Nynorsk, verb, framhald
|
|
- Katrine Tonje Klausen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nynorsk, verb, framhald Samsvarsbøying av perfektum partisipp NOSP103/-L, kl Svake verb, system i kortform (KOPI) Kasta-klassa, 1. klasse, a-verb - kaste/-a, kastar, kasta, kasta Døma-klassa, 2. klasse, e-verb etter ustemt konsonant - kjøpe, kjøper, kjøpte, kjøpt e-verb, etter dei stemde konsonantane v, d, g - leve, lever, levde, levd/levt e-verb, etter vokal - tru, trur, trudde, trudd/trutt fleire system for dei stemde (/stemte) l, m, n og r - bl.a. kvil-te (ulikt j-vb), før-te, køyr-de, skrem-de/-te, (brenne>)bren-de/-te Telja-klassa, 3. klasse, j-verb telje, tel_, tal-de, talt setje, set_, set-te, sett 74 Endingar i supinum (etter «har») Dei fleste e-verba: har kjøpt / selt -t Unnatak: Stamme som endar på vokal: har greidd/greitt, trudd/-tt (preteritum: trudde) Stamme som endar på d, g eller v etter vokal, bygt/bygd, levd/levt (preteritum: bygde, levde) Stamme som endar på -d og har kort eller lang form i inf.; blø(da) blødd/blødt, be(da) -- bedd/bedt/bede, li(da) lidd/lidt/lide (preteritum: blødde, bad, lei(d)) -dd/-tt -d/-t -dd/-dt 75 1
2 Terminologi infinitiv presens preterium supinum supinum (verbforma aleine): drøymt, skrive perfektum partisipp (tid, med hjelpeverb): har drøymt, har skrive; òg om predikativt* med vera, verta, bli attributivt: framfor substantiv predikativt: etter subst. + vera, verta, bli ubstemt (ubunden) og bestemt (bunden) bøying: eit stort hus, det store huset (adj.) 76 Samsvarsbøying Gjeld: adjektiv («stor»), determinativ («ein», «den»), perfektum partisipp som beskrivar til substantiv, ofte som samansett ord («nyskriven», «oppbrukte») For perf.part. følgjer bøying et stykke på veg adjektivbøying, mest for sterke verb. 77 Samsvarsbøying, adjektiv attributivt, stilt framfor ein stor skole ei stor stue eit stort hus fleire store hus den store skolen/bua det store huset dei store husa predikativt, etterstilt skolen er stor stua er stor huset er stort husa er store 78 2
3 Verb-eksempel for neste sider køyre køyrer køyrde (har) køyrt (svakt vb.) høyre høyrer høyrde (har) høyrt (svakt vb.) drøyme drøymer drøymde (har) drøymt (svakt vb.) bygg(j)e bygg(j)er bygde (har) bygd/bygt (svakt vb.) løyne løyner løynde (har) løynt (svakt vb.) skrive skriv skreiv (har) skrive (sterkt vb.) 79 Perfektum partisipp med samsvarsbøying, etter «vera», «verta» og «bli», og framfor substantiv Svake verb: e- og j-vb. Ub. form eintal, inkjekjønn Lik supinum: oftast -t, dels -d som val. Lasset vart køyrt. - Eit utkøyrt lass. Ub. form han- og hokjønn Fleirtal og bestemt form Lik preteritum minus -e. Lik preteritum (tilsv. han- og hokjønn + -e) Bilen vart køyrd. Vogna vart køyrd. - Ein utkøyrd bil. Sauene vart køyrde. Innkøyrde båtar. Den/dei innkøyrde båten/båtane. 80 Svake verb Fleire eksempel, merkte med «*». 81 3
4 * Perfektum partisipp med samsvarsbøying, etter «er», «vert», «blir» og framfor substantiv Svake verb: e- og j-vb. Ub. form eintal, inkjekjønn Ub. form han- og hokjønn Lik supinum: oftast -t, dels -d som val Lik preteritum minus -e Marerittet er drøymt. Opplevinga / draumen er drøymd. Fleirtal og bestemt form Lik preteritum (tilsv. han- og hokjønn + -e) Mareritta er drøymde. - Den draumde opplevinga. 82 * Perfektum partisipp med samsvars-bøying, etter «er», «vert», «blir» og framfor substantiv Svake verb: e- og j-vb. Ub. form eintal, inkjekjønn Lik supinum, bl.a. -t og -d Huset er bygd/t Ub. form han- og hokjønn Lik preteritum minus -e Hytta er bygd Fleirtal og bestemt form Lik preteritum (tilsv. han- og hokj. + -e) Husa er bygde. - Det nybygde huset. 83 * Perfektum partisipp med samsvarsbøying, etter «er», «vert», «blir» og framfor substantiv Svake verb: e- og j- vb. Ub. form eintal, inkjekjønn Ub. form han- og hokjønn Lik supinum: oftast -t, dels -d som val Lik preteritum minus -e Skriket vart høyrt. Lyden vart høyrd. Bjølla vart høyrd. Fleirtal og bestemt form Lik preteritum (tilsv. han- og hokjønn + -e) Sauene vart høyrde. 84 4
