FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

Transkript

1 UNIVERSITETET I AGDER NYNORSK FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: NO-137 Emnenamn: Norsk GLU 5-10 Dato: 15. mai 2012 Lengde: 4 timar Talet på sider inkl. framside 5 Tillatne hjelpemiddel: Knut Lindh 2010: Bokmål - nynorsk ordbok. Cappelen/Damm. Ein kan ikkje bruke ordbøker det er skrive i. Merknader: Kandidatane skal svare på oppgåve 1 og anten oppgåve 2a eller oppgåve 2b. Alle skal svare på denne oppgåva: OPPGÅVE 1 Oppgåvesvaret skal skrivast på nynorsk. Gjer greie for trekk ved valfridomen i norsk rettskriving (bokmål og nynorsk) med utgangspunkt i setningane under. Grei ut om ulike grunnar for den valfridomen vi har i rettskrivinga i dag. Bokmål la: Barnene på treningen frøs da det ble sene kvelden. lb: Barna på treninga frøys da det blei seine kvelden. 2a. De snakket hverken med ham eller henne. 2b: De snakka verken med han eller henne. Hvordan skal det gå hvis foreningen selger skogen? Åssen skal det gå viss foreninga selger skauen? Vi kjøpte tre kapser og fire ruller med teip i byen. Vi kjøpte tre kaps og fire ruller med tape i byen. Nynorsk Dei vil snakka med dokker etter julefesten. Dei vil snakke med dykk etter jolefesten.

2 UNIVERSITETET I AGDER NYNORSK Han ville sitja på bryggja og sjå utover elvane Han ville sitte på brygga og sjå utover elvene Dei hadde teke nokre bilete av ho. Dei hadde tatt nokon bilde av henne. Me kjøpte tre kapsar og fire rullar med teip i byen. Vi kjøpte tre kaps og fire rullar med tape i byen. Vel ei av desseoppgåvene: Anten OPPGÅVE2a Oppgåvesvaretskal skrivastpå bokmål. Gjer greie for orddanning i norsk. Lag morfologiske tre til desse fem ordformene: blanke, læreren, sylskarp, guttedoen og usynlige. eller OPPGÅVE2b Oppgåvesvaretskal skrivastpå bokmål. Gje ein fagleg kommentar til ti av dei understreka ordformene i den vedlagde teksten (vedlegg 1).

3 UNIVERSITETET I AGDER BOKMÅL FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: NO-137 Emnenavn: Norsk GLU 5-10 Dato: 15. mai 2012 Varighet: 4 timer Antall sider inkl. forside 5 Tillatte hjelpemidler: Knut Lindh 2010: Bokmål-nynorsk ordbok. Cappelen/Damm. En kan ikke bruke ordbøker det er skrevet i. Merknader: Kandidatene skal svare på oppgave 1 og enten oppgave 2a eller oppgave 2b. Alle skal svare på denne oppgaven: OPPGAVE 1 Oppgavesvaret skal skrives på nynorsk. Gjør greie for trekk ved valgfriheten i norsk rettskriving (bokmål og nynorsk) med utgangspunkt i setningene under. Grei ut om ulike grunner for den valgfriheten vi har i rettskrivinga i dag. Bokmål la: Barnene på treningen frøs da det ble sene kvelden. lb: Barna på treninga frøys da det blei seine kvelden. 2a. De snakket hverken med ham eller henne. 2b: De snakka verken med han eller henne. Hvordan skal det gå hvis foreningen selger skogen? Åssen skal det gå viss foreninga selger skauen? Vi kjøpte tre kapser og fire ruller med teip i byen. Vi kjøpte tre kaps og fire ruller med tape i byen. Nynorsk Dei vil snakka med dokker etter julefesten. Dei vil snakke med dykk etter jolefesten.

4 UNIVERSITETET I AGDER BOKMÅL Han ville sitja på bryggja og sjå utover elvane. Han ville sitte på brygga og sjå utover elvene. Dei hadde teke nokre bilete av ho. Dei hadde tatt nokon bilde av henne. Me kjøpte tre kapsar og fire rullar med teip i byen. Vi kjøpte tre kaps og fire rullar med tape i byen. Velg&.1av disseoppgavene: Enten OPPGAVE2a Oppgavesvaretskal skrivespå bokmål. Gjør greie for orddanning i norsk. Lag morfologiske trær til disse fem ordformene: blanke, læreren, sylskarp, guttedoen og usynlige. eller OPPGAVE2b Oppgavesvaretskal skrivespå bokmål. Gi en faglig kommentar til ti av de understreka ordformene i den vedlagte teksten (vedlegg 1).

5 3.2 Forskjelligebrukssituasjoner Vi bruker både talespråket og skriftspråket til å kommunisere med andre mennesker, men de to språksystemene er typisk knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner. Talespråket brukes for det meste til dialog mellom to ellerflere som er til stede på samme sted til samme tid. Kommunikasjon ved hjelp av skriftspråket foregår derimot gjerne mellom en sender ogen mottaker som.er atskilt i både tid og sted. Ogsåssju_ kommunikasjon kan være tovels på den måten at kommunikas' ons artnerne skifter på å være sender og mottaker. Brevveksling er et nærliggende eksempel. Vel så vanlig er det likevelmed mer monologpregete situasjoner, der den som skriver, ikke får noe budskap tilbake fra den eller de som leser teksten. Moderne tekniskehjelpemidler har gjort skilletmellom typiske talespråklige og typiske skriftspråkligekommunikasjonssituasjoner mindre tydelig. Med telefonen ble det mulig å kommunisere ved hjelp av talespråket selvom en ikke befant seg på samme sted. Telefonsvareren har opphevet den gamle begrensningen som gikk på at samtalepartnerne måtte være til stede ved apparatene sine samtidig. Mobiltelefonen og i enda større grad datanettverk har åpnet for umiddelbar kommunikasjon over lange avstander ved hjelp av skriftspråket.med SMSog elektronisk post er skriftligemeldinger framme hos mottakeren nærmest på et øyeblikk, uansett hvor han eller hun befinner segi verden. Gjennom såkalte pratekanaler på Internett kan vi føre «samtaler»ved hjelp av skriftspråket; i en variant kommer det som «samtalepartnerne» skriver, direkte fram på skjermen til mottakeren - bokstav for bokstav. Og siden begge kan skrive samtidig, er det altså blitt mulig såå si å «skrivei munnen på hverandre»! (L4 Amlit4 1, y7,4a s. ts rxixtm IA,s,h-e) 2b)