Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket

Transkript

1 Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Språk i Norden i dag språkfamiliar og undergrupper indoeuropeisk uralsk eskimoisk- aleutisk germansk finsk-ugrisk nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk lulesamisk, sørsamisk ) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 nordisk øynordisk skandinavisk nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Nordiske statar og offisielle språk etter 1400-talet etter 1523 var de to kongerike i Norden: 1) Danmark-Norge (med Færøyane og Island) 2) Sverige-Finland det første blei styrt på dansk og det andre på svensk etter reformasjonen kom Bibelen på dansk og svensk + minoritetsspråka islandsk og finsk alt på 1500-talet nordmennene (+ andre minoritetar i Danmark- Norge færøyingar og samar) fekk derimot (enn så lenge) klare seg med den danske bibelen Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 Dansk vurdering av talemålet hos den norske overklassa på slutten av 1700-talet Den ziirligste og meest skriftmessige Mund-art falder ved Christiania, og i Christiania tales det smukkeste Dansk, dog blander sig nogle faae provincielle Ord iblandt. [f.eks. Gut Dreng; Fos - Vandfald] Det Sprog de fornemmere i Christiania tale, er baade det netteste i Udtale og nærmer sig meest til Hovedsproget som bruges i Skrift. J.N. Wilse ( ); danskfødt prest i Spydebergs Beskrivelse 1779 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 Og i dag er dansk talemål blitt endå verre enn på 1700-talet! Norsk ortografi: En bærer og en baker skulle bære et beger. Med normal uttale: en bærer å en baker skulle bære et beger. Dansk ortografi: En bærer og en bager skulle bære et bæger. Med ekstra tydeleg uttale: en bε å å en bæj å skulle bε å et bεj å. Med normal uttale: en bε å å en bε å skulle bε å et bε å. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Konklusjon: Dersom dansk skriftspråk skal vere målestaven for kva som er det smukkeste dansk, snakkar framleis mange nordmenn betre dansk enn danskane! (Men det er det knapt mange nordmenn som rosar seg av i dag...) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 Offisielle språk i Norden før 1800 politiske område Kongeriket Sverige-Finland kongeriket Danmark-Norge (med Færøyane og Island) offisielle språk svensk (finsk berre som hjelpespråk m.a. i religiøse samanhengar) dansk (islandsk brukt som religiøst språk på Island) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

10 Offisielle språk i Norden i dag (etter storleik; skand., øynord., ikkje nord.) Språk Svensk (9 mill.) Dansk (5,3 mill.) Finsk (5 mill.) Norsk (4,5 mill.) Islandsk (0,3 mill.) Færøysk (0,045 mill.) Grønlandsk (0,045 mill.) Område Sverige, Finland (0,3 mill.) Danmark (Fær., Grønl.) Finland, Sverige (0,2 mill.) Norge (BM 90%, NN 10%) Island Færøyene Grønland Norge, Sv., Finl., Russl. Samisk (0,02 mill) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Politiske omveltningar i Finland og Norge etter : Finland blir russisk storfyrstedømme 1814: Norge går i union med Sverige 1905: Norge blir uavhengig kongerike 1918: Finland blir uavhengig republikk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Språksituasjonen i Finland og Norge etter 1814 politiske område språk 1830-åra: Finland 1853: Norge 1863: Finland 1885: Norge normering: diskusjon om ny standard for finsk normering: Ivar Aasen lanserer landsmålet legalisering: finsk blir jamstilt med svensk legalisering: landsmål blir jamstilt med norsk-dansk ( det almindelige Bogsprog ) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Argument for finsk i Finland: slagord tilskrive fennomanen Adolf Ivar Arwidsson ( ): Svenskar äro vi ej mera, ryssar vilja vi icke bliva, låtom oss alltså vara finnar. dei tenkte altså at finsk kunne verke som eit bolverk mot russifisering Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13

14 finlandssvensk reaksjon på fennomanien Snellman s [leder for fennomanene] agenda was exceptionally radical, since its implementation meant that the Swedishspeaking upper classes would intentionally adopt Finnish, the majority language with less social prestige. As a result, the Swedish-speaking upper classes were divided during the 19th century. Some followed Snellman s language-political agenda and began to use Finnish at home. Others continued speaking Swedish. The linguistic division could tear families apart: some siblings became Fennomaniacs, others holding on to Swedish [ ] (Heikki Paunonen 2005: 46: Standard written Finnish as mother tongue. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14

15 Ukjent slagord for landsmål i Norge: Danskar ero me ikkje lenger, svenskar vilja me ikkje verta, lat oss difyre vera norske. Dei einaste i Norge som prøvde på det same som ein del av dei svensktalande fennomanane i Finland, var dei såkalla bergensmålmennene i 1870-åra. Mens bergensmålmennene er ein nærmast komisk parentes i norsk språkhistorie, står fennomanane som sigerherrar i Finland. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 15

16 Kvifor reagerte overklassa i Finland annleis på den nasjonale språklege utfordringa enn overklassa i Norge? finsk og svensk er ulike språk, norsk er ein dialekt av skandinavisk (jf. skandinavismen) det nasjonale i Finland måtte dermed etter kvart eintydig knytast til finsk (trass i t.d. Runeberg!) dansk med nordskandinavisk (uttale) kan derimot lett omdefinerast til norsk (noko som i stor grad har skjedd etter andre verdskrigen) I Norge får vi dermed ikkje berre eitt, men to språkplanleggingsprosjekt, som på 1900-talet dessutan blir forsøkt fusjonert samnorsk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16

17 Starten på dei norske språkplanleggingsprosjekta: Målreising Landsmålet (1853 Ivar Aasen) (jf. Finland, Færøyane + diverse andre europeiske land) Fornorsking (gradvis endring av dansken i norsk lei med utgangspunkt i den dannede dagligtale ; Knud Knudsen: den landsgyldige norske uttale ) Dette prosjektet har ingen parallellar i andre europeiske språksamfunn! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17

18 Det originale i norsk språkplanlegging er altså fornorskinga: Norsk-dansk norsk riksmål/bokmål gjennom planmessig gradvis reform 1907-reforma: Norsk-dansk i Danmark og det dominerande skriftspråket i Norge skil lag for godt: Norsk riksmål oppstår som eit nytt skandinavisk skriftspråk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18

19 Styrkeforholdet mellom dei to norske målformene i folkeskolen/grunnskolen etter : dei første skolane tar i bruk landsmål Fram til 1944: stadig framgang for landsmål/nynorsk 1944 er toppåret for nynorsk: 34 % av elevane i folkeskolen har nynorsk som hovudmål 2010: Under 14 % av grunnskoleelevane har nynorsk som hovudmål Kva skjedde med den norske språksituasjonen under andre verdskrigen? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 19

20 Andre verdskrigen som språkpolitisk vendepunkt Med okkupasjonsåra og det som hende da kan vi seie at det nye Noreg, 1814-Noreg, fullførte nasjonsbygginga. Den norske nasjonen fanst, og han hadde bevist sin eksistens gjennom fem harde og vanskelege krigsår. Men dermed måtte språket som nasjonalt symbol bli mindre viktig. [ ] Det nasjonale argumentet, at nynorsken var meir norsk enn bokmålet, og at dei som brukte og støtta nynorsk, dermed var meir nasjonale enn dei som ikkje gjorde det, var ikkje lenger brukande. Å vere nasjonal no var å vise eller å ha vist nasjonal holdning. Og det gjekk på forholdet til tyskarane og NS [det norske nazipartiet, AT], ikkje på bruken av nynorsk og bokmål. Ernst Håkon Jahr: "Språkutviklinga etter 1814" Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 20

21 Etterkrigstida Heile 1950-talet: Heftig motstand mot den offisielle samnorskpolitikken 1960-talet: Avviklinga av samnorskpolitikken startar og held fram resten av 1900-talet 2002: Stortinget vedtek offisielt at det ikke skal drivast meir tilnærming mellom bokmål og nynorsk 2005: Bokmål får ny norm som skal vare lenge(?), nynorsk får ei tilsvarende norm neste år(?) Det offisielle framtidsscenariet: Bokmål og nynorsk skal leve i fredeleg sameksistens i overskodeleg framtid. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 21

22 Offisiell status for finlandssvensk og nynorsk idag Finland Andra inhemska språket (på finska toinen kotimainen kieli) är i Finland, i synnerhet i utbildningssammanhang, benämningen för finska eller svenska, det språk som inte är skolspråk eller modersmål för personen ifråga. (Wikipedia) Finlandssvenskar är finländare med svenska som modersmål. Finlandssvenskarna är en nationell minoritet i Finland. (Wikipedia) Svensk blir dermed eit minoritetsspråk i Finland. Norge Minoritetsspråk( definert i Norsk i hundre! (s. 16) Språkrådet 2005) Et minoritetsspråk er et språk som tales av en mindre gruppe i samfunnet, definert på etniske kriterier. I dette dokumentet dekker begrepet gamle minoritetsspråk i Norge, som samisk og kvensk. Det dekker også nye minoritetsspråk, som urdu og vietnamesisk. Vi bruker i noen sammenhenger det nær beslektede begrepet mindretallsspråk om nynorsk. [utheva av meg] Nynorsk er først og fremst en skriftnorm, og dessuten ikke et etnisk definert språk på linje med for eksempel samisk og vietnamesisk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22

23 Nynorsk er hovudmål for ca. 13 % av elevane i grunnskolen i dag Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23

24 Kva vil det seie at nynorsk er eit mindretalsspråk? Stortingsmelding nr. 35 ( ): Mål og meining Norsk bokmål og nynorsk I dag er norsk morsmål for over 90 prosent av befolkninga i Noreg. Norsk er dermed eit majoritetsspråk som slik sett har ein overlegen og dominerande posisjon i landet vårt. Som standardspråk er norsk kløyvd i to offisielle skriftspråk, bokmål og nynorsk, også kalla målformer. Nynorsken [ ] [er] eit mindre brukt språk som i stadig sterkare grad må tevla med det dominerande bokmålet, og påverknaden frå bokmål er i dag ganske stor. Dessutan er nynorsk skriftspråk i mindre grad enn bokmål tufta på ei nokolunde fast talemålsnorm. Det siste er ei underdriving eller nærmast ein eufemisme... Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24

25 Likskap i visse politisk ukorrekte haldningar på grasrotplanet til finlandssvensk i Finland og nynorsk i Norge tvångssvenska spynorsk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25

26 Oppsummering - konklusjon I Finland har det nasjonale alternativet (dvs. finsken) sigra (95 %); i Norge har det (dvs. nynorsken lide nederlag ( Men dersom ein reknar bokmålet i dag som norsk (jf. det politisk ukorrekte motsetnadsparet norsk : nynorsk), så har det nasjonale alternativet sigra i Norge også. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 26

27 Kva er så finlandssvensk og nynorsk godt for i dag? finlandssvensk er ein viktig del av den historiske finlandske identiteten er eit bindeledd til resten av Skandinavia og Norden utan god allmenn kjennskap til svensk i Finland kan ikkje målsetjingane i i den nordiske språkdeklarasjonen frå 2006 oppfyllast : Ett av målen för språkpolitiken är att alla nordbor kan kommunicera med varandra, i första hand på ett skandinaviskt språk nynorsk er ein viktig del av den historiske norske identiteten er kanskje med til å gjere nordmennene til meistrar i skandinavisk grannespråksforståing (men den utbreidde dialektbruken i Norge er nok viktigare for oss!) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 27