5 Sterke verb i ordlister taka tek tok (har) teke ta tek/tar tok (har) teke/tatt kom(m)a kjem kom (har) kom(m)e skriva skriv skreiv (har) skrive 85 Samsvarsbøying, sterke verb Sterke verb i perfektum partisipp blir bøygde som om adjektiva open og vaken, med unntak for -ent i inkjekjønn: open, open, ope / opent, opne, bf.: opne vaken, vaken, vake / vakent, vakne, bf.: vakne han-, ho-, inkjekjønn, fleirtal; bestemt form skriven skriven skrive skrivne lesen lesen lese -- lesne 86 Adjektiv, unnataksformer, -en open, open, ope / opent flt.: opne, bf.: opne vaken, vaken, vake / vakent flt. vakne, bf.: vakne galen, galen, gale / galent flt.: galne, bf.: galne eigen, eiga, eige liten, lita, lite flt.: eigne (determinativ) flt.: små(e), bf.: litle/vesle (adjektiv) (Former fram til 2012, i den trykte Nynorskordboka:
6 Adjektiv, -en; eksempel Ein open port Ei open dør Eit ope / opent vindauge Nokre opne dører Porten er open Døra er open Vindauget er ope / opent Dørene er opne Den opne døra Det opne vindauget Dei opne dørene 88 Samsvarsbøying, sterke verb, 3a, attributivt / framfor subst. ein lesen protokoll ei lesen bok eit lese blad nokre lesne bøker (flt) den utlesne boka (jf. opne boka) (bf) det utlesne bladet (bf) dei utlesne bøkene (bf) 89 Samsvarsbøying, sterke verb, 3b, predikativt / etter subst. Perf. part. blir bøygde som adjektiva open (ikkje -ent) og vaken. Predikativt (etterstilt): teksten er omskriven boka er nyskriven brevet er nyskrive bøkene er nyskrivne (flt) 90 6
7 Perfektum partisipp med samsvarsbøying (etter «er», «vert», «blir»), sterke verb Sterke verb Ub. form eintal, inkjekj. Ub. form han- og hokj. Fleirtal og bestemt form Lik supinum, dvs. -e Lik supinum + -n, -en Lik supinum, -e > -ne Brevet er skrive. - Eit nyskrive brev. Meldinga er skriven. - Ei nyskriven melding. Breva er skrivne. - - Nyskrivne meldingar. Det/dei nyskrivne brevet/breva. 91 Samsvarsbøying, verb, oversyn Svake Predikativ stilling / etter subst. + usjølvstendig verb Anten samsvar (1a, neste): Pakken/Pakka er løynd. Resultatet er løynt. Dei er løynde. Eller supinum for alt (2): Pakken / Resultatet / Dei er løynt. Attributiv stilling / framfor substantiv Samsvar (1b): Ein/Ei løynd pakke. Eit løynt resultat. Løynde pakkar/pakker. Dei løynde pakkane/pakkene. Sterke Samsvar (3a): Poteten/Poteta er frosen. Vatnet er frose. Bollane er frosne. Samsvar (3b): Ein/Ei frosen potet. Eit frose brød. Frosne bollar. 92 Ikkje samsvarsbøying, svake verb, 2, predikativt / etter substantivet Sende sender sende sendt Køyre køyrer køyrde - køyrt Pakken er sendt. Pakka er sendt. Brevet er sendt. Breva er sendt. Bilen vart køyrt. Vogna vart køyrt. Lasset vart køyrt. Sauene vart køyrt. Når ein ikkje har samsvarsbøying i perfektum partisipp, får alle former her ending lik supinumsforma som står i ordlister. Ikkje samsvarsbøying gjeld berre for svake verb i predikativ posisjon (etter substantivet). Fråvær av samsvarsbøying gjeld altså ikkje framfor substantiv, og ikkje for sterke verb. 93 7
