SPRÅKHISTORIEN PÅ 1900-TALLET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPRÅKHISTORIEN PÅ 1900-TALLET"

Transkript

1 SPRÅKHISTORIEN PÅ 1900-TALLET

2 læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag»

3 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Ortofoni: Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

4 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

5 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

6 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:

7 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Egentlig østlandsdialekter. Etter hvert også arbeiderklassens sosiolekt. Samnorskprosjektet:

8 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Egentlig østlandsdialekter. Etter hvert også arbeiderklassens sosiolekt. Samnorskprosjektet: Forsøket på å smelte de to skriftspråkene sammen til ett språk.

9 Noen eksempler folkemål dannet dagligtale jeg kasta steinen graset utafor kjerka brua sola geita røyken jeg kastet stenen gresset utenfor kirken broen solen geiten røken

10 1901 Hægstadnormalen En reform som kun gjaldt landsmålet En hensikt var å fjerne det gammelmodige preget fra landsmålet, og gi språket et mer moderne preg Landsmålet tar her et steg mot nynorsken slik den er i vår tid. Store forbokstaver i substantiver forsvant ein Hest ein hest Preteritumsendelser blir forandret kastade kasta En del landsmålsfolk på denne tiden ville ha kløyvd infinitiv: å vera å kaste Denne retningen kalles «midlandsnormalen» I følge Hægstadnormalen skulle man ikke bruke kløyvd infinitiv, bare A-endelser: å vera å kasta

11 Riksmålsreformen i 1907 Målet med denne reformen var å fjerne danske trekk i riksmålet. «Dannet dagligtale» blir rettesnoren. En seier for Knud Knudsens tanker om ortofoni: Harde konsonanter innføres etter lang vokal BDG PTK gade gate kage kake løbe løpe Vi har nå definitivt to norske skriftspråk i Norge: Riksmål (basert på dansk og dannet dagligtale) Landsmål (basert på dialekter)

12 Samme år

13 1907 Sidemål innføres på skolen Stortinget bestemte at alle som skulle ta eksamen artium måtte avlegge skriftlig eksamen i begge målformer. Store protester fra riksmålsfolk i Oslo. Myndighetene gjennomførte det likevel: «Sidemålsstilen» ville nemlig kunne bane veien for et felles skriftspråk i fremtiden. Her begynner altså samnorsktanken å styre politikken.

14 Samnorskprosjektet Du må særlig kunne gjøre tre ting 1. Forklare hva samnorskpolitikken gikk ut på. 2. Forklare forskjellen mellom de to samnorskreformene i 1917 og Fortelle om motstanden mot samnorskpolitikken på tallet

15 Samnorskprosjektet Samnorsk var ideen at de to skriftspråkene våre skulle samles til ett språk. Dette prøvde myndighetene å oppnå ved å innføre folkemålsformer i både riksmål og landsmål. Det var to store samnorskreformer: en i 1917 en i 1938

16 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

17 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

18 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

19 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

20 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

21 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

22 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

23 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

24 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

25 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene

26 1917 den første samnorskreformen To grupperinger sto bak: Partiet Venstre og foreningen Østlandsk reisning. En del endringer var obligatoriske, andre var valgfrie

27 1917 den første samnorskreformen To grupperinger sto bak: Partiet Venstre og foreningen Østlandsk reisning. En del endringer var obligatoriske, andre var valgfrie

28 1917 den første samnorskreformen obligatoriske endringer valgfrie endringer Disse endringene gjaldt ortofoni: AA ble erstattet med Å «chocolade» «sjokolade» «nation» «nasjon» Man innførte valgfrie folkemålsformer i riksmålet og landsmålet. Dette er første skritt på veien mot samnorsk

29 Valgfrie folkemålsformer i 1917 Før hadde man på riksmål skrevet bro tro gulv husene solen hoppet kastet Nå ble det også lov å skrive bru tru golv husa sola hoppa kasta

30 Valgfrie folkemålsformer i 1917 På landsmål hadde man før skrevet Nå ble det også lov å skrive soli geiti millom vera draum haust sola geita mellom væra drøm høst

31

32 1929 skriftspråkene skifter navn Riksmål skifter navn til bokmål Landsmål skifter navn til nynorsk Hensikten med navnebyttet var å fjerne preget av maktkamp fra navnene.

