet. Vi har bevart kasusformer i en del standarduttrykk (idiomer). Norrønt var et kasusspråk, moderne norsk er et ordstillingsspråk. Ordstillingen var friere enn i dag. Norrønt har tre bokstaver vi ikke lenger har. Man bøyde verb i person og tall. Man kunne ha subjektløse setninger.

79 urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

80 urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

81 mellomnorsk tid Lett å huske: Tiden mellom svartedauden og reformasjonen (altså ca )

82 mellomnorsk tid þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar

83 dobbel bestemming en stygg hest Den stygge hesten engelsk: an ugly horse The ugly horse dansk: En stygg hest Den stygge hest

84 mellomnorsk tid þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar Fra 1350 får vi masse tyske ord inn i språket

85 tysk innflytelse

86 tysk innflytelse forstavelser ge- etterstavelser an- be- -het -else

87 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser anbefale anmode angripe anfekte anta anstille

88 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser bestille betale bestemme befordre begripe

89 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser gebiss gevær geberder gevanter geliker

90 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser kjærlighet sunnhet stygghet nidkjærhet

91 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser forelskelse innrømmelse beklagelse forargelse

92 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser

93 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser prefiks suffiks

94 mellomnorsk tid þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar Fra 1350 får vi masse tyske ord inn i språket Kasussystemet faller bort Det blir enklere å bøye ordene Derfor blir det nødvendig med fastere ordstilling

95 «Tyson slår Lewis» og «Lewis slår Tyson» er nå to forskjellige setninger.

96 moderne norsk Reformasjonen (1537) er den definitive spikeren i kisten for norsk som et skriftspråk Fra ca er dansk det eneste skriftspråket i Norge Etter unionsoppløsningen i 1814 blir språksaken et hett tema.

97 læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet»

98 Tre sære ting med norsk språk i dag 1. At et så lite språksamfunn har to skriftspråk. 2. At vi har mye variasjon innad i hvert av de to skriftspråkene. 3. At dialektene har så høy status i Norge. Forklaringen på dette ligger i språkhistorien på og 1900-tallet

99

100 læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet»

101 Språksituasjonen tidlig på 1800-tallet Skriftspråket var dansk. Man kalte det «modersmålet» Norsk var noe man snakket, ikke noe man skrev. Overklassen snakket «dannet dagligtale» til hverdags. Dannet dagligtale lå ganske nært opptil dansk, men uttalen var norsk 80 % var bønder, og snakket en eller annen bygdedialekt. For bøndene var dansk et vanskelig fremmedspråk

102 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Etter gjentatte ganger å ha forsømt skolearbeidet og stadig tiltagende dårlige karakterer fra lærerne, løp Wollert den 7. august om formiddagen bort fra latinskolen. Natten til den 8. august lå han hele natten under noen bjelker i gården, uten at vi fant ham. Omsider hørte min kone ham og fikk han hjem om kvelden.

103 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Etter gjentatte ganger å ha forsømt skolearbeidet og stadig tiltagende dårlige karakterer fra lærerne, løp Wollert den 7. august om formiddagen bort fra latinskolen. Natten til den 8. august lå han hele natten under noen bjelker i gården, uten at vi fant ham. Omsider hørte min kone ham og fikk han hjem om kvelden.

104 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Etter gjentatte ganger å ha forsømt skolearbeidet og stadig tiltagende dårlige karakterer fra lærerne, løp Wollert den 7. august om formiddagen bort fra latinskolen. Natten til den 8. august lå han hele natten under noen bjelker i gården, uten at vi fant ham. Omsider hørte min kone ham og fikk han hjem om kvelden.

105 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Store bokstaver i substantivene

106 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Store bokstaver i substantivene

107 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Dobbeltkonsonant inne i ord, men aldri i slutten.

110 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bokstaven i brukes istedenfor j

111 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bokstaven i brukes istedenfor j

112 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. langformer som blive, tage, lade (for bli, ta, la)

113 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. langformer som blive, tage, lade (for bli, ta, la)

114 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Da han senere verken kunde komme inn paa Realskolen eller blive paa Latinskolen, maatte vi tage ham hiem og lade ham arbeide paa Contoiret. langformer som blive, tage, lade (for bli, ta, la)

115 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Da han senere verken kunde komme inn paa Realskolen eller blive paa Latinskolen, maatte vi tage ham hiem og lade ham arbeide paa Contoiret. langformer som blive, tage, lade (for bli, ta, la)

116 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Gammeldagse ord: Aften istedenfor kveld Stedse istedenfor gjenntatte nogle istedenfor noen

117 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Gammeldagse ord: Aften istedenfor kveld Stedse istedenfor gjenntatte nogle istedenfor noen

118 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bløte konsonanter b,d,g istedenfor p,t,k

119 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bløte konsonanter b,d,g istedenfor p,t,k

120 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Nd istedenfor dobbelt n

121 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Nd istedenfor dobbelt n

122 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Doble vokaler

123 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Doble vokaler

124 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Doble vokaler ( å blir offisielt først i 1917)

125 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bokstaven C brukes i fremmedord istedenfor K

126 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bokstaven C brukes i fremmedord istedenfor K

127 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Da han senere verken kunde komme inn paa Realskolen eller blive paa Latinskolen, maatte vi tage ham hiem og lade ham arbeide paa Contoiret. Bokstaven C brukes i fremmedord istedenfor K

128 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Da han senere verken kunde komme inn paa Realskolen eller blive paa Latinskolen, maatte vi tage ham hiem og lade ham arbeide paa Contoiret. Bokstaven C brukes i fremmedord istedenfor K

129 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Syntaksen: lengre setninger Denne éne setningen deles opp i tre på moderne norsk.

130 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen Etter gjentatte ganger å ha forsømt skolearbeidet og stadig tiltagende dårlige karakterer fra lærerne, løp Wollert den 7. august om formiddagen bort fra latinskolen. Natten til den 8. august lå han hele natten under noen bjelker i gården, uten at vi fant ham. Omsider hørte min kone ham og fikk han hjem om kvelden.

131 Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. 1) Stor bokstav i substantiv 2) Enkeltkonsonant i slutten av ord 3) i istedenfor j 4) Langformer: blive, tage (bli, ta) 5) En del gammeldagse ord 6) Bløte konsonanter 7) Nd istedenfor nn 8) Doble vokaler 9) C istedenfor k i fremmedord 10) Syntaksen: lange setninger

132 Språkdebattens tre hovedfaser Fase 1 (1830 og -40-tallet) Språkdebatt og språkinnsamling Welhaven, Wergeland, P.A. Munch, Asbjørnsen og Moe Fase 2 (1850 og -60-tallet) Ivar Aasen og Knud Knudsen Fase 3 ( ) Språkdebatten blir storpolitikk. Husk stortingsvedtakene i 1878, 1885 og 1892

133 Språkdebatten på 1830-tallet På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket. Tre retninger pekte seg ut: 1. Vi kan fortsette å skrive dansk Johan Sebastian Welhaven 2. Vi kan fornorske dansken Henrik Wergeland 3. Vi kan skape et helt nytt skriftspråk, basert på en norsk dialekt P.A. Munch

134 Fortsette å skrive dansk Johan Sebastian Welhaven er den viktigste å huske. Welhavens argumenter Selv om unionen var brutt, ville han bevare den kulturelle kontakten med Danmark. Danmark representerte høykultur, og Welhaven ville at Norge skulle være en ordentlig kulturnasjon De i Norge som hadde behov for å kunne skrive, mestret dansk. Man hadde allerede et skriftspråk som fungerte. Det mest praktiske var derfor å beholde skriftspråket som det var.

135 Fornorske dansk Henrik Wergeland brukte en del særnorske ord og uttrykk når han skrev. Han mente vi burde gjøre skriftspråket gradvis mer norsk Tre argumenter 1. Et nasjonalt argument 2. Et demokratisk argument 3. Et kunstnerisk argument Et demokratisk argument Et kunstnerisk argument Det nasjonale argumentet Hvis Norge skal være en egen nasjon på linje med Danmark og Sverige, må vi ha vårt eget skriftspråk

136 Fornorske dansk Henrik Wergeland brukte en del særnorske ord og uttrykk når han skrev. Han mente vi burde gjøre skriftspråket gradvis mer norsk Tre argumenter 1. Et nasjonalt argument 2. Et demokratisk argument 3. Et kunstnerisk argument Et kunstnerisk argument Det demokratiske argumentet Det var få som kunne lese skikkelig i Norge, og enda færre kunne skrive. Mye av grunnen til dette var at dansken var et vanskelig fremmedspråk for folk flest. Hvis skriftspråket ble mer norsk, ville det derfor bli lettere for vanlige folk å delta i samfunnslivet. Dette ville igjen gi mindre klasseskille.

137 Fornorske dansk Henrik Wergeland brukte en del særnorske ord og uttrykk når han skrev. Han mente vi burde gjøre skriftspråket gradvis mer norsk Tre argumenter 1. Et nasjonalt argument 2. Et demokratisk argument 3. Et kunstnerisk argument Det kunstneriske argumentet Som poet har man et behov for å kunne beskrive norsk natur med norske ord. Det norske ordet «foss» klinger på en annen måte enn det danske «vandfald». Det norske ordet «fjell» klinger på en annen måte enn det danske ordet «bjerg»

138 Fornorske dansk Henrik Wergeland brukte en del særnorske ord og uttrykk når han skrev. Han mente vi burde gjøre skriftspråket gradvis mer norsk Tre argumenter 1. Et nasjonalt argument 2. Et demokratisk argument 3. Et kunstnerisk argument Wergelands fornorsking er første skritt på veien mot det som blir bokmål senere.

139 Lage et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt P.A. Munch Forslaget: Velge den norske dialekten som har utviklet seg minst fra norrønt, og så begynne å skrive slik. Innflytelse fra Herder Et språk som samsvarer med folkesjelen Forslaget er veldig nasjonalromantisk, og veldig lite praktisk Han ville egentlig ha to skriftspråk: Til hverdags ville han at vi skulle fortsette å bruke dansk Det nye språket skulle brukes til høytider til oversettelse av sagaer og kvad 17.mai-taler andre festlige nasjonale sammenhenger

140 1840-tallet: språkinnsamlingens tiår Asbjørnsen og Moe samler eventyr Ivar Aasen samler dialekter

141 Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse «den hurtige hesten» dansk: «den hurtige hest» «den slemme stemoderen» dansk: «den slemme stemoder»

142 Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse Etterstilt eiendomspronomen «moderen min» dansk: «min moder»

143 Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse Etterstilt eiendomspronomen De gjentok pronomen i slutten av setninger «Du er jammen rask, du»

144 Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse Etterstilt eiendomspronomen De gjentok pronomen i slutten av setninger Folkelige norske ord «gråben» istedenfor «ulv» «gutt» istedenfor «dreng»

145 Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse Etterstilt eiendomspronomen De gjentok pronomen i slutten av setninger Folkelige norske ord Dette kan man si er det andre skrittet på veien mot bokmål

146

147 Ivar Aasen Aasen var født som en fattig bondegutt på Vestlandet. Lærte seg norrønt, tysk og språkvitenskap nærmest på egen hånd. Fikk tilbud om sponset universitetsutdannelse. Takket nei, ville være lojal mot sin bondeklasse. I 1842 fikk han stipend til å reise rundt og samle inn dialekter.

148 Aasens reise på 1840-tallet Reiste fra Vestlandet, via Sørlandet, til Kristiania, opp til Trondheim, og videre til lengst sør i Nordland Han gikk utenom byene Mente at påvirkningen fra andre språk som dansk og tysk var størst der. Ville finne dialekter hvor mest mulig av det norrøne var bevart. Han er en purist Ville skape et nytt norsk skriftspråk på bakgrunn av disse.

151 Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog Disse to er studien av de norske dialektene fra reisen hans

152 Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge Denne er den viktigste å huske. Dette er førsteutgaven av nynorsk. En oppdiktet samtale mellom to bønder, som snakker på det nye skriftspråket han har laget Aasens første versjon av landsmålet kalles Aasen-normalen.

153 Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge 1863: Diktsamlingen Symra En samling dikt skrevet på landsmålet. «Gamle Norig» «Nordmannen»

154 Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge 1863: Diktsamlingen Symra

155 Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge 1863: Diktsamlingen Symra

156

157 Aasens prinsipper Hvilke prinsipper fulgte Aasen da han lagde landsmålet? Eller, stilt på en annen måte: Hva var hovedpunktene i Aasen-normalen?

158 Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Han er en purist Han vil ha et rent, ekte norsk språk. Ikke tyske ord som begynner med AN og BE, og slutter på HET og ELSE angripe bekrefte kjærlighet innrømmelse franske og latinske ord som «fraudulent» og «incest» vil han heller ikke ha.

159 Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Derfor valgte Aasen for eksempel ordet «ikkje». Dette ordet finnes på mange flere steder i landet enn ordene ikke, ente, itte, ittj, osv.

160 Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva han skulle velge, så han til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Derfor valgte Aasen for eksempel ordet «eg». «Eg» ligger nærmere det norrøne «ek» enn andre dialektord som «je», «jæ», «I», etc. En konsekvens av dette blir at tyngdepunktet i landsmål ble på Vestlandet. Det er der dialektene har bevart norrøne trekk best.

161 Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Valgfrihet gjør det bare vanskeligere å lære et språk. I Aasen-normalen er det bare én gyldig form av hvert ord.

162 Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Landsmålet skulle kun baseres på dialektene som ble talt i Norge på tallet. Misforstå derfor ikke punkt 4: Han tar ikke inn norrøne ord i landsmålet.

163 Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter.

164 Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Jau!

166 Hva motiverer Aasen? Det er vanlig å anta at han har tre grunner En bondepolitisk grunn En nasjonalromantisk grunn En personlig grunn Landsmålet hans er basert på bøndenes språk Hvis bøndenes språk ble det virkelige norske språket, ville bøndene stå sterkere politisk. Det ville bli lettere for bønder å lære å lese og skrive. Det ville igjen gjøre det lettere å skaffe seg makt.

167 Hva motiverer Aasen? Det er vanlig å anta at han har tre grunner En bondepolitisk grunn En nasjonalromantisk grunn En personlig grunn En selvstendig nasjon må ha et eget språk. Han vil at Norge skal ha et skriftspråk som er i tråd med den norske folkesjela.

168 Hva motiverer Aasen? Det er vanlig å anta at han har tre grunner En bondepolitisk grunn En nasjonalromantisk grunn En personlig grunn Aasen har én stor interesse i livet: språk. Uten dette lar det seg ikke forklare.

169 Hva motiverer Aasen? Det er vanlig å anta at han har tre grunner En bondepolitisk grunn En nasjonalromantisk grunn En personlig grunn

170

171 Knud Knudsen De tre viktigste stikkord: fornorskingslinjen dannet dagligtale ortofoni

172 Knud Knudsen viktigste navn i bokmålets historie fortsette Wergelands fornorskingslinje reformere det danske skriftspråket, gjøre det mer likt dannet dagligtale følge det ortofone prinsipp:

173 Knud Knudsen viktigste navn i bokmålets historie fortsette Wergelands fornorskingslinje reformere det danske skriftspråket, gjøre det mer likt dannet dagligtale følge det ortofone prinsipp: skrive ordene slik man uttaler dem. resulterte etter hvert i riksmål den konservative forløperen til bokmål

174 Ortofoni er to ting hver språklyd kun ett tegn ingen stumme tegn

175 1862 ortofoni i praksis Myndighetene vedtar noen av Knudsens ortofoni-forslag Stum E avskaffes Dobbel vokal avskaffes C, Q og CH skrives som K troe tro faae faa (bokstaven Å kommer senere)

176 1862 ortofoni i praksis Myndighetene vedtar noen av Knudsens ortofoni-forslag Stum E avskaffes Dobbel vokal avskaffes C, Q og CH skrives som K Miil Mil Meel Mel Huus Hus

177 1862 ortofoni i praksis Myndighetene vedtar noen av Knudsens ortofoni-forslag Stum E avskaffes Dobbel vokal avskaffes C, Q og CH skrives som K Characteer Karakter Consul Konsul qualm kvalm

178 1862 ortofoni i praksis Myndighetene vedtar noen av Knudsens ortofoni-forslag Stum E avskaffes Dobbel vokal avskaffes C, Q og CH skrives som K PH blir til F Philosoph Filosof

179 Hvorfor akkurat dannet dagligtale? dannet dagligtale den enkeltdialekt som flest brukte og forsto i Norge uttale som finnes over hele landet talespråk med høy prestisje

180 1869 konferansen i Stockholm Nordmenn, svensker og dansker møttes for å drøfte en samordning av rettskrivningen i de to skriftspråkene. De to språkene = dansk og svensk en del av skandinavismen på denne tiden Ibsen og Knud Knudsen var der. Man blir enige om å innføre å istedenfor aa. offisielt innført først i 1917

181 1869 konferansen i Stockholm Nordmenn, svensker og dansker møttes for å drøfte en samordning av rettskrivningen i de to skriftspråkene. De to språkene = dansk og svensk en del av skandinavismen på denne tiden Ibsen og Knud Knudsen var der. enige om å innføre å istedenfor aa. offisielt innført først i 1917

182

183 1800-tallets språkhistorie 1830-tallet: Språkdebattens tiår Tre veier å gå: Fornorske dansk Wergeland Beholde dansk Welhaven Skape nytt skriftspråk basert på én dialekt P.A.Munch 1840 språkinnsamlingens tiår Asbjørnsen & Moe samler eventyr. Eventyrstilen. Ivar Aasen samler dialekter. Prøver av landsmålet i Norge, 1853 Aasen-normalen Aasens prinsipper Knud Knudsen. Ortofoni + dannet dagligtale 1862: «Ortofoni i praksis»- reformen ph F c, q, ch K Ut med stum vokal i slutten av ord Ut med dobbel vokal 1869 konferansen i Stockholm Tre viktige Stortingsvedtak 1878 barnas eget talemål 1885 Jamstillingsvedtaket 1892 målparagrafen

185 1800-tallets språkhistorie 1830-tallet: Språkdebattens tiår Tre veier å gå: Fornorske dansk Wergeland Beholde dansk Welhaven Skape nytt skriftspråk basert på én dialekt P.A.Munch 1840 språkinnsamlingens tiår Asbjørnsen & Moe samler eventyr. Eventyrstilen. Ivar Aasen samler dialekter. Prøver av landsmålet i Norge, 1853 Aasen-normalen Aasens prinsipper Knud Knudsen. Ortofoni + dannet dagligtale 1862: «Ortofoni i praksis»- reformen ph F c, q, ch K Ut med stum vokal i slutten av ord Ut med dobbel vokal 1869 konferansen i Stockholm Tre viktige Stortingsvedtak 1878 barnas eget talemål 1885 Jamstillingsvedtaket 1892 målparagrafen

186 Litteraturspråket

187 Litteraturspråket forfattere som støttet Aasens Landsmål forfattere som støttet Knudsens variant Aasmund Olavsson Vinje Arne Garborg Henrik Ibsen Bjørnstjerne Bjørnson

188 Språksituasjonen i Norge og 80-tallet Det var fremdeles tre veier å gå 1. Dansk (offisielt) Ble kalt «Det almindelige bogsprog» Embedsmannsklassen ønsket å beholde dette 2. Aasens landsmål Ble stadig med populært blant vanlige folk 3. Knudsens variant (senere kalt riksmål) Var lenge upopulært blant overklassen Betraktet som «fordervet dansk» Får mer støtte etter hvert som landsmålet truer dansken Tar over for dansk i Heter da Riksmål

189 Språksituasjonen i Norge og 80-tallet partiet Venstre formelt stiftet 1884 radikale Kjempet bøndenes sak på Stortinget Valgte seg landsmålet som symbolsak konservative partiet Høyre Kjempet overklassens sak på Stortinget Ville ha dansk («Det almindelige bogsprog»)

190

191 Tre viktige stortingsvedtak

192 Tre viktige stortingsvedtak 1878: Vedtaket om barnas eget talemål 1885: Jamstillingsvedtaket 1892: Målparagrafen Gjelder dialektenes plass i skolen Undervisningen skal foregå på barnas eget talemål Lærerne skal tilpasse seg elevene dialekt, og ikke omvendt

193 Tre viktige stortingsvedtak 1878: Vedtaket om barnas eget talemål 1885: Jamstillingsvedtaket 1892: Målparagrafen Viktigste språkvedtak noensinne Sier at Landsmål og Det almindelige bogsprog (dansk) nå skal være sidestilte i skolen og det offentlige. Innført av partiet Venstre. Fra 1885 er altså landsmål et offisielt norsk språk.

194 Tre viktige stortingsvedtak 1878: Vedtaket om barnas eget talemål 1885: Jamstillingsvedtaket 1892: Målparagrafen Et skolepolitisk vedtak: De enkelte skolestyrene kan selv få avgjøre om de ville bruke landsmål eller riksmål i skolen. Målparagrafen gjør at landsmålet får kolossal vekst utover bygdene. Frem mot andre verdenskrig blir det stadig flere som skriver landsmål/nynorsk.

195

196 Full språkforvirring på slutten av 1800-tallet Skolebarna leste Nordal Rolfsens lesebok. Leseboken fulgte Knudsens ideer om ortofoni, mens det ble forventet at elevene skulle skrive tilnærmet likt dansk. Tekstene var spesialskrevne av forfatterne, og språket var ulikt fra tekst til tekst. Dette skapte full forvirring: mange elever snakket dialekt de leste varianter av Knudsen-mål de skulle skrive dansk Når elevene skrev det språket som sto i lesebøkene, ble det kalt «Rolfsen-feil». Forvirringen gjorde at det ble behov for noen faste reformer på begynnelsen av 1900-tallet.

197 Språkhistorie på 1900-tallet

198

199 læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag»

200 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Ortofoni: Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

201 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

202 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

203 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

204 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Egentlig østlandsdialekter. Etter hvert også arbeiderklassens sosiolekt. Samnorskprosjektet:

205 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Egentlig østlandsdialekter. Etter hvert også arbeiderklassens sosiolekt. Samnorskprosjektet: Forsøket på å smelte de to skriftspråkene sammen til ett språk.

206 Noen eksempler folkemål dannet dagligtale jeg kasta steinen graset utafor kjerka brua sola geita røyken jeg kastet stenen gresset utenfor kirken broen solen geiten røken

207 1901 Hægstadnormalen En reform som kun gjaldt landsmålet En hensikt var å fjerne det gammelmodige preget fra landsmålet, og gi språket et mer moderne preg Landsmålet tar her et steg mot nynorsken slik den er i vår tid. Store forbokstaver i substantiver forsvant ein Hest ein hest Preteritumsendelser blir forandret kastade kasta En del landsmålsfolk på denne tiden ville ha kløyvd infinitiv: å vera å kaste Denne retningen kalles «midlandsnormalen» I følge Hægstadnormalen skulle man ikke bruke kløyvd infinitiv, bare A-endelser: å vera å kasta

208 1901 Hægstadnormalen En reform som kun gjaldt landsmålet En hensikt var å fjerne det gammelmodige preget fra landsmålet, og gi språket et mer moderne preg Store forbokstaver i substantiver forsvant ein Hest ein hest Preteritumsendelser blir forandret kastade kasta En del landsmålsfolk på denne tiden ville ha kløyvd infinitiv: å vera å kaste Denne retningen kalles «midlandsnormalen» I følge Hægstadnormalen skulle man ikke bruke kløyvd infinitiv, bare A-endelser: å vera å kasta Landsmålet tar her et steg mot nynorsken slik den er i vår tid.

209 Riksmålsreformen i 1907 Målet med denne reformen var å fjerne danske trekk i riksmålet. «Dannet dagligtale» blir rettesnoren. En seier for Knud Knudsens tanker om ortofoni: Harde konsonanter innføres etter lang vokal BDG PTK gade gate kage kake løbe løpe Vi har nå definitivt to norske skriftspråk i Norge: Riksmål Landsmål

210 Riksmålsreformen i 1907 Målet med denne reformen var å fjerne danske trekk i riksmålet. «Dannet dagligtale» blir rettesnoren. En seier for Knud Knudsens tanker om ortofoni: Harde konsonanter innføres etter lang vokal BDG PTK gade gate kage kake løbe løpe Vi har nå definitivt to norske skriftspråk i Norge: Riksmål (basert på dansk og dannet dagligtale) Landsmål (basert på dialekter)

211 Samme år

212 1907 Sidemål innføres på skolen Stortinget bestemte at alle som skulle ta eksamen artium måtte avlegge skriftlig eksamen i begge målformer. Store protester fra riksmålsfolk i Oslo. Myndighetene gjennomførte det likevel: «Sidemålsstilen» ville nemlig kunne bane veien for et felles skriftspråk i fremtiden. Her begynner altså samnorsktanken å styre politikken.

213 Samnorskprosjektet Du må særlig kunne gjøre tre ting 1. Forklare hva samnorskpolitikken gikk ut på. 2. Forklare forskjellen mellom de to samnorskreformene i 1917 og Fortelle om motstanden mot samnorskpolitikken på 1950-tallet

214 Samnorskprosjektet Samnorsk var ideen at de to skriftspråkene våre skulle samles til ett språk. Dette prøvde myndighetene å oppnå ved å innføre folkemålsformer i både riksmål og landsmål. Det var to store samnorskreformer: en i 1917 en i 1938

215 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

225 1917 den første samnorskreformen To grupperinger sto bak: Partiet Venstre og foreningen Østlandsk reisning. En del endringer var obligatoriske, andre var valgfrie

226 1917 den første samnorskreformen To grupperinger sto bak: Partiet Venstre og foreningen Østlandsk reisning. En del endringer var obligatoriske, andre var valgfrie

227 1917 den første samnorskreformen obligatoriske endringer valgfrie endringer Disse endringene gjaldt ortofoni: AA ble erstattet med Å «chocolade» «sjokolade» «nation» «nasjon» Man innførte valgfrie folkemålsformer i riksmålet og landsmålet. Dette er første skritt på veien mot samnorsk

228 Valgfrie folkemålsformer i 1917 Før hadde man på riksmål skrevet bro tro gulv husene solen hoppet kastet Nå ble det også lov å skrive bru tru golv husa sola hoppa kasta

229 Valgfrie folkemålsformer i 1917 På landsmål hadde man før skrevet Nå ble det også lov å skrive soli geiti millom vera draum haust sola geita mellom væra drøm høst

230

231 1929 skriftspråkene skifter navn Riksmål skifter navn til bokmål Landsmål skifter navn til nynorsk Hensikten med navnebyttet var å fjerne preget av maktkamp fra navnene.

232

233 1938 den andre samnorskreformen Dette var Arbeiderpartiets store språkreform Mannen bak var Halvdan Koht Tidligere nestleder i Østlandsk Reisning Nå arbeiderpartipolitiker og utenriksminister

234 1938 den andre samnorskreformen Fire ting å vite 1. De valgfrie folkemålsformene fra 1917 ble nå obligatoriske. 2. I tillegg fikk man nye, valgfrie folkemålsformer, som ble oppfattet som veldig drøye. 3. Dette ga et valg mellom «moderate» og «radikale» former. 4. Det ble innført klammeformer i ordbøkene: drøm [draum] på nynorsk

235 klammeformer

236 klammeformer hovedformer klammeformer

237 klammeformer hovedformer klammeformer drøm [draum]

238 klammeformer hovedformer klammeformer drøm [draum] Påbudt for: lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre

239 Hvorfor Arbeiderpartiet? Arbeiderklassens parti. Arbeiderklassen snakket typisk folkemål. Arbeidet med samnorsk var kulturell klassekamp. Arbeiderpartiets samnorskpolitikk må sees i lys av deres samlingspolitikk ellers.

240 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

242 1939 Oslo Skolestyres vedtak I 1939 bestemte Oslo skolestyre seg for at skolebøkene skulle bruke de aller mest radikale formene. Språket i bøkene ble derfor veldig radikalt. Da ble det bråk.

243 1939 Oslo Skolestyre sitt vedtak moderate former radikale former Disse var fremdeles lov å bruke men det var bare disse elevene skulle få lese i skolebøkene.

244 1939 Oslo Skolestyre sitt vedtak moderate former vei alene bunn dyp ild fremdeles gjemme gulv hel hull radikale former veg aleine botn djup eld framleis gjømme golv heil hol

245 1939 Oslo Skolestyre sitt vedtak moderate former innerst nederst ytterst øverst kurven uken verden slikket stirret ønsket radikale former inst nedst ytst øvst korga veka verda slikte stirte ønskte

246 1939 Oslo Skolestyre sitt vedtak moderate former radikale former høy lav mel melk vannkraften troen kirken gress vann høg låg mjøl mjølk vasskrafta trua kjerka gras vatn

247

248 Det var planlagt en demonstrasjon mot samnorsk, 9. april 1940.

249 Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen.

250 Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen. Språkdebatten tar en pause, mens verdenskrigen pågår.

252 1941 Quisling-rettskrivning Denne hadde to hensikter 1. Å rydde opp i kaoset Halvdan Koht hadde laget. 2. Å endre bokmålet så det fikk mer norrøne trekk. Jente skulle skrives «gjente», av det norrøne «gant». Ordet «nå» skulle skrives «no». Alle aviser måtte følge reformen. Etter krigen ble nazi-rettskrivningen skrotet.

253 1941 Quisling-rettskrivning Denne hadde to hensikter 1. Å rydde opp i kaoset Halvdan Koht hadde laget 2. Å endre bokmålet så det fikk mer norrøne trekk Jente skulle skrives «gjente», av det norrøne «gant» Ordet «nå» skulle skrives «no» Alle aviser måtte følge reformen Etter krigen ble nazi-rettskrivningen skrotet

254 Quislingreformen ble bare et intermezzo, og etter krigen gikk man straks bort fra nazistenes høinorsk.

256 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42:

257 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42: ikke «to og førr», men «førtito» 35:

258 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42: ikke «to og førr», men «førtito» 35: ikke «fem og tredve», men «trettifem»

259 1951 tellereformen

260 Striden om samnorskpolitikken på 1950-tallet

263 Arnulf Øverland ( )

264 Jeg vil si til dem som har barn på skolen: Se engang på skolebøkene deres, og gni dere i øinene!

265 Det er ingen drøm. Det er det åndelige lavmål som er autorisert. Få en ende på det!

266 Slutt dere sammen i foreldreforeninger, og gå til myndighetene, og si til dem at vi vil ikke finne oss i at de øver åndelig vold mot våre barn!

267 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50-tallet med å sabotere samnorskpolitikken

268

269 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

272 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

273 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

274 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

275 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

276 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

277 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

278 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

279 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

280 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

281 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

282 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

283 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

284 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

285 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

286 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

287 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

288 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

289 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

290 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

291 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

292 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

293 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

294 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

295 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

296 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumlet og fortalte når vi la øret inntil.

298 Foreldreaksjonen mot samnorsk

300

302

303 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste

304 Riksmålsordlisten

305 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen I Riksmålsordlisten er det ikke en folkemålsform å se: Ingen A-endelser Ingen diftonger

306 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger

307 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

314 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog

318 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røk kua kuen skau skog

319 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røk kua kuen skau skog

320 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen I Riksmålsordlisten er det ikke en folkemålsform å se: Ingen A-endelser Ingen diftonger De konservative avisene brukte Riksmålsordlisten med det samme Aftenposten Morgenbladet

321 Riksmålsordlisten

322

323 1952 Norsk språknemnd Språknemnda skulle arbeide for å fullføre samnorskprosjektet. De fikk som oppgave å utvikle en ny læreboknormal. (en standard for hvordan språket i skolebøkene skulle være) Læreboknormalen var ferdig i 1959

324 1959 læreboknormalen Denne hadde to mål: 1. Å standardisere språket i lærebøkene. 2. Å roe ned språkstriden. Det klarte den ikke I likhet med reformene i 1917 og 1938 hadde læreboknormalen tilnærming som hovedprinsipp.

325

327 Vogt-komiteen Kalt «språkfredskomiteen» Ledet av Hans Vogt

328 Vogt-komiteen Kalt «språkfredskomiteen» Ledet av Hans Vogt

329 Vogt-komiteen Kalt «språkfredskomiteen» Ledet av Hans Vogt Utnevnt av myndighetene, og arbeidet fra Konkluderte at samnorskpolitikken var mislykket Myndighetene la derfor ned Språknemnda, og opprettet heller Norsk språkråd i 1972.

330 Forskjellen mellom Norsk Språknemnd og Norsk Språkråd Språknemnda eksisterte fra 1952 til De skulle «arbeide for tilnærminga mellom de to skriftspråka, på norsk folkemåls grunn». De skulle altså jobbe aktivt for at vi skulle ende opp med ett skriftspråk. Dette er Språknemndas eneste egentlige oppgave. Norsk Språkråd avløste Språknemnda 1972 Norsk Språkråd skulle «støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen» De skulle altså jobbe passivt for samlingen av nynorsk og bokmål. I 2004 opphevet Stortinget tilnærmingsparagrafen helt. Fra da av er tilnærmingstanken definitivt forlatt av myndighetene. I 2005 ble Norsk Språkråd gjort om til Språkrådet Språkrådet skal «verne om den kulturarven som begge skriftspråkene representerer». Tilnærming er ikke et tema i det hele tatt.

332 Liberaliseringsvedtaket Myndighetene åpnet igjen for valgmuligheter. Nå ble det igjen lov å bruke en masse gamle riksmålsformer, som hadde vært ulovlige siden Da var det ikke noe mer å krangle om.

335 2005 og 2012 Ut med klammeformer bokmål i 2005 nynorsk i 2012

336 2005 og 2012 Ut med klammeformer Vi tar bokmål som eksempel Før 2005: antagelig [antakelig] Etter 2005: antagelig / antakelig Forklaring:

337 2005 og 2012 Ut med klammeformer hovedformer sideformer/klammeformer antagelig [antakelig] Påbudt for: Lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre

338 2005 og 2012 Ut med klammeformer hovedformer sideformer/klammeformer antagelig [antakelig] Påbudt for: Lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre

339 Konsekvensene av samnorskpolitikken i dag To konsekvenser Nynorsk og bokmål står mye nærmere hverandre i dag enn for 100 år siden. Vi har stor valgfrihet på nynorsk og bokmål.

340 Denne setningen kan skrives korrekt på tusen forskjellige måter på bokmål.

341 Denne setningen kan skrives korrekt på tusen forskjellige måter på bokmål. radikalt bokmål Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til hva hun dreiv med heime i fritida si. konservativt bokmål Kvinnen ble oppfordret til selv å legge alle kortene på bordet med hensyn til hva hun drev med hjemme i fritiden sin.

342 Forklar hva samnorskprosjektet gikk ut på, i et par enkle setninger sidemålsstilen innføres på skolen 1917 valgfrie folkemålsformer i landsmål og riksmål. Venstre og Østlandsk Reisning 1938 Arbeiderpartiets store samnorskreform. Obligatoriske folkemålsformer + enda flere nye, svært radikale former Oslo skolestyre bestemmer seg for kun å bruke de aller mest radikale formene i skolebøkene tallet myndighetene forsøker å realisere samnorskprosjektet. Stor mots5tand, særlig fra Riksmålsforbundet. Foreldreaksjonen mot samnorsk 1952 Riksmålsordlisten 1952 Språknemnda 1959 Læreboknormalen 1964 Vogtkomiteen. Myndighetene gir opp samnorskprosjektet 1981 Liberaliseringsvedtaket. Masse gamle konservative former blir tillatt igjen 2000-tallet Klammeformene fjernes Konsekvenser av samnorskprosjektet i dag: Stor valgfrihet i både bokmål og nynorsk De to skriftspråkene er mye likere hverandre enn de var for 100 år siden

343

Vise mer