8 Ikkje samsvarsbøying, svake verb, 2, predikativt / etter subst. han er dømt / situasjonen er opplevd/-t ho er dømt / hendinga er opplevd/-t det er dømt / hendinga er opplevd/-t dei er dømt / hendingane er opplevd/-t leva lever levde (har) levd/levt 94 Samsvarsbøying Fleire eksempel, merkte med «*». 95 * Samsvarsbøying, svake verb, 1a, predikativt / etter subst. Sende sender sende sendt Pakken er send. Pakka er send. Brevet er sendt. Breva er sende. I hankjønn, hokjønn og fleirtal går sluttkonsonanten i preteritumsrota att. Inkjekjønnsforma har ofte -t i staden, og er same form som supinumsforma som står i ordlister. 96 8
9 * Samsvarsbøying, svake verb, 1b, attributivt / framfor subst. Sende sender sende sendt Ein send pakke Ei send pakke Eit sendt brev Nokre sende brev Dei sende breva I hankjønn, hokjønn og fleirtal går sluttkonsonanten i preteritumsrota att. Inkjekjønnsforma har ofte -t i staden, og er same form som supinumsforma som står i ordlister. 97 * Samsvarsbøying, svake verb, 1a, predikativt / etter subst. Døm(m)e døm(m)er dømde/-te dømt han er dømd(/-t) / situasjonen er opplevd ho er dømd(/-t) / hendinga er opplevd det er dømt / livet er levd/-t dei er dømde(/-te) / hendingane er opplevde I hankjønn, hokjønn og fleirtal går sluttkonsonanten i preteritumsrota att. Inkjekjønnsforma har ofte -t i staden, og er same form som supinumsforma som står i ordlister. 98 * Samsvarsbøying, svake verb, 1a, predikativt / etter subst.; framhald artikkelen er illustrert boka er illustrert heftet er illustrert bøkene er illustrerte 99 9
10 * Samsvarsbøying, svake verb, 1a, framh., fleire eks. (pret. greidde) er greidd greitt/greidd greidde (pret. førte) er ført ført førte 100 * Samsvarsbøying, svake verb, 1b, attributivt / framfor subst. ein illustrert artikkel ei illustrert bok eit illustrert hefte nokre illustrerte bøker (flt) den illustrerte boka (bf) dei illustrerte bøkene (bf) 101 * Samsvarsbøying, svake verb, 1b, attributivt / framfor subst. ein dømd mann / ein opplevd situasjon ei dømd kvinne / ei opplevd hending eit dømt selskap / eit levd/-t liv nokre dømde personar (flt) /.. levde.. den dømde mannen/kona (bf) /.. levde.. det dømde folket (bf) / det levde livet dei dømde tjuvane (bf) /.. levde
Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk.
MINIGRAMMATIKK Dei viktigaste reglane for nynorsk rettskriving i tråd med den gjeldande nynorskrettskrivinga som trådde i kraft 1. juli 2012. Systemet med sideformer blei avskaffa, slik at alle skrivemåtar
DetaljerSvake verb, system i kortform. Blanda bøying, a- og e-verb
NOSP103/-L, 10.9.2013 (Versjon etter timane 10.9.13, sist endra 20.9.2013 kl. 9, Ivar Utne. Endringa 20.9.13 gjeld omskriving og nokre nye sider om j-ar på dei 13 siste sidene om verb. Dette er opplyst
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerKvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?
Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),
Detaljer10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015
Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som
DetaljerNy rettskriving for 2000-talet
Ny rettskriving for 2000-talet Samla oversyn over vedtak i rettskrivingsnemnda for nynorsk pr. 14.1.2011 2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Variasjon mellom to vokalar Prinsippet er at lite brukte former
DetaljerUtdrag frå boka Ord te gagns
Utdrag frå boka Ord te gagns Ord og uttrykk frå Surnadal Surnadal Heimbygdlags skrifter nr. 11 Surnadal Heimbygdlag 2010 Bøyingsmønster INNLEIING (Følg med i dette avsnittet når du hører på lydprøvenepå
DetaljerTi tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016
www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ
DetaljerKokebok i nynorsk. Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke?