33

34 1938 den andre samnorskreformen Dette var Arbeiderpartiets store språkreform Mannen bak var Halvdan Koht Tidligere nestleder i Østlandsk Reisning Nå arbeiderpartipolitiker og utenriksminister

35 1938 den andre samnorskreformen Fire ting å vite 1. De valgfrie folkemålsformene fra 1917 ble nå obligatoriske. 2. I tillegg fikk man nye, valgfrie folkemålsformer, som ble oppfattet som veldig drøye. 3. Dette ga et valg mellom «moderate» og «radikale» former. 4. Det ble innført klammeformer i ordbøkene: drøm [draum] på nynorsk

36 klammeformer

37 klammeformer hovedformer klammeformer

38 klammeformer hovedformer klammeformer drøm [draum]

39 klammeformer hovedformer klammeformer drøm [draum] Påbudt for: lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre

40 Hvorfor Arbeiderpartiet? Arbeiderklassens parti. Arbeiderklassen snakket typisk folkemål. Arbeidet med samnorsk var kulturell klassekamp. Arbeiderpartiets samnorskpolitikk må sees i lys av deres samlingspolitikk ellers.

41 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

42 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

43 1939 Oslo Skolestyres vedtak I 1939 bestemte Oslo skolestyre seg for at skolebøkene skulle bruke de aller mest radikale formene. Språket i bøkene ble derfor veldig radikalt. Da ble det bråk.

44 1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former radikale former Disse var fremdeles lov å bruke men det var bare disse elevene skulle få lese i skolebøkene.

45 1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former vei alene bunn dyp ild fremdeles gjemme gulv hel hull radikale former veg aleine botn djup eld framleis gjømme golv heil hol

46 1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former innerst nederst ytterst øverst kurven uken verden slikket stirret ønsket radikale former inst nedst ytst øvst korga veka verda slikte stirte ønskte

47 1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former radikale former høy lav mel melk vannkraften troen kirken gress vann høg låg mjøl mjølk vasskrafta trua kjerka gras vatn

48

49 Det var planlagt en demonstrasjon mot samnorsk, 9. april 1940.

50 Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen.

51 Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen. Språkdebatten tar en pause, mens verdenskrigen pågår.

52 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

53 1941 Quisling-rettskrivning Denne hadde to hensikter 1. Å rydde opp i kaoset Halvdan Koht hadde laget. 2. Å endre bokmålet så det fikk mer norrøne trekk. Jente skulle skrives «gjente», av det norrøne «gant». Ordet «nå» skulle skrives «no». Alle aviser måtte følge reformen. Etter krigen ble nazi-rettskrivningen skrotet.

54 1941 Quisling-rettskrivning Denne hadde to hensikter 1. Å rydde opp i kaoset Halvdan Koht hadde laget 2. Å endre bokmålet så det fikk mer norrøne trekk Jente skulle skrives «gjente», av det norrøne «gant» Ordet «nå» skulle skrives «no» Alle aviser måtte følge reformen Etter krigen ble nazi-rettskrivningen skrotet

55 Quislingreformen ble bare et intermezzo, og etter krigen gikk man straks bort fra nazistenes høinorsk.

56 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

57 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42:

58 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42: ikke «to og førr», men «førtito» 35:

59 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42: ikke «to og førr», men «førtito» 35: ikke «fem og tredve», men «trettifem»

60 1951 tellereformen

61 Striden om samnorskpolitikken på tallet

62 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

63 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

64 Arnulf Øverland ( )

65 Jeg vil si til dem som har barn på skolen: Se engang på skolebøkene deres, og gni dere i øinene!

66 Det er ingen drøm. Det er det åndelige lavmål som er autorisert. Få en ende på det!

67 Slutt dere sammen i foreldreforeninger, og gå til myndighetene, og si til dem at vi vil ikke finne oss i at de øver åndelig vold mot våre barn!

