SPRÅKHISTORIEN PÅ 1900-TALLET
|
|
- Unn Johannessen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SPRÅKHISTORIEN PÅ 1900-TALLET
2 læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag»
3 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Ortofoni: Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:
4 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:
5 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:
6 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Samnorskprosjektet:
7 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Egentlig østlandsdialekter. Etter hvert også arbeiderklassens sosiolekt. Samnorskprosjektet:
8 Fem viktige fagbegreper som vil gjøre språkhistorien forståelig Dannet dagligtale: Overklassens måte å snakke på. Ortofoni: Å skrive ordene slik man sier dem Riksmål: Forløperen til bokmål. Basert på dansk og dannet dagligtale. Folkemålsformer: Egentlig østlandsdialekter. Etter hvert også arbeiderklassens sosiolekt. Samnorskprosjektet: Forsøket på å smelte de to skriftspråkene sammen til ett språk.
9 Noen eksempler folkemål dannet dagligtale jeg kasta steinen graset utafor kjerka brua sola geita røyken jeg kastet stenen gresset utenfor kirken broen solen geiten røken
10 1901 Hægstadnormalen En reform som kun gjaldt landsmålet En hensikt var å fjerne det gammelmodige preget fra landsmålet, og gi språket et mer moderne preg Landsmålet tar her et steg mot nynorsken slik den er i vår tid. Store forbokstaver i substantiver forsvant ein Hest ein hest Preteritumsendelser blir forandret kastade kasta En del landsmålsfolk på denne tiden ville ha kløyvd infinitiv: å vera å kaste Denne retningen kalles «midlandsnormalen» I følge Hægstadnormalen skulle man ikke bruke kløyvd infinitiv, bare A-endelser: å vera å kasta
11 Riksmålsreformen i 1907 Målet med denne reformen var å fjerne danske trekk i riksmålet. «Dannet dagligtale» blir rettesnoren. En seier for Knud Knudsens tanker om ortofoni: Harde konsonanter innføres etter lang vokal BDG PTK gade gate kage kake løbe løpe Vi har nå definitivt to norske skriftspråk i Norge: Riksmål (basert på dansk og dannet dagligtale) Landsmål (basert på dialekter)
12 Samme år
13 1907 Sidemål innføres på skolen Stortinget bestemte at alle som skulle ta eksamen artium måtte avlegge skriftlig eksamen i begge målformer. Store protester fra riksmålsfolk i Oslo. Myndighetene gjennomførte det likevel: «Sidemålsstilen» ville nemlig kunne bane veien for et felles skriftspråk i fremtiden. Her begynner altså samnorsktanken å styre politikken.
14 Samnorskprosjektet Du må særlig kunne gjøre tre ting 1. Forklare hva samnorskpolitikken gikk ut på. 2. Forklare forskjellen mellom de to samnorskreformene i 1917 og Fortelle om motstanden mot samnorskpolitikken på tallet
15 Samnorskprosjektet Samnorsk var ideen at de to skriftspråkene våre skulle samles til ett språk. Dette prøvde myndighetene å oppnå ved å innføre folkemålsformer i både riksmål og landsmål. Det var to store samnorskreformer: en i 1917 en i 1938
16 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
17 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
18 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
19 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
20 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
21 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
22 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
23 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
24 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
25 landsmål folkemålsformer tilnærmingsformer riksmål soli sola solen bygdi bygda bygden kasta kasta kastet dyri dyra dyrene
26 1917 den første samnorskreformen To grupperinger sto bak: Partiet Venstre og foreningen Østlandsk reisning. En del endringer var obligatoriske, andre var valgfrie
27 1917 den første samnorskreformen To grupperinger sto bak: Partiet Venstre og foreningen Østlandsk reisning. En del endringer var obligatoriske, andre var valgfrie
28 1917 den første samnorskreformen obligatoriske endringer valgfrie endringer Disse endringene gjaldt ortofoni: AA ble erstattet med Å «chocolade» «sjokolade» «nation» «nasjon» Man innførte valgfrie folkemålsformer i riksmålet og landsmålet. Dette er første skritt på veien mot samnorsk
29 Valgfrie folkemålsformer i 1917 Før hadde man på riksmål skrevet bro tro gulv husene solen hoppet kastet Nå ble det også lov å skrive bru tru golv husa sola hoppa kasta
30 Valgfrie folkemålsformer i 1917 På landsmål hadde man før skrevet Nå ble det også lov å skrive soli geiti millom vera draum haust sola geita mellom væra drøm høst
31
32 1929 skriftspråkene skifter navn Riksmål skifter navn til bokmål Landsmål skifter navn til nynorsk Hensikten med navnebyttet var å fjerne preget av maktkamp fra navnene.
33
34 1938 den andre samnorskreformen Dette var Arbeiderpartiets store språkreform Mannen bak var Halvdan Koht Tidligere nestleder i Østlandsk Reisning Nå arbeiderpartipolitiker og utenriksminister
35 1938 den andre samnorskreformen Fire ting å vite 1. De valgfrie folkemålsformene fra 1917 ble nå obligatoriske. 2. I tillegg fikk man nye, valgfrie folkemålsformer, som ble oppfattet som veldig drøye. 3. Dette ga et valg mellom «moderate» og «radikale» former. 4. Det ble innført klammeformer i ordbøkene: drøm [draum] på nynorsk
36 klammeformer
37 klammeformer hovedformer klammeformer
38 klammeformer hovedformer klammeformer drøm [draum]
39 klammeformer hovedformer klammeformer drøm [draum] Påbudt for: lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre
40 Hvorfor Arbeiderpartiet? Arbeiderklassens parti. Arbeiderklassen snakket typisk folkemål. Arbeidet med samnorsk var kulturell klassekamp. Arbeiderpartiets samnorskpolitikk må sees i lys av deres samlingspolitikk ellers.
41 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
42 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
43 1939 Oslo Skolestyres vedtak I 1939 bestemte Oslo skolestyre seg for at skolebøkene skulle bruke de aller mest radikale formene. Språket i bøkene ble derfor veldig radikalt. Da ble det bråk.
44 1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former radikale former Disse var fremdeles lov å bruke men det var bare disse elevene skulle få lese i skolebøkene.
45 1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former vei alene bunn dyp ild fremdeles gjemme gulv hel hull radikale former veg aleine botn djup eld framleis gjømme golv heil hol
46 1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former innerst nederst ytterst øverst kurven uken verden slikket stirret ønsket radikale former inst nedst ytst øvst korga veka verda slikte stirte ønskte
47 1939 Oslo Skolestyres vedtak moderate former radikale former høy lav mel melk vannkraften troen kirken gress vann høg låg mjøl mjølk vasskrafta trua kjerka gras vatn
48
49 Det var planlagt en demonstrasjon mot samnorsk, 9. april 1940.
50 Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen.
51 Demonstrasjonen ble imidlertid avlyst, fordi andre ting skjedde den dagen. Språkdebatten tar en pause, mens verdenskrigen pågår.
52 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
53 1941 Quisling-rettskrivning Denne hadde to hensikter 1. Å rydde opp i kaoset Halvdan Koht hadde laget. 2. Å endre bokmålet så det fikk mer norrøne trekk. Jente skulle skrives «gjente», av det norrøne «gant». Ordet «nå» skulle skrives «no». Alle aviser måtte følge reformen. Etter krigen ble nazi-rettskrivningen skrotet.
54 1941 Quisling-rettskrivning Denne hadde to hensikter 1. Å rydde opp i kaoset Halvdan Koht hadde laget 2. Å endre bokmålet så det fikk mer norrøne trekk Jente skulle skrives «gjente», av det norrøne «gant» Ordet «nå» skulle skrives «no» Alle aviser måtte følge reformen Etter krigen ble nazi-rettskrivningen skrotet
55 Quislingreformen ble bare et intermezzo, og etter krigen gikk man straks bort fra nazistenes høinorsk.
56 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
57 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42:
58 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42: ikke «to og førr», men «førtito» 35:
59 1951 tellereformen Denne reformen gjelder hvordan man skal si tall. Myndighetene bestemmer at nå skal man si tierne før enerne. 42: ikke «to og førr», men «førtito» 35: ikke «fem og tredve», men «trettifem»
60 1951 tellereformen
61 Striden om samnorskpolitikken på tallet
62 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
63 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
64 Arnulf Øverland ( )
65 Jeg vil si til dem som har barn på skolen: Se engang på skolebøkene deres, og gni dere i øinene!
66 Det er ingen drøm. Det er det åndelige lavmål som er autorisert. Få en ende på det!
67 Slutt dere sammen i foreldreforeninger, og gå til myndighetene, og si til dem at vi vil ikke finne oss i at de øver åndelig vold mot våre barn!
68 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken
69
70 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
71 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
72 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
73 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
74 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
75 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
76 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
77 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
78 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
79 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
80 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
81 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
82 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
83 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
84 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
85 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
86 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
87 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
88 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
89 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
90 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
91 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
92 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
93 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
94 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
95 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
96 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret inntil.
97 Fra Nordahl Rolfsens lesebok etter 1938-reformen Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sneen tindret hvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebroene som store, gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegårdsbekken hadde vi drevet leken vår disse dagene. Der hadde det laget seg is-tapper og hvelv, og vi lekte hus der og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet igjennom, dypt nede, og hørte det mumlet og fortalte når vi la øret inntil.
98 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken
99 Foreldreaksjonen mot samnorsk
100 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken
101
102 Foreldreaksjonen mot samnorsk Opprettet i protest mot samnorkspolitikken Fire ting foreldreaksjonen gjorde: 1. De rettet skolebøkene, fra radikale til konservative former 2. De samlet underskrifter mot samnorskpolitikken 3. De hadde en egen avis Frisprog 4. Noen brente til og med skolebøker på bål foran Stortinget Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet arbeidet gjennom hele 50- tallet med å sabotere samnorskpolitikken
103
104 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste
105 Riksmålsordlisten
106 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen I Riksmålsordlisten er det ikke en folkemålsform å se: Ingen A-endelser Ingen diftonger
107 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger
108 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen
109 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen
110 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen
111 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen
112 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen
113 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen
114 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken sola solen jenta jenten buksa buksen kua kuen
115 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog
116 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog
117 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog
118 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røyk kua kuen skau skog
119 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røk kua kuen skau skog
120 Riksmålsordlisten ingen A-endelser ingen diftonger IKKE MEN IKKE MEN boka boken stein sten sola solen bein ben jenta jenten graut grøt buksa buksen røyk røk kua kuen skau skog
121 Riksmålsordlisten I 1952 kom Riksmålsforbundet ut med sin egen ordliste En krigserklæring mot 1938-reformen I Riksmålsordlisten er det ikke en folkemålsform å se: Ingen A-endelser Ingen diftonger De konservative avisene brukte Riksmålsordlisten med det samme Aftenposten Morgenbladet
122 Riksmålsordlisten
123
124 1952 Norsk språknemnd Språknemnda skulle arbeide for å fullføre samnorskprosjektet. De fikk som oppgave å utvikle en ny læreboknormal. (en standard for hvordan språket i skolebøkene skulle være) Læreboknormalen var ferdig i 1959
125 1959 læreboknormalen Denne hadde to mål: 1. Å standardisere språket i lærebøkene. 2. Å roe ned språkstriden. Det klarte den ikke I likhet med reformene i 1917 og 1938 hadde læreboknormalen tilnærming som hovedprinsipp.
126
127 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
128 Vogt-komiteen Kalt «språkfredskomiteen» Ledet av Hans Vogt Utnevnt av myndighetene, og arbeidet fra Konkluderte at samnorskpolitikken var mislykket Myndighetene la derfor ned Språknemnda, og opprettet heller Norsk språkråd i 1972.
129 Forskjellen mellom Norsk Språknemnd og Norsk Språkråd Språknemnda eksisterte fra 1952 til De skulle «arbeide for tilnærminga mellom de to skriftspråka, på norsk folkemåls grunn». De skulle altså jobbe aktivt for at vi skulle ende opp med ett skriftspråk. Dette er Språknemndas eneste egentlige oppgave. Norsk Språkråd avløste Språknemnda 1972 Norsk Språkråd skulle «støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen» De skulle altså jobbe passivt for samlingen av nynorsk og bokmål. I 2004 opphevet Stortinget tilnærmingsparagrafen helt. Fra da av er tilnærmingstanken definitivt forlatt av myndighetene. I 2005 ble Norsk Språkråd gjort om til Språkrådet Språkrådet skal «verne om den kulturarven som begge skriftspråkene representerer». Tilnærming er ikke et tema i det hele tatt.
130 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
131 Liberaliseringsvedtaket Myndighetene åpnet igjen for valgmuligheter. Nå ble det igjen lov å bruke en masse gamle riksmålsformer, som hadde vært ulovlige siden Da var det ikke noe mer å krangle om.
132 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
133 Hægstadnormalen Riksmålsreformen + sidemålsstilen Den første samnorskreformen Skriftspråkene skifter navn Den andre og store samnorskreformen Oslo Skolestyres vedtak Nazi-norsk Tellereformen Språknemda + Riksmålsordlisten Læreboknormalen Vogt-komiteen Liberaliseringsvedtaket Ut med klammeformer i bokmål Ut med klammeformer i nynorsk
134 2005 og 2012 Ut med klammeformer bokmål i 2005 nynorsk i 2012
135 2005 og 2012 Ut med klammeformer Vi tar bokmål som eksempel Før 2005: antagelig [antakelig] Etter 2005: antagelig / antakelig Forklaring:
136 2005 og 2012 Ut med klammeformer hovedformer sideformer/klammeformer antagelig [antakelig] Påbudt for: Lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre
137 2005 og 2012 Ut med klammeformer hovedformer sideformer/klammeformer antagelig [antakelig] Påbudt for: Lærebokforfattere statsansatte Lovlig å bruke for alle andre
138 Konsekvensene av samnorskpolitikken i dag To konsekvenser Nynorsk og bokmål står mye nærmere hverandre i dag enn for 100 år siden. Vi har stor valgfrihet på nynorsk og bokmål.
139
1900-tallets språkhistorie
1900-tallets språkhistorie Tre typer talemål Vestlandske bondedialekter Dannet dagligtale Folkemål/arbeiderklassens talemål/ dialekter på Østlandet Viktige begreper VESTLANDSKE BONDEDIALEKTER soli geiti
DetaljerSpråkhistorie på 1900-tallet
Studiehefte Språkhistorie på 1900-tallet Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Videoteket Språkhistorien på 1900-tallet er særlig preget av to ting: 1. mange reformer som gjaldt rettskriving 2. samnorskprosjektet
DetaljerSamnorsk (og dens påvirkning på norsk språkutvikling og debatt på tallet)
Samnorsk (og dens påvirkning på norsk språkutvikling og debatt på 1900tallet) Samnorsk var en idé tanken om at de to skriftspråkene våre (landsmål og riksmål senere nynorsk og bokmål) skulle samles til
DetaljerSpråkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt
Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Politikerne forsøker å styre språkutviklingen fra dansk (riksmål) til norsk (bokmål) fellesformer i nynorsk og bokmål samnorskprosjektet
DetaljerSPRÅKHISTORIE. videoteket.no
SPRÅKHISTORIE Språkhistorien i fugleperspektiv islandsk færøysk norsk svensk dansk nordisk germansk indoeuropeisk Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk frem til 500 Språkhistorien i fugleperspektiv
DetaljerDel A Kortsvarsoppgave
Del A Kortsvarsoppgave Den store ære I islendingsagaen Soga om Gisle Sursson foregår handlingen på 900-tallet. Teksten er en del av den norrøne litteratur og har klare typiske trekk for sagalitteraturen.
DetaljerSpråk og kultur III. Grunnskole
Språk og kultur III Grunnskole Språkhistorie Språkhistorie Problemstilling: Hvordan har det norske tale- og skriftspråket utviklet seg fra urnordisk til moderne norsk? Språkhistorie Opprinnelsen til språket
DetaljerOm norrøn sagalitteratur
Del A, kortsvarsoppgave) Om norrøn sagalitteratur I Utdraget fra Soga om Gisle Sursson får man lese om Øyolv Grå og hans menn som skal hevne seg på Gisle Sursson som har begått drap. Teksten inneholder
DetaljerLitt om nyere språkhistorie
Litt om nyere språkhistorie Det var i 1830-årene at en for alvor begynte å diskutere språkforholdene i Norge. Unionen med Danmark var historie, og den norske nasjonalromantikken var blitt et nytt samlingspunkt.
Detaljer2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda
2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda Mandat for Riise-nemnda Tilnærmingslinja vart lagd død i 2002, med
DetaljerSpråkhistorien på 1800 tallet
Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket
DetaljerSpråkhistorie fra 1800-
Språkhistorie fra 1800- Språklig situasjonsrapport i 1814 Grunnloven av 17.mai 1814 er viktig, og skrevet på dansk pga. dansketida. (1380-1814) - Skriftspråket er Dansk, og lærerne retter norvagismer(norske
DetaljerSPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET
SPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet» Tre sære ting med norsk språk i dag 1. At et så lite språksamfunn har to skriftspråk.
DetaljerFARMANN Norsk Forretningsblad
(Kronikk i Farmann Newsletter Uke 35, 1. september 2005; http://www.farmann.no/arkiv/2005/09/samnorsken_grav.html#more ). FARMANN Norsk Forretningsblad 1. september 2005 Odd Gunnar Skagestad: Samnorsken
DetaljerLast ned Språkplanlegging og språkstrid - Ernst Håkon Jahr. Last ned
Last ned Språkplanlegging og språkstrid - Ernst Håkon Jahr Last ned Forfatter: Ernst Håkon Jahr ISBN: 9788270998210 Antall sider: 157 Format: PDF Filstørrelse: 27.17 Mb Det har lenge vore stor internasjonal
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo
Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert
DetaljerOslospråket i tall. Janne Bondi Johannessen. Innledning
Oslospråket i tall Janne Bondi Johannessen Innledning Vi hører ofte at det ikke lenger er så store ulikheter i de forskjellige delene av Oslo. Kanskje er det riktig på enkelte områder, men det som er helt
DetaljerSpråkhistorie på 1800-tallet
Språkhistorie på 1800-tallet På 1800-tallet var skriftspråket i Norge dansk. Etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814, mente mange i Norge at vi måtte ha et eget, norsk skriftspråk. Språkdebatten
Detaljer1. Dette lurer vi på!
Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter
DetaljerMAGISTERSKÁ DIPLOMOVÁ PRÁCE 2010
Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Alice Týnská Rettskrivningsreformer i Norge fra 1917 med vekt på riksmålets/bokmålets
DetaljerUnorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning
Unorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning Lærer og språkmann Knud Knudsen (1812 1895) er kjent for arbeidet sitt med å fornorske det danske skriftspråket. Han regnes for far til riksmålet (som i 1929
DetaljerFaktatekster og skjønnlitteratur. bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger
Årsplan Norsk trinn N Uke 33 34 35 36 37 38 39 Tema ør vi leser Mens vi leser, tankekart ompetansemål muntlige muntlige tter at vi har lest, tankekart muntlige akta og skjønnlitteratur samtale om faglige
DetaljerNy bokmålsrettskrivning fra 2005
Ny bokmålsrettskrivning fra 2005 Forord I løpet av 1900-tallet har norsk rettskrivning gjennomgått flere omfattende endringer og reformer. For bokmål ble det gjennomført rettskrivningsreformer både i 1907,
DetaljerMasarykova univerzita Filozofická fakulta. Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura.
Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Kristína Kováčová Norsk som et språklig eksperiment. Språklige reformer etter annen
DetaljerSamnorsken er død, - leve samnorsken!?
(Publisert i tidsskriftet Minerva nr.04 (november) 2005, s.87-90) OGS/- 01.09.05. Samnorsken er død, - leve samnorsken!? Jeg skal høre professor Høveløyve holde foredrag om samnorsken. Kanskje samnorsk
DetaljerDet er særlig to ting som har skapt dialektforskjellene
DIALEKTER Det er særlig to ting som har skapt dialektforskjellene 1. Mangel på kommunikasjon mellom folk. 2. Det at hver nye generasjon lærer språket på nytt, og lærer det litt annerledes hver gang. Forskjellige
Detaljer1800-tallets språkhistorie
1800-tallets språkhistorie Språkdebattens tre hovedfaser Fase 1 (1830- + 40-årene) Språkdebatt og språkinnsamling Welhaven, Wergeland, P.A. Munch, Asbjørnsen og Moe Fase 2 (midt på 1800-tallet) Ivar Aasen
DetaljerOppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig
Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige
DetaljerPå norsk folkemåls grunn
På norsk folkemåls grunn Arbeiderpartiets språkpolitikk fra 1929 til 1990 Henrik Melgaard Christensen Våren 2009 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo 2 Forord Denne oppgaven
Detaljernorskeksamen.no Studiehefte om talemålsvariasjon (dialekter) Målmerker å kjenne til
Studiehefte om talemålsvariasjon (dialekter) Målmerker å kjenne til 1) Apokope 2) Uttalen av infinitiv 1. A-mål 2. E-mål 3. Kløyvd infinitiv 4. Apokopemål 3) Skarre- og rulle-r 4) Lyden L 1. Tjukk L 2.
DetaljerANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON
OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2
DetaljerOmslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as
2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerSpråkhistorie tallet
Språkhistorie 1800- tallet Språkdebatten på 1800- tallet er i stor grad et identitetsspørsmål: Den norske grunnloven ble skrevet på dansk (!) i 1814. Vi var endelig ute av unionen med Danmark, men kom
DetaljerNorsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang Jahr (2014: 10) viser til ein annan artikkel av Haugen om språkplanlegging, men ikkje
Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang 34 2016 107 116 Ernst Håkon Jahr: Language planning as a sociolinguistic experiment. The case of modern Norwegian. Edinburgh: Edinburgh University Press 2014, 218 sider,
DetaljerMÅNEDSBREV FOR MARS. Vi fortsetter å snakke om «Kropp og følelser»
MÅNEDSBREV FOR MARS Vi har «jobbet» inn de nye gruppene. Det er litt ulik fokus på hva vi jobber med i gruppene. På Jord jobber vi mye med rollelek, på Vann jobbes det med samspill og språk. Både på Luft
DetaljerHER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.
Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt
DetaljerLyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann PARKEN
Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerKONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 2
KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KONTRASTENES ÅRSTID 2018 BASE 2 TIDSROM:januar, februar og mars Hovedmål Gi barna erfaringer med naturen gjennom eksperimenter og førstehåndserfaringer Vi skal
DetaljerAftenpostens dekning av språkstriden
Aftenpostens dekning av språkstriden Ein studie av korleis språkstriden mellom 1972 og 1981 vart framstilt i Aftenposten Nils Ole Bjelkåsen Rettleiar Ernst Håkon Jahr Masteroppgåva er gjennomførd som ledd
DetaljerBokmålsbruk hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor?
Bokmålsbruk hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor? Om bruken av morfologiske og ortografiske varianter i bokmålsnormalen Kjersti Wictorsen Kola Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, språkvitenskap Institutt
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ JANUAR 2016 Hei alle sammen! For en flott og kald januar måned vi har hatt. Tenk at vi skulle få et så fantastisk snøvær. Barna har storkost seg i snøen med aking og lek,
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerKarin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet
Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv
DetaljerÅrsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015
Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,
DetaljerLast ned Mitt tapre språk - Edvard Hoem. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mitt tapre språk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Mitt tapre språk - Edvard Hoem Last ned Forfatter: Edvard Hoem ISBN: 9788252147896 Antall sider: 94 Format: PDF Filstørrelse: 18.03 Mb Hoem seier at det nynorske språket i tillegg til å vere eit
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerEksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2
Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)
DetaljerNorsk Nynorsk Ordliste
Norsk Nynorsk Ordliste 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Norsk Nynorsk Ordliste Nynorsk, før 1929 kalt landsmål, er siden likestillingsvedtaket av 12. mai 1885 ei av de to offisielle målformene av (skriftlig) norsk; den
DetaljerKjempen Yme og kua Audhumla
Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes
DetaljerVise om farger. Vi gikk inn i en butikk. Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her?
Vi gikk inn i en butikk Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her? Nei, dessverre. Nei, dessverre for.. Dette er en liten "vrikk på rumpa"-butikk. "Vrikk på
DetaljerÅrsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn. Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6
Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser
DetaljerSamnorskfløyens argumentasjon mot Språkrådets liberaliseringsvedtak
Ole Michael Selberg Samnorskfløyens argumentasjon mot Språkrådets liberaliseringsvedtak (Trykt i Frisprog, 1980, nr. 10) Idag,42år etter at 1938-rettskrivningen ble innført, 23 år etter at læreboknormalen
DetaljerÅrsplan i norsk 8.trinn
Årsplan i norsk 8.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Læringsstrategie r og lesemåter. Lese for å lære, s. 10 27 Kartlegging, Nasjonale prøver 36-39 Muntlige presentasjoner, s. 28
DetaljerSEPTEMBER Hva skal vi gjøre i september?
SEPTEMBER 2017 Velkommen til et nytt og spennende barnehageår. Vi vil ønske spesielt velkommen til dere som er nye på avdelingen i år og håper dere vil trives hos Romlingene. I august har vi hatt fokus
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
DetaljerLast ned Hitlers norske hjelpere - Nina Drolsum Kroglund. Last ned
Last ned Hitlers norske hjelpere - Nina Drolsum Kroglund Last ned Forfatter: Nina Drolsum Kroglund ISBN: 9788283230093 Antall sider: 503 Format: PDF Filstørrelse: 12.04 Mb Denne boken handler om de norske
DetaljerÅrsplan i norsk
UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD 34 Å lese høyt Variere stemmebruk og intonasjon i Kunne fremføre en tekst for andre. Zeppelin språkbok s. 6 8 framføring av tekster. Zeppelin lesebok s. 8-11 Lytte
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerPERIODEPLAN FOR LOFTET
PERIODEPLAN FOR LOFTET DESEMBER OG JANUAR 2010/2011 Oktober og november på loftet I oktober hadde barnehagen brannvernuke. Vi hørte på brannalarmen, snakket med barna om hva vi gjør når brannalarmen går
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Språkstreif Trinn: 8 Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerGrunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)
Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende
DetaljerPERIODEPLAN FOR REVEBARNA
PERIODEPLAN FOR REVEBARNA MARS OG APRIL 2014 Hva vi har gjort i januar og februar I januar var vi så heldige å få snø. Vi kunne endelig komme oss ut i akebakken og på ski. Barna har gått mye på ski og
DetaljerLæreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17
ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerTor Åge Bringsværd. Panama
Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 5
Glenn Ringtved Dreamteam 5 Tur-retur Malaga Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal
Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerPeriodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever
Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2010
Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor skal vi ikke spise snø og istapper? Klasse: 1B ved Mjølkeråen skole Skole: Mjølkeråen skole (Bergen, Hordaland) Antall deltagere (elever): 25 Dato: 01.05.2010
DetaljerUKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)
Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe
DetaljerMÅNEDSBREV FOR PILOTENE
MÅNEDSBREV FOR PILOTENE Februar 2019 «Den granbaren med vann, den flyg, for de den hold på å lag røtter!» «Ka e røtter? «Det e røtter som sug opp vann!» «Røtter e og tuneller, det e markan som lag veian
DetaljerCyberBook AS Kunnskap.no 1
NorskPluss Lydlære Innholdsfortegnelse 1. Hva er NorskPluss Lydlære?... 2 2. Uttale av vokaler og diftonger... 2 3. Lytteøvelser... 2 4. Minimale par... 3 5. Orddiktat med lydrette ord for å øve vokaler...
DetaljerFortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning)
Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning) En skjønnlitterær sjanger Sjanger = en bestemt type tekst Deles i to hovedtyper: skjønnlitteratur og saktekster Viktige begreper
DetaljerHalvårsplan norsk høst 7.trinn Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!
Halvårsplan norsk høst 7.trinn Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Lærebøker i lesing/ leseforståelse Leseforståelse C, Hydén, Schubert m.fl. Safari Lesebok A/B Andre utvalgte tekster Lærebøker
DetaljerInformasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17.
Elevens rett til læremiddel på eiga målform Udir-9-2010 Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 07.06.2011 1. Innledning Elever, lærlinger og lærekandidater
DetaljerEnklest når det er nært
Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerHer ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad.
Her ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad. Tur til Bruvoll Som start på temaet vårt «livet på garden» reiste vi med buss til Bruvoll camping. Her fekk vi
DetaljerÅ skrive radikalt bokmål andreash, Pål Styrk Hansen Eskil Hanssen Eric Papazian Lars S. Vikør. Creative Commons - BY -- 2012
Å skrive radikalt bokmål andreash, Pål Styrk Hansen Eskil Hanssen Eric Papazian Lars S. Vikør Creative Commons - BY -- 2012 Table of Contents Å skrive radikalt bokmål 1 Et moderne bokmål 1 Å skrive radikalt
DetaljerÅrsplan i Norsk, 5.trinn
Årsplan i Norsk, 5.trinn 2016-17 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet - å bli en bedre leser - å skille skjønnlitteratur
DetaljerBAKALÁRSKA DIPLOMOVÁ PRÁCA
MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky BAKALÁRSKA DIPLOMOVÁ PRÁCA 2015 Martin Jakubek MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky
DetaljerAgder Vitenskapsakademi. Årbok 2013. redaksjon Ernst Håkon Jahr, Rolf Tomas Nossum, Leiv Storesletten
Agder Vitenskapsakademi Årbok 2013 redaksjon Ernst Håkon Jahr, Rolf Tomas Nossum, Leiv Storesletten 2014 Portal forlag, Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi.
DetaljerKvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?
Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),
DetaljerLærar: Ruth Helgestad
ÅPL orsk 4.trinn Lærar: uth Helgestad Jostedal skule Læreverk: Zeppelin 4 Læreverket inneheld, språkbok og arbeidsbok til språkbok, lesebok, arbeidsbok til lesebok. tillegg jobbar elevane med "Leseforståing
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerPeriodeplan uke Østersund ungdomsskole B
Ordenselever: Periodeplan uke 46-47 Østersund ungdomsskole 2016 2017 10B Navn: UKE 46 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.30-10.00 Musikk/ Naturfag Naturfag Matematikk 10.20-11.50 Kunst og Håndverk
DetaljerEmnekode og emnenamn: NYN307 Nynorsk skriftmål - om norm og bruk. Tema 1 Ideologi og føreskriven norm i Aasen 1853 og 1864
Pensumliste Emnekode og emnenamn: NYN307 Nynorsk skriftmål - om norm og bruk Studieprogram: Masterstudium i nynorsk skriftkultur Semester: Vår Årstal: 2015 Obligatorisk litteratur Tema 1 Ideologi og føreskriven
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema
DetaljerDø D e n i D ø r a. leseserie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet. Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal
Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Nynorsk Dø D e n i D ø r a Norsk for barnetrinnet 15800_Dodenidora_NN.indd 1 05-12-07 08:17:16 Fuglen hans er død. Kim spring over markene og
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2007
Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvordan blir sjokoladen hvit? Klasse: 2. trinn Skole: Klokkeråsen skole (Tønsberg, Vestfold) Antall deltagere (elever): 17 Dato: 27.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder:
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerSnøjenta - Russisk folkeeventyr
Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,
Detaljer