Kokebok i nynorsk Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke? Ivar Aasen (1813-96) Mellom bakkar og berg Millom bakkar og berg Hitler får att nynorskstilen
DetaljerLeksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp?
Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Bjørghild Kjelsvik Nynorskordboka SPRÅKRÅDET / UIO NFL OSLO 2013 23.08.2013 1 Partikkelverb: Partikkelverb i norsk kan delast i to
DetaljerHankjønn Hankjønnsord har ordet ein som ubestemt og endinga en som bestemt artikkel.
Kort nynorsk bøyingslære for ordklassene substantiv, pronomen (medrekna determinativ), verb og adjektiv, med sideblikk til nokre andre vesteuropeiske språk og i jamføring med bokmål Denne teksten er skriven
DetaljerSamandrag av framlegg og motframlegg i Nynorskrettskrivinga utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk
Norsk språkråd 30.10.02 Samandrag av framlegg og motframlegg i Nynorskrettskrivinga utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk (Samandraget er identisk med kapittel 5 Samandrag i
DetaljerNOKON AV DEI VIKTIGASTE NYNORSKE VERBA
NOKON AV DEI VIKTIGASTE NYNORSKE VERBA Har du pugga desse, kan du (i prinsippet) bøye dei fleste nynorske verba PUGG VERB! infinitiv presens preteritum perfektum å by byr baud har bode å fryse frys fraus
DetaljerHEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...
HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt
DetaljerBruk ordliste! Substantiv, kjønn (genus), NOSP103 og NOSP103-L, H 2013 Nynorsk, oppsummering. Ivar Utne
NOSP103 og NOSP103-L, H 2013 Nynorsk, oppsummering Ivar Utne 29.10.2013 Sist endra 6.11.2013 kl. 9+ 192 Bruk ordliste! Bruk ordliste eller ordbok når du er i tvil! Det er beste måten å lære rettskriving
DetaljerNYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007
NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 Revidert i 2012 i samsvar med den nye nynorskrettskrivinga Til
DetaljerHøgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SLUTTPRØVE 2111 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK og 2119 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK, nett- og samlingsbasert 07.05.2014 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemiddel:
DetaljerOppgåver til kapittel 3
Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til side 130 Definer og gje døme på dei følgjande sentrale omgrepa: a) Morfem b) Leksikalsk morfem c) Grammatisk morfem d) Leksem e) Rot f) Stamme g) Bøyingsmorfem h) Avleiingsmorfem
DetaljerSogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen.
Målbruksplan for Sogndal kommune Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. 1 Språkpolitiske mål Føremålet
DetaljerSetningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131
Setningsledd Norsk som fremmedspråk Side 131 VERBAL er det viktigste leddet i en setning Det forteller om handlingen, og det sier noe om tiden når den skjer Verbalet kan være et enkelt ord, eller det kan
Detaljerbuss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen.
KAPITTEL 4 EIN DAG PÅ FAGERSJØ SKULE 1 SKRIV INN ORDA SOM PASSAR. t-banen buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Skulevegen Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen. Jamil og Chaima
DetaljerLærar: Ruth Helgestad
ÅPL orsk 4.trinn Lærar: uth Helgestad Jostedal skule Læreverk: Zeppelin 4 Læreverket inneheld, språkbok og arbeidsbok til språkbok, lesebok, arbeidsbok til lesebok. tillegg jobbar elevane med "Leseforståing
DetaljerSAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN
SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande
DetaljerUtvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset
Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset 1 Søk på ordform For å søkje på ordform, set ein hermeteikn rundt søkjeordet: "bil" Gløymer ein hermeteikna, får ein ikkje tilslag. 2 Trunkerte søk Ein kan også
DetaljerMålet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal vere i bruk i alle delar av samfunnslivet også i framtida og ikkje bli sett til side av
Språkrådet Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal vere i bruk i alle delar av samfunnslivet også i framtida
DetaljerNy nynorskrettskriving frå 2012
Språkrådet Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal vere i bruk i alle delar av samfunnslivet også i framtida
DetaljerINNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
Farnes skule Læreverk :Tuba Luba Klasse/trinn : 3 Skuleåret : 2016-2017 Lærar (-ar) : Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
DetaljerNynorsk, NOSP103 og NOSP103-L, haustsemesteret 2013
Nynorsk, NOSP103 og NOSP103-L, haustsemesteret 2013 Ivar Utne 3.9.2013 kl. 14.15 16, aud. R SH v. 4.9.13 kl. 11 (retta etter timane 3.9.13) 1 Nynorsk og bokmål er "hovudmål" Nynorsk er ikkje sidemål. Det
DetaljerNorsk minigrammatikk bokmål
Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:
DetaljerUtdrag frå boka Ord te gagns
Utdrag frå boka Ord te gagns Ord og uttrykk frå Surnadal Surnadal Heimbygdlags skrifter nr. 11 Surnadal Heimbygdlag 2010 Føreord Denne boka prøvar å knyte band mellom fortid, notid og framtid. Ho viser
DetaljerNYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaringar og arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik og Hilde Osdal Høgskulen i Volda
NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaringar og arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik og Hilde Osdal Høgskulen i Volda NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaringar og arbeidsoppgåver
DetaljerBegrep Forklaring Eksempel
Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk
DetaljerBruk av Norrøn ordbok
Bruk av Norrøn ordbok Utdrag frå Odd Einar Haugen, Merknader til tekstpensum i norrønt (Bergen: Fagbokforlaget, 1994), s. 95 100. Norrøn ordbok er eit uunnverleg hjelpemiddel under arbeidet med norrøne
DetaljerBøy verbene Infinitiv presens preteritum perfektum morsmål
Filmprat Alarm Ordforråd: Bøy verbene Infinitiv presens preteritum perfektum morsmål Å blafre Å velte Å skyte Å sove Å våkne Å sovne Å drømme Å gjespe Bøy substantivene Ubestemt Bestemt Entall Flertall
Detaljer7. trinn. Målark Chapter 1 Nynorsk. Namn: Dato: Kan godt. Kan litt. Kan ganske godt. Read and listen
Målark Chapter 1 Nynorsk Namn: Dato: Eg kan lese ein dialog saman med andre. Eg kan lese og lytte til nyheiter og annonsar. Eg kan lese ein enkel faktatekst med mange bilete. Eg kan lese meir avanserte
DetaljerAnalyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:
SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar
DetaljerBestemt form eintal. ein gut guten gutar gutane. ein lærar læraren lærarar lærarane. Bestemt form eintal. son sonen søner sønene. Bestemt form eintal
SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON Nynorsk grammatikk Substantiv Hankjønn Endinga -ar, -ane i. Merk at det gjeld også når substantivet sluttar på -ar: lærarar form eintal eintal form ein gut guten gutar gutane ein
DetaljerDel 1 Ordklasser. Leo skriv. Luisa les. Prikken et. Carmen og Arne dansar.
VERB... 2 Infinitiv... 3 bøying i presens... 4 Bruk av presens... 8 bøying i preteritum... 9 Bruk av preteritum... 12 Perfektum partisipp... 14 Sterke verb i perfektum partisipp... 15 Uregelrette verb...
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar
DetaljerIslandsk bøyingsskjema
Islandsk bøyingsskjema Skjemaet er bygd opp som parallell til Odd Einar Haugen: «Norrønt bøyingsskjema» (folk.uib.no/hnooh/materiell/boyingsskjema3-2.pdf), ettersom det på kurset «Språkhistorie og talemål»
DetaljerSUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 Substantivbøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv...
SUBSTANTIV... 3 Særnamn og samnamn...3 Kjønn...4 Ubunden og bunden form...8 bøying ei oppsummering...12 Uteljelege substantiv...16 Samansette substantiv...18 Genitiv...21 Bruk av ordbok eller ordliste...
DetaljerNynorsk Grammatikk Oppgaver
Nynorsk Grammatikk Oppgaver 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Nynorsk Grammatikk Oppgaver Grammatikk nynorsk; Tilbake. Toppmeny. Verb. oppgåver 1.1 Kurs Verbtider og forklaringar 1 Verb i grunnform 2 Verb i nåtid 3 Verb
DetaljerGrammatisk ordliste Los geht s!
Grammatisk ordliste Los geht s! Omegrep Forklaring Døme Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Eigennamn Eigedomsord Ord som skildrar eit substantiv (namn på ting, dyr, personar).
Detaljer7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål
Målark Chapter 1 Bokmål Navn: Dato: Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerFarnes Skule. Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret:
Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret: 2017-2018 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto, Gyldendal Lærarar: Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL INNHALD ARBEIDSMÅTAR
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerInnhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17
Forord....11 Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver...13 Tematisk fokusering en grammatisk veiviser.................................... 13 Minigrammatikk før noen av kapitlene.........................................
DetaljerOrd som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er.
Grammatisk ordliste Omgrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Ord som skildrar eit substantiv form, farge, eigenskapar osv. Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis
DetaljerOpprettingar i utgreiinga om nynorskrettskrivinga (versjonen frå 30.10.02)
Referansegruppa for revisjon av nynorsknorma, 31.12.02 Til rådsmedlemene Referansegruppa har gått igjennom utgreiinga som vi leverte 30.10.02, og har gjort ein del rettingar til den endelege utgåva som
Detaljer2 Substantiv Genus Bøyning Substantiv med bare entallsformer Substantiv med bare flertallsformer 17 2.
1 Innhold Del 1: Ord og klasser av ord 1 Ord og klasser av ord 9 2 Substantiv 11 2.1 Genus 11 2.2 Bøyning 13 2.3 Substantiv med bare entallsformer 17 2.4 Substantiv med bare flertallsformer 17 2.5 Genitiv
DetaljerInnhald Innleiing... 2 Me ordnar dokumenta slik at lesaren lett får oversikt... 3 Me skriv klart og i ein god tone... 5 Me skriv rett...
Språkprofil 0 Innhald Innleiing... 2 Me ordnar dokumenta slik at lesaren lett får oversikt... 3 Overskrifter... 3 Avsnitt... 3 Punktlister... 3 Slik bygger me opp breva våre... 4 Slik bygger me opp saksutgreiingane
DetaljerSUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying...
SUBSTANTIV... 2 Særnamn og samnamn... 2 Kjønn... 4 Eintal og fleirtal... 6 Ubestemt og bestemt form... 9 Oppsummering av substantivbøying... 13 Uteljelege substantiv... 16 Samansette substantiv... 19 Genitiv...
DetaljerØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG
ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG Skuleår: 2010-2011 Fag: Norsk Trinn: 4 Grunnbok: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok Mål frå læreplanen
DetaljerInstitutt for nordistikk og litteraturvitenskap NYNORSK FOR STUDENTAR
Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NYNORSK FOR STUDENTAR Kristin Fridtun NTNU 2011 Brukarrettleiing Dette vesle heftet er tenkt som «naudhjelp» til studentar som slit med å finna fram i den
DetaljerSpråkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt
Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Politikerne forsøker å styre språkutviklingen fra dansk (riksmål) til norsk (bokmål) fellesformer i nynorsk og bokmål samnorskprosjektet
DetaljerGloser 30 Мо@жно ли измени@ть ме@сто встре@чи?
1 Соседи 3 Словарь Глава 30 Gloser 30 Мо@жно ли измени@ть ме@сто встре@чи? быть про@тив (+ gen.) å være mot (noe) быть за (+ akk.) å være for (noe) власть f. makt makt вско@ре snart snart встре@ча møte
DetaljerINNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
Veke/ Månad Veke 33-51 Veke 44-46 Felles tema Thorbjørn Egner, 1.-4. klasse. KOMPETANSEMÅL Kompetansemål etter 4. klasse (LK06) Elevane skal kunne Munnleg kommunikasjon Lytte til, fortelje, forklare og
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerHøyringssvar frå Språkverkstaden til rettskrivingsnemnda for nynorsk
Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 Oslo Bergen, 25.2.2011 Høyringssvar frå Språkverkstaden til rettskrivingsnemnda for nynorsk Kort om Språkverkstaden: Språkverkstaden har levert omsetjings og språkkonsulenttenester
DetaljerForord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41
Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken
DetaljerNivådelt undervisning i 10.klasse
Nivådelt undervisning i 10.klasse 1 Biodata Tone Haglund (1962-). Adjunkt, undervist i spansk på ungdomsskolenivå i 10 år. 2007: Nyutdannet lærer - NHHK / UiB / Praktisk-Pedagogisk-Utdanning Bank; ekspedisjon,
DetaljerKommunane sin kommunikasjon skal vera open, tydeleg og i dialog. Tekstane me skriv skal vera lette å forstå.
SPRÅKRETTLEIAR INNHALD Innleiing 4 Me ordnar dokumenta slik at lesaren lett får oversikt 5 Overskrifter 5 Avsnitt 6 Punktlister 6 Slik bygger me opp breva våre 7 Slik bygger me opp saksutgreiingane våre
DetaljerEksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1. Våren 2013
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1 Våren 2013 Tid: Torsdag 23. mai 2013 kl. 9-13 (4 timer/timar) Sted/stad: SB lesesal B Ingen hjelpemidler
Detaljer2 Sjå oppgåve 1. Kva heiter verba i infinitiv?
VERB 1 Strek under verba i teksta. Familien står opp klokka sju. Luisa bruker lang tid på badet. Først dusjar ho og vaskar håret. Så tørkar ho seg, føner håret og sminkar seg. Leo må alltid vente. Klokka
DetaljerMorfologioppgåva om klassisk gresk
Morfologioppgåva om klassisk gresk Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 3, oppgåve 1. Merknader skrivne av Rolf Theil 1. Innleiing Vi skal analysere nominativ og genitiv eintal av ni klassisk greske
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: GOD I ORD
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: GOD I ORD Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 «Firkløver» Henta fram kunnskap frå sist skuleår og læra og setja mål for ny læring.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i EXFAC03-SPR Examen facultatum, språkvitenskap Høst / haust 2011 Tid: Torsdag 1. desember 2011 kl. 9 13 (4 timer/timar) Sted/stad:
DetaljerOK, seier Hilde og låser.
4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje
DetaljerPRØVE NO Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-149. Skriftlig eksamen :
KANDIDAT 7027 PRØVE NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Emnekode NO-149 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 07.12.2016 07:00 Sluttid 07.12.2016 13:00 Sensurfrist
DetaljerNy rettskriving for 2000-talet
Ny rettskriving for 2000-talet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet «Det går mangt eit menneske og ser seg fritt ikring for Ivar Aasens skuld.» Tarjei Vesaas Rettskrivingsnemnda
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2018/2019 Hovudlæreverk: GOD I ORD
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2018/2019 Hovudlæreverk: GOD I ORD Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) ARBEIDSFORM (Læringsstrategiar ) ANNA (Vurdering, utstyr.) 34 «Firkløver» Henta fram
DetaljerDø D e n i D ø r a. leseserie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet. Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal
Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Nynorsk Dø D e n i D ø r a Norsk for barnetrinnet 15800_Dodenidora_NN.indd 1 05-12-07 08:17:16 Fuglen hans er død. Kim spring over markene og
Detaljer"Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål
1 av 5 02.06.2010 17:00 "Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål Av Kristin Hagen og Pia Lane Det siste året har Tekstlaboratoriet ved Universitetet
DetaljerUKEPLAN UKE 4 UKE: 4 DATO: GRUPPE: E
UKEPLAN UKE 4 UKE: 4 DATO: 22.-26.01.18 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Vi leser 2 Blå bok (side 45-61) Vi leser 3 Oransje bok (side 118-141 ) Ukas ord 3: Diftongene ei, au, ai (side 8-9) (hei, nei, tau,
DetaljerNYNORSK REGELBOK TILPASSA NY NYNORSK RETTSKRIVING FRÅ AUGUST 2012
NYNORSK REGELBOK 1 NYNORSK REGELBOK TILPASSA NY NYNORSK RETTSKRIVING FRÅ AUGUST 2012 Ordklassen substantiv omfattar to underklassar: SUBSTANTIV A. Fellesnamn, som viser til ein gjenstand, eit vesen eller
DetaljerDere skal kunne om ordklasser.
Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 25.-26. mai 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 God morgen! Er alle her? Har
DetaljerNOREG KAPITTEL 15 1 TANKEKART. Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 15 / 1
KAPITTEL 15 NOREG 1 TANKEKART Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 15 / 1 2 KVA BETYR ORDA? Langstrekt Arktis Antarktis Midnattssol Vêrmelding Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE
DetaljerSÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND
SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg
DetaljerHalvårsplan høsten 2019
Halvårsplan høsten 2019 Gruppe: G Fag: Norsk 11 timer pr. uke, norsk Periode: Høst 2019 Læremidler: Haugstad, Odd: Vi leser 3. - 5. trinn Gjelseth, Linda - Loftshus, Sigrid: Norsk Start 5-7 Tekstbok og
DetaljerArna. 1. Kommune og bygder
Arna 0. Disposisjon 1. Kommune og bygder 2. Lytt på dialekten 3. Nokre særdrag 4. Ein liten grammatikk 4.1. Lydverket a. Lydane b. Lydmønster 4.2. Bøyingsverket a. Substantiv b. Verb c. Adjektiv d. Pronomen
DetaljerKlasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:
Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:
DetaljerVintervèr i Eksingedalen
Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016
Detaljer6. trinn. Målark Chapter 1 Bokmål. Kan godt. Kan litt. Kan ganske godt. Read and listen. Jeg kan lytte til en tekst og forstå hvor handlingen foregår.
Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lytte til en tekst og forstå hvor handlingen foregår. Jeg kan lytte til en tekst og kan si hvilke personer eller figurer teksten handler om. Jeg kan lytte til en tekst og
DetaljerNY RETTSKRIVING FOR 2000-TALET
NY RETTSKRIVING FOR 2000-TALET SAKSP AP IR T IL MØTE I R ETTSKRIVINGSNEMNDA 11. 12. OKTOBER 2010 Framlegg til sakliste med tidsplan Lunsj (12.00 12.30) Pause 1. Godkjenning av innkalling, referat, sakliste
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO ET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1106 Norrønt, indre språkhistorie og språknormering Vår 2009 Tid: Fredag 28. mai kl. 9-13 (4 timar/timer) Stad/sted: Lesesal B,
DetaljerEin farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo
Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes
DetaljerUKEPLAN UKE 35 UKE: 35 DATO: GRUPPE: E
UKEPLAN UKE 35 UKE: 35 DATO: 28.08-01.09.17 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Vi leser 2 Ukas ord 2: Flere ord som rimer (hus, pus, mus, hår, lår, sår) Grammatikk: * Alfabetet: Konsonanter og vokaler. * Verb
DetaljerPRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...
PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.
Detaljer1982 Det Norske Samlaget Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2010 ISBN
1982 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2010 ISBN 978-82-521-7686-5 Om denne boka Du som er slik ein språkekspert, sa eg. Det er noko eg har lurt på.
Detaljer6. trinn. Målark Chapter 1 Nynorsk. Kan godt. Kan litt. Kan ganske godt. Read and listen
Målark Chapter 1 Nynorsk Eg kan lytte til ein tekst og forstå kvar handlinga går føre seg. Eg kan lytte til ein tekst og kan seie kva for personar eller figurar teksten handlar om. Eg kan lytte til ein
DetaljerMÅNAD TEMA KOMPETANSE-MÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING
MÅNAD TEMA KOMPETANSE-MÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING August/ September Veke: 34-38 Lektion 1: Du und ich (Wir grüssen; Sophia Müller; wie reise ich nach Deutschland?) Undersøka likskapar og ulikskapar
Detaljer1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...
Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie
DetaljerAvleveringsinstruks. arkiv skapt etter Gjeldande frå dato:
Avleveringsinstruks arkiv skapt etter 1964 Gjeldande frå dato: 01.04.2017 Vert rullert dato: 01.04.2019 Denne instruksen skal vere ein rettleiar for å ordne og avlevere kommunale og fylkeskommunale arkiv
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerOdda (Tyssedal) 1. Kommune og bygder
Odda (Tyssedal) 0. Disposisjon 1. Kommune og bygder 2. Lytt på dialekten 3. Nokre særdrag 4. Ein liten grammatikk 4.1. Lydverket a. Lydane b. Lydmønster 4.2. Bøyingsverket a. Substantiv b. Verb c. Adjektiv
DetaljerNORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER
NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 2 SUBSTANTIV Ubestemt artikkel I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lære artikkelen sammen med substantivet. Predikativ
DetaljerMATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim
MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
Detaljer