Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket

Transkript

1 Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015 Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp arne.torp@iln.uio.no Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 Utvandringstida (landnåmstida) ca. år Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 Færøyane historisk og politisk befolka frå Skandinavia (mest frå Vest-Noreg) frå ca. 800 del av Noregsveldet og følgde Noreg (og andre emigrantland som Island og Grønland) inn i Daneveldet etter 1300-talet framleis underlagt Danmark, men såkalla heimestyre frå 1948 Folketal: ca færøysktalande: (talet varierer i ulike kjelder) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Språk i Norden i dag språkfamiliar og undergrupper indoeuropeisk uralsk eskimoisk- aleutisk germansk finsk-ugrisk nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk lulesamisk, sørsamisk ) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 urnordisk vestnordisk østnordisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av nordiske språk etter stamtremodellen Denne modellen fungerte bra for nordiske språk fram til 1200-talet, men ikkje for nordiske språk i dag! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 Utbreiing av germanske språk i Europa i dag Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Prøver på nordiske språk(1) Varför bokmål och nynorska? Orsaken till att man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, är både historisk och politisk. Bokmål är historiskt sett en»förnorskad«utgåva av det danska skriftspråket som användes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 till 1814). Nynorska är däremot ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett»nationellt«alternativ till danskan. Bokmål är därför mycket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gemensamma med färöiska och isländska. Ur Nordens språk med rötter och fötter s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 Prøver på nordiske språk (2) Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

10 Prøver på nordiske språk (3) Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Prøver på nordiske språk (4) Nynorsk er derimot eit nytt skriftspråk som vart etablert ca på grunnlag av dei norske bygdemåla som eit»nasjonalt«alternativ til dansk. Bokmål er derfor svært likt dansk i skrift, men ikkje i uttalen! medan nynorsken har visse drag sams med færøysk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Eksempel på at nynorsk har visse drag sams med islandsk og færøysk jag vet att han kommer hem jeg ved at han kommer hjem jeg vet at han kommer hjem eg veit at han kjem heim eg veit at hann kemur heim ég veit að hann kemur heim Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Prøver på nordiske språk (5) Nýnorskt er harafturímóti eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað uml við støði í norskum bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Bókmál er tí ógvuliga líkt donskum í skrift, ikki í framburði! meðan nýnorskt hevur ávís drøg í felag við føroyskt og íslendskt. Úr Norðurlandamálum við rótum og fótum s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13

14 Prøver på nordiske språk (6) Nýnorska er aftur á móti nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna sem þjóðernislegur valkostur á móti dönskunni. Bókmál er þess vegna afar líkt dönsku í ritmáli en ekki í framburði! En nýnorskan á ýmislegt sameiginlegt með færeysku og íslensku. Úr Norðurlandamálum með rótum og fótum s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14

15 Jamføring med tekst: Nynorska är ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett «nationellt» alternativ till danskan. Nynorsk er et nyt skriftsprog der blev etableret ca på grundlag af de norske bygdedialekter som et «nationalt» alternativ til dansk. Nynorsk er et nytt skriftspråk som ble etablert ca på grunnlag av de norske bygdedialektene som et «nasjonalt» alternativ til dansk. Nynorsk er eit nytt skriftspråk som blei etablert ca på grunnlag av dei norske bygdemåla som eit «nasjonalt» alternativ til dansk. Nýnorskt er eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað umlag 1850 við støði í norskum bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Nýnorska er nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna sem «þjóðernislegur» valkostur á móti dönskunni. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 nordisk øynordisk skandinavisk nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16

17 Allmenn karakteristikk av færøysk språk ligg språkleg mellom islandsk og norsk (vestnorsk); dvs. meir moderne enn islandsk, men meir gammaldags (= nærmare norrønt) enn norsk skrivemåte og ordval: skrivemåte: spesielle teikn (aksent over vokalar som islandsk, dessutan ð som islandsk, men ikkje þ) ordval: (puristisk) liknar færøysk skriftmål islandsk, men uttalen er nokså ulik tala færøysk og islandsk er derfor ikkje innbyrdes forståelege avstanden mellom skrift og tale er mykje større i færøysk enn i islandsk bøyingsverk mellom islandsk og skandinavisk substantiv og pronomen: 3 kasus ( genitiv; islandsk 4, skandinavisk 0) verb: talbøying (eintal/fleirtal) og personbøying i eintal (islandsk personbøying i både eintal og fleirtal, skandinavisk ingen av delane setningsbygnad liknar mest på skandinavisk (har t.d. både bestemt og ubestemt artikkel; islandsk berre bestemt) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 Felles særdrag i færøysk og islandsk diftongering av mange gamle lange vokalar (skrivne som á [ↄa], í/ý[ui], ó [ou], ú [yu]; jf. islandsk [au] [i], [ou], [u]); t.d. mál [mↄal] [maul] bíta / sýna [buita] / [suina] [bita] / [sina] sól [soul] = [soul] hús [hyus] [hus] diftongering er vanleg også i mange andre nordiske dialektar og i andre språk (jf. eng. og ty. bite og hus) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 Felles særdrag i færøysk og islandsk som berre finst der og i sørvestlandsk norr. ll > ddl kalla > /kaddla/ (inf.) norr. rn og nn > ddn horn > /hoddn/ (isl. også /hordn/), seinni (komp.) > isl. /seiddni/, fær. /saiddni/ Desse endringane er mykje omdiskuterte: Kjem dei av felles sørvestnorsk arv eller seinare kontakt? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

20 Endring som berre finst i færøysk: Skjerping /i/ som sisteemelement i diftong blir ggj [ɟ]: norr. tíu > tíggju /tuggju/ ([tuɟɟu]), norr. ey > oyggj /oggj/ ([oɟɟ]), /u/ som sisteemelement i diftong blir ggv: norr. róa > rógva /reggva/ - /roggva/ skjerpinga skapar av og til veldig ugreie i bøyingsmønster: kúgvin (nom.) /kigvin/ : kúnna (akk.) /kynna/ (= kua) síggja (inf.) eg síggji hon sær (pres.) (= sjå eg ser ho ser) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

21 Konklusjon: Færøysk er eit nordisk språk som viser mange likskapar både med islandsk (mest i lydverk og bøyingar) og med norsk (mest i setningsbygnad), men også med særutviklingar som berre finst i færøysk t.d. skjerping (jf. over) nyutvikla former i 1. pers. eintal presens norr. ek tek, þú, hann/hon tekr > isl. ég tek, þú, hann/hún tekur fær. eg taki, tú, hann/hon tekur Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

22 INS Internordisk språkforståing i ei tid med auka internasjonalisering Sluttrapporten Håller språket ihop Norden? ligg på nettet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22

23 København Stockholm Oslo Helsingfors Reykjavik Århus Malmö Bergen Mariehamn Vasa Jyväskylä Torshamn Akureyri Nuuk Undersøkingsstadene m. tal på informantar (raude søylar: personar som vart prøvde i skandinaviske språk; blå søylar: personar som vart prøvde i engelsk) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23

24 Danmark Sverige Norge Svenskfinland Finland Færøyene Island Grønland Samla resultat for nabospråksundersøkelsen 6,14 7,01 3,87 4,38 4,20 4,00 4,19 2,14 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24

25 Ein del fagleg stoff om nordiske språk: Nordens språk med røtter og føtter: Enkel nordisk språkhistorie med lydillustrasjonar: Meir video og audio: Morosame filmar for unge: Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25

26 Ormen lange på norsk og færøysk Ormen lange Frå færøysk ved Per Sivle ( ) 1. Vilja de høyra kvedet mitt, og vilja de ordi tru? Om han Olav Tryggvason skal songen her seg snu. Ref: Dansen glyme i halli, så dansa me då i ring! Glade rida Noregs menn til hildarting. 2. Kongen let seg ei snekkje byggja bort på den slette sand. Ormen den lange, det største skipet som bygdest i Noregs land. Ormurin langi Tekst: Jens Christian Djurhuus ( ) Melodi: Færøysk folkemelodi, tilrettelagd av Heri Joensen og Kári Streymoy 1. Viljið tær hoyra kvæði mítt, og vilja tær orðum trúgva, um hann Ólav Trygvason, hagar skal ríman snúgva. Niðurlag: Glymur dansur í høll, dans sláið ring! Glaðir ríða Noregis menn til hildarting. 2. Kongurin letur snekkju smíða har á sløttum sandi; Ormurin langi størstur var, sum gjørdist á Noregis landi. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)