68 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken

69

70 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

71 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

72 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

73 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

74 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

75 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

76 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

77 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

78 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

79 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

80 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

81 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

82 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

83 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

84 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

85 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

86 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

87 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

88 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

89 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

90 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

91 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

92 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

93 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

94 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

95 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

96 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.

97 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumlet og fortalte når vi la øret inntil.

98 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken

99 Foreldreaksjonen mot samnorsk

100 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken

101

102 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken

103

104 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste

105 Riksmålsordlisten

106 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen I Riksmålsordlisten er det ikke en folkemålsform å se: Ingen A-endelser Ingen diftonger

107 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger

108 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

109 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

110 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

111 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

112 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

113 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

114 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen

115 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog

116 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog

117 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog

118 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog

119 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røk kua kuen skau skog

120 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røk kua kuen skau skog

121 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen I Riksmålsordlisten er det ikke en folkemålsform å se: Ingen A-endelser Ingen diftonger De konservative avisene brukte Riksmålsordlisten med det samme Aftenposten Morgenbladet

122 Riksmålsordlisten

123

124 1952 Norsk språknemnd Språknemnda skulle arbeide for å fullføre samnorskprosjektet. De fikk som oppgave å utvikle en ny læreboknormal. (en standard for hvordan språket i skolebøkene skulle være) Læreboknormalen var ferdig i 1959

125 1959 læreboknormalen Denne hadde to mål: 1. Å standardisere språket i lærebøkene. 2. Å roe ned språkstriden. Det klarte den ikke I likhet med reformene i 1917 og 1938 hadde læreboknormalen tilnærming som hovedprinsipp.

126

127 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

128 Vogt-komiteen Kalt «språkfredskomiteen» Ledet av Hans Vogt Utnevnt av myndighetene, og arbeidet fra Konkluderte at samnorskpolitikken var mislykket Myndighetene la derfor ned Språknemnda, og opprettet heller Norsk språkråd i 1972.

129 Forskjellen mellom Norsk Språknemnd og Norsk Språkråd Språknemnda eksisterte fra 1952 til De skulle «arbeide for tilnærminga mellom de to skriftspråka, på norsk folkemåls grunn». De skulle altså jobbe aktivt for at vi skulle ende opp med ett skriftspråk. Dette er Språknemndas eneste egentlige oppgave. Norsk Språkråd avløste Språknemnda 1972 Norsk Språkråd skulle «støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen» De skulle altså jobbe passivt for samlingen av nynorsk og bokmål. I 2004 opphevet Stortinget tilnærmingsparagrafen helt. Fra da av er tilnærmingstanken definitivt forlatt av myndighetene. I 2005 ble Norsk Språkråd gjort om til Språkrådet Språkrådet skal «verne om den kulturarven som begge skriftspråkene representerer». Tilnærming er ikke et tema i det hele tatt.

130 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

131 Liberaliseringsvedtaket Myndighetene åpnet igjen for valgmuligheter. Nå ble det igjen lov å bruke en masse gamle riksmålsformer, som hadde vært ulovlige siden Da var det ikke noe mer å krangle om.

132 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

133 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk

134 2005 og 2012 Ut med klammeformer bokmål i 2005 nynorsk i 2012

135 2005 og 2012 Ut med klammeformer Vi tar bokmål som eksempel Før 2005: antagelig [antakelig] Etter 2005: antagelig / antakelig Forklaring:

136 2005 og 2012 Ut med klammeformer hovedformer sideformer/klammeformer antagelig [antakelig] Påbudt for: Lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre

137 2005 og 2012 Ut med klammeformer hovedformer sideformer/klammeformer antagelig [antakelig] Påbudt for: Lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre

138 Konsekvensene av samnorskpolitikken i dag To konsekvenser Nynorsk og bokmål står mye nærmere hverandre i dag enn for 100 år siden. Vi har stor valgfrihet på nynorsk og bokmål.

139

Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt

Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Politikerne forsøker å styre språkutviklingen fra dansk (riksmål) til norsk (bokmål) fellesformer i nynorsk og bokmål samnorskprosjektet

Detaljer

Del A Kortsvarsoppgave

Del A Kortsvarsoppgave Del A Kortsvarsoppgave Den store ære I islendingsagaen Soga om Gisle Sursson foregår handlingen på 900-tallet. Teksten er en del av den norrøne litteratur og har klare typiske trekk for sagalitteraturen.

Detaljer

Om norrøn sagalitteratur

Om norrøn sagalitteratur Del A, kortsvarsoppgave) Om norrøn sagalitteratur I Utdraget fra Soga om Gisle Sursson får man lese om Øyolv Grå og hans menn som skal hevne seg på Gisle Sursson som har begått drap. Teksten inneholder

Detaljer

Litt om nyere språkhistorie

Litt om nyere språkhistorie Litt om nyere språkhistorie Det var i 1830-årene at en for alvor begynte å diskutere språkforholdene i Norge. Unionen med Danmark var historie, og den norske nasjonalromantikken var blitt et nytt samlingspunkt.

Detaljer

Språkhistorien på 1800 tallet

Språkhistorien på 1800 tallet Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket

Detaljer

Språkhistorie fra 1800-

Språkhistorie fra 1800- Språkhistorie fra 1800- Språklig situasjonsrapport i 1814 Grunnloven av 17.mai 1814 er viktig, og skrevet på dansk pga. dansketida. (1380-1814) - Skriftspråket er Dansk, og lærerne retter norvagismer(norske

Detaljer

SPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET

SPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET SPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet» Tre sære ting med norsk språk i dag 1. At et så lite språksamfunn har to skriftspråk.

Detaljer

FARMANN Norsk Forretningsblad

FARMANN Norsk Forretningsblad (Kronikk i Farmann Newsletter Uke 35, 1. september 2005; http://www.farmann.no/arkiv/2005/09/samnorsken_grav.html#more ). FARMANN Norsk Forretningsblad 1. september 2005 Odd Gunnar Skagestad: Samnorsken

Detaljer

Oslospråket i tall. Janne Bondi Johannessen. Innledning

Oslospråket i tall. Janne Bondi Johannessen. Innledning Oslospråket i tall Janne Bondi Johannessen Innledning Vi hører ofte at det ikke lenger er så store ulikheter i de forskjellige delene av Oslo. Kanskje er det riktig på enkelte områder, men det som er helt

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Ny bokmålsrettskrivning fra 2005

Ny bokmålsrettskrivning fra 2005 Ny bokmålsrettskrivning fra 2005 Forord I løpet av 1900-tallet har norsk rettskrivning gjennomgått flere omfattende endringer og reformer. For bokmål ble det gjennomført rettskrivningsreformer både i 1907,

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

Masarykova univerzita Filozofická fakulta. Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura.

Masarykova univerzita Filozofická fakulta. Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura. Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Kristína Kováčová Norsk som et språklig eksperiment. Språklige reformer etter annen

Detaljer

På norsk folkemåls grunn

På norsk folkemåls grunn På norsk folkemåls grunn Arbeiderpartiets språkpolitikk fra 1929 til 1990 Henrik Melgaard Christensen Våren 2009 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo 2 Forord Denne oppgaven

Detaljer

Samnorsken er død, - leve samnorsken!?

Samnorsken er død, - leve samnorsken!? (Publisert i tidsskriftet Minerva nr.04 (november) 2005, s.87-90) OGS/- 01.09.05. Samnorsken er død, - leve samnorsken!? Jeg skal høre professor Høveløyve holde foredrag om samnorsken. Kanskje samnorsk

Detaljer

1. Dette lurer vi på!

1. Dette lurer vi på! Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter

Detaljer

Faktatekster og skjønnlitteratur. bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

Faktatekster og skjønnlitteratur. bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Årsplan Norsk trinn N Uke 33 34 35 36 37 38 39 Tema ør vi leser Mens vi leser, tankekart ompetansemål muntlige muntlige tter at vi har lest, tankekart muntlige akta og skjønnlitteratur samtale om faglige

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang Jahr (2014: 10) viser til ein annan artikkel av Haugen om språkplanlegging, men ikkje

Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang Jahr (2014: 10) viser til ein annan artikkel av Haugen om språkplanlegging, men ikkje Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang 34 2016 107 116 Ernst Håkon Jahr: Language planning as a sociolinguistic experiment. The case of modern Norwegian. Edinburgh: Edinburgh University Press 2014, 218 sider,

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Aftenpostens dekning av språkstriden

Aftenpostens dekning av språkstriden Aftenpostens dekning av språkstriden Ein studie av korleis språkstriden mellom 1972 og 1981 vart framstilt i Aftenposten Nils Ole Bjelkåsen Rettleiar Ernst Håkon Jahr Masteroppgåva er gjennomførd som ledd

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Bokmålsbruk hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor?

Bokmålsbruk hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor? Bokmålsbruk hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor? Om bruken av morfologiske og ortografiske varianter i bokmålsnormalen Kjersti Wictorsen Kola Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, språkvitenskap Institutt

Detaljer

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,

Detaljer

Samnorskfløyens argumentasjon mot Språkrådets liberaliseringsvedtak

Samnorskfløyens argumentasjon mot Språkrådets liberaliseringsvedtak Ole Michael Selberg Samnorskfløyens argumentasjon mot Språkrådets liberaliseringsvedtak (Trykt i Frisprog, 1980, nr. 10) Idag,42år etter at 1938-rettskrivningen ble innført, 23 år etter at læreboknormalen

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Språkstreif Trinn: 8 Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

SEPTEMBER Hva skal vi gjøre i september?

SEPTEMBER Hva skal vi gjøre i september? SEPTEMBER 2017 Velkommen til et nytt og spennende barnehageår. Vi vil ønske spesielt velkommen til dere som er nye på avdelingen i år og håper dere vil trives hos Romlingene. I august har vi hatt fokus

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn. Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6

Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn. Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6 Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser

Detaljer

Å skrive radikalt bokmål andreash, Pål Styrk Hansen Eskil Hanssen Eric Papazian Lars S. Vikør. Creative Commons - BY -- 2012

Å skrive radikalt bokmål andreash, Pål Styrk Hansen Eskil Hanssen Eric Papazian Lars S. Vikør. Creative Commons - BY -- 2012 Å skrive radikalt bokmål andreash, Pål Styrk Hansen Eskil Hanssen Eric Papazian Lars S. Vikør Creative Commons - BY -- 2012 Table of Contents Å skrive radikalt bokmål 1 Et moderne bokmål 1 Å skrive radikalt

Detaljer

Vise om farger. Vi gikk inn i en butikk. Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her?

Vise om farger. Vi gikk inn i en butikk. Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her? Vi gikk inn i en butikk Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her? Nei, dessverre. Nei, dessverre for.. Dette er en liten "vrikk på rumpa"-butikk. "Vrikk på

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Årsplan i norsk

Årsplan i norsk UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD 34 Å lese høyt Variere stemmebruk og intonasjon i Kunne fremføre en tekst for andre. Zeppelin språkbok s. 6 8 framføring av tekster. Zeppelin lesebok s. 8-11 Lytte

Detaljer

PERIODEPLAN FOR LOFTET

PERIODEPLAN FOR LOFTET PERIODEPLAN FOR LOFTET DESEMBER OG JANUAR 2010/2011 Oktober og november på loftet I oktober hadde barnehagen brannvernuke. Vi hørte på brannalarmen, snakket med barna om hva vi gjør når brannalarmen går

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

PERIODEPLAN FOR REVEBARNA

PERIODEPLAN FOR REVEBARNA PERIODEPLAN FOR REVEBARNA MARS OG APRIL 2014 Hva vi har gjort i januar og februar I januar var vi så heldige å få snø. Vi kunne endelig komme oss ut i akebakken og på ski. Barna har gått mye på ski og

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),

Detaljer

Tor Åge Bringsværd. Panama

Tor Åge Bringsværd. Panama Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten

Detaljer

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn) Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe

Detaljer

Emnekode og emnenamn: NYN307 Nynorsk skriftmål - om norm og bruk. Tema 1 Ideologi og føreskriven norm i Aasen 1853 og 1864

Emnekode og emnenamn: NYN307 Nynorsk skriftmål - om norm og bruk. Tema 1 Ideologi og føreskriven norm i Aasen 1853 og 1864 Pensumliste Emnekode og emnenamn: NYN307 Nynorsk skriftmål - om norm og bruk Studieprogram: Masterstudium i nynorsk skriftkultur Semester: Vår Årstal: 2015 Obligatorisk litteratur Tema 1 Ideologi og føreskriven

