Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?"

Marie Iversen
8 år siden
Visninger:

1 Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria), mens NN i prinsippet byggjer på dei norske dialektane. Dette medfører at skilnadene mellom BM og NN kjem av anten a. ulikskap mellom dansk og norsk b. ulikskap mellom skriftmål og talemål Nedanfor skal me ta for oss ein del karakteristiske skilnadene mellom BM og NN og sjå litt på den historiske bakgrunnen for kvar av dei. 2. Skilnader i ordformer Mange ord har ulik form på BM og NN. Som regel har desse skilnadene bakgrunn i gamle skilnader mellom dansk og norsk NN har diftong, BM monoftong: NN ein : BM en; NN sein : BM sein/sen; NN meine : BM meine/mene; NN røyke : røyke/røke; (men NN+BM øy!); NN graut : BM graut/grøt; (men NN haust : BM høst; NN + BM staur, NN+BM brød!) Kjem av at dei gamle fellesnordiske diftongane er monoftongerte i dansk (og svensk); jf. Almenningen m.fl. s BM har diftong, NN monoftong NN veg : BM veg/vei, NN segl : BM segl/seil, regn (men [ræin], NN+BM tegl (men [tæil]; jf. NN+BM skog jf. søraustnorsk [skæu], NN+BM fugl [NN [fugl], BM [ful], jf, søraustno, [fæul] osv. Kjem av at dansk har meir vokalisering av gammal /g/ [] enn det norsk (og svensk) har. Ein del sørlege norske dialektar har til dels også den dansk utviklinga, jf. dei søraustno. døma NN har fullvokal (særleg /a/) i ending, BM har reduksjonsvokal ([]). GRAMMATISKE ENDINGAR: A. Nynorsk mot bokmål 1. Substantiv: fleirtal NN hestar, hestane : gjester, gjestene; BM hester, hestene, gjester, gjestene

ulikskap mellom skriftmål og talemål Nedanfor skal me ta for oss ein del karakteristiske skilnadene mellom BM og NN og sjå litt på den historiske bakgrunnen for kvar av dei. 2.

2 (NN [visor, visone] : NN+BM viser, visene) 2. Adjektiv komparasjon: NN fin finare finast BM fin finere finest (men BM+NN lang lengre lengst) 3. Svake verb presens: NN kastar : kjøper; BM kaster, kjøper B. Nynorsk og radikalt bokmål mot konservativt bokmål 1. Substantiv, bestemt form eintal: NN/rad. BM (den) visa : kons. BM (den) visen 2. Svake verb, fortidsformer (pret. og supinum): NN/rad. BM kasta : kons. BM kastet Kjem av at norsk (og svensk) har mindre reduksjon av trykklette vokalar enn dansk BM har en( -ene) og et i mange endingar; NN har ending på vokal A. Kons. BM en : rad. BM/NN a: Bestemt form sing. F: boken : boka ([boki]) (B. Kons. BM ene : rad. BM/NN a: Bestemt form plur. N: fjellene : fjella ([fjelli]) C. Kons. BM et : rad. BM/NN a: Svake verb, fortidsformer (pret. og supinum):: kastet : kasta D. BM et : NN e: Sterke verb, supinum:: funnet : funne, skåret : skore Kjem av at konsonantane /t/ og /n/ fell bort i trykklett staving på norsk, medan dei held seg i dansk (og svensk skriftmål). 3. Skilnader i bøyingar 3.1. NN har 3 genus ( grammatiske kjønn ), BM har 2½ NN: der er ein stein/ ei bok/ eit eple. Steinen/ boka/ eplet er tung/tung/tungt. Han/ho/det ligg der. BM: der er en stein/ en-ei bok/ et eple. Steinen/ boka-boken/ eplet er tung/tung/tungt. Den/den/det ligger der. Kjem av at M (hankjønn) og F (hokjønn) har falle saman i dansk (noko som delvis heng saman med pkt. 2.4: I eldre nordisk (norrønt, gammaldansk, gammalsvensk) enda den bestemte artikkelen i hankjønn på lang n ( /n:/; t.d. haninn) og i hokjønn på kort n (t.d. sólin). I all nordisk

Svake verb, fortidsformer (pret. og supinum): NN/rad. BM kasta : kons. BM kastet Kjem av at norsk (og svensk) har mindre reduksjon av trykklette vokalar enn dansk. 2.4.

3 gjekk skilnaden mellom lange og korte konsonantar tapt i trykklette stavingar; men i svensk og dansk riksspråk fall verken kort eller lang n bort i trykklett staving. Dermed fekk ein former som hanen og solen på dansk og svensk, og dermed låg vegen open for samanfall mellom M og F. I norsk (og i mange svenske dialektar) fall derimot kort n bort, mens lang n heldt seg, og dermed fekk ein former som hanen (M) mot soli/sole/solæ/sola/solå/solo (F) NN har fleire bøyingsklasser i fleirtal av substantiv enn BM NN hestar, hestane : gjester, gjestene; BM hester,hestene, gjester, gjestene (NN [visor, visone] : NN+BM viser, visene) (jf. 2.3) 3.3. NN har fleire ulike presensformer av verb enn BM A. Svake verb (a-verb og e-verb): NN kastar : kjøper; BM kaster, kjøper (jf. 2.3) B. Sterke verb og svake j-verb: NN bit, sel; BM biter, selger C. Sterke verb (NN: vokalskifte (omlyd)): NN grev, kjem; BM graver, kommer Har delvis samanheng med pkt. 2.3 (A), dels med andre skilnader mellom dansk og (det meste av) norsk (B og C). 3.4 NN (NB! berre læreboknormalen) skil mellom ubøyeleg form (supinum) etter hjelpeverba ha og få og bøygd form (perfektum partisipp) etter bli/verte og vere; BM har ubøyeleg form etter alle slags hjelpeverb NN har her (som svensk) halde på den gamle samsvarsbøyinga av perfektum partisipp (partisipp: verbets adjektiviske form ), mens BM og dansk har avvikla denne bøyinga, bortsett frå når partisippet står attributivt. eg har kjøpt/skrive-skrivi boka (supinum) vi har kjøpt/skrive-skrivi bøkene (supinum) boka blei/vart kjøpt/skriven (partisipp) bøkene blei/vart kjøpte/skrivne (partisipp) heftet blei/vart kjøpt/skrive-skrivi (partisipp) På bokmål får vi derimot same form i alle setningane: jeg har kjøpt/skrevet boka (supinum) vi har kjøpt/skrevet bøkene (supinum) boka ble kjøpt/skrevet (partisipp) bøkene ble kjøpt/skrevet (partisipp) heftet ble kjøpt/skrevet (partisipp)

I norsk (og i mange svenske dialektar) fall derimot kort n bort, mens lang n heldt seg, og dermed fekk ein former som hanen (M) mot soli/sole/solæ/sola/solå/solo (F). 3.2.

4 Jf. svensk: jag har köpt/ skrivit boken (supinum) vi har köpt/skrivit böckerna (supinum) boken blev/(vart) köpt/skriven (partisipp) böckerna blev/(vart) köpta/skrivna (partisipp) häftet blev/(vart) köpt/skrivet(!) (partisipp) 3.5. Men når partisippet står attributivt, skal det bøyast i tal på bokmål også: en (inn)kjøpt / (ferdig)skrevet roman to (inn)kjøpte / (ferdig)skrevne romanar Vanleg feil på bokmål: Feil: *avskårede roser Rett: avskårne roser rosen er avblomstret / rosene er avblomstret avblomstrede roser rosen er avskåret / rosene er avskåret *avskårede roser *utskrevede bøker! Og på nynorsk er alt dette mykje greiare: ein (inn)kjøpt / (ferdig)skriven roman to (inn)kjøpte / (ferdig)skrivne romanar avskorne roser (sterkt verb; pret. skar) rosa er avblomstra / rosene er avblomstra avblomstra roser (svakt verb; pret. blomstra) rosa er avskoren / rosene er avskorne avskorne roser utskrivne bøker 4. Skilnader i setningsbygnad 4.1. BM har stundom enkel bestemming og føresett trykklett eigedomspronomen ved substantiv; NN har mest alltid dobbel bestemming og etterstilt trykklett eigedomspronomen. BM den norske bonde(n) : NN den norske bonden (men BM+NN den tunge steinen); det er mitt hus : huset mitt Kjem av skilnad mellom dansk og norsk (og svensk, bortsett frå ved eigedomspronomen, der svensk gjerne følgjer dansk) NN bruker ofte aktiv uttrykksmåte der BM har passiv BM saken skal granskes av utvalget NN utvalet skal granske saka (eller: saka skal granskast av utvalet)

Men når partisippet står attributivt, skal det bøyast i tal på bokmål også: en (inn)kjøpt / (ferdig)skrevet roman to (inn)kjøpte / (ferdig)skrevne romanar Vanleg feil på bokmål: Feil: *avskårede

5 NB: BM pengene overføres i neste uke = NN pengane blir overførte i neste veke (-stpassiv kan berre brukast etter modalverb på nynorsk) Har oftast samband med skilnad mellom talemålsnær og litterær (skriftspråkleg, talemålsfjern) uttrykksmåte 4.3. BM bruker ofte eigeform på s der NN vel andre uttrykksmåtar BM departementets brev = NN brevet frå departementet BM statens finanser = NN statsfinansane Har dels samanheng med skilnad mellom dansk og (det meste av) norsk folkemål, men særleg med skilnad mellom talemålsnær og litterær (skriftspråkleg, talemålsfjern) uttrykksmåte NN liker ikkje (dvs. endå mindre enn BM a) framtunge substantiviske hypotagme ( attributiv sperring ) BM den på det nuværende tidspunkt sittende regjering = NN den regjeringa vi har i dag b) substantivsjuke BM regjeringen skal foreta en undersøkelse av saken = NN regjeringa skal undersøkje saka Slike uttrykksmåtar er (mest alltid) svært talemålsfjerne. Døme på opphoping av talemålsfjerne uttrykksmåtar a) Jens plukker eplene (S-agens + pres.v-aktiv + DO-pat.) = Jens plukkar epla b) eplene skal plukkes av Jens (S-pat. + mod.-v. + inf.-v-pass. + av-agens) =?epla skal plukkast av Jens c) eplene plukkes av Jens (S-pat. + pres.v-pass. + av-agens) NB! ikkje nyn! d) Jens foretar plukking av eplene (S-agens + pres.v-akt. + DO verbalsubst. m. prep-fr.) e) plukking av eplene foretas av Jens (S-verbalsubst. m.prep.fr. + pres.v-pass. + avagens) f) eplene gjøres til gjenstand for plukking av Jens (S-pat. + pres.v-pass. + prep.-fr. m. prep-fr. m. prep.fr.) bakteriene gjøres til gjenstand for undersøkelse av laboratoriet

BM bruker ofte eigeform på s der NN vel andre uttrykksmåtar BM departementets brev = NN brevet frå departementet BM statens finanser = NN statsfinansane Har dels samanheng med skilnad mellom dansk og

6 5. Skilnader i ordtilfang 5.1. BM har eit ord som berre er vanleg i (bokmålsbasert) standardtalemål, mens NN har eit folkemålsord BM pike : NN/BM jente BM spise : NN ete BM i den byen hvor han arbeider NN+BM i den byen der han arbeider Har samanheng med skilnad mellom norsk og dansk. 5.2 BM har eit ord som både er vanleg i standardtalemål og i folkemålet, mens NN har eit kunstord BM fruktbarhet NN frævleik (eller fertilitet!) Kjem av den nasjonale ( antityske ) purismen i NN.

jente BM spise : NN ete BM i den byen hvor han arbeider NN+BM i den byen der han arbeider Har samanheng med skilnad

Like dokumenter

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