Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon NO Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 NO Emnestudium i nordisk språk Kandidat 5704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon NO Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave NO Skriveoppgave Manuell poengsum Levert NO Emnestudium i nordisk språk Emnekode NO-213 Vurderingsform NO-213 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :24 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 13 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section one 1 OPPGAVE Generell informasjon NO Emnekode: NO-213 Emnenavn: Emnestudium i nordisk språk Dato: Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei NO Emnestudium i nordisk språk Page 2 av 13

3 2 OPPGAVE Eksamensoppgave NO Bokmål: Velg to av de tre oppgavene I-III nedenfor (enten I+II, I+III eller II+III): I. Tale og skrift i dansk Dansk har det som blir kalt "dyp rettskriving". Gjør rede for viktige forandringer i eldre og nyere tid som har fjernet talemålet fra skriftmålet. II. Standardmål og varieteter i svensk Gjør rede for forholdet mellom standardmål og ulike svenske talemålsvarieteter. III. Inndeling før og nå I boka Nordiske språk i i nordisk og germansk perspektiv setter Arne Torp opp ulike inndelinger på ulike tidspunkt i språkhistorien. Gjør rede for inndelingskriteriene, og drøft i hvilken grad eldre kriterier er relevante for inndelingen i dag. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Jeg kommer til å bruke forkortelsen feks. for: for eksempel gjennom hele oppgaven. Oppgave 2. Standardmål og varieteter i svensk I denne oppgaven vil jeg gjøre rede for forholdet mellom standardmålet og de ulike svenske talemålsvarietetene i svensk. Først vil jeg presenter det svenske språkets historie for å vise hvordan standardspråket har utviklet seg. Deretter vil jeg presentere ulike talemålsvarianter i det svenske språket. Til slutt vil jeg trekke tråder for å vise forholdet mellom standardtalemålet og de ulike talemålsvariantene. I skandinavisk sammenheng er Sverige det største landet både i areal og med tanke på demografiske forhold. I dag bor det omtrent 10 millioner mennesker Sverige og det er forventet at dette tallet vil fortsette å NO Emnestudium i nordisk språk Page 3 av 13

4 øke i tiden fremover. Sverige har en solid posisjon i det nordiske fellesskapet og har av Norge alltid blitt sett på som en storebror på de fleste områder (bortsett når det kommer til langrenn). Historiske linjer Sverige har en lang skrifttradisjon som bygger på mange hundre års utvikling og modernisering. De har mange felles arveord fra den nordgermanske tiden som vi kan se likheter hos i det norske og danske skriftspråket. I tillegg har de tatt inn ulike ord fra andre land på grunn av handel, geografisk beliggenhet og prestisje. Feks har det svenske språket tatt inn en mengde franske og tyske låneord i eldre tid, mens de nå i nyere tid stadig tar inn flere engelske låneord. Dette kan vi se i både skriftspråket og legge merke til i talespråket. Grunnen til at det finnes så mange franske låneord i det svenske språket er på grunn av franskmennenes påvirkning i Sverige gjennom kongelige adel. I tillegg ble fransk sett på som et prestisjespråk på tallet grunnet deres posisjon i Euorpa. Sveriges politiske og kulturelle samlingspunkt på 1700tallet var i Uppland. Her var hoffets hovedkvarter og alt innen det politiske, kulturelle og industrielle hadde sitt utspring herfra. Det høyere sosiale laget av samfunnet, oppholdt seg selvsagt også i dette område. Dette gjorde at språket fra dette område utviklet seg til å bli en form for landets høyeste sosiale talemålsnorm. I løpet av 1700 og 1800tallet spredte denne talemålsnormen seg rundt i det svenske landet som en bølge. Fremveksten av denne talemålsnormen bygde på ønske om å ha et felles kommunikasjonsmiddel som ville romme hele det svenske folket under ett. Teorien som omtaler språklig spredning i en bølgelingnende form blir kalt bølgemodellen. Den forklarer hvordan en språklig innovasjon eller endring sprer seg ut i fra et innovasjonssenteret til de perifere områdene og setter sine spor. På denne måten viser en hvordan innovasjonen brer seg utover landskapet og stadig vinner geografisk og språklig terreng. Sverige har hatt en lang skrifttradisjon og dette har gitt de en lang og tradisjonell utvikling av skriftspråket. Dette har ført til at de i veldig liten grad i nyere tid har sett noen behov for å normere skriftspråket sitt ytterligere. Den siste skriftlige reformen svenske hadde var i 1906 da de valgte å gjøre skriftspråket mer ortofont. De byttet ut endringer som -dt med -tt i ord som gott (godt) for å gjøre skriftspråket mer ortofont og dermed tilrettelegge for en praktisk-pedagogisk metode hvor språket blir lettere å lære. Svenskenes valg av en ortofon skriftform kan ses i lys av standardliseringen av det svenske språket. Utviklingen av standardspråket som et rent og pent språk har sammenheng med deres valg av en lydrett uttale. Talen skal vise hvilke grafemer ordet har, bygger igjen på skriftspråkets autoritære form og nasjonalskatt. Det svenske standardspråket i dagens samfunn har utviklet seg til å være et selvsagt kommunikasjonsmiddel i det offentlige. Den svenske skolen har hatt påskrevet siden 1985 at det skal være opplæring i rett tale. På tidlig 2000tallet kom det også ut en svensk språklov som påpeker viktigheten med bevaring av det svenske språket nå og i fremtiden. Den standardliserte språkvarianten har utviklet seg til å bli en del av den svenske identiteten som bygger på en nasjonal følelse. Talemålsvarianter i Sverige NO Emnestudium i nordisk språk Page 4 av 13

5 Det finnes mange ulike talemålsvarianter i Sverige til tross for standardspråkets konstante utbredelse og dominanse. For selv om standardtalemålet blir sett på som enerådene i svensk talemåls sammenheng, er det ulike dialekter og varieteter som viser geografisk tilhørighet ved trykk, tone og utbredelse av fonemiske særtrekk. De ulike talemålsvarietetene jeg vil trekke frem som mest fremtredende er Rinkebysvensk, de ulike dialektene og Älvdalsk. Rinkebysvensk er en multietnisk varietet som hovedsakelig bygger på ungdomsvarieteten rundt Rinkeby, en forstad til Stockholm. De demografiske forholdene i denne forstaden er preget av stor variasjon i etniske grupper. Her finnes det mange ulike innvandrere fra ulike land og det har oppstått en svensk varietet som bygger på et konvensjonalisert gruppespråk hos ungdommene. Varianten har et fast språklig system, viser en bred og kreativ språkkompetanse (ved at de kodeveksler mellom ulike varieteter) og har et bredt repertoar. Mange vil trekke paralleller mellom denne varieteten og innlærerspråk, men det er noen vesenlige forskjeller. Et innlærerspråk vil i høyere grad være preget av idiosynkratiske fremstillinger, bli brukt som en enveis-kommunikasjonsmiddel og har ikke muligheten til å veksle mellom ulike varieteter ut i fra situasjoner, slik som multietnolekten Rinkebysvensk har. Rinkebysvensk er den eneste varieteten i det svenske språket som beveger seg i motsatt retning av standardsvensken. Alle de andre varietetene i det svenske språket viser i mer eller mindre grad en dreining mot det standardsvenske, mens Rinkebysvensk divergerer. Varianten blir ikke sett på som en dialekt eller sosiolekt på grunn av dens livsfasepreget varietet og fordi det blir snakket av ulike sosiale lag til tross for at det hovedsakelig er et innvandrererfenomen og innovasjon. Etniske svenske ungdommer, uansett sosial klasse, tar i mer eller mindre grad bruk av denne varieteten i samtale med andre andre ungdommer i RInkeby. Grunnen til at en kan arguemntere for at det ikke er en dialekt er på grunn av at selv om varieteten hovedsaklig blir snakket innenfor et geografisk område, er det ikke alle innenfor dette geografiske området som benytter seg av talemålet. Det er hovedsakelig bare ungdommer. Derfor kan en arguemntere for at Rinkebysvensk er en multietnisk varietet som hovedsaklig hører til i en viss livsfase. De svenske dialektene deles hovedsaklig opp i 6 ulike kategorier: Sydsvensk, Götiska, Sveamål, Norrlandska, Gotlandsk og Østsvensk. Grunnen til at skillene har delt de opp i disse kategoriene er fordi hvert område har noen holdepunkter som skiller de fra hverandre. Feks har sydsvenska plosivsvekkelse ( b,d,g for p,t,k) og Skarre- r. Dette kan være på grunn av mobiliten og nærliggende beliggenhet til Danmark. Noe av de sydligste strøkene til Sverige har opp gjennom historien tilhørt Danmark og da er det ikke så rart at de har noen danske særtrekk i sitt talemål. Tykk L er et annet dialektalsk særtrekk som vi kan finne i feks. Sveamålet og Norrlandska. Dette er en nordskandinavisk innovasjon som har spredt seg utover det nordliggende kontinetet og satt sitt preg på uttalen. Norrlandska har også et egen særtrekk, nemlig ubøyd predikativ. Dette kan vi finne igjen i de nordligste dialektene i Norge. De vil feks si " Vi er tom for fisk" istedenfor "Vi er tomme for fisk". En spesiell dialekt i svensk er gotlandsk. Dette er i dag en utdød dialekt og det finnes ingen som har dette målet som sitt morsmål. Det kan finnes eksempler på folk som har lært seg varieteten, men den siste NO Emnestudium i nordisk språk Page 5 av 13

6 morsmålsbrukeren av formen har død ut. Dette var en arkaisk varietet som hadde mange likhetstrekk med øymålene (Island og Færøyene). Den siste av de overordna seks dialektkategoriene er Østsvensk. Dette er varieteten som finnes i de Sydøstlige delene av Finland. Det er ca 5 % av Finlands befolkning som snakker denne formen for svensk som finnes i disse områdene. Grunnen til at det finnes et område i Finland som har svensk som morsmål, er på grunn av at Finland var svensk i lang tid før landet ble gitt bort til Russland. Finland var ikke en egen republikk før litt ut på 1900tallet. Mye av det svenske ordforrådet har blitt værende igjen fra den tid i de østlige områdene og har også vært med på å påvirke at Finland er offisielt tospråklig den dag i dag. Finsk og svensk er de offisielle språkene i Finland og er sidestilt innenfor de svenskfinske områdene. Østsvensk har noen spesielle kjennetegn som skiller de fra standardsvensk. Det er hovedsaklig forskjell i uttale og ordforråd som kommer til syne som tydelig markører. Østsvensk står mye igjen på den forsvenske nivået ved at de kan ha kort vokal og kort konsonant i et ord (VK). Dette står i motsetning til svensk og resten av nordskandinavia. En kan også finne finlandismer og svenske arkismer i det østsvenske språket. Finlandismer er finske ord som har i større eller mindre grad påvirket det svenske språket. Dette kan være på bøyningsnivå eller leksikalsk nivå. I gjengjeld har det finske språket påvirket det svenske ved at ord som pojke og sauna har blitt en del av det dagligdagse svenske standardspråket. Ulike arkaismer er tydelig gamel former av språket som har forsvunnet fra det offisielle svenske språket, men som har blitt bevart i den østsvenske varieteten. Innenfor det østsvenske område i Finland kan en også finne dialektale forskjeller innad i språket. Älvdalsk er også en varietet som spesielt skiller seg ut i det svenske språket. Varieteten blir sett på som en språkøy i forhold til omgivelsene og de ulike talemålene som ligger rundt. I forhold til det fastlandsskandinaviske dialektkontinuum skiller Älvdalsk seg så mye ut at mange språkforskere hevder at språket heller bør regnes som en del av øynorsk på grunn av sitt syntetiske dimensjon. Språket i Älvdalsk er preget av mye bøyning og de har beholdt kasus i nominaler og tid- og person bøyning i verb. Det har også kjennetegnene nasal uttale av vokaler, triftonger og grafemet ð som skiller seg ut det svenske standardspråket. Det skal også legges til at det finnes områder i Sverige som blir sett på som "dialektløse". Dette er de nordligste områdene hvor samene holder til. Forholdet mellom standardmålet og de ulike svenske varietetene viser seg hovedsaklig i landets sterke fokusering på standardmålets posisjon og prestisje i forholdt til dialektene og varieteten. Dialektene blir sett på som noe som hører til i hjemmet og ikke som et kommunikasjonsmiddel i det offentlige. Språkpolitikkens fokus kommer tydelig frem ved skolens vektlegging av korrekt uttale og opplæring i nettopp dette. Standardtalemålet blir sett på en som prestisjeform og fungerer som en enhetstanke som samler det svenske folket. Dette er med på å undertrykke landets dialekter for å fremme det nasjonale standardtalemålet. I standardtalemålet vil en ikke finne former av tykk L, retroflekser eller kløyvd infinitiv. Dette fordi det ikke hører hjemme i det standardliserte språket, men blir oppfattet som dialektale trekk. Det sterke skille mellom NO Emnestudium i nordisk språk Page 6 av 13

7 dialektene/ reginale skillene og standardmålet er med på å skape en bidialektisme i Sverige. Dette betyr at det svenske folket blir opplært i å snakke to ulike varieteter, standardmålet til det offentlige og dialekt til hjemlige forhold. Spåkpolitikken har hatt en stor rolle for utvikling av det nasjonale standardspråket og vært med på å forme det svenske folkets holdninger og identitet rundt dette fenomenet. Språket er et maktmiddel og ved å samle alle rundt samme talemålsnorm sikrer en seg ikke bare en fellesskapstanke blant folket, men også unngår store splittelser i det språklige landskapet. Det standardliserte talemålet vinner stadig terreng blant de svenske varietetene og stadige flere regionale former blir visket ut til fordel for det nasjonale. Likevel ser vi tendeser til at nye talemålsformer som Rinkebysvensk beveger seg i motsatt retning. En form for motprestisje i talemålsformen. Kanskje kan det ses på som ungdommenes opprør mot autoritetene, eller at innlærere ønsker å gjøre det svenske språket litt mer eget. Uansett vil forholdet mellom standardtalemålet og de andre ulike svenske talemålsformene fortsette sin påbegynte utjevning. I dag kan en trekke tråder mellom dialektene og ulike sosiale lag. Holdningene det svenske folket har til bruken av dialekt er preget av at det er "bondsk", gammeldags og umoderen. Dialekter viser hvor du er fra, men fungerer også som en identitetsmarkør. Mange svensker velger derfor å legge om til mer standardliserte former ved flytting for å passe inn i det nye miljøet de flytter til. Standardvarianten opererer som en prestisjevariant som assosieres med noe positivt. Dialektaletrekk assosieres med det motsatte og blir i stor grad unngått av spesielt unge mennesker. Avsluttende kommentar Det svenske språket kan ses på som en motsetning av det norske. Norges dialekttoleranse og dyrking står i sterk kontrast med Sveriges standardlisering av talemålet og fremkallelsen av en felles talemålsnormal. Likevel finnes det ulike talemålsvariteter i Sverige. Østsvenska, Alvdalsk og Rinkebysvensk er de tre varietetene som i størst grad klarer å holde på sine varieteter og/eller divererer i forhold til standarden. Østsvenska opplever i stor grad at det fisnek språket tar over mer og mer, men arbeider fortsatt med å bevare de svenske særtrekkene i de finske omgivelsene. Ønske om et felles talemål blir tydelig presentert gjennom skolepolitikken og de hisotriske begivenhetene som har vært med på å fremme det det nasjonale preget rundt et språk i et land tanken. Det tidlige politiske ønske om å samle alle svenskene under ett felles språklige forståelse bygger på tanken om et felles kommunikasjonsmiddel mellom adelen og det allminnelige folket. Alt tyder på at standardliseringen vil fortsette å vinne terreng i tiden fremover og at dette vil gå ut over de ulike dialektene som landet en gang hadde så mange av. Oppgave 3. Inndeling før og nå I denne oppgaven vil jeg først gjøre rede for inndelingskriteriene, og deretter drøfte i hvilken grad de eldre kriteriene er relevantete for inndelingen i dag. NO Emnestudium i nordisk språk Page 7 av 13

8 Arne Torp deler inn språkhistorien for de nordiske språkene i tre ulike epoker. Grunnen til at han har valgt akkurat disse epokene er fordi det er da de største fonologiske endringene har skjedd i de ulike språkene. Før jeg går videre med den historiske inndelingen vil jeg beskrive hva de som er de nordiske språkene og forklare kort om deres felles opphav. De nordiske språkene blir i utgangspunktet sammenlignet med de språkene som tilhører den nordgermanske grenen i det indoeuropeiske språktreeet. Det er språkene norsk, svensk, dansk, færøysk, og islandsk som går under kategorien nordiske språk. Hvis vi snakker om språk i de nordiske landene faller de nordiske språkene og feks finsk, samisk og grønlandsk under kategorien, men disse tre siste språkene, hører til et annet språktre og kan derfor ikke regnes med i nordiske språk. De vil derfor ikke bli navn videre i denne oppgaven. De nordiske språkene har et felles opphav og har gått gjennom mye de samme endringene opp gjenom historien.feks. har alle språkene i den nordgermanske språkgrenen utviklet j og w bortfall i ord som ung (tidligere jung -> ung) og gått gjennom utviklingen av bryting. Disse fenomenen er med på å skille de nordgermanske språkene fra de vestgermanske ( feks, tysk og engelsk) og var to av grunnen til at den germanske grenen delte seg opp i flere. I dag kan snakke om et nordisk språkfellesskap. Likevel er det noen språk som er mer forståelig for hverandre enn andre. Feks kan en nordmann dra til Sverige eller Danmark og bruke sitt morsmål i kommunikasjonen og bli forstått. Like lett er det ikke hvis en nordmann drar til Island eller Færøyene. Da må en ofte ta i bruk engelsk, som et lingua franca. Dette viser at selv om de nordiske språkene har et felles opphav og hatt mange av de samme språkendringene opp gjennom historien, er det vesentlige språklige trekk som har forandret seg mer i enkelte språk. Splittelsen fra det nordgermanske fellesspråket til ulike avstandsspråk eller utbyggingsspråk har vært med på å forme det alle språkene til dagens utgave. Veldig kort kan en si at avstandsspråk blir definert med at de har lingvistiske forskjeller som skiller de fra andre språk. Utbyggingsspråk blir definert med at det er sosio-politiske splittelser som har skapt ulike språk ut i fra et felles opphav. De er gjensidig forståelig med hverandre, men har egne skriftnormaler og er standardliserte egne språk. Når en snakker om nordiske språk, blir ofte dialektkontinuum nevnt. Dialektkontinuum er begrepet som viser at språk i ulike land kan være beslekt med hverandre selv om det finnes på tvers av landegrenser så lenge nabovarietetene/dialektene er gjensidig forståelig for hverandre. I forbinelse med de nordiske språkene snakker en ofte om tre dialektkontinuumer som avgrenser og forklarer de språklige forskjellene. Skandinavia ( NO, SE,DK) blir sett på som et dialektkontinuum fordi dialektene innenfor Skandinavia er gjensidig forståelig med nabodialekten og slik fortsetter det helt til landene møter vann ( i vest, nord) finsk (øst) og Tyskland ( sør). Tysk og dansk er ikke gjensidig forståelig for hverandre og dermed vil dialektkontinuumet stoppe her. Islandsk og Færøysk blir regnet som to individuelle dialektkontinuum grunnet fonologiske og geografisk avstand. Arne Torp legger også gjensidig forståelse som et kriterie for hvordan dagens inndeling av de ulike språkene er. NO Emnestudium i nordisk språk Page 8 av 13

9 Tidsepokene Arne Torps inndelinger går ut i fra ulike tidsperioder og de store endringene som skjedde rundt disse tidene. Det er vikingtiden 800t, norrønt 1200t, og nyere tid 1500t som er tidsepokene han deler inn i. Jeg vil nå vise kort, men presist, hva som hører til i de ulike inndelingene. Vikingtiden 800tallet vokste det frem et skille mellom øst- og vestnordisk. Vestnordisk besto av Norge, mens Østnordisk besto av landene Danmark og Sverige. Færøysk og Islandsk ble sett på som norske områder på den tid og dermed går de innunder vestnordisk. Skillene som vokste frem var hovedsaklig utviklingen av monoftongering i østnordisk mot bruken av assimilasjoner og mye omlyd i vestnordisk. I tillegg ble det et skille i bruken av u vs o i korte ord som bru, tru. I østnordisk brukte de mest o i disse ordene (bro, tro), mens i vestnordisk holdt de seg til u (bru, tru) På 1200tallet utviklet det seg et nytt skille, nord- og sørskandinavisk. Nordskandinavisk var Sverige og Norge, mens sørskandinavisk var Danmark. Dette skille ble et resultat av danskenes stor påvirkning fra Europa og spesielt Tyskland. Danskene utviklet her en rekke særtrekk som ble særegne innovasjoner i landet. Feks utviklet plosvisvekkelsen, spirantsvekkelsen, infortis-svekkelen og stød seg i denne perioden. Plosivsvekkelsen er at harde, stemte konsonater son p,t,k ble til mye konsonanter som b,g,d. Spirantsvekkelsen gikk ut på at det ble dannet sekundærdiftonger av frikative g,v,ð. feks ble ord som veg gjort om til vej i dansk. Dette har gjort at dansk er det landet med flest diftonger ( bare sekundærdiftonger) til tross for at de har monoftongering. Infortis-svekkelsen var en innovasjon som brøt ned kasussystemet til danskene og forenklet bøyningsmønsteret deres ved at u,i,a, ble omgjort til e. Dette kan en se i ord som kasta ble til kaste. Stød er en særegen dansk innovasjon som kan forklares ved at det er en lukkelyd som er med på å skille minimale ordpar som man vs mand i uttalen. I nordskandivnaisk på denne tiden utviklet det seg en kjedeforskyvning som gjorde at de gikk vekk fra lange u til den spisse u-lyden som vi kjenner i norsk og svensk i dag, i ord som hus og du. Her beholdt danskene de europeiske vokalene. En annen innovasjon som skjedde i nordskandinavisk på denne tiden er utviklingen av kvantitetsomleggingen. Nordskandinavisk gikk vekk fra den gamle varianten kort vokal og kort konsonant (VK) og innførte at det må være en lang vokal eller konsonant i et ord. VK er en gammel arkaisme som det danske språket enda den dag i dag bruker og vi kan finne det i uttale av ord som kat ( NO= katt). Et nytt skille for inndelingen av de nordiske språkene stammer fra 1500tallet. Her blir språkene skilt inn i øynordisk og fastlandsnordisk. Øynordisk vil si Island og Færøyene, mens fastlandsnordisk primært er Norge, Sverige og Danmark. Grunnen til at Arne Torp har delt språkene opp i dette skille er på grunn de tydelige og markante splittelsene språkene har til hverandre. Fastlandsnordisk går i denne perioden inn en en fase hvor språket utvikles i en moderne retning hvor de gamle bøyningsformene og kasus forsvinner. Norge og Sverige følger etter danskene på dette område med tanke på at kasussystemet deres falt allerde på 1200tallet. En kan si at innovasjonen spedte seg utover det nordeuropeiske område under påvirkning fra danskene. Fastlandsskandinavisk blir sett på som analytiske språk hvor ordstillingen og NO Emnestudium i nordisk språk Page 9 av 13

10 setningsoppbygningen viser setningens mening. Dette står i motsetning til øynordisk som enda blir sett på som et syntetisk språk hvor kasusbøying i nominaler og tids- og peronsbøyning i verb fortsatt står sterkt. Fastlandsnordisk blir i denne perioden ytterligere delt opp i nord- og sørskandinavisk. Nordskandinavisk vil her si Norge og Sverige, mens sørskandinavisk er Danmark. Grunnen til dette skille er de markante forskjellene i talespråket som er med på å dele område i to. Feks utvikler indre nordskandinavisk dette tidsrommet tykk L, retroflekser, vokalbalanse og kløyvd infinitiv. Sørskandinavisk utvikler i dette tidsrommet skarre-r. Skarre-r og tykk L to innovasjoner som i stor grad står i motsetning til hverandre. Dette er en faktor for at disse to innovasjonene ikke har gått over i hverandre, men istedenfor markerer et tydelig skille mellom de to innovasjonssenterene. Øynordisk, med islandsk i spissen, har vært opptatt av å bevare og ta vare på det norrøne preget språket opprinnelig hadde. Bevaringen av arkaismer og lite utvikling har vært med på å bevare det alderdommelige preget som islandsk har i dag. Selv kaller de språket sitt for nordens latin og er svært opptatt av purisme og omgjøring av fremmedord. Færøysk har i mye større grad enn islandsk, blitt påvirket av ytre fatorer i sin utforming og bevaring av språket. Dansken har vært, og fremdeles er, et viktig språk på Færøyene. I tillegg til dansken har Færøyene blitt påvirket av engelsk og nedertysk. Likevel har færøysk bevart mange av sine dialektale trekk i skriften. Grunnet gode muntlige overleveringen av gamle færøyske dikt og prosa, har noe av den opprinnelige færøysken blitt bevart og "gjenopplivet". Færøysk fikk en offisiell rettskrivning på færøysk på midten av 1800tallet, da Hammersaimb samlet inn og tok utgangspunkt i alle de ulike talemålsnormalene på øyene i sitt arbeid for å lage en felles færøysk skriftsnormal. Denne versjonen tok utgangspunkt i de fleste færøyske dialekter, men også norrønt. I tillegg brukte Hammersaimb islandsk som forbilde i utviklingen av færøysk skriftnormal. Dagens situasjon Dagens språklige inndeling med tanke på de nordiske språkene, viser tydelig sammenheng til inndelingen av de tre ulike dialektkontinuumene. Inndelingen viser tydelig at de språklige skillene som er med på å dele inn Skandinavia, Færøyene og Island i tre ulike kontiniuum og forklarer dermed også hvorfor en nordmann forstår og blir forstått, av svensker og dansken, i motsetning til en fra Island. Likevel kan inndelingen oppleves som problematisk på flere områder. For det første har det innad i Skandinavia vokst frem i løpet av tidsperiodene et ganske tydelig skille mellom nordskandinavisk og sørskandinavisk. De særegne innovasjonene som har skjedd i de ulike områdene har vært med på å skape mer splittelse enn fellesskap i det språklige miljøet. Utviklingen av tjukk L i nord mot Skarre -r i sør er med på å skape fonologiske forskjeller som kan være med på å skape trøbbel i nabospråksforståelsen. Den påbegynte og stadig voksende delingen av det skandinaviske språkfellesskapet, kan være med på å fjerne den språklige gjensidige forståelsen. Til tross for at vi har en lang rekke med historiske, leksikalske og morfologiske likheter, grunnet unionstida og bokmåls videreutviklingen av det danske språket, kan de fonologiske forskjellene være med på å skape kommunikasjonsproblemer. For selv NO Emnestudium i nordisk språk Page 10 av 13

11 om norsk og dansk deler store deler av det leksikalske ordforrådet og morfologiske systemet, hjelper det lite når den danske uttalen viker fra det danske skriftspråket. Et annet problematisk punkt ved tanke på inndelingen av dagens språk er de ulike landenes språkøyer. Alvdalsk, Borholm og Seterdalen er tre ulike eksempler på skandinaviske språk som viker i mer eller mindre grad fra dagens inndelingenskriterier. Alvdalsk blir sett på som en språkøy i det ellers indre nordskandinaviske område. Område som ligger midt i Sverige avviker fra nordskandinavisk ved at det fortsatt har kasus i nominaler, tall- og personbøyning, triftonger, grafemet ð, og oppfører seg som et syntetisk språk. Bornholm er en dansk øy som tidligere har vært svensk. Språket på denne øyen avviker dermed i stor grad til resten av det sørnordiske fastlandskspråket ved å ha mye svenske former i både uttale og skrift. Feks bruker de personlig pronomen /ja/ der Sjælland bruker /jæ/. Her kan en se tydelige likhetstegn med standardsvensk (jag). Sjælland er den øyen de fleste danske innovasjoner først skjer på mye grunnet at København ligger der og at de fleste innovasjoner og språklige utforminger først skjer i store byer. I tillegg er endelsen på de fleste svake verb -a på Bornholm, mens på Sjælland er -e utbredt. En stor del av inndelingen Arne Torp bruker bygger på gjensidig forståelighetsprinsippet. Beslektet og parallell språkhistorie, felles typologiske merknader, likheter i ordforråd, tilnærmet likt forhold til låneord og samtalepartnerens innstilling er alle viktige faktorer å legge til grunn når en studerer hvilke språk som er relevantet i dagens inndeling. Norsk, svensk og dansk viser i stor grad likhetstegn ved disse punktene. Danskenes etymologiske prinsipp ved låneord kan trekkes frem som et moment som skiller seg fra det norske og svenske. Danskene beholder i mye større grad hele sammen og bøyningsformen som det opprinnelige låneordet har i motsetning til norsk som fornorsker låneord i svært stor grad. Svenskene forsvensker i noen grad bøyningen av låneordene. Islandsk og færøysk og norsk har en sterk puristisk tanke hvor omgjøring til hjemlige ord står sentralt. De typologiske likhetene i skriften mellom de skandinaviske landene, det felles ordforrådet og de felles parallelle linjene i historisk sammenheng, viser alle sammenheng mellom de skandinaviske landene. Et moment som er viktig å se på når det kommer til tidligere kriterier for inndelingen er at de i stor grad har spredd seg vildere til andre land. Feks kan vi se at infortissvekkelen som er en særegen innovasjon hos danskene på 1200tallet har skredd seg til nordskandinavisk i senere tid. Dette viser at enkelte innovasjoner har spredd seg utover kontinetet mens andre har blitt værende som språklige markører. Feks kan området som går under ytre nordskandinavisk i nyere tid ( Vestlandet, Sørlandet, Bornholm, Sørlige områdene av Sverige), vise hvordan innovasjoner har beveget på seg. Feks finner vi plosivsvekkelsen på Sørlandet i Norge og Skåne i Sverige selv om det er en sørnordisk innovasjon. Dette viser hvordan språket har forflyttet seg ved hjelp av mobilitet, handel, nær kontakt og forflytning. Dette er et eksempel på hvorfor det kan bli sett på som problematisk å dele inn de nordiske språkene i bestemte kategorier. Avslutning Hvordan du ønsker å se på Arne Torps inndeling, er med på å påvirke hvorvidt en ser relevansen av de tidligere kriteriene i dagens situasjon. Betydningen av gjensidig forståelse er absolutt et viktig kriterie for å NO Emnestudium i nordisk språk Page 11 av 13

12 kunne skille de ulike nordiske språkene inn i ulike dialektkontinuum. Den felles forståelsen av bearbeidelsen av låneord, felles ordforråd og instillingen til å forstå hverandre er vesentlige faktorer som påvirker dagens situasjon. Hvordan en ønsker å gjøre ulike inndelinger, og hvilke kriterier som en vektlegger som viktige, har en stor påvirkning på hvordan inndelingen vil se ut. Utvelgelsen av de viktigste faktorene påvirker bilde av hvordan de språklige forandringene har beveget seg. Språk er hele tiden i bevegelse og de ulike talemålsvariantens tilegnelsesevne eller evnen til å stå imot påvirkning, har vært med på å forme språkenes utseende i dag. Feks kan vi se til Island som i over 1000 år har stått imot språklig påvirkning utenfra og klart å beholde de særegne språklige trekkene som de har i dag. I motsatt ende har vi dansk som konstant påvirkes av impulser utenfra og er med på å forandre talespråket deres vekk fra deres eget skriftspråk og skandinavias fonologiske fellesskap. Uansett hvordan en inndeler de nordiske språkene og hvilke kriterier som vil ligge til grunne, vil det alltid finnes unntak, for i nesten alle situasjoner der det finnes en regel, finnes det unntak. NO Emnestudium i nordisk språk Page 12 av 13

13 NO Emnestudium i nordisk språk Page 13 av 13