Grip teksten. 3 Forestillinger om det norske. Forestillinger om det norske hva er det? Frihet, selvstendighet og demokrati: patriotisme.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grip teksten. 3 Forestillinger om det norske. Forestillinger om det norske hva er det? Frihet, selvstendighet og demokrati: patriotisme."

Transkript

1 3 Forestillinger om det norske Forestillinger om det norske hva er det? I perioden begynte et intenst arbeid med å formulere og definere hva det ville si å være norsk. En ny generasjon kunstnere, journalister og vitenskapsmenn bidro til å skape en nasjonal identitet. Drivkraften var å markere norsk selvstendighet og særegenhet mot andre europeiske land, særlig Sverige og Danmark. Forestillingene om norsk egenart ble forankret i politikk, historie, bondekultur, folkediktning og språkspørsmål. Forestillinger, ideer og tanker om hva som er norsk, er neppe helt de samme i dag som de var på 1800-tallet. Men i aktuelle samfunnsspørsmål kan vi likevel finne flere likheter mellom datidas og dagens forestillinger om hva som er typisk norsk. Vi skal rette blikket både mot tekster fra 1800-tallet og mot tekster fra vår egen samtid, og se hvordan de framstiller forestillinger om det norske. Nasjon og stat Rundt 1800 var Norge et land uten å være en nasjon og uten å være en stat. I senmiddelalderen forsvant den gamle norske staten, og den ble ikke etablert igjen før i Fram til splittelsen fra Danmark i 1814 hadde statsadministrasjonen og kongemakten sete i København. Norge var en provins uten symboler som kunne virke samlende på folket. Storslåtte byggverk som operahus og teater, bildekunst og litteratur, musikk og eget skriftspråk som andre land og storbyer kunne skilte med, eksisterte ikke i Norge. Men utover på 1800-tallet endret dette seg. Første halvdel av 1800-tallet utmerket seg ved en ny bevissthet om at Norge hadde en rik kulturskatt, særlig blant bøndene. Denne kulturskatten visste de øvre sosiale lagene lite om. Det ble skapt en ny kultur som var inspirert av norsk natur og norsk historie. Frihet, selvstendighet og demokrati: patriotisme Mange lærde nordmenn var misfornøyde med unionen med Danmark, spesielt fordi de mente at Danmark ble prioritert økonomisk. Den franske revolusjonen i 1789 og ideene om likhet, frihet og brorskap og spørsmålet om menneskerettigheter inspirerte til demokrati og rettferdighet. Bøndene spilte en avgjørende rolle i utformingen av den nye Grunnloven. Det hadde særlig sammenheng med at norske bønder, som i motsetning til de danske, var frie og selvstendige og hadde helt andre forutsetninger for å delta i arbeidet med å bygge opp demokratiet. H. Aschehoug & Co Side 1

2 Etter 1814 vokste det fram en norsk offentlighet, som bandt sammen landet og ga kraft til norsk identitet og forestillinger om det norske. Rundt 1840 var det omtrent 20 prosent som kunne lese i dette landet, men mot slutten av tallet fikk alle rett til skolegang uavhengig av klasse eller sosial status. Samtidig ble det satt i gang et storstilt arbeid med å binde landet sammen med veier, jernbane, telegraf og dampskipsruter. Ideologiske motsetninger Det var ikke full enighet om hvordan norsk identitet skulle bygges. En stor uenighet oppsto mellom to de dikterne og samfunnsdebattantene Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Wergeland og Welhaven var uenige om språk, litteratur og politikk, og de ble bitre fiender. Men begge var inspirert av romantikkens idealer, den åndsretningen som oppsto i Tyskland rundt 1800, og begge skrev litteratur i romantikkens ånd. Her skal vi legge vekt på deres samfunnsengasjement og holdninger til politikk. For Wergeland var det å være norsk ensbetydende med å være demokrat og kjempe for rettferdighet. De konservative var unorske, mente han. Tilhengerne hans i «Norskhedspartiet» eller «Patriotene» så hvordan unionen med Danmark hadde bidratt til å utarme landet. Selv om unionen med Danmark nå var oppløst, var det nødvendig å bryte all forbindelse med landet. Det var kontinuiteten i norgeshistorien han var opptatt av, og som han skrev om, blant annet i det store historieverket Norges Konstitutions Historie ( ). I kampen for rettferdighet drev Wergeland også et omfattende opplysningsarbeid for å utdanne folk slik at de kunne ta del i demokratiseringsprosessen. Han startet folkebibliotek, skrev opplysningshefter, ga ut bladet For Arbeidsklassen og skrev lærebøker. Og ikke minst holdt han utallige foredrag og jobbet for å oppheve paragrafen i Grunnloven som forbød jøder og jesuitter å komme inn i Norge. Han skrev enormt mye og i alle sjangre de 37 årene han levde. Wergeland deltok i så å si alle 17. mai-markeringer og brukte dagen til å kjempe for sosial rettferdighet. Idégrunnlaget for arbeidet hans danner mye av fundamentet som nasjonen Norge fortsatt hviler på. Welhaven delte ikke de demokratiske ideene til Wergeland. Det var eliten som var best egnet til å lede et demokrati «lyset kommer ovenfra», sa han. Og det var kulturen til overklassen han interesserte seg for. Disse gruppene var orientert mot Danmark og Europa. Kretsen rundt Welhaven ble av Wergelands krets ironisk kalt «Intelligenspartiet» eller «Danomanerne». H. Aschehoug & Co Side 2

3 Welhaven var mer filosofisk og mindre politisk engasjert enn Wergeland, og i tråd med nasjonalromantikkens idégrunnlag trodde han på en «folkeånd». Welhaven bidro på sin måte til å bygge opp under en norsk identitetsfølelse. Han var opptatt av folket, spesielt bondebefolkningen som bærere av tradisjon og folklore, og han skrev episke dikt om ulike sagnskikkelser. I den ideologiske striden mellom Wergeland og Welhaven kan vi nok likevel slå fast at det var Wergelands politiske holdninger som fikk størst gjennomslag i Norge i tiårene som fulgte. Patriotisme i dag? Det patriotiske arbeidet som startet rundt 1800, har skapt politiske dønninger helt fram til vår tid. Kanskje kan effekten av den nye politiske bevisstheten fra 1800-tallet forklare hvorfor mange i vår samtid har en ryggmargrefleks mot at andre enn de som bor i landet, skal bestemme over oss. Ikke sjelden kommer dette til uttrykk i for eksempel spørsmålet om norsk EU-medlemskap eller i innvandringsdebattene. Kanskje friheten og selvstendigheten vi en gang oppnådde, kan få karakter av egenrådighet og selvgodhet? Kanskje noen synes at 17. mai-feiringen er et utslag av patriotisme og selvgodhet i en globalisert verden? Kanskje noen synes det er viktig å holde på tradisjoner og feire det landet en gang oppnådde? Og kanskje det ikke er noen motsetninger mellom en nasjonal stolthet og det å leve i en globalisert verden? Folkediktning norske tradisjoner? En av nasjonalromantikkens ideer var at ethvert land hadde sin egen «folkeånd». Det var samfunnseliten som var særlig opptatt av å finne en norsk egenart, og den fant de i bygdekulturen og hos bøndene. Det var her man kunne finne den norske folkeånden, og på ganske få år ble folkekulturen kjent for byfolk og overklassen. P. Chr. Asbjørnsen ( ) og Jørgen Moe ( ) hadde hørt om interessen for folkedikting ute i Europa. Asbjørnsen og Moe reiste rundt på bygdene, skrev ned det de hørte, og fikk det på trykk til det lesende bypublikumet. Folkediktningen hadde blitt overført muntlig, eller tradert, gjennom generasjoner siden middelalderen og hadde fungert som underholdning for voksne bygdefolk. Nå ble den også litteratur for barn og borgerskap i byene. Også viser og folkemusikk ble samlet inn og gjort kjent. Eventyr De muntlige folkeeventyrene ble skriftlig litteratur i fornorsket språkdrakt, noe som bidro sterkt til at Norge fikk sin egen nasjonallitteratur. Folkeeventyrene H. Aschehoug & Co Side 3

4 ble utgitt i små, billige hefter slik at alle kunne ha råd til å kjøpe dem. Det første kom i og hadde tittelen Norske Folkeeventyr. Nokså snart fikk eventyrene en enda større leserkrets ved at flere ble trykt i Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen fra Denne leseboka var dominerende i folkeskolen helt fram til 1950-årene. Eventyr er en internasjonal sjanger, som opp gjennom historien har vandret fra land til land og mellom kulturkretser over hele verden. Likevel viste eventyrene som Asbjørnsen og Moe samlet inn, noe særnorsk, først og fremst i natur- og dyremotivene. Jørgen Moe mente også at det særnorske kom fram i personkarakterene. Mange av eventyrene har som funksjon å gi folk et håp om et bedre liv. Samtidig formidler de en god moral der det gode seirer til slutt. De urnorske naturmotivene og karaktertypene har for alltid festet seg på netthinnene våre, takket være illustrasjonene til kunstnere som Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Sagn Sagn gir seg ut for å være sanne og basert på virkelige personer og miljøer. Ofte diktet Asbjørnsen til både innledning og avslutning, en rammefortelling, til de sagnene han hørte. Sagnene ble mer troverdige når de ble plassert i et norsk landskap og til mennesketyper som illustrerte det typisk norske. Sagnet om Per Gynt er knyttet til stedet Kvam og forteller at Per levde i Gudbrandsdalen og jaktet i Rondane, et sagnstoff som Ibsen brukte i sitt lyriske drama om Peer Gynt. Folkeviser Folkevisene eller balladene ble samlet inn av Olea Crøger ( ) og Magnus Brostrup Landstad ( ). Visene var opprinnelig for overklassen, og de ble til ved franske og engelske hoff i middelalderen. Ofte handler de om kjærlighet og sjalusi mellom mennesker fra høyere sosiale lag, noe eventyr og sagn sjeldnere gjør. Balladene tok opp i seg norske myter og overtro. Det var gjerne kvinner som framførte visene, mens menn oftest sto for musikken. Folkekultur i vår tid Diktning, musikk og dans fra den norske folkekulturen har en solid posisjon også i vår tid. Fremdeles står folkemusikk, folkedans og norske håndverkstradisjoner sterkt i landet og bidrar til våre forestillinger om hva som er urnorsk. Dagens folkediktning overføres i stor grad via sosiale medier, tv og filmer. Tvserier som Twilights, Åndenes Hus, Six feet under og True Blood har noe av folkediktningens elementer av overtro, overnaturlige fenomener og skumle historier. Moderne vandrehistorier, vitser og spøkelsesfortellinger formidles via Internett og sosiale medier, SMS og e-poster. H. Aschehoug & Co Side 4

5 «Søndagsbønder» I tråd med den nasjonalromantiske tidsånden i og 1850-årene ble bønder og det livet de levde i norske bygder, framstilt i et romantisk skjær, som «søndagsbønder». Forfatterne koblet livet i Bygde-Norge sammen med motiver fra både folkekulturen og fra sagalitteraturen. Bjørnstjerne Bjørnsons ( ) bondefortellinger kan plasseres inn i et slikt bilde. Synnøve Solbakken (1857) er den mest kjente. Bondefortellingene til Bjørnson kalles gjerne dannelsesromaner. Det vil si at vi møter personer som på forskjellige måter er «uferdige» eller umodne, men som modnes og blir helstøpte. Tanken til Bjørnson var å gi bøndene et selvbilde de kunne kjenne seg igjen i og ikke minst få selvtillit av. Det var viktig i en tid da det nettopp var bøndene som skulle bygge nasjonen. Et verk som særlig kom til å stå som selve symbolet på det norske og på nordmenn, er Henrik Ibsens ( ) lyriske drama Peer Gynt (1867). Ibsen spiller her på den nasjonalromantiske tidsånden. Personene i stykket snakker på et «folkevisespråk» med rim og rytme. Peer Gynt blir av mange regnet som hovedverket til Ibsen, og mange vil si det er Norges store nasjonalepos. Stykket bygger på sagnet om jegeren og skrytepaven Per Gynt, som Asbjørnsen hadde gjort kjent. I dramaet møter vi den fattige bondesønnen Peer. Han har høye ambisjoner, og den vesle bygda i Gudbrandsdalen er for trang for ham. Han røver en brud i et bryllup, blir lyst fredløs og flykter fra landet. I Asia og Afrika slår han seg opp som en skruppelløs forretningsmann, og i ørkenen kroner han seg selv til keiser. Etter 40 år i utlandet reiser han hjem til Norge og blir konfrontert med sitt egoistiske liv. Det er bare Solveig som tar imot ham uten krav. Vi får lite sympati med Peer. Han blir nådeløst utlevert. Likevel blir vi som lesere fascinert av ham, for Peer utfordrer både selvinnsikten og selvforståelsen vår. Dagens «søndagsbønder»? Til tross for at Norge ikke lenger er et bondesamfunn, henter mye av nyere norsk litteratur motiver fra Bygde-Norge. Ofte skildres et oppbrudd fra ståk og mas i storbyen og en lengsel tilbake til naturen og bygda, som blant annet Per Pettersons roman Ut og stjele hester (2003). Jonny Halberg har skrevet flere bøker om livet i bygda Melhus i Sør-Trøndelag. Halbergs bøker beskriver en slektshistorie med sterke familiebånd, kjærlighet og svik, men de gir også innblikk i hvordan bygda forandres og påvirkes av storsamfunnet. H. Aschehoug & Co Side 5

6 Tilbake til historien Interessen for norsk historie ble en viktig del av den nasjonale bevisstheten. Nasjon og historie var to sider av samme sak. Ideen var å vise at Norge en gang før unionstida, eller «400-årsnatten», hadde vært et rikt og selvstendig land med sin spesielle egenart. I løpet av et par tiår ble det skrevet flere bøker om norsk historie. Wergeland var først ute med det store historieverket sitt, og P.A. Munch skrev hele åtte bind om Det norske Folks Historie ( ). Jacob Aall oversatte Snorres Kongesagaer fra norrønt til dansk-norsk ( ). Kongesagaene om den fjerne fortida vår inspirerte mange kunstnere, både forfattere og malere. Både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson skrev historiske verk. Ibsen mente at for å forstå forhold i samtida måtte en se dem som ledd i historiske prosesser. Han skrev sju dramaer med historisk innhold, men det var bare fire av dem han senere gikk god for. Fru Inger til Østråt (1857) og Kongsemnene (1863) er de mest kjente. Bjørnson skrev i alt fire dramaer med stoff fra sagatida. Personene vi møter, er stort sett norske konger på og 1200-tallet, ofte framstilt med sammensatte og vaklende personlighetstrekk, som i Kong Sverre (1861) og dramatrilogien om Sigurd Slembe fra Interesse for norsk historie i dag? Diktning basert på faktiske historiske hendelser har beholdt sin popularitet til dags dato. Fortidige hendelser i bøker, filmer og skuespill vekker interesse og engasjement hos et stort publikum. Flere av nåtidas forfattere gjør som Ibsen og Bjørnson og henter stoff fra norsk vikingtid og middelalder. Thorvald Steen beskriver i boka Konstantinopel (1999) Sigurd Jorsalfares reise til og opplevelser i Konstantinopel på 1100-tallet. Det som kanskje utmerker seg, er sakprosabøker med historisk stoff. Blant mange biografier om historiske personer kan vi trekke fram et lite knippe: Tor Bomann-Larsen har blant annet skrevet bøker om Roald Amundsen og hele seks bøker om kongeparet Haakon og Maud. Dokumentarer og spillefilmer med historisk stoff er ofte publikumsmagneter. H. Aschehoug & Co Side 6

7 Språklig bevissthet: Dansk språk i en norsk nasjon? Selv om Norge var i union med Sverige, var kulturfellesskapet med Danmark fremdeles sterkt. Skriftspråket var dansk, og skrivende nordmenn skrev på dansk. På bygdene, der om lag 90 prosent av folket bodde, var talespråket et mangfold av dialekter. Den sosiale eliten i byene prøvde å snakke dansk, men de fleste brukte en såkalt dannet dagligtale, basert på dansk ordforråd, men med norsk uttale. Forestillinger om det særegne norske kom utover i 1830-årene til å dreie seg om skriftspråket. To personer markerte fløyene i språkspørsmålet. Knud Knudsen ( ) ønsket et nytt norsk språk basert på talespråket til overklassen i byene. Dette var mer ensartet enn de mange bygdedialektene, som skulle danne grunnlag for det skriftspråket som Ivar Aasen ( ) arbeidet fram. Landsmål eller dansk-norsk som dikterspråk? Språkstriden fikk konsekvenser for forfattere og journalister. Hvilket språk skulle de velge? Kunne de skrive på dansk når de i nasjonalromantisk ånd søkte å formulere det særegne norske gjennom diktningen sin? Asbjørnsen og Moe løste dette dilemmaet ved å velge den gylne middelvei, det som ble kalt eventyrstilen, med enklere setningsbygning og ord og uttrykk fra norske dialekter. Ivar Aasen var bondesønn fra Sunnmøre og ble tidlig klar over hva han ville bruke det nye språket til: Han ville at bondestanden skulle få et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i. Aasen var ikke bare språkforsker, han var også journalist og forfatter. I diktsamlingen Symra (1863) og skuespillet Ervingen (1855) fikk han prøvd ut landsmålet også som dikterspråk. Aasmund Olavsson Vinje ( ) var husmannssønn fra Vinje i Telemark. Han var journalist og dikter. Vinje skrev til å begynne med på dansk- norsk, men gikk etter hvert over til å skrive på landsmålet. Det er ellers diktene sine Vinje er særlig kjent for i dag. Diktet «Blåmann, blåmann, bukken min» står fremdeles i sangbøker for barn, og «Ved Rondane» har blitt en nasjonalromantisk klassiker. H. Aschehoug & Co Side 7

8 Språkengasjement i dag Det er neppe en overdrivelse å hevde at nordmenn er spesielt engasjert i språkspørsmål. Tv-programmer som Typisk norsk og Dialektriket er bevis på interessen for språk hos mange nordmenn. Språk er blitt en viktig identitetsmarkør for våre forestillinger om det norske, og meningene om språk er mange og sterke. Både bruk av dialekter i det offentlige rom og ulike syn på de to målformene nynorsk og bokmål blir ofte debattert. Men folks engasjement i språkspørsmål handler om mer enn dette. Det dreier seg også om innflytelsen fra andre språk, spesielt engelsk/amerikansk. Et spørsmål er om dette kan true det norske språket, eller om det er et uttrykk for at alle språk er dynamiske og i stadig utvikling. H. Aschehoug & Co Side 8

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Språkhistorien på 1800 tallet

Språkhistorien på 1800 tallet Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket

Detaljer

To norske «eventyrere»

To norske «eventyrere» Side 1 av 5 Om Asbjørnsen og Moe Tekst og illustrasjoner: Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 To norske «eventyrere» Peter Christian

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Del A Kortsvarsoppgave

Del A Kortsvarsoppgave Del A Kortsvarsoppgave Den store ære I islendingsagaen Soga om Gisle Sursson foregår handlingen på 900-tallet. Teksten er en del av den norrøne litteratur og har klare typiske trekk for sagalitteraturen.

Detaljer

Folkediktning (eventyr, sagn, folkeviser og stev)

Folkediktning (eventyr, sagn, folkeviser og stev) Folkediktning (eventyr, sagn, folkeviser og stev) Perioden 1350-1500 kalles Norges nedgangstid; også innen litteraturen. Norge glir inn i union med Danmark og opphører å eksistere som egen stat 1/3-2/3

Detaljer

Fortelleren objektiv og nøytral. Forklarer lite, forteller nøkternt. Mye underdrivelser.

Fortelleren objektiv og nøytral. Forklarer lite, forteller nøkternt. Mye underdrivelser. Litteraturhistorie ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Den magiske skriften Runer ligner alfabetet til grekerne og romerne skapte -kunnes kun av viktige personer prester

Detaljer

Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram-

Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram- Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram- Introduksjon Dette bidraget er ment som en slags idébank for lærere, et supplement

Detaljer

Norsk nasjonal identitet

Norsk nasjonal identitet Anja Gil Spilling er folklorist og styremedlem i NFL. Hun jobber på SiOsenteret ved Universitetet i Oslo. Norsk nasjonal identitet av Anja Gil Spilling Lørdag 16. mai ble det arrangert et miniseminar om

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Basisbok i norsk. Språk Sjangrer Litteraturhistorie BOKMÅL. Ungdomsskole og grunnskole for voksne. Lettleselig. Astrid Brennhagen

Basisbok i norsk. Språk Sjangrer Litteraturhistorie BOKMÅL. Ungdomsskole og grunnskole for voksne. Lettleselig. Astrid Brennhagen BOKMÅL Astrid Brennhagen Basisbok i norsk Språk Sjangrer Litteraturhistorie Ungdomsskole og grunnskole for voksne Lettleselig Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.:

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Les Misérables. Lærerveiledning Ressurspakken inneholder materiale til forberedelse og etterarbeid

Les Misérables. Lærerveiledning Ressurspakken inneholder materiale til forberedelse og etterarbeid 1 Les Misérables Lærerveiledning Ressurspakken inneholder materiale til forberedelse og etterarbeid Forberedelse: Bakgrunnsartikler Tips til presentasjon Forslag til undervisning Forslag til spørsmål Oversikt,

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

Innhold DEL 2 LITTERATUR OG VERDIER STUDIEDEL 9

Innhold DEL 2 LITTERATUR OG VERDIER STUDIEDEL 9 Innhold Innledning 3 STUDIEDEL 9 DEL 1 RETORIKK I PRAKSIS 1. Retorikk og muntlig kommunikasjon 10 Hva er muntlig kommunikasjon? 12 Retorikk kunsten å overtale 13 De retoriske grunnbegrepene 16 Den retoriske

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Språkhistorie fra 1800-

Språkhistorie fra 1800- Språkhistorie fra 1800- Språklig situasjonsrapport i 1814 Grunnloven av 17.mai 1814 er viktig, og skrevet på dansk pga. dansketida. (1380-1814) - Skriftspråket er Dansk, og lærerne retter norvagismer(norske

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

kan vi gjøre det igjen

kan vi gjøre det igjen Geir Gulliksen kan vi gjøre det igjen Tilnærmet samlet sakprosa Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin Uke Emne 34 Introduksjon til faget Nettopp norsk - bok 35 Film Roman og film fortellinger i stort format s. 48 60 36 Film Roman og film fortellinger i stort

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 2. trinn

Årsplan i samfunnsfag 2. trinn Årsplan i samfunnsfag 2. trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 En regel: - Utforme og praktisere regler for samspill med andre og

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

FAGPLAN I NORSK FOR 10.KLASSE, 2011-2012. Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering

FAGPLAN I NORSK FOR 10.KLASSE, 2011-2012. Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 10.KLASSE, 2011-2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-36 Litteraturhistorie Kunne kort gjengi norsk litteraturhistorie

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 4-5 Eleven skal kunne: - gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge 6-7 Eleven skal kunne: - gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016

FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016 FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 06 a Kap Side a 5 6 Vite hvordan språket ble til 8 9 Rettskriving Og/å Lydlike ord 0 5 Rettskriving og 8 9 0 46 59 5 4 + 6 60 7 4 Vite hva språk er og hvordan det har

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

PLAN FOR 10-timerskurs i norsk, 1. termin - Nettopp norsk

PLAN FOR 10-timerskurs i norsk, 1. termin - Nettopp norsk PLAN FOR 10-timerskurs i norsk, 1. termin - Nettopp norsk Uke Emne Læreboka Tekster - div. info Nettstedet 34 - Introduksjon til faget - Studieteknikk - Om å skrive artikkel - teori og prakis. 35 SKRIVEVERKSTED:

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Litteratur og kultur. Litterære perioder i tidsrommet Romantikken Nasjonalromantikken Realismen Naturalismen Nyromantikken

Litteratur og kultur. Litterære perioder i tidsrommet Romantikken Nasjonalromantikken Realismen Naturalismen Nyromantikken Litteratur og kultur 1800 1900 I 1814 var Norge ikke lenger i union med Danmark, men med Sverige, og vi fikk egen grunnlov. Første halvdelen av 1800-tallet var preget av arbeidet med å bygge Norge som

Detaljer

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL LNUs NETTSIDE FORSIDEARK Trinn: VG3 Tema: Lyrikkkafé i mellomkrigstiden Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur Kompetansemål: sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Nivådifferensiering: Lavt nivå, middels nivå, høyt nivå. Det forutsettes at eleven behersker kriteriene på laveste nivå, før han kan gå videre

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk Årsplan i norsk 10.klasse, 2011 2012 Fagertun skole. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag. - Litteratur leses, diskuteres og analyseres. - Skriftlige innleveringer leveres og vurderes jevnlig

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

30 sentrale tekster i norskfaget Tekstsammendrag, kommentarer og oversikt

30 sentrale tekster i norskfaget Tekstsammendrag, kommentarer og oversikt 30 sentrale tekster i norskfaget Tekstsammendrag, kommentarer og oversikt Leif Harboe Sporisand forlag (november 2015) ISBN 9788293474029 Innledning 800-1350 Middelalder/norrøn tid Gunnlaug Ormstunge

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Litt om nyere språkhistorie

Litt om nyere språkhistorie Litt om nyere språkhistorie Det var i 1830-årene at en for alvor begynte å diskutere språkforholdene i Norge. Unionen med Danmark var historie, og den norske nasjonalromantikken var blitt et nytt samlingspunkt.

Detaljer

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn) Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Undervisningsopplegg: Peer Gynt

Undervisningsopplegg: Peer Gynt Undervisningsopplegg: Peer Gynt Vedlagt finner du den opprinnelige åpningen av Ibsens drama Peer Gynt. Vi møter en sint og fortvilet mor Aase som er oppgitt over sønnen som bare driver dank og ikke gjør

Detaljer

LITTERATUR TIL FOLKET

LITTERATUR TIL FOLKET LITTERATUR TIL FOLKET Fylkesbiblioteket har fått støtte fra Fritt Ord til turneene «LITTERATUR TIL FOLKET». Det vi si at vi kan dekke reiseutgifter for forfatterne som reiser på turné i år. I tillegg ønsker

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

PENSUMLISTE NORDISK VÅR 2013. Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, Norrønt reiskapsfag

PENSUMLISTE NORDISK VÅR 2013. Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, Norrønt reiskapsfag PENSUMLISTE VÅR 2013 NORDISK Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, og Norrønt reiskapsfag NTNU Institutt for nordistikk og litteraturvitskap 7491 TRONDHEIM NORDISTIKK OG LITTERATURVITSKAP INNLEVERING

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo

LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo 1.trinn - (CP) Kompetansemål Eleven skal kunne: Forslag til arbeidsmåter og innhold- med de 5 ferdighetene Forslag til vurdering (metoder) Forslag

Detaljer