SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 Substantivbøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 Substantivbøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv..."

Transkript

1 SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 bøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv...16 Samansette substantiv...18 Genitiv...21 Bruk av ordbok eller ordliste

2 2

3 SUBSTANTIV Alle ting vi ser, har eit namn. Desse orda plasserer vi i ordklassa substantiv. er namn på personar, stader, dyr og ting. a kan vi også kalle namnord. Konkrete substantiv er namn på det vi kan sjå eller ta på, f.eks. hest, eple, mor. Abstrakte substantiv er namn på noko vi ikkje kan sjå eller ta på, f.eks. tid, helse, tanke. Særnamn og samnamn Særnamn kan vere namn på ein bestemt person: Kari, eit bestemt land: Noreg eller ei bestemt gate: Storgata. Desse substantiva kallar vi for særnamn. Dei skriv vi med stor forbokstav. Samnamn er namn på mange av same sorten, for eksempel: Noreg, Iran og Russland = land, og Kari, Irina og Maria = kvinner. Ein hest Brunen Hest er eit samnamn. Alle hestar kan vi kalle hest. Men Brunen er namnet på ein bestemt hest. Brunen er eit særnamn. 1 Fyll ut. Kva heiter du? Har du sysken? Kva heiter dei? Kvar kjem du frå? Kvar bur du? Kva er adressa di? Kva kommune bur du i? Kva fylke bur du i? Kva heiter læraren din? Kva heiter skulen du går på? 3

4 Nokre substantiv fortel kva land ein person kjem frå, f.eks. tyskar, nordmann, iranar, europear. Dei skriv vi med liten bokstav. Namn på månader: juni, juli, august og dagar: måndag, tysdag, onsdag, skriv vi også med liten bokstav. 2 Spør dei andre i klassa. Kvar kjem du frå? Eks: Per er nordmann. er. er. er. er. er. er. Når har du bursdag? Eks: Han har bursdag 30. juni. har bursdag. har bursdag. har bursdag. har bursdag. har bursdag. har bursdag. 3 Set strek under alle substantiva under. Skal det vere stor eller liten bokstav? Eg kjenner ein mann. Han heiter mohammed og kjem frå iran. I iran budde han i hovudstaden, teheran. Han kom til noreg i juni Det var ein tysdag morgon. Han hugsar det godt. Han kom saman med kona si og tre barn. No bur han i osnesvegen i ulsteinvik. Kjønn a på norsk har tre kjønn: hokjønn, hankjønn eller inkjekjønn. Vi set ei før hokjønnsord, ein før hankjønnsord og eit før inkjekjønnsord. Ei, ein og eit kallar vi for artiklar. Vi kan ikkje sjå av substantivet kva kjønn det er. Difor er det ein god regel å lære artikkelen saman med substantivet. Hokjønn: ei jente, ei bok, ei jakke, ei dør Hankjønn: ein gut, ein skule, ein lærar, ein bil Inkjekjønn: eit barn, eit hus, eit land, eit eple 4

5 4 Kor mange ting kan du namnet på? Skal vi skrive ei, ein eller eit før ordet? Set inn ord på rett stad. Hokjønn (ei) Hankjønn (ein) Inkjekjønn (eit) 5 Set inn ei, ein eller eit. Hei! Eg heiter Ali. Eg er gift med Fatima. Vi har son og dotter. Vi kjem frå land i Aust-Afrika, som heiter Somalia. I Somalia budde vi i stor by. I Noreg bur vi i lita bygd. Vi bur i leilegheit. Ho ligg i sentrum, nær stor matbutikk. Ved sidan av matbutikken ligg blomsterbutikk. Eg skal kjøpe stor blomsterbukett til kona mi. Ho blir 30 år i dag. Barna våre har laga fin gåve til Fatima. Vi skal feire dagen saman med vener. Fatima har laga god kake. 5

6 Eintal og fleirtal Når eit ord fortel om ein ting, står ordet i eintal. Når eit ord fortel om fleire av den same tingen, står det i fleirtal. I fleirtal endrar substantivet seg. Hokjønnsord får endinga -er. Hankjønnsord får endinga -ar. Inkjekjønnsorda får inga ending. Eintal Fleirtal Hokjønn ei jente to jenter Hankjønn ein gut to gutar Inkjekjønn eit eple to eple Vi må alltid bruke fleirtal etter talord: to, tre, fire, og etter ord som mange, nokre, alle. (teikning kjem) Kari har ein mobiltelefon. Per har tre mobiltelefonar. 6 Set inn substantiv i fleirtal. eit språk ein gut ei jente ein iranar eit hus ein elev ei krone ein datamaskin eit land ein flyktning ein asylsøkjar ei kake eit troll 7 Han kan snakke tre. Han har to. Det er tre i familien vår. Det bur tre i huset. Ho eig mange. Det er mange på skulen. Norskboka kostar hundre. Eg har kjøpt meg to nye. Elevane kjem frå mange. Fire nye skal flytte til bygda vår. Vi har to i klassa vår. Fatima bakar tre store. I skogen bur det mange. 6

7 I ei norskklasse er det tre elevar frå Iran, to frå Irak, fire frå Afghanistan, to frå Somalia, tre frå Tyskland og fem frå Thailand. Fortel om elevane i denne klassa. Eks: Det er tre iranarar i klassa. Korleis er det i klassa di? 8 Eintal eller fleirtal? Set inn rett form av substantiva. jente krone land gut eple Ei frå Iran og mange frå Russland skal gå på kurs. Ho har berre ei, men sjokoladen kostar ti. Nokre har mange store byar, men i eit i Europa, Island, er det berre små byar. Mange likar å spele fotball. Men eg kjenner ein frå Volda. Han likar handball best. Eit raudt og mange grøne ligg på fatet. mobiltelefon Eg har kjøpt ein ny. Per har fleire. seng bygd elev hus dyr Det stod ei på det eine romet. På det andre romet stod det mange. Ei er oftast mindre enn ein by. Men nokre er store. Ein må gjere lekser kvar dag. Det må alle. Mange er kvite, men eit er raudt. Det finst mange ville i Noreg, men her i Ørsta har eg sett berre eitt vilt. 9 Kva heiter dei utheva orda i eintal? artikkel substantiv Det ligg mange båtar i hamna. Ser du mange gutar her? Det er mange høge fjell på Vestlandet. Vi må ha fleire teppe i stova. Ho kjøpte to kåper på sal. Familien har berre to senger. 7

8 Ubunden og bunden form Bunden form eintal Vi får bunden form eintal av substantivet ved å legge til desse endingane: Hokjønnsord får endinga -a. Hankjønnsord får endinga -en. Inkjekjønnsorda får endinga -et. Eintal Ubunden form Bunden form Hokjønn ei dør dør + a = døra ei jente jent(e) + a = jenta Hankjønn ein gut gut + en = guten ein konge kong(e) + en = kongen Inkjekjønn eit hus eit bilete hus + et = huset bilet(e) + et = biletet Trykklett e i slutten av ordet blir borte før endinga. 10 Set inn substantiv i bunden form eintal. eit viskelêr Kan eg låne ditt? ei norskbok Kven har gløymt si? ein vikar I dag kjem den nye. ei tavle Læraren skriv mykje på. eit krit Læraren finn ikkje. ein penn Denne er min. ein lærar I dag er sjuk. ei dør Kan du lukke? eit bibliotek Elevane skal gå på og låne bøker. ein pause I snakka elevane berre norsk. ein pult Per sit ved sin og les i norskboka. eit bilete På veggen heng av klassa. ei lampe står på bordet. 8

9 Bunden form fleirtal Vi får bunden form fleirtal av substantivet ved å legge til desse endingane: Hokjønnsord får endinga -ene. Hankjønnsord får endinga -ane. Inkjekjønnsorda får inga ending. Eintal Fleirtal ubunden form ubunden form bunden form Hokjønn ei dør dører dør + ene = dørene ei jente jenter jent(e) + ene = jentene Hankjønn ein gut gutar gut + ane = gutane ein konge kongar kong(e) + ane = kongane Inkjekjønn eit hus hus hus + a = husa eit bilete bilete bilet(e) + a = bileta Trykklett e i slutten av ordet, blir borte før endinga. 11 Gjenta setningane med substantivet i bunden form fleirtal. Studenten kjem frå Ghana. Læraren underviser i norsk. Kan du lukke vindauget? Jenta likar å sparke fotball. Dette er veninna mi. 12 Gjer om substantiva til bunden form eintal eller bunden form fleirtal. ei adresse ei helg ein elev Skriv di her! Læraren vil ha alle. Vi har fri i. Irina vil studere i. synest norsk er eit enkelt språk. Vi har snakka med mange av. 9

10 ein lærar eit hus eit eple Eleven fekk hjelp av. Nokre av hjelper oss med leksene. er gult med kvite vindauge. Alle i gata vår er brune og raude. Kari fekk eit eple. var stort og raudt. Barna plukka i hagen. Bruk av ubunden og bunden form Vi bruker bunden form når den vi snakkar til, kan forstå kva vi snakkar om: Har du gjort leksa di? (Vi veit at du har lekse) Eg skal til legen i dag. (Legen har ei kjent rolle) Eg må ta ut pengar i banken. (Banken er ein kjent institusjon) Første gongen vi fortel om noko nytt, bruker vi ubunden form. Etterpå må vi bruke bunden form. Då veit tilhøyraren kva vi snakkar om: Det var ein gong ein konge som hadde tre søner. Kongen og sønene budde i eit slott. Slottet var stort og fint. 13 Set inn ord som passar i bunden form. Skal vi på skulen i morgon? Vi må spørje. Kven er det som bur på slottet i Oslo? Det er. Alle barn mellom seks og femten år må gå på. Det er fint og varmt ute i dag. Skal vi ete i? 14 Set inn ord som passar i rett form. Det kom ein ny student i klassa i dag. heiter Pablo. Han er frå Spania. Det er tre frå Spania i klassa. frå Spania må kjøpe bøker. er på norsk. Dei må kjøpe i ein bokhandel. her i Volda ligg i sentrum

11 Set inn substantiva i rett form: ein hund, ein katt, eit hus, ein gut Ein sint hund sprang etter ein liten katt. Men sprang svært fort, så nådde han ikkje. fekk tid til å gøyme seg i eit hus. I budde det ein gut. stengde døra for. Det kan vere vanskeleg å vete om eit substantiv skal stå i bunden eller ubunden form. Ofte kan vi sjå det av orda som står saman med substantivet: Ubunden form ei bok mi bok to bøker mange bøker nokre bøker Bunden form den dyre boka boka mi to av bøkene mange av bøkene nokre av bøkene Ordet som viser kven si bok det er, står før substantivet. Då får substantivet ubunden form: mi bok Ordet som viser kven si bok det er, står etter substantivet. Då får det bunden form: boka mi Etter talord og ord som mange, alle, nokre osb, får substantivet ubunden form fleirtal: tre bøker, nokre bøker Set vi preposisjonen av etter desse orda, får substantivet bunden form: tre av bøkene, nokre av bøkene 16 Set inn substantiva i rett form. ein sykkel min. eit eple ei jente ei kone ein mann Er dette din eller min? Nei, dette er ikkje Eg trur det er Pers. Eg kjøpte mange i butikken. Men nokre av var sure. Fem av i klassa mi likar å danse. Men nokre liker ikkje å danse. Du må helse på mi. Mi heiter Fatima. Ali er til Fatima. Fatima seier: til Irina kjem frå Russland, men min kjem frå Somalia. 11

12 17 Set inn substantiva i rett form: (1)= eit troll (2) = eit fjell Trolla som kunne teie. Det var ein gong tre (1). Dei budde på kvart sitt (2) (1) var så gamle at det grodde mose og voks skog på dei. Ein dag vart det ein del ståk og bråk på (2). Kva er det? sa det eine (1). Så gjekk det hundre år. Det var ein katt som mjaua, sa det andre (1). Så gjekk det hundre år til. Blir det for mykje snakk her, så flyttar eg!, sa det tredje. bøying Vanleg bøying av substantiv HOKJØNN Eintal Fleirtal ubunden bunden ubunden bunden 1. ei jente jenta jenter jentene 2. ei dronning dronninga dronningar dronningane 3. ei skulder skuldra skuldrer skuldrene 1. Regelrett bøying. Dei fleste hokjønnsord blir bøygde slik. 2. Ord som endar på -ing får -ar og -ane i fleirtal. 3. Ord som endar på -er eller -en får samandraging. HANKJØNN Eintal Fleirtal ubunden bunden ubunden bunden 1. ein gut guten gutar gutane 2. ein søknad søknaden søknader søknadene 3. ein paprika paprikaen paprikaer paprikaene 1. Regelrett bøying. Dei fleste hankjønnsord blir bøygde slik Ord som endar på -nad og -a får -er og -ene i fleirtal 12

13 INKJEKJØNN Eintal Fleirtal ubunden bunden ubunden bunden 1. eit barn barnet barn barna 1. Regelrett bøying. Nesten alle inkjekjønnsord blir bøygde slik Uregelrett bøying av substantiv Nokre vanlege hokjønns- og hankjønnsord vert ikkje bøygde etter reglane. a her er eksempel på dette. Eintal Fleirtal hokjønn hankjønn ubunden bunden ubunden bunden 1. ei bok boka bøker bøkene 2. ei hand handa hender hendene 3. ei dotter dottera døtrer døtrene 4. ei mor mora mødrer mødrene 5. ein ting tingen ting tinga 6. ein son sonen søner sønene 7. ein fot foten føter føtene 8. ein bror broren brør brørne 9. ein far faren fedrar fedrane Nokre eksempel på vanlege uregelrette hokjønnsord 5. Nokre hannkjønnsord blir bøygde som inkjekjønnsord i fleirtal Nokre eksempel på vanlege uregelrette hankjønnsord 13

14 18 Set inn substantiva i rett form fleirtal. ei bok ei hand ei dotter ei mor ein ting ein son ein far ein bror ein fot Per har tre. Dei vaska sine før dei åt. Mohammed og Fatima har fire. til jentene i klassa skal ta med kaffi. Kvar er alle mine? Kor mange har du? Alle til gutane i klassa skal ta med kake. Kven av dine heiter Per? Kari har vondt i sine. 19 Set inn substantiv i rett form. ei bok Eg finn ikkje mi. Her er dine. Per har mange fine. Eg fann eg likte. ei jente Maria er på 18 år. Det er elleve i klassa vår. Nokre av snakkar spansk. ein bror Per har. Han heiter Pål. Kari har tre. Eg har alltid ynskt meg. Mohammed likar å leike med sine. til Per er tre år. 14

15 eit bilete Ali har mange fine frå heimlandet. Likar du å sjå på? Kva for nokre er dine? Fotografen tok av klassa vår. ei hand Er det vanskeleg å teikne? Du må ha begge på rattet når du køyrer. Du må ha ei av på ryggen! Ho tok han i og helsa på han. ei dotter Er det di? Nei, mine er heime. Eg kjenner ei kvinne som har fire. Den yngste hennar heiter Maria. ein son mine skal reise til utlandet på ferie. Den eldste hennar skal bli prest. Irina har tre vaksne og ein som berre er fem år. ein far til Pablo bur i Mexico. Ho har som er veldig snill. Alle barna skreiv farsdagskort til sine. Nokre er altfor snille med sønene sine. 15

16 Uteljelege substantiv Nokre substantiv kan vi ikkje telje. Desse substantiva blir berre brukt i eintal. Dei kan f.eks. fortelje om materiale eller stoff: kaffi, mat, ris, gull, sand, graut Nokre av desse substantiva fortel om noko abstrakt, om noko vi ikkje kan ta på eller føle: lykke, tru, hell, hat Vi bruker som regel ikkje artiklane ein, ei eller eit før desse orda. Dette gjeld særleg dei orda som fortel om emne eller stoff: Sauen har fin ull. Ulla klipper vi om hausten. Han et mykje mat. Maten er god. Framfor desse orda må vi bruke mengdeorda mykje og lite (ikkje mange og få): Vi var svoltne og åt mykje mat. (Men: Vi åt mange eple.) Han hadde lite lykke og hell i livet. (Men: Han hadde få gode dagar.) 20 Set inn mengdeorda mykje eller mange, lite eller få. Pablo synest det er snø i Noreg, men det er også solskinsdagar. I Mexico er det snø, og det er regnvêrsdagar. Spania eksporterer vin. av vinflaskene var knuste då dei kom fram. Han et ikkje graut. I staden et han brødskiver. Det er hat i verda. Likevel er det glade menneske. Det var kaffi igjen på traktaren, så dei selde koppar kaffi etter lunsj. Bruk av artiklane ein, ei eller eit Ofte bruker vi artiklane ein, ei eller eit før eit substantiv i ubunden form. Nokre gonger manglar artiklane. Vi bruker ikkje artiklar når vi fortel om ei spesiell handling eller ein situasjon der vi er meir opptekne av sjølve handlinga enn av tingen. Det er då klar samanheng mellom verbalet og objektet: Eg likar å skrive brev. (likar = verbal, å skrive brev = objekt) (Vi er opptekne av skrivinga) Per tek buss til skulen. (Vi er opptekne av korleis han kjem seg til skulen) Dei er på arbeid. (Vi er meir opptekne av at han er på arbeid enn av kva arbeid han gjer) 16

17 21 Korleis kjem du deg til næraste by? Tek du fly, buss, båt, bil, tog, osb? Fortel! 22 Kva gjer dei? Set inn passande substantiv i ubunden form, utan artikkel Irina skriv. Maria underviser i på skulen. Pablo spelar. Dei tek til sentrum. Vi reiser med til Oslo i ferien. Mohammed bakar. Vi bruker ikkje artiklar når vi fortel kva ein person er: Ibrahim er muslim. (tru, religion, livssyn) Maria er lærar. (arbeid, yrke, posisjon) Irina er russar. (nasjonalitet, bakgrunn) Men når vi fortel korleis denne personen er, må vi ha artikkel: Ibrahim er ein kjent muslim. Maria er ein flink lærar. Irina er ein ung russar Når eit adjektiv kjem før eit substantiv i ubestemt form, må vi alltid ha artikkel. 23 Kven er dei? Finn eit substantiv som passar. Ibrahim har flykta frå Irak. Han er. Kari bakar og sel brød og kaker. Ho er. Per reparerer bilar. Han er. Den gamle mannen slutta å arbeide. Han er. Maria arbeider i ei avis. Ho er. Liv og Bente arbeider på ein skule. Dei er. Vi studerer norsk. Vi er. Barna til Maria går på skule. Dei er. Pablo og Anne arbeider på kafé. Dei er. Fatima og Ola arbeider i butikk. Dei er. 17

18 24 Set inn orda med eller utan artikkel. ein student Broren min er. Korleis er det på universitetet? Eg veit ikkje. Du må spørje. Ho likar livet som. ein nordmann Per Olsen er. Den beste kameraten min er. Når er nasjonaldagen i Noreg? Det må vete. ein muslim drikk sjeldan alkohol. Ibrahim er frå Irak. Han er. Veit du om Fatima er? Samansette substantiv Nokre substantiv er sett saman av to eller fleire ord. Det siste ordet er hovudordet. Det avgjer kva kjønn ordet får og korleis vi bøyer ordet. Det første ordet fortel meir om hovudordet. Herresykkel ein sykkel for herrar Damesykkel ein sykkel for damer Barnesykkel ein sykkel for barn Fleire ord som viser til berre ein ting eller ei hending, må vi skrive saman til eitt ord: fotballkamp. Dette er eitt ord. Ordet fortel om ei hending. Vi treng tre ord for å fortelje om denne hendinga: fot + ball (fortel meir om hovudordet) + kamp (hovudordet) = fotballkamp 25 Lag samansette substantiv der det eine ordet er: bok rom skrivebok, bokhylle pause ball 18

19 skap 26 Set inn samansette substantiv som passar til forklaringane. Sommarjakke er ei jakke til bruk om sommaren er ei jakke av skinn. er ei kake med gulrot i. er ei bok til å skrive i. er jus laga av eple. er postei laga av lever. er klede til bruk om vinteren. er ein sekk til å bruke på skulen. er eit kurs i norsk. er undervising i engelsk. er arbeid som ein gjer heime. er ein butikk der du kan kjøpe mat. er mor til mor di. Norske ord kan vere veldig lange. Dei er lettare å forstå om vi deler dei opp. Då finn vi kva ord dei er sett saman av. Det første ordet i ei samansetjing er ofte eit substantiv eller eit verb. Dette ordet bøyer vi ikkje: ein sykkel for damer = ein damesykkel (dame = eintal, sykkel = eintal) mange syklar for damer = damesyklar (dame = eintal, men syklar = fleirtal) 27 Set inn samansette substantiv som passar til forklaringane. er ei hylle til å ha bøker i. er ein mekanikar som reparerer biler. er ein salat laga av poteter. er opplæring for vaksne. 19

20 Nokre samansette substantiv får ein e eller ein s mellom dei samansette orda. Dei orda som får s eller e etter seg, vil få dette i alle samansetjingar Ungdom + s + skule = ungdomsskule, ungdom + s + bok = ungdomsbok Barn + e + hage = barnehage, barn + e + sykkel = barnesykkel 28 Vel ord som passar saman frå kvar kolonne. Bruk s for å binde saman orda. ungdom plass arbeid skule fritid genser bomull aktivitet Vel ord som passar saman frå kvar kolonne. Bruk e for å binde saman orda. lån fest barn skule gut kort jul sykkel 29 Kva tyder orda? Set strek mellom orda i samansetjinga. Eks: skulefritidsordning = skule fritid s ordning Arbeidarpartiet morsmålsundervising samfunnskunnskap telefonrekning språkhistorie skrivebord lokalavis sjukeheimspasientar opphaldsløyve prøverom midnattssol familiebilete kommunepolitikk debattprogram minoritetselevar syskenbarn fastlegeordning heimland 20

21 30 Vel mellom desse orda og lag samansette substantiv. Det er fleire ord du kan velje mellom: fjell, rygg, kjøpe, bomull, ull, skinn, dun, silke, barn, sommar, vinter, gym (kortform for gymnastikk), sykkel og bursdag. I går var det sal på eit senter i byen. Eg kjøpte nye sko, lue, sekk, hanskar, genser, ei jakke og eit sjal. Til slutt kjøpte eg ein sykkel. Den skal Per få. Han skal ha selskap i morgon. Genitiv Det er liten bruk av genitiv s på nynorsk, og vi bruker denne eigedomsforma berre saman med særnamn: Marias klasse, Pers bil, Noregs hovudstad, Mohammeds bøker Vi kan lage genitiv ved å setje til s i slutten av særnamnet. Genitiv fortel at nokon har eller eig noko. Det som ein eig eller har, står alltid etter genitiven, og det står alltid i ubunden form: Pers bil, Noregs hovudstad Dersom substantivet endar på -s eller -z har vi apostrof ( ) i staden for s: Mads sykkel, Jens hus, Moss innbyggarar. Ved samnamn må du bruke preposisjonar, eigedomsord eller samanskriving for å syne kven som eig noko: Bilen til kvinna. Hovudstaden i landet. Familien sitt hus, huseigaren (eigaren av huset) Det er også mest vanleg å bruke preposisjonar og eigedomsord ved særnamn: Bilen til Irina, Hovudstaden i Noreg, Mohammed sine bøker 31 Fullfør setningane under. Kvar kan du bruke genitiv-s, og kvar skal du bruke eigedomspronomen eller preposisjonar? Eksempel: Pablo køyrer bil. Det er Pablos bil Maria bur i eit hus. Det er. Jenta har ein fin sykkel. Det er. Alle mødrene har mange barn. Det er. Noreg har ein hovudstad som heiter Oslo. Det er. 21

22 Mads har mange bøker. Det er. Sveits har mange bankar. Det er. Guten har ein stor fotball. Det er. 32 Fullfør setningane under. No skal du bruke preposisjonar eller eigedomspronomen Eksempel: Pablo køyrer bil. Det er bilen til Pablo Maria bur i eit hus. Det er. Noreg har ein hovudstad som heiter Oslo. Oslo er. Mads har mange bøker. Det er. Sveits har mange bankar. Det er. 22

23 Bruk av ordbok eller ordliste Det kan vere vanskelig å hugse kva kjønn eit ord har og korleis ein bøyer ordet. Difor er det viktig å bruke ei ordbok. Der står det korleis ordet blir bøygt. Spesielle bøyingar står som regel skrive heilt ut. Øv på å bruke ordlista! Ordbok på nettet: Vi kan også finne ei nynorsk ordbok på internett: Kva fortel ordboka oss? Eksempel: bok a, bøker (oppslagsord i Hellevik, Alf: Nynorsk ordliste, 2005) Ordklasse: Vi ser dette frå endinga a. Dette er ein av dei tre bundne artiklane til substantiva. Dette er bunden artikkel i eintal. Artikkelen seier vi er etterhengd, han heng på ordet. Kjønn: Hokjønn Artikkelen a etter substantivet bok viser oss også at dette er hokjønn (Ikkje en som i hankjønn eller et som i inkjekjønn) Alle hokjønnsord har artikkelen a i bunden form Regelrett/ uregelrett: Her regelrett Vi kjenner bøyinga av regelrette hokjønnsord. Dette ordet har den regelrette endinga er i fleirtal. 33 Kva informasjon får du her om desse orda? (henta frå Hellevik, Alf: Nynorsk ordliste, 2005) ven en, -er { -ar} el. venn: jakke -a (trøye): 23

24 son en, søner: 34 Søk på internett, eller bruk ei ordbok og finn ut korleis du bøyer substantiva under. Set dei inn i tabellen. veninne, menn, husa, netter, brør, barn, dottera, finger, skjema, ei mor, fedrane, eplet Eintal Fleirtal ubunden bunden ubunden bunden 35 konkurranse Del klassa i grupper. Vel bokstavar. Finn substantiv på desse bokstavane. Skriv berre eit substantiv under kvart emneområde. De kan gjerne velje andre emneområde. Bokstav Jentenamn Land Mat Møbel Dyr N Nina Noreg nudlar nattbord nasehorn K M S A 24

25 3 poeng dersom gruppa er aleine om eit substantiv. 2 poeng dersom to grupper har same substantivet. 1 poeng dersom fleire grupper har same substantivet. 25

SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying...

SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... 13 Uteljelege substantiv... 16 Samansette substantiv... 19 Genitiv...

Detaljer

SUBSTANTIV Set strek under alle substantiva under. Skal det vere stor eller liten forbokstav? Set inn ei, ein eller eit

SUBSTANTIV Set strek under alle substantiva under. Skal det vere stor eller liten forbokstav? Set inn ei, ein eller eit SUBSTANTIV 4 Set strek under alle substantiva under. Skal det vere stor eller liten forbokstav? Eg kjenner ei kvinne. Ho heiter Carmen og kjem frå Cuba. På Cuba budde ho i hovudstaden, Havanna. Ho kom

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 Revidert i 2012 i samsvar med den nye nynorskrettskrivinga Til

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying...

SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... 13 Uteljelege substantiv... 16 Samansette substantiv... 19 Genitiv...

Detaljer

Alfabetisk ordliste 55 Kort grammatikk 60

Alfabetisk ordliste 55 Kort grammatikk 60 Personalia 1 Familie 5 Samtalar 8 På skulen 11 Kva er klokka? 13 Daglege rutinar 16 Måltid 18 Butikk og klede 20 I nærmiljøet 25 Bustad og møblar 28 Transport og reiser 32 Vêr og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok.

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok. Å BINDE SAMAN SETNINGAR 1 Kva ordklasse høyrer dei utheva orda til? Då eg var i London, besøkte eg tanta mi. Ein hund beit Leo. Derfor er han redd hundar. Arne går på spanskkurs, for han vil lære spansk.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.

Detaljer

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 1 PREPOSISJONAR Vi deler preposisjonane inn i ulike grupper etter kva dei fortel om: Stad: Tid:

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

BESTEMMARORD... 2 Eigedomsord... 3 Peikeord... 8 Mengdeord... 12

BESTEMMARORD... 2 Eigedomsord... 3 Peikeord... 8 Mengdeord... 12 BESTEMMARORD... 2 Eigedomsord... 3 Peikeord... 8 Mengdeord... 12 1 BESTEMMARORD a fortel meir om substantivet. Orda kan fortelje kven som eig det vi snakkar om: stolen vår, gutane mine Orda kan peike på

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Del 1 Ordklasser. ADVERB... 2 Måtesadverb... 3 Tidsadverb... 4 Stadadverb... 5 Gradsadverb... 7 Setningsadverb... 8 Gradbøying...

Del 1 Ordklasser. ADVERB... 2 Måtesadverb... 3 Tidsadverb... 4 Stadadverb... 5 Gradsadverb... 7 Setningsadverb... 8 Gradbøying... ADVERB... 2 Måtesadverb... 3 Tidsadverb... 4 Stadadverb... 5 Gradsadverb... 7 Setningsadverb... 8 Gradbøying... 10 1 ADVERB a fortel korleis, når og kvar noko skjer. Dei kan stå til eit verb og fortelje

Detaljer

Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk.

Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk. MINIGRAMMATIKK Dei viktigaste reglane for nynorsk rettskriving i tråd med den gjeldande nynorskrettskrivinga som trådde i kraft 1. juli 2012. Systemet med sideformer blei avskaffa, slik at alle skrivemåtar

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også.

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også. ADVERB 1 Set inn adverb med motsett tyding. Luisa skriv pent. Leo skriv stygt. Maten luktar godt. Søpla luktar dårleg/vondt. Han spurde høfleg. Ho svarte uhøfleg. Leo gjekk seint. Luisa gjekk fort. Jentene

Detaljer

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015 Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015 Velkommen til aktivitetsdag med fredsmarsj kl. 18.00- kl. 19.30 på torsdag 7.mai. Det vert program med korsong og dans. Etterpå er det fredsmarsj.

Detaljer

Å BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje...

Å BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje... Å BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje... 8 Å uttrykkje motsetning... 9 Å uttrykkje vilkår... 10 Å uttrykkje føremål...

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Fasit til Nynorsk grammatikk for minoritetsspråklege

Fasit til Nynorsk grammatikk for minoritetsspråklege INNHALD DEL 1: ORDKLASSER Substantiv... 2 Pronomen... 12 Adjektiv... 16 Bestemmarord... 28 Verb... 36 Adverb... 51 Preposisjonar... 55 Konjunksjonar... 59 Subjunksjonar... 62 Interjeksjonar... 64 DEL 2:

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 24 2015

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 24 2015 Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 24 2015 No er det vel to veke til sommarferien. Vi skal på overnatting og by-tur. Men vèret er ikkje heilt med oss. Det er planlagt at overnattinga skjer

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

2 Set inn adjektiv som tyder det motsette. Vel mellom desse orda: norsk, ny, ung, snill, sint, ny, svolten, varmt, stor, frisk, vanskeleg

2 Set inn adjektiv som tyder det motsette. Vel mellom desse orda: norsk, ny, ung, snill, sint, ny, svolten, varmt, stor, frisk, vanskeleg ADJEKTIV 1 Fortel korleis substantivet er. Set inn adjektiv. Hunden er snill. Kona hans er blid. Mora mi er sint. Læraren er hjelpsam. Naboen min er hyggeleg. Maten er god. Leksa mi er vanskeleg. 2 Set

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaringar og arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik og Hilde Osdal Høgskulen i Volda

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaringar og arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik og Hilde Osdal Høgskulen i Volda NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaringar og arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik og Hilde Osdal Høgskulen i Volda NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaringar og arbeidsoppgåver

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015 Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015 Hugs samtaletimen! Torsdag, 19.oktober, skal vi på utedag. Det ser ut til at det vert betre vèr enn vi har hatt. Vi må byggje på hyttene våre!

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Natur- og samfunnsfag

Natur- og samfunnsfag Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm Elisabeth Buer Natur- og samfunnsfag ELEVBOK Nynorsk Innhald Til foreldre og lærarar...side 4 Samfunnsfag Familien...side 6 Oppgåver...side 26 Naturfag

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

og helg Dei er å fødselsdagssongen fødde er fire lærer og søndag Denne veka lærer elevane om tid og tal på norsk. Dei lærer om dei

og helg Dei er å fødselsdagssongen fødde er fire lærer og søndag Denne veka lærer elevane om tid og tal på norsk. Dei lærer om dei KAPITTEL 2 TID OG TAL 1 SKRIV INN ORDA SOM PASSAR og helg Dei er å fødselsdagssongen fødde er fire lærer og søndag Tid og tal Denne veka lærer elevane om tid og tal på norsk. Dei lærer om dei årstidene,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 10-201

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 10-201 Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 10-201 Torsdag 5. mars kl. 17.30 vert det tur til Nøttveitveten i regi av foreldrekontaktane. Turen går frå Solend. Me skal lage bål på toppen og grille.

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Nivå 1 1. Hva heter du?... 1 2. Familie og skole... 6 3. Hva er klokka?... 15 4. Fra morgen til kveld... 21 5. Butikker og penger... 28 6. På handletur... 34 7. Her

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur: Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK

DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK For nokre år sidan var eg fast gjesteskribent i spalta "Dagens gjest" i Tønsbergs Blad. Det hende at eg fekk respons på tekstane mine, gjerne i form av vennlege og varsamt nedlatande

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag.

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag. KAPITTEL 13 NATUR, MAT OG HELSE 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag. Skriv namn på fem ting du kan ete, som du kan finne i skogen. Skriv namn på fem ting du kan ete, som du kan finne

Detaljer

buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen.

buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen. KAPITTEL 4 EIN DAG PÅ FAGERSJØ SKULE 1 SKRIV INN ORDA SOM PASSAR. t-banen buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Skulevegen Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen. Jamil og Chaima

Detaljer