Språkhistorien på 1800 tallet

Transkript

1 Språkhistorien på 1800 tallet

2 . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag.

3 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket i Norge var dansk Hva skulle det kalles? Dansk eller norsk? Talemålet: Sosiale skiller Embetsmennene og borgerskapet skrev dansk og snakket dansk med norsk uttale Folket ellers snakket norske dialekter Stor avstand mellom talemål og skriftspråk

4 Språkstriden på 1800-tallet Skulle skriftspråket bygge på: Norsk-danske overklassetalemålet? Talemålet til folket?

5 Dialekter

6 Hvorfor er språket viktig? Strømninger i Europa Språk kjennetegner en nasjon Folket og folkekulturen er kjernen i nasjonen

7 Språket i Norden på tallet Finland Fra (Finland-Sverige) Svensk offisielle skriftspråket Mange finner forstod ikke svensk Bibelen oversatt til finsk 1809: Sverige mister Finland til Russland 1863: finsk + svensk offisielle skriftspråk

8 Finland forts. Bibelfinsken ble revidert Tok inn ord og former fra østfinske dialekter Det nye finske skriftspråket Laget av språkfolk Mange tok det i bruk som talemål Svensktalende overklassen tok i bruk finsk Årsak: Nasjonalfølelse

9 Finland forts. Kalevala;epos tradisjonsstoff samlet inn fra Øst-Finland

10 Hva med Norge? Hvorfor tviholdt norsk overklasse på dansk? Manglet overklassen nasjonalfølelse?

11 Færøyene Under Danmark Stor forskjell mellom færøysk og dansk Det færøyske skriftspråket ble skapt ca 1850

12 Fornorsking Forandre dansken til norsk! Ideen startet i 1814

13 Wergeland, Welhaven og Munch (1830 årene) Wergeland: Brukte særnorske ord ( patriotene ) Fjøs, Gut, Myr og Gjenta Welhaven: Ville beholde dansk ( danomanene ) P.A. Munch: Ville skape et helt nytt norsk skriftspråk Skulle være basert på en enkelt ren dialekt Skrivemåte som viste slektskap til norrønt en af vore reneste Almuedialekter (..). sammenholdt med vort Oldspråk Mente likevel at dansken representerte kulturen

14 1840-årene og folkediktingen 2. utgaven 1896

15 Norske folkeeventyr (1841) Rammefortellinger (beskrivelse av innsamling) Dansk brukes Selve fortellingen (eventyret) Trekk fra norsk talemål Norske ord og setningsbygning Asbjørnsen og Moe følger linjen om fornorsking! Valgte en muntlig, norsk fortellerstil med dansk rettskriving

16 Presten M.B. Landstad og Olea Crøger Samlet folkeviser Tekster og melodier Norske Folkeviser (1853) Skrivemåten bygde på Munchs ide: Bygge på bygdemål, se spor etter norrønt

17 Knud Knudsen og Ivar Aasen Knud Knudsen ( ) Gradvishetens Vej (fornorskingslinjen) Bokmålets far Ivar Aasen ( ) Bråhastens Vej Nynorskens far Et nytt skriftspråk basert på dialektene

18 Knud Knudsen Mente det danske skriftspråket ikke passet for nordmenn Ville ikke konstruere et nytt skriftspråk Utgangspunkt Den dannede dagligtale Ble brukt i overklassen (temmelig likt over hele landet) Var lærer og språkkonsulent på Kristiania Norske Theater

19 Knudsens ønsker: Harde konsonanter (vanlig i norsk talemål) B,d,g > p,t,k Mad > mat, tab > tap, sag > sak, gribe > gripe, bide > bite, skrige > skrike Fornorsking i skrivemåte: Stum e skulle falle bort: faae > faa Lange vokaler skulle skrives enkle: Been > Ben, Huus > Hus, Iis >Is

20 forts. Det skulle skrives: k i stedet for c, ch og q: Consul > Konsul, Charakter > Karakter, Qual > Kval f i stedet for ph: Philosophie > Filosofi sø > sjø, skov > skog

21 Ivar Aasen ( ) Mellom bakkar og berg

22 Ivar Aasen reiste og undersøkte bygdemål Unngikk byene Var for mye blandet med dansk 1848 Det norske Folkesprogs Grammatikk 1850 Ordbog over det norske Folkesprog 1853 Prøver af Landsmaalet i Norge

23 Aasens reiser

24 Aasens prinsipper Normalen skulle være en fellesnevner for dialektene Gammelnorsken viktig for å finne en samlende form når bygdemålene sprikte for mye Brukte former skulle være i bruk i en eller flere dialekter I valg mellom dansk eller svensk skrivemåte, valgte Aasen dansk (best kjent i Norge) Unngå fremmedord (purist) Tyske lånord utelatt (an-, be-, er-, for-, -else, -het substantiv) Setningsbygningen skulle bygge på talemålet

25 Landsmålet Tre kjønn Hankjønn Ein arm - armen - armar - armane Hokjønn ei bygd - bygdi bygder bygderna ei visa - visa - visor - visorna ingen nordmenn brukte formene bygderna, visorna og kastadi/kastat, men r-en viser sammenheng med bestemt og ubestemt flertall ( likt svensk) Inkjekjønn eit land - landet - lond londi

26 Aasens landsmål Lå nærmest de vestnorske dialektene Bymålene var han ikke interessert i ( for danske) Syntaks (ordstilling): Korte og enkle setninger

27 Fremgang for landsmålet Fedraheimen Eit anarkistisk- kommunistisk Organ Den 17.mai Syn og Segn

28 Landsmålet som bruksmål A.O. Vinje Telemarkspreget landsmål i avisen sin Dølen Arne Garborg Skrev etter hvert på landsmål Per Sivle Rasmus Løland

29 Skandinavisme Stockholm 1869 Rettskrivingsmøte av forfattere Endringer Aa å Små bokstaver i substantivene Latinske bokstaver i stedet for gotiske Ibsen bruker de nye reglene

30 «Måltrollene rykker ind i Christiania» karikaturtegning av Olaf Guldbrandsen (1899) Trollene er Arne Garborg, Per Sivle og Ivar Aasen.

31

32 Språket delte norsk politikk Venstre stiftet 1884 for landsmål og fornorsking Høyre stiftet 1884 for dansk (senere riksmål) Arbeiderpartiet stiftet 1887 Dannet regjering 1935 fremmet samnorsktanken samnorsk oppgitt 1950-tallet

33 Jamstellingsvedtaket Regjeringen Sverdrup (Venstre) Landsmålet ble offisielt likestilt med dansknorsken

34 Skolen 1870-årene og språkstriden Elevene fikk ikke snakke dialekt 1878 Elevene fikk snakke dialekt 1885: Børnenes eget Talemaal De første skoler over til landsmål Bygland i Setesdal

35 Opplesingsmålet i skolen Fra 1887 kunne en lese norsk, men med utgangpunkt i den dannede tale i området Problem: Barna på landsbygden kunne ikke den dannede tale

36 Landsmålet årene Landsmålet for radikale 1889: Det nye testamentet på landsmål Bibelen først i årene Salmedikteren Elias Blix bruker landsmålet 1892 Nokre Salmar kunne brukes i gudstjenester

37 1892: Målparagrafen vedtatt av Stortinget Den enkelte skolekretsen bestemmer målform Lokale avstemninger avgjør fra nå undervisningsmål Landsmålet blir tatt i bruk i mange kommuner

38 Nordahl Rolfsens lesebok (brukt i 70 år) Brukte harde konsonanter (leke i stedet for lege) Brukte kortformer av ord: Broder bror, drager- drar 1894: Skoleelevene lov til å bruke harde konsonanter Folkehøyskolene, lærerskolene og lekmannsrørsla ble grunnmuren for landsmålet

39 Men de store rettskrivingsreformene kom på 1900-tallet: (1907, 1917 og 1938)