Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Transkript

1 Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

2 Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og det samiske språkområdet: a) språkpolitiske mål i det enkelte land b) finnes det noen handlingsplan for språkpolitikken c) lovverk som angår språkpolitiske spørsmål Hvilke land er med? Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Norge og Sverige De samiske språkområdene 2

3 Danmarks språkpolitiske mål Overordnet: å styrke det danske språkets anseelse og status Dansk sprogs status 2012 fokuserer på: - dansk som undervisningsspråk fra skolestart til ph.d.-nivå, og dansk språks forhold til den nasjonale strategien for fremmedspråk - dansk i EU og i offentlig forvaltning - dansk språkteknologi Språkpolitiske dokumenter ellers: Sprog på spil (2003) og Sprog til tiden (2008) samt språkpolitiske notater fra Dansk sprognævn Ingen egne språkpolitiske handlingsplaner utover disse 3

4 Dansk lovverk Rettspleieloven fra 1978, Nordisk språkkonvensjon og avtalen med EU slår fast at dansk er språket i Danmark Dansk Sprognævns virksomhet og oppgaver knyttes til flere lover: - retskrivingsloven fra 1997 om dansk rettskriving - sprognævnsloven fra 1997 om Dansk Sprognævn - sprognævnsbekendtgørelsen fra 2009 om DSNs virksomhet og sammensetning Dansk tegnsprogsråd er vedtatt, skal ha eget tegnspråksråd og få sekretariat hos DSN 4

5 Finlands språkpolitiske mål Nationalspråksstrategin, todelt spissprosjekt: langsiktig og for regjeringsperioden to livskraftige nasjonalspråk i Finland, nå og i framtida - utgangspunktet er individets grunnleggende språklige rettigheter - og den nytte og fordel Finland har som tospråklig samfunn Prioritert i regjeringsperioden : - øke nasjonalspråkenes synlighet - systematisk tilpassing til språkloven i forvaltningens prosesser - styrke kunnskapene i finsk og svensk - framheve språkene og kulturen 5

6 Finlands språkpolitiske handlingsprogrammer Handlingsprogram för svenska språket i Finland: Tänk om, svensk er og må fortsatt være et komplett og samfunnsbærende språk - svensk i Finland er en del av det svenske riksspråket - beste måten å bevare språket på, er å bruke det - å arbeide for et språk betyr ikke å arbeide mot et annet Handlingsprogram för finska språket: Finska språkets framtid Ett språkpolitiskt handlingsprogram, 2009: - finsk skal kunne brukes på ulike samfunnsområder - finsk skal også i framtida ha en sentral posisjon i samfunnet - tospråklighet er viktig - nødvendig med kunnskap i andre språk - arbeidsgruppe for å utarbeide et overordnet språkpolitisk program for Finland - anbefaler tiltak for å styrke finsk på mange samfunnsområder 6

7 Finlands språkpolitiske handlingsprogrammer Handlingsprogram för romani: Romanikielen kielipoliittinen ohjelma, formulerer livsviktige mål for å opprettholde romanispråkets vitalitet - separat språklov for romani gjennom å samle bestemmelser i ulike eksisterende lover - forslag til tiltak som vil fremme språklige rettigheter for romanifolket - tiltak for å skape dialog med myndighetene og med andre språklige minoriteter Språkpolitiskt program för teckenspråken i Finland, Suomen viitomakielten kielipoliittinen ohjelma, bestemmelser om rettigheter for barn som bruker tegnspråk - bestemmelser om undervisning for barn som bruker tegnspråk - tilgang til informasjon for personer som bruker tegnspråk 7

8 Finlands språkpolitiske handlingsprogrammer Klart myndighetsspråk ett handlingsprogram, overlevert undervisningsminister Krista Kiuru i januar i år - flere konkrete forslag til hvordan myndighetene kan forbedre språket 8

9 Finsk lovverk Grundlagen 17 slår fast at de to nasjonalspråkene i Finland, finsk og svensk, er likeverdige som nasjonalspråk Språklagen, fra presiserer bestemmelsene i grunnlova - fastsetter et minimum for de språklige rettighetene, inkl. samisk og minoritetspråklige - alle har rett til å bruke finsk eller svensk i sin kontakt med myndighetene (uavhengig av statsborgerskap) - bestemmelser om språklige rettigheter finnes i store deler av det generelle lovverket - kommuner kan være en- eller tospråklige det utløser bestemmelser om språkbruk i ulike situasjoner - sentralforvaltningen (departementene) er alltid tospråklige - bedrifter og foreninger har tilnærmet samme språklige rettigheter som individet 9

10 Færøyene Málmørk, en utredning som danner grunnlag for færøysk språkpolitikk, to hovedmål er nevnt der: - å sikre det færøyske språket som komplett og samfunnsbærende - å sikre alle borgere rett til språk (nasjonalspråk, morsmål, fremmedspråk, inkl. tegnspråk Ingen egen språkpolitisk handlingsplan, men oppdraget til Språkrådet om å redigere og gi ut en rettskrivingsordbok kan sees som en del av en handlingsplan Ingen språklov, men en egen lov om språkråd der Språkrådets oppgaver er konkretisert Noe som kan minne om en språklov, er bestemmelsene om at all trykt reklame og reklamebrosjyrer som deles ut til alle husstander, skal være på færøysk 10

11 Grønland Inatsisartutlov nr. 7 af 19 maj 2010 (språklov) - sikrer grønlandsk som offisielt språk på Grønland gjennom loven om selvstyre - loven gir veiledning til utarbeidelse av en språkpolitikk (gjelder for arbeidsplasser) - ingen handlingsplan, men ulike tiltak iverksatt for å heve språkets status - språkpolitikken omtaler språkets status og argumenterer for framtidig bruk Som del av Danmark er det forventet at grønlenderne skal kunne snakke dansk, og at de kan henvende seg til myndighetene på Grønland på dansk Både grønlandsk og dansk kan brukes i offentlige sammenhenger 11

12 Islands språkpolitiske mål Íslenska til alls, 2009 (Islands språkpolitikk) Hovedmålet med den islandske språkpolitikken er å sikre at islandsk blir brukt på alle samfunnsområder på Island Språkpolitikken omtaler språkets status og argumenterer for framtidig bruk Språkpolitikken omtaler også islandsk i skolen, på universitetene, i forskningen, på IKTområdet, i næringslivet, i mediene og kunsten, i oversettelser, som andrespråk og islandsk utenfor Island 12

13 Islands lovverk Lög um stöðu íslenskar tungu og íslensks táknmáls, 2011 (Lov om det islandske språket og det islandske tegnspråkets status) Slår fast at islandsk skal være det offisielle språket på Island Første loven som slår fast at islandsk er det offisielle språket på Island, men andre lover har hatt bestemmelser om språk og språkbruk 13

14 Norges språkpolitiske mål Mål og meining Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, 2008 Hovedmålet er å sikre det norske språkets posisjon som fullverdig og samfunnsbærende Stortingsmeldinga, som er vedtatt i Stortinget, beskriver status for språk og språkbruken på mange samfunnsområder og argumenterer for hva man bør gjøre Meldinga opp tiltak som kan fremme bruken av norsk språk på mange områder: høyere utdanning, forskning, næringsliv, arbeidsliv, kultur- og mediesektoren, IKT-sektoren (Språkrådet har en egen handlingsplan for språk og IKT) Skolesektoren (grunnskolen og videregående skole) har en egen strategi for språket i grunnskolen og i videregående skole (Språk bygger broer, 2008) 14

15 Norges språkpolitiske handlingsprogrammer Mål og meining Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, 2008 Norsk i hundre!, 2005 Språkrådets forslag til strategi for norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder Utredningen danner grunnlaget for mye av det som står i Mål og meining Språk bygger broer, 2008 Omhandler språk, språkbruk, tiltak for språkstimulering og språkopplæring i grunnskolen og videregående skole, inkludert undervisning for barn som bruker tegnspråk og tilgang til informasjon for tegnspråkbrukere Språk åpner dører, 2007 Strategi for styrking av fremmedspråk i opplæringen 15

16 Norges lovverk Lov om målbruk i offentleg teneste, 1981 (mållova) Fastsetter at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer Bokmål og nynorsk skal være likestilte skriftspråk i alle organ for staten, fylkeskommunene og kommunene Gir individet rett til å bruke egen målform i all kommunikasjon med offentlige organ og få svar på samme målform Sentrale statlige organ må ha minst 25 % av alt skriftlig materiell på hver av målformene Norge har ingen lov som sier at norsk er hovedspråket i Norge. I den norske grunnloven er samisk språk omtalt Arbeidet med en norsk språklov er i gang 16

17 Sveriges språkpolitiske mål Svensk skal være hovedspråket i Sverige Svensk skal være et komplett og samfunnsbærende språk Det offisielle svenske språket skal være røktet (pleid), enkelt og forståelig Alle har rett til språk: - å utvikle og tilegne seg svensk - å utvikle og bruke sitt eget morsmål og de andre nasjonale minoritetsspråk - å få mulighet til å lære seg fremmede språk 17

18 Sveriges språkpolitiske handlingsprogram Mål i mun förslag til handlingsprogram för det svenska språket, 2002 Svensk offentlig utredning (SOU 2002:27) Hovedspørsmålet som utredes her, er hvordan svensk kan fortsette å være samfunnsbærende Utredningen tar for seg språk og språkbruk i hele samfunnet Utredningen omhandler også forholdet mellom svensk og andre språk Dannet grunnlaget for utredningen om en språklov 18

19 Svensk lovverk Språklag (2009:600) Språkloven fra 2009 regulerer den offentlige sektorens ansvar for svensk som hovedspråk, klarspråk, terminologi, de nasjonale minoritetsspråkene (inkl. samisk), det svenske tegnspråket, øvrige svenske minoritetsspråk og svensk i internasjonale sammenhenger Lag om nationella minoriteters språkliga rättigheter, 2009 Loven regulerer retten til å bruke samisk, meänkieli eller finsk i kommunikasjonen med myndighetene Loven har også bestemmelser om språkbruk i førskole og i eldreomsorgen I tillegg finnes det særskilte lover som regulerer språket på mange områder, f.eks. offentlig forvaltning, rettsvesenet, utdanningssektoren og helsevesenet 19

20 Samisk i Finland Finlands Grundlag: Rett til eget språk og egen kultur Samiske språk er minoritetsspråk, og samene har, på linje med minoritetsspråklige, rett til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur. Samene (og andre minoritetsspråklige) har rett til å bruke sitt språk i kontakten med myndighetene Særlige bestemmelser om bruk av samisk hos myndighetene, også i omtale/utførelse av oppgaver som gjelder alle i samfunnet Samisk språklag: Loven skal sikre samenes rettigheter til å bruke sitt eget språk, og har detaljerte bestemmelser om bruk av samisk ved domstolene og i forvaltningen slik at rettferdig og god forvaltning sikres uavhengig av språk I tillegg finnes lover som regulerer språket på områder som barnehage og for utdanningssektoren Handlingsplan: Åtgärdsprogram för att stimulera det samiska språket Foreslår tiltak for å forbedre situasjonen for de tre samiske språkene i Finland 20

21 Samisk i Norge Sameloven: Lov om Sametinget fastslå at samisk er likestilt med norsk i de samiske forvaltningsområdene Språkreglene i loven gir samene språklige rettigheter i kontakten med myndighetene Opplæringsloven: Har egne bestemmelser om samisk som opplæringsspråk Handlingsplan for samiske språk, 2009 Inneholder forslag til tiltak for å styrke/fremme bruken av samiske språk på de fleste samfunnsområder Identifiserer områder der man trenger ny kunnskap 21

22 Samisk i Sverige Lov (2009:724) om nationella minoriteter och minoritetsspråk Samisk brukes i 19 svenske kommuner som utgjør det samiske forvaltningsområdet, og gir rett til førskolevirksomhet og eldreomsorg på samisk Skollagen: Inneholder bestemmelser om retter til og vilkår for undervisning på samisk Individet har rett til å bruke eget språk i kontakten med myndighetene i det samiske forvaltningsområdet Kilde: 22

23 Oppsummering Alle land har politisk vedtatte formuleringer om nasjonalspråket som komplett og samfunnsbærende språk Ikke alle land har klart uttrykt at dette er en strategi eller at dette er den handlingsplanen vi arbeider etter, men i praksis har alle land skriftlig formulert hvor man vil, hva man vil og hvordan man kan komme dit (tiltak) De fleste land har lover som sier hvilket språk som er landets hovedspråk. Noen har bestemmelser i grunnloven som presiseres i lover for delområder av samfunnet Alle har bestemmelser om språklige rettigheter Alle land har informasjon om offisielle minoritetsspråk, hvor mange og hvilke, det er varierer 23

24 Takk for oppmerksomheten! 24