Detaljer

Kløyvd infinitiv i dei norske skriftnormalane

Kløyvd infinitiv i dei norske skriftnormalane Kløyvd infinitiv i dei norske skriftnormalane Ernst Håkon Jahr Innleiing I Noreg har vi hatt ein lang tradisjon med språkplanlegging. Gjennom heile 1900-talet blei dei to skriftnormalane, som var resultat

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ JANUAR 2016 Hei alle sammen! For en flott og kald januar måned vi har hatt. Tenk at vi skulle få et så fantastisk snøvær. Barna har storkost seg i snøen med aking og lek,

Detaljer

Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17.

Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17. Elevens rett til læremiddel på eiga målform Udir-9-2010 Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 07.06.2011 1. Innledning Elever, lærlinger og lærekandidater

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Å rsplan i norsk 2.trinn ( ) Å rsplan i norsk 2.trinn (2016-2017) Antall timer i uken: 8 Lærere: Karen Anne Hodnefjell (2a), Lena Gauksås (2b) Læreverk: Salto 2 Nettsted: http://podium.gyldendal.no/salto/laerer/overom-2 34 35 36 37

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 5

Glenn Ringtved Dreamteam 5 Glenn Ringtved Dreamteam 5 Tur-retur Malaga Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best. Lokal læreplan etter LK-06 ved Vardåsen skole Fag: Norsk 4.trinn Timefordeling på trinnet: 8 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter Med forbehold om endringer

Detaljer

Moderat eller konservativt?

Moderat eller konservativt? Om Arne Torps språkhistorie og Språkrådets behandling av den What sinaname? Thatwhichwecallarose byanyothernamewouldsmellassweet William Shakespeare 1 Innledning I en artikkel i Språklig Samling, 1991/1

Detaljer

ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 28.05.08 Sensur faller innen 18.06.08 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb samtidig med registrering av sensur i studentdatabasen, senest første virkedag etter sensurfrist

Detaljer

BAKALÁRSKA DIPLOMOVÁ PRÁCA

BAKALÁRSKA DIPLOMOVÁ PRÁCA MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky BAKALÁRSKA DIPLOMOVÁ PRÁCA 2015 Martin Jakubek MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 4. TRINN

ÅRSPLAN NORSK 4. TRINN ÅRSPLAN NORSK 4. TRINN 2015-2016 UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 SB: Å lese høyt - Å lese høyt for andre. 35 36 37 Å skrive replikker/ Mer om replikker dialog, ordrett, replikk,

Detaljer

Agder Vitenskapsakademi. Årbok 2013. redaksjon Ernst Håkon Jahr, Rolf Tomas Nossum, Leiv Storesletten

Agder Vitenskapsakademi. Årbok 2013. redaksjon Ernst Håkon Jahr, Rolf Tomas Nossum, Leiv Storesletten Agder Vitenskapsakademi Årbok 2013 redaksjon Ernst Håkon Jahr, Rolf Tomas Nossum, Leiv Storesletten 2014 Portal forlag, Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Her ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad.

Her ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad. Her ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad. Tur til Bruvoll Som start på temaet vårt «livet på garden» reiste vi med buss til Bruvoll camping. Her fekk vi

Detaljer

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst: Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men

Detaljer

4. Landsdelar. Kommentarar: tekstdel s. 38

4. Landsdelar. Kommentarar: tekstdel s. 38 4. Landsdelar Kommentarar: tekstdel s. 38 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* F 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* 4.2 Den språkdelte kulturen i Noreg 2008* 4.3 Elevar i grunnskulen

Detaljer

Årsplan i Norsk, 5.trinn

Årsplan i Norsk, 5.trinn Årsplan i Norsk, 5.trinn 2016-17 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet - å bli en bedre leser - å skille skjønnlitteratur

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Norsk mindre språk, større muligheter

Norsk mindre språk, større muligheter Norsk mindre språk, større muligheter AF SARA KOCH OG MORTEN GAUSTAD NORSK SPRAK OG DEN POSTKOLONIALE SITUASJON Norge er et land med en postkolonial historie, der kulturelle konflikter og spenninger som

Detaljer

Høringsnotat - Oppfølging av Stortingets dokument nr. 8:58 ( ): Forslag til endring i lov om stadnamn

Høringsnotat - Oppfølging av Stortingets dokument nr. 8:58 ( ): Forslag til endring i lov om stadnamn Notat Høringsnotat - Oppfølging av Stortingets dokument nr. 8:58 (2007-2008): Forslag til endring i lov om stadnamn 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Kulturdepartementet legger med dette fram forslag til endring

Detaljer

Periodeplan uke Østersund ungdomsskole B

Periodeplan uke Østersund ungdomsskole B Ordenselever: Periodeplan uke 46-47 Østersund ungdomsskole 2016 2017 10B Navn: UKE 46 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.30-10.00 Musikk/ Naturfag Naturfag Matematikk 10.20-11.50 Kunst og Håndverk

Detaljer

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Å rsplan i norsk 2.trinn ( ) Å rsplan i norsk 2.trinn (2016-2017) Muntlig kommunikasjon (LK06) 34 35 36 37 38 39 40 - Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske - Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur Inkognitogt. 24, 0256 Oslo. Telefon 22 56 29 50. Bankgiro 5024.63.43206 I Knthtr- 02 kb~. I Oslo, 9. mai 2006 rt r R, s.. r...i ::v s Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 4-5 Eleven skal kunne: - gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge 6-7 Eleven skal kunne: - gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper

Detaljer

Er norsk et naturlig språk?

Er norsk et naturlig språk? Er norsk et naturlig språk? Victoria Rosén 1. Innledning Det norske språket skiller seg ut internasjonalt sett. Mange land har flere offisielle språk, men Norge er sannsynligvis det eneste land som har

Detaljer

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.

Detaljer

Dø D e n i D ø r a. leseserie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet. Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal

Dø D e n i D ø r a. leseserie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet. Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Nynorsk Dø D e n i D ø r a Norsk for barnetrinnet 15800_Dodenidora_NN.indd 1 05-12-07 08:17:16 Fuglen hans er død. Kim spring over markene og

Detaljer

NORSK SPRÅKRÅD REF. VÅR REF. DATO KU/KU2 IE VL/HS Rettskrivningsvedtak fra Norsk språkråd 2003

NORSK SPRÅKRÅD REF. VÅR REF. DATO KU/KU2 IE VL/HS Rettskrivningsvedtak fra Norsk språkråd 2003 NORSK SPRÅKRÅD Kultur- og kirkedepartementet Kulturavdelingen, seksjon KU3 Postboks 8030 Dep 0030 OSLO REF. VÅR REF. DATO 20007768 KU/KU2 IE 200100348-106 VL/HS 16.6.2003 Rettskrivningsvedtak fra Norsk

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid

Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid Av Steinar Berg (hentet fra Årbok 1981 lagt ut på nett 23. november 2008) Blant trærne i skogen er einerbusken eller treet kommet i en særstilling, årsaken

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2016.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2016. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2016. I oktober har vi vært mye på tur i skogen. Det er mange av barna som liker seg i skogen og synes det er moro å klatre og å leke under trærne. Annenhver

Detaljer

Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen. Djevelens barn

Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen. Djevelens barn Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen Djevelens barn PROLOG Han var tretten. Broren var ni. De satt helt stille uten å snakke sammen. Det eneste de kunne høre var lyden av brannen. De satt i vedskjulet,

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 10

Lokal læreplan i norsk 10 Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere

Detaljer

Kirka rammer inn store hendelser i livene våre, og i våre slekters liv. 200 år: hvor mange generasjoner blir

Kirka rammer inn store hendelser i livene våre, og i våre slekters liv. 200 år: hvor mange generasjoner blir 16 s i treenighet, 24.09.17 Markus 7, 31-37 200-årsjubileum, Vinne kyrkje, Verdal Kjære Vinne kyrkjelyd: kjære alle sammen : Til lykke med dagen, og gratulerer med kirkejubileet! Vi har liksom litt gebursdag

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer