Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt"

Transkript

1 Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Politikerne forsøker å styre språkutviklingen fra dansk (riksmål) til norsk (bokmål) fellesformer i nynorsk og bokmål samnorskprosjektet (som mislyktes)

2 Endringar i riksmålet Fra dansk (riksmål) til norsk (bokmål) 1907 og 1917-reformen Fellesformer med landsmål (nynorsk) 1917 og 1938-reformene Samnorskprosjekt 1938-reformen Forsøk på sammensmelting av bokmål og nynorsk Oppgis fra 1950-tallet

3 Rettskrivingsprinsipp Ortofoni (lydrett skrivemåte) Problematisk pga ulik uttale Mange ord ikke skrevet lydrett Sagt (uttales sakt ) Gjerde (uttales jære ) Etymologi (ordhistorie) Hvem, hva, flagget (stum t), sjeldan-skjære (norr. sjaldan, skere) Valfridom Skal ta omsyn til dialektar

4 1907 reformen - eit steg mot fornorsking bygge på den dannede tale b, d, g > p, t, k kom i mange ord bløde > bløte, løb > løp, gade > gate, kage > kake, ud>ut, abe>ape valfritt: haab/haap, bog/bok, bod/bot noen "høgtidelege" ord skulle behalde bløt konsonant: saglig, ansøgning, overfladisk frå enkel til dobbel konsonant i særnorske ord for å unngå samanblanding bukk, hugg, fonn, fett, sott, kjærr fra langformer til kortformer i nokre ord fjeder>fjær, foder>for, kugle>kule, men valfritt have/ha, drage/dra, taget/tatt substantiv av felleskjønn i fleirtal frå -e> er heste>hester, huse>hus kaste-klassa (a- verb) frå -ede >-et kastede>kastet adjektiv på -ig skulle ikke lenger ha -t ærligt>ærlig Reformen slo raskt gjennom.

5 Rettskrivingsreformen eit steg mot samnorsk Mål: tilnærming av skriftspråkene med utgangspunkt i folkemålet (dialektene i bygd og by) fleire harde konsonantar reglar for harde konsonantar slik vi har i dag valfridom i kaste- klassa (a - verba) i preteritum kastet/kasta ld>ll og nd>nn i mange ord (førte til likhet mellom riksmål og landsmål) fjeld>fjell, mand>mann diftongering på ein del norske dyr og plantar hauk,eik, einer, rein valfritt i bein og lauv

6 bortfall av -r i bunden form fleirtal -erne >ene festerne>festene, gaterne>gatene,eplerne>eplene ein del hokjønnsord fekk -a i bunden form eintal kua, geita, onna elles valfritt med a-ending i hokjønn "å" innført i staden for "aa" blaa>blå, staal>stål, laave>låve valfri fleirtalsending i intetkjønn dyrene/dyra

7 Dei obligatoriske endringane slo relativt fort gjennom. Valfrie former blei lite brukt og skapte kraftige reaksjoner: ".. den sindsforvirrede retskrivingslære", "rampefornorsking", "træskomaal" positiv reaksjon i bygdene på Austlandet (mange innslag frå austlandsk folkemål) Dagbladet tok i bruk 1917-riksmålet i 1919 Aftenposten 1907-rettskrivingen i 1923 og reformen i 1928

8 Landsmålsreformen i meir valfridom i språket sterke hokjønnsord i bunden form eintal -a ending innført og jamstilt med - i ending: soli/sola svake hokjønnsord i ubunden form fleirtal -er ending innført og jamstilt med - or ending : jentor/jenter inkjekjønnsord i bunden form fleirtal -a ending innført og jamstilt med -i ending: husi/husa han- og hokjønnsord i bunden form fleirtal -ene eller -erne erstatta -arne og -erne: båtarne>båtane, bygderne>bygdene

9 Namneendringar Landsmål > nynorsk (1929) Riksmål > bokmål (1929) Dessutan: Kristiania > Oslo (1924) Trondhjem > Nidaros >Trondheim (1931) Søndre Bergenhus > Hordaland Smaalenene > Østfold Hitteren > Hidra

10 Rettskrivingsreformen samnorskreformen et samnorsk skriftsprog på folkemålets grunn (Arbeiderpartiets program) Halvdan Koht engasjert statsråd og medlem av Østlandsk Reisning En del valfrie former fra 1917 blei obligatoriske. Klammeformer innført (godtatt i elevarbeid, men ikke i lærebøker)

11 gjennomføring av linja frå 1907 og 1917 med innføring av harde konsonantar skib>skip, nyde>nyte, sprog>språk hokjønnsord med tilknytning til landsbygd fekk - a ending i bunden form eintal høna, nåla, øksa, bjørka jamstilling i kaste-klasseverba i preteritum kastet/kasta fleire norske ordformer bjerk>bjørk, bro>bru, frem>fram, sne>snø, syv>sju, tyve>tjue,, nu>nå, efter>etter meir omfattande diftongering sten>stein, rep>reip, løv>lauv

12 nye skrivemåtar av personlege pronomen mig>meg, dig>deg, sig>seg nye skrivemåter av hjelpeverb kunde>kunne, skulde>skulle, vilde>ville ny skrivemåte av diftong høi>høy endring av obligatorisk skrivemåte frem>fram, no>nå, efter>etter, sne>snø, sprog>språk, syv>sju, tyve>tjue

13 Nynorsk: reformen gamle hovudformer ble no klammeformer sola, husa (soli, husi) gater (gator) enkelte ord endra ålvor>alvor, fåre>fare, upp>opp, fyrr>før, burt>bort, myrk>mørk, brjota>bryta, vetter>vinter, vika>veke, rjupe>rype, um>om, skyna>skjøna

14 Sterk motstand mot samnorsk I 50-åra kom reaksjon og foreldreaksjonar mot radikalt bokmål (samnorsk) i lærebøker Kjente personar som Arnulf Øverland gjekk til åtak mot samnorsk og støtta ein riksmålsnormal. Med dette oppsto kløyving mellom ein offisiell bokmålsnormal og ein privat riksmålsnormal ved bruk av: nu, efter, sne, frem. manglande diftongering (ben, sten, stek ) hankjønnsformer (en jente/jenten, en bok/boken

15 I 1952 gav Riksmålsforbundet ut eigen ordliste Ingen a-former i hokjønn (jenten, videnn..) Ingen a-endingar i svake verb (kastet ) Ord som "bein", "fram", "språk", "nå" og "etter" blei ikkje akseptert "meg", "deg" og "øy" godtatt Foreldreaksjon mot samnorsk (1952) med underskrifter mot samnorsk Organisert retteaksjon i 1953 (retting i lærebøker, samnorske lærebøker brent) Norsk språknemnd opprettet i 1952 Mål: Fremme tilnærming mellom de to skriftmål på folkemålets grunn Sterke reaksjonar Ny teljemåte i 1951 (tiaren skal nemnast før einaren)

16 Læreboknormalen av 1959 Redusert antal jamnstilte former slik at det blei fleire sideformer: trøtt (trett), mjøl (mel), sein (sen) som ein ser blei radikale former til hovudformer elles ingen reduksjon av valfridom

17 Norsk språkråd skipa i 1972 Mål: "følge utviklingen av norsk skriftspråk" 38 medlemmer frå ulike målorganisasjonar Foreslår endringer i språket Stortinget vedtar endringer

18 Rettskrivingsreformen av eit brot med samnorsklinja ein rekke tradisjonelle former blei jamstilt med hovudformer: frem, bro, sen, mel blei tillatt endinga -en blei tillatt i alle hokjønnsord: vidden, jenten, boken.. i inkjekjønn blei blei -ene jamstilt med -a i fleirtal: husa/husene (men bare barna og beina) men fortsatt heiter det berre etter, snø, språk, nå, hage, røyk, stein

19 Med dette har språkstriden stilna av. Radikalt bokmål (samnorsk/1938-normalen) og riksmålsnormalen (1917-normalen) har gått tilbake. Moderat bokmål er styrka.

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),

Detaljer

Språkhistorien på 1800 tallet

Språkhistorien på 1800 tallet Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket

Detaljer

Kløyvd infinitiv i dei norske skriftnormalane

Kløyvd infinitiv i dei norske skriftnormalane Kløyvd infinitiv i dei norske skriftnormalane Ernst Håkon Jahr Innleiing I Noreg har vi hatt ein lang tradisjon med språkplanlegging. Gjennom heile 1900-talet blei dei to skriftnormalane, som var resultat

Detaljer

Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken

Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken Hovudprinsipp Arbeidet til nemndi Nemndi har kome med eit dårleg framlegg, som i realiteten er vidareføring av samnorsknormeringi. Framlegget er basert

Detaljer

Samandrag av framlegg og motframlegg i Nynorskrettskrivinga utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk

Samandrag av framlegg og motframlegg i Nynorskrettskrivinga utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk Norsk språkråd 30.10.02 Samandrag av framlegg og motframlegg i Nynorskrettskrivinga utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk (Samandraget er identisk med kapittel 5 Samandrag i

Detaljer

Litt om nyere språkhistorie

Litt om nyere språkhistorie Litt om nyere språkhistorie Det var i 1830-årene at en for alvor begynte å diskutere språkforholdene i Norge. Unionen med Danmark var historie, og den norske nasjonalromantikken var blitt et nytt samlingspunkt.

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Del A Kortsvarsoppgave

Del A Kortsvarsoppgave Del A Kortsvarsoppgave Den store ære I islendingsagaen Soga om Gisle Sursson foregår handlingen på 900-tallet. Teksten er en del av den norrøne litteratur og har klare typiske trekk for sagalitteraturen.

Detaljer

Ny rettskriving for 2000-talet

Ny rettskriving for 2000-talet Ny rettskriving for 2000-talet Samla oversyn over vedtak i rettskrivingsnemnda for nynorsk pr. 14.1.2011 2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Variasjon mellom to vokalar Prinsippet er at lite brukte former

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 Revidert i 2012 i samsvar med den nye nynorskrettskrivinga Til

Detaljer

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Fra: Sandnes Mållag [sandnes.maallag@epost.no] Sendt: 13. mai 2008 10:05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans

Detaljer

Å skrive radikalt bokmål andreash, Pål Styrk Hansen Eskil Hanssen Eric Papazian Lars S. Vikør. Creative Commons - BY -- 2012

Å skrive radikalt bokmål andreash, Pål Styrk Hansen Eskil Hanssen Eric Papazian Lars S. Vikør. Creative Commons - BY -- 2012 Å skrive radikalt bokmål andreash, Pål Styrk Hansen Eskil Hanssen Eric Papazian Lars S. Vikør Creative Commons - BY -- 2012 Table of Contents Å skrive radikalt bokmål 1 Et moderne bokmål 1 Å skrive radikalt

Detaljer

Sprog i Norden. Språk i fokus: norsk. Titel: Forfatter: Lars S. Vikør. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s.

Sprog i Norden. Språk i fokus: norsk. Titel: Forfatter: Lars S. Vikør. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s. Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språk i fokus: norsk Lars S. Vikør Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s. 139-148] http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn

Detaljer

FARMANN Norsk Forretningsblad

FARMANN Norsk Forretningsblad (Kronikk i Farmann Newsletter Uke 35, 1. september 2005; http://www.farmann.no/arkiv/2005/09/samnorsken_grav.html#more ). FARMANN Norsk Forretningsblad 1. september 2005 Odd Gunnar Skagestad: Samnorsken

Detaljer

Opprettingar i utgreiinga om nynorskrettskrivinga (versjonen frå 30.10.02)

Opprettingar i utgreiinga om nynorskrettskrivinga (versjonen frå 30.10.02) Referansegruppa for revisjon av nynorsknorma, 31.12.02 Til rådsmedlemene Referansegruppa har gått igjennom utgreiinga som vi leverte 30.10.02, og har gjort ein del rettingar til den endelege utgåva som

Detaljer

Ny nynorskrettskriving frå 2012

Ny nynorskrettskriving frå 2012 Språkrådet Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal vere i bruk i alle delar av samfunnslivet også i framtida

Detaljer

Om norrøn sagalitteratur

Om norrøn sagalitteratur Del A, kortsvarsoppgave) Om norrøn sagalitteratur I Utdraget fra Soga om Gisle Sursson får man lese om Øyolv Grå og hans menn som skal hevne seg på Gisle Sursson som har begått drap. Teksten inneholder

Detaljer

Utdrag frå boka Ord te gagns

Utdrag frå boka Ord te gagns Utdrag frå boka Ord te gagns Ord og uttrykk frå Surnadal Surnadal Heimbygdlags skrifter nr. 11 Surnadal Heimbygdlag 2010 Bøyingsmønster INNLEIING (Følg med i dette avsnittet når du hører på lydprøvenepå

Detaljer

Ny rettskriving for 2000-talet

Ny rettskriving for 2000-talet Ny rettskriving for 2000-talet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet «Det går mangt eit menneske og ser seg fritt ikring for Ivar Aasens skuld.» Tarjei Vesaas Rettskrivingsnemnda

Detaljer

HOVUDDRAG I NORSK SPRÅKHISTORIE

HOVUDDRAG I NORSK SPRÅKHISTORIE ARNE TORP OG LARS S. VIKØR HOVUDDRAG I NORSK SPRÅKHISTORIE 4. UTGÅVE UNlVERSiTÅTSB^BLiOTHEK KIEL j -ZENTFiALB;BL!OTHEK-! å GYLDENDAL AKADEMISK Innhald KAPITTEL 1 KVA ER SPRÅKHISTORIE? 1.1 Synkroni og diakroni

Detaljer

Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal vere i bruk i alle delar av samfunnslivet også i framtida og ikkje bli sett til side av

Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal vere i bruk i alle delar av samfunnslivet også i framtida og ikkje bli sett til side av Språkrådet Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal vere i bruk i alle delar av samfunnslivet også i framtida

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

Ny rettskriving for 2000-talet

Ny rettskriving for 2000-talet Ny rettskriving for 2000-talet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet «Det går mangt eit menneske og ser seg fritt ikring for Ivar Aasens skuld.» Tarjei Vesaas Rettskrivingsnemnda

Detaljer

Språkhistorie fra 1800-

Språkhistorie fra 1800- Språkhistorie fra 1800- Språklig situasjonsrapport i 1814 Grunnloven av 17.mai 1814 er viktig, og skrevet på dansk pga. dansketida. (1380-1814) - Skriftspråket er Dansk, og lærerne retter norvagismer(norske

Detaljer

Hankjønn Hankjønnsord har ordet ein som ubestemt og endinga en som bestemt artikkel.

Hankjønn Hankjønnsord har ordet ein som ubestemt og endinga en som bestemt artikkel. Kort nynorsk bøyingslære for ordklassene substantiv, pronomen (medrekna determinativ), verb og adjektiv, med sideblikk til nokre andre vesteuropeiske språk og i jamføring med bokmål Denne teksten er skriven

Detaljer

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur Inkognitogt. 24, 0256 Oslo. Telefon 22 56 29 50. Bankgiro 5024.63.43206 I Knthtr- 02 kb~. I Oslo, 9. mai 2006 rt r R, s.. r...i ::v s Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

NY RETTSKRIVING FOR 2000-TALET

NY RETTSKRIVING FOR 2000-TALET NY RETTSKRIVING FOR 2000-TALET SAKSP AP IR T IL MØTE I R ETTSKRIVINGSNEMNDA 14. DESEMBER 2010 I OBSERVAT OR IEGAT A 1 B, KL. 8.30 15.30 Framlegg til sakliste: I. Godkjenning av innkalling, referat, sakliste

Detaljer

Ny bokmålsrettskrivning fra 2005

Ny bokmålsrettskrivning fra 2005 Ny bokmålsrettskrivning fra 2005 Forord I løpet av 1900-tallet har norsk rettskrivning gjennomgått flere omfattende endringer og reformer. For bokmål ble det gjennomført rettskrivningsreformer både i 1907,

Detaljer

Aftenpostens dekning av språkstriden

Aftenpostens dekning av språkstriden Aftenpostens dekning av språkstriden Ein studie av korleis språkstriden mellom 1972 og 1981 vart framstilt i Aftenposten Nils Ole Bjelkåsen Rettleiar Ernst Håkon Jahr Masteroppgåva er gjennomførd som ledd

Detaljer

Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk. Norsk språkråd Revidert versjon 31.12.02

Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk. Norsk språkråd Revidert versjon 31.12.02 Nynorskrettskrivinga Utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk Norsk språkråd Revidert versjon 31.12.02 2 Innhald 1 INNLEIING... 6 1.1 Bakgrunn og status... 6 1.1.1 Mål... 6 1.1.2

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang Jahr (2014: 10) viser til ein annan artikkel av Haugen om språkplanlegging, men ikkje

Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang Jahr (2014: 10) viser til ein annan artikkel av Haugen om språkplanlegging, men ikkje Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang 34 2016 107 116 Ernst Håkon Jahr: Language planning as a sociolinguistic experiment. The case of modern Norwegian. Edinburgh: Edinburgh University Press 2014, 218 sider,

Detaljer

Behandling av rettskrivingsvariasjon i norske ordbøker og ordlister. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive

Behandling av rettskrivingsvariasjon i norske ordbøker og ordlister. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive LexicoNordica Titel: Forfatter: Kilde: URL: Behandling av rettskrivingsvariasjon i norske ordbøker og ordlister Lars S. Vikør LexicoNordica 9, 2002, s. 119-130 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive

Detaljer

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med Farnes skule Læreverk :Tuba Luba Klasse/trinn : 3 Skuleåret : 2016-2017 Lærar (-ar) : Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

Detaljer

REFERAT FRÅ HØYRINGSMØTE OM NY NYNORSK RETTSKRIVING, I SPRÅKRÅDET 21. FEBRUAR 2011

REFERAT FRÅ HØYRINGSMØTE OM NY NYNORSK RETTSKRIVING, I SPRÅKRÅDET 21. FEBRUAR 2011 REFERAT FRÅ HØYRINGSMØTE OM NY NYNORSK RETTSKRIVING, I SPRÅKRÅDET 21. FEBRUAR 2011 Møtet var i auditoriet i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Det opna med ein rappevideo om nynorsk sidemål som er laga av elevar

Detaljer

Årsplan i Norsk, 5.trinn

Årsplan i Norsk, 5.trinn Årsplan i Norsk, 5.trinn 2016-17 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet - å bli en bedre leser - å skille skjønnlitteratur

Detaljer

Samnorsken er død, - leve samnorsken!?

Samnorsken er død, - leve samnorsken!? (Publisert i tidsskriftet Minerva nr.04 (november) 2005, s.87-90) OGS/- 01.09.05. Samnorsken er død, - leve samnorsken!? Jeg skal høre professor Høveløyve holde foredrag om samnorsken. Kanskje samnorsk

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 20.05.2014 SAM3035 Økonomi og leiing / Økonomi og ledelse Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar

Detaljer

Spørsmålet om godkjenning av endringar i bokmåls- og nynorskrettskrivinga

Spørsmålet om godkjenning av endringar i bokmåls- og nynorskrettskrivinga Norsk språkråd Postboks 8107 Dep 0032 OSLO Dykkar ref Vår ref Dato 2000/768 KU/KU3 IE:pbp 16.02.2005 Spørsmålet om godkjenning av endringar i bokmåls- og nynorskrettskrivinga 1 Innleiing Vi gjer i dette

Detaljer

Jon Peder Vestad. Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda 6100 VOLDA 24.2. 2011. Syn på framlegget til ny nynorskrettskriving

Jon Peder Vestad. Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda 6100 VOLDA 24.2. 2011. Syn på framlegget til ny nynorskrettskriving Jon Peder Vestad Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda 6100 VOLDA 24.2. 2011 Syn på framlegget til ny nynorskrettskriving Bakgrunn Det er prisverdig og på tide at nynorskrettskrivinga får ein revisjon.

Detaljer

Masarykova univerzita Filozofická fakulta. Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura.

Masarykova univerzita Filozofická fakulta. Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura. Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Kristína Kováčová Norsk som et språklig eksperiment. Språklige reformer etter annen

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 Substantivbøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv...

SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 Substantivbøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv... SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 bøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv...16 Samansette substantiv...18 Genitiv...21 Bruk av ordbok eller ordliste...

Detaljer

NORSK SPRÅKRÅD REF. VÅR REF. DATO KU/KU2 IE VL/HS Rettskrivningsvedtak fra Norsk språkråd 2003

NORSK SPRÅKRÅD REF. VÅR REF. DATO KU/KU2 IE VL/HS Rettskrivningsvedtak fra Norsk språkråd 2003 NORSK SPRÅKRÅD Kultur- og kirkedepartementet Kulturavdelingen, seksjon KU3 Postboks 8030 Dep 0030 OSLO REF. VÅR REF. DATO 20007768 KU/KU2 IE 200100348-106 VL/HS 16.6.2003 Rettskrivningsvedtak fra Norsk

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD 34 «Firkløver» Henta fram kunnskap frå sist skuleår og læra og setja mål for ny læring. Læra meir

Detaljer

Er norsk et naturlig språk?

Er norsk et naturlig språk? Er norsk et naturlig språk? Victoria Rosén 1. Innledning Det norske språket skiller seg ut internasjonalt sett. Mange land har flere offisielle språk, men Norge er sannsynligvis det eneste land som har

Detaljer

Endringane i bokmålsrettskrivinga i 2005 Torodd Kinn

Endringane i bokmålsrettskrivinga i 2005 Torodd Kinn Endringane i bokmålsrettskrivinga i 2005 Torodd Kinn Januar 2013 1 Innleiing Denne teksten er ei systematisk framstilling av rettskrivingsreforma for bokmål av 2005 og felles endringar i bokmål og nynorsk

Detaljer

«Jæ kke intrissert, ass» drammensdialekt som utgangspunkt for opplæring i nynorsk

«Jæ kke intrissert, ass» drammensdialekt som utgangspunkt for opplæring i nynorsk «Jæ kke intrissert, ass» drammensdialekt som utgangspunkt for opplæring i nynorsk av marthe berg reffhaug For mange elevar startar nynorskopplæringa med å bøye substantiv. Ei gruppe elevar som ikkje hadde

Detaljer

Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NYNORSK FOR STUDENTAR

Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NYNORSK FOR STUDENTAR Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NYNORSK FOR STUDENTAR Kristin Fridtun NTNU 2011 Brukarrettleiing Dette vesle heftet er tenkt som «naudhjelp» til studentar som slit med å finna fram i den

Detaljer

FRÅSEGN OM FRAMLEGGET TIL NY NYNORSKRETTSKRIVING

FRÅSEGN OM FRAMLEGGET TIL NY NYNORSKRETTSKRIVING Arvid Langeland Øvrebøvegen 3 5710 Skulestadmo ar.l@online.no Voss, den 25. februar 2011 Rettskrivingsnemnda nynonemnd@sprakradet.no FRÅSEGN OM FRAMLEGGET TIL NY NYNORSKRETTSKRIVING I kortversjon er mandatet

Detaljer

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.

Detaljer

Moderat eller konservativt?

Moderat eller konservativt? Om Arne Torps språkhistorie og Språkrådets behandling av den What sinaname? Thatwhichwecallarose byanyothernamewouldsmellassweet William Shakespeare 1 Innledning I en artikkel i Språklig Samling, 1991/1

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur: Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei

Detaljer

Kap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr.

Kap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr. ÅRSPLAN Norsk Skuleåret: 2010-2011 Klasse: 4 Faglærar: Gro Mæland Ljones Læreverk/forlag: språkbok 4 m/ arbeidsbok, lesebok 4 m/ arbeidsbok. Turid Fosby Elsness, Aschehoug. Denne årsplanen tek utgangspunkt

Detaljer

Dombås. Gudbrandsdalen OPPLAND. Fagernes. Valdres og Hallingdal. BUSKERUD Midtaustlandsk OSLO AKERSHUS Oslo

Dombås. Gudbrandsdalen OPPLAND. Fagernes. Valdres og Hallingdal. BUSKERUD Midtaustlandsk OSLO AKERSHUS Oslo Kart 1: Austnorsk Dombås Fagernes Valdres og MIDLANDSK Nordaustlandsk AUSTLANDSK Numedal og Aust-Telemark Midtaustlandsk OSLO AKERS Notodden Vest- Telemark VESTFOLD ØSTFOLD Søraustlandsk Skien Fredrikstad

Detaljer

Oslospråket i tall. Janne Bondi Johannessen. Innledning

Oslospråket i tall. Janne Bondi Johannessen. Innledning Oslospråket i tall Janne Bondi Johannessen Innledning Vi hører ofte at det ikke lenger er så store ulikheter i de forskjellige delene av Oslo. Kanskje er det riktig på enkelte områder, men det som er helt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Digitale mapper i norskfaget i lærarutdanninga

Digitale mapper i norskfaget i lærarutdanninga Digitale mapper i norskfaget i lærarutdanninga Sluttevaluering og læringsreiskap Digital skrivemappe på nynorsk frå studieåret 05/06 Nynorsk og bokmål som jamstilte målformer i norskfaget i lærarutdanninga

Detaljer

Romsdalsk? Nynorsk, sjølvsagt!

Romsdalsk? Nynorsk, sjølvsagt! Romsdalsk? Nynorsk, sjølvsagt! Romsdal Mållag 2001 2 Romsdalsk? Nynorsk, sjølvsagt! 1. Kva grunnlag bør me velje skriftmål på? Korfor er språkspørsmålet så viktig for oss? Dialekten me har lært oss som

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

Korfor vraka bjarkøyværingane nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen?

Korfor vraka bjarkøyværingane nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen? Korfor vraka bjarkøyværingane nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen? om målbytet i Bjarkøy i 1950-åra av Kjell T. Heggelund Føremålet med denne artikkelen er å skildra kva som gjekk føre seg

Detaljer

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt

Detaljer

FRAMLEGG TIL SAMLENORMAL

FRAMLEGG TIL SAMLENORMAL SPRÅKLIG SAMLINGS SMÅSKRIFTER FRAMLEGG TIL SAMLENORMAL UTGITT 1966 AV LANDSLAGET FOR SPRÅKLIG SAMLING Elektronisk utgave april 2004 http://språkligsamling.no - 2 - Innhold Forord... 2 I. Innleiing... 4

Detaljer

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden 0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Zeppelin, lesebok (L) og språkbok (S) L Kapittel 2 Litterær samtale Å snakke om litteratur

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Zeppelin, lesebok (L) og språkbok (S) L Kapittel 2 Litterær samtale Å snakke om litteratur Fag: Matematikk Læreverk: Zeppelin, Aschehoug Klasse/trinn: 6 Skuleåret: 2016-17 Lærar: Marianne Vee Hellebø, Silje Indrebø Ylvisåker Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi

Detaljer

I mål? Innleiing på frukostseminar 3. desember 2014 Kjetil Aasen

I mål? Innleiing på frukostseminar 3. desember 2014 Kjetil Aasen I mål? Innleiing på frukostseminar 3. desember 2014 Kjetil Aasen Mållova Bakgrunnen for mållova Jamstillingsvedtaket (1885): «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog

Detaljer

Om normering av nynorsk

Om normering av nynorsk Lars S. Vikør, foredrag på opningsseminar i Språkrådet 20.01.2010 Om normering av nynorsk

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER NYNORSK FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: NO-137 Emnenamn: Norsk GLU 5-10 Dato: 15. mai 2012 Lengde: 4 timar Talet på sider inkl. framside 5 Tillatne hjelpemiddel:

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Innstillinga til revidert nynorskrettskriving. Merknader.

Innstillinga til revidert nynorskrettskriving. Merknader. Kjell Erik Steinbru, Olderkjerret 47, 5108 Hordvik (Tlf.nr.: 55 19 14 63 (p.) og 55 58 24 11 (a.; Stadn.tenesta)) februar 2011 Hordvik i Åsane, 25. Rettskrivingsnemnda for nynorsk Innstillinga til revidert

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Nordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje.

Nordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje. LEIESTJERNA Nordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje. Han var med og omsette Bibelen til nynorsk, skreiv

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Arne Garborg ein språkmann på sin hals

Arne Garborg ein språkmann på sin hals Nettopp norsk Arne Garborg ein språkmann på sin hals Av Lars Sigurdsson Vikør forkorta og tilrettelagt av Elisabeth Smith Arne Garborg (1851 1924) var ein av våre fremste forfattarar, og han var blant

Detaljer

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen.

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. Målbruksplan for Sogndal kommune Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. 1 Språkpolitiske mål Føremålet

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

4. Landsdelar. Kommentarar: tekstdel s. 38

4. Landsdelar. Kommentarar: tekstdel s. 38 4. Landsdelar Kommentarar: tekstdel s. 38 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* F 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* 4.2 Den språkdelte kulturen i Noreg 2008* 4.3 Elevar i grunnskulen

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Bokmålsbruk hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor?

Bokmålsbruk hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor? Bokmålsbruk hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor? Om bruken av morfologiske og ortografiske varianter i bokmålsnormalen Kjersti Wictorsen Kola Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, språkvitenskap Institutt

Detaljer

Kokebok i nynorsk. Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke?

Kokebok i nynorsk. Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke? Kokebok i nynorsk Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke? Ivar Aasen (1813-96) Mellom bakkar og berg Millom bakkar og berg Hitler får att nynorskstilen

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo tlf. 22 85 40 27 faks 22 85 43 81 e-post: terje.larsen@iln.uio.no MØTEPROTOKOLL

Detaljer

På parti med språket?

På parti med språket? SMÅSKRIFTER FRÅ IVAR AASEN-TUNET 2 Ottar Grepstad På parti med språket? Nynorsk kultursentrum 1 SMÅSKRIFTER FRÅ IVAR AASEN-TUNET 2 Ottar Grepstad På parti med språket? Språkpolitikk i partiprogramma 1906

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Eksamen i NOAS2101 Norsk språkstruktur i et andrespråksperspektiv. Våren 2012

Eksamen i NOAS2101 Norsk språkstruktur i et andrespråksperspektiv. Våren 2012 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOAS2101 Norsk språkstruktur i et andrespråksperspektiv Våren 2012 Tid: Tirsdag 22. mai 2012 kl. 9-13 (4 timer/timar) Sted/stad: Gymsal

Detaljer

Peter Christen Asbjørnsen, født 1812, var, etter det han sjølv skriv, fjorten år

Peter Christen Asbjørnsen, født 1812, var, etter det han sjølv skriv, fjorten år Språkdagen, 13. november 2012 I Asbjørnsens ånd av Edvard Hoem Peter Christen Asbjørnsen, født 1812, var, etter det han sjølv skriv, fjorten år gammal, da han på vandring frå Kristiania mot Ringerike var

Detaljer

Nærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er.

Nærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er. Lesekurs sammensatte tekster Bli kjent i lærebøkene Uke gi eksempler på noen likheter Jeg kan finne fram i bøkene ved å Nærlese Vurdering av og forskjeller mellom muntlig og bruke innholdsoversikt og Lete-lese

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Årsplan. for 3. årstrinn nynorsk

Årsplan. for 3. årstrinn nynorsk Årsplan for 3. årstrinn nynorsk Kapittel 1: Tre på rad Skulestart på 3. årstrinn 3A side 5 28 side 7 16 side 3 10 - lese enkle tekstar knytte til temaet: dikt, regler, spel og eventyr for samtale og munnleg

Detaljer

Språkreformatoren Moltke Moe eit hundreårsminne

Språkreformatoren Moltke Moe eit hundreårsminne Språkreformatoren Moltke Moe eit hundreårsminne i hefte 1 2012 av Maal og Minne hadde Dag gundersen ein jubileumsartikkel om Knud Knudsen ( kjempende profet ) i samband med 200- årsjubileet hans. Knudsen

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer