Skandinaviske nabospråk i originaltapning eller oversettelse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skandinaviske nabospråk i originaltapning eller oversettelse?"

Transkript

1 Faglig-pedagogisk dag 3. januar 2008 Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Skandinaviske nabospråk i originaltapning eller oversettelse? man feiret ned personer (hørt i NRK i jula 2007) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Språk i Norden i dag språkfamilier og undergrupper indoeuropeisk uralsk eskimoiskaleutisk germansk finsk-ugrisk nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk lulesamisk, sørsamisk ) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 Hva er nabospråk? Generell definisjon: Språkformer som vanligvis regnes som forskjellige språk (av nasjonale og/eller politiske årsaker), men som likevel er innbyrdes forståelige. Einar Haugen 1966: Semicommunication: The Language Gap in Scandinavia. Sociological Inquiry 36: «the trickle of messages through a rather high level of code noise» Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Hva er ikke nabospråk? Dersom to språkformer ikke er innbyrdes forståelige, kalles de avstandsspråk. Grensa mellom hva som kan regnes som nabospråk eller avstandsspråk kan variere over tid og mellom individer i samme språksamfunn. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 nordisk øynordisk skandinavisk nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 Hva er nabospråkskommunikasjon? Å kommunisere med noen som bruker et annet språk (som lytter/leser), men uten at en sjøl bruke språket aktivt (i tale eller skrift). Alternativene til nabospråkskommunikasjon er enten 1) at begge bruker den ene partens morsmål (f.eks. skandinav engelskspråklig engelsk; færøying danske dansk), eller 2) et felles fremmedspråk (lingua franca; f.eks. finne skandinav engelsk) Fordelen med nabospråkskommunikasjon overfor de to siste alternativene er at en beholder fordelen ved at begge parter kan bruke morsmålet. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Skandinavisk nabospråksforståelse og nordisk språkforståelse De skandinaviske språka (dansk, norsk og svensk) fungerer tradisjonelt som nabospråk. Skandinaviske språk undervises som fremmedspråk i de delene av Norden der skandinavisk er avstandsspråk, dvs. der folk bare forstår skandinavisk etter å ha lært det (dansk, norsk eller svensk). I Finland er svensk det andre inhemska språket (svensk er morsmål for ca finlendere, 2. fremmedspråk for de med finsk som morsmål). På Færøyene og Grønland er dansk likestilt med morsmålet. På Island er et skandinavisk språk (som regel dansk) 2. fremmedspråk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 Fra Deklaration om nordisk språkpolitik (2006) I Norden finns det sex språk som både är kompletta och samhällsbärande: danska, finska, färöiska, isländska, norska (i sina båda skriftspråksformer bokmål och nynorska) och svenska. Att sammanhanget mellan språk och nation inte är ett-till-ett visar t.ex. Finland, där både finska och svenska är lagfästa nationalspråk. Det finns ytterligare två språk som kan betraktas som samhällsbärande men som inte kan användas på samhällets alla områden: samiska i olika varieteter och grönländska. Dessutom finns det några språk med speciell ställning: meänkieli (tornedalsfinska), kvänska, romani i olika varieteter, jiddisch, tyska samt de olika nordiska teckenspråken. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

10 Måla for den nordiske språkpolitikken att alla nordbor kan läsa och skriva det eller de språk som fungerar som samhällsbärande i det område där de bor, att alla nordbor kan kommunicera med varandra, i första hand på ett skandinaviskt språk, att alla nordbor har grundläggande kunskaper om språkliga rättigheter i Norden och om språksituationen i Norden, att alla nordbor har mycket goda kunskaper i minst ett språk med internationell räckvidd och goda kunskaper i ytterligare ett främmande språk, att alla nordbor har allmänna kunskaper om vad språket är och hur det fungerar. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Norden som språklig föregångsregion Norden ses som en föregångsregion när det gäller språkfrågor. Nordisk språkgemenskap präglas av medborgarnas strävan att förstå och respektera varandras modersmål. [...] Det finns en politisk vilja att bevara den nordiska språkgemenskapen, bland annat genom den nordiska språkkonventionen. Denna nordiska modell för språkgemenskap och språksamarbete bör lyftas fram i internationella sammanhang. [...] Ökad kunskap om språkpolitiskt intressanta områden kan bidra till Nordens position som föregångsregion i språkfrågor. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Det viktigste delen av den skandinaviske nabospråksforståelsen den muntlige kommunikasjonen Skandinaver leser lite på nabospråka (beklagelig, men sant). Skandinavisk nabospråkskommunikasjon er derfor i praksis mest muntlig. Muntlig kommunikasjon går stort s ett greit mellom nordmenn og svensker. (i alle fall for oss norske...) Derimot sliter både nordmenn og svensker med den danske uttalen (men svenskene forstår minst...) mens danskene ikke hører forskjell på norsk og svensk (og derfor de trur de alt er svensk...) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Einar Haugen om forholdet mellom dansk, norsk og svensk: When Norwegians and Swedes communicate orally, they can tell what word is being spoken, though they may be uncertain of its meaning [affär affære]. When Norwegians and Danes communicate, they have to listen hard to be sure what word the other is using, but once they get that, they usually know what it means [meget meget]. Or as one wit has put it: Norwegian is Danish spoken in Swedish. Haugen: Danish, Norwegian and Swedish (1990) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13

14 Forståelse av skandinaviske språk hos elever i videregående skole i nordiske land (INS ) "!! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14

15 Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. Vi har svensk uttale og dansk ordforråd. Nordmennene er vant til språklig variasjon. Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 15

16 Et historisk tilbakeblikk på skriftspråkssituasjonen i Skandinavia i siste halvdel av 1800-tallet Midten av 1800-tallet: Høydepunktet i skandinavismen de intellektuelle leste nabospråkslitteraturen i original språkform (dansk eller svensk; norsk eksisterte ikke som eget skriftspråk) 1869: skandinavisk språkmøte i Stockholm, med sikte på å minske den ortografiske avstanden mellom dansk (i Danmark og Norge) og svensk (norske representanter: Henrik Ibsen, Knud Knudsen og Jakob Løkke) Ibsen i brev til forleggeren Fredrik Hegel: For svenske læsere er min ortografi til stor lettelse. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16

17 Noen forslag fra stockholmskonferansen Grafiske forandringer erstatte med antikva i dansk gjennomført før 1900 i Norge; ca i Danmark bort med store forbokstaver i dansk (gjennomført før 1900 i Norge, i 1948 i Danmark) innføring av å for aa i dansk (innført 1917 i Norge, 1948 i dansk) erstatte fv og f i svensk med v (hafva, lof) (1906) Men: 1906-reformen i svensk innførte også hvv; hvit, hvadvit, vad Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17

18 Flere forslag til samordning av skrivemåten i dansk og svensk bort med doble vokaler i dansk (Huus, Steen Hus, Sten)(gjennomført på slutten av 1800-tallet) erstatning av i med j i diftonger i dansk (vei, nei, hai, drøi vej, nej, haj, drøj) (1872 i Danmark; aldri (!) offisielt i Norge; norsk-dansk hadde nemlig ekte diftonger (i f.eks. grei og hei(!)) bort med j etter k og g foran alle fremre vokaler i dansk ((kind, give, kyst) kjende, kjær, gjøre kende, kær, gøre) (Danmark 1889, Norge aldri(!)) Henrik Ibsen: Gengangere (1881; off. norsk-dansk og (danskdansk) skrivemåte i 1881: Gjengangere) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18

19 Tenkelige reformer som ikke ble foreslått i 1869 ingen forandring i bokstavtyper (jf. dansk æ, ø, aa, svensk ä, ö, å) de danske typene æ og ø (œ) er ligaturer, de svenske tødlene er reduserte (gotiske) e-er (diakritiske tegn) ringen over a er også en redusert a ( a ) historikk: dansk hadde middelaldertyper ; svensk fikk moderne tyske typer ved reformasjonen; Norge innførte å i 1917, Danmark i 1948 NB! svenske ordbøker har alfabetrekkefølgen å, ä, ö! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 19

20 Skriftspråkssituasjonen i Norden etter ca før 1863: tre offisielle språk (svensk, dansk, islandsk) ca. 1850: (færøysk og landsmål blir lansert) 1863 finsk likestilt med svensk i Finland 1885: Landsmål likestilt med det almindelige Bogsprog i Norge 1907: (norsk) riksmål skiller lag med dansk 1913: den første oversettelse fra riksmål til dansk (Olaf Bull: Mit navn er Knoph)?? første oversettelse fra dansk til norsk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 20

21 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 21

22 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22

23 Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (1x) Hvarfør bokmål og nynorska? Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar seg med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt sett en»førnorskad«utgåva av det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814). Nynorska er deremot et nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som et»nasjonelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gjemensamma med færøiska og islendska. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23

24 Svensk på norsk Hvarfør bokmål og nynorska? Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar seg med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt sett en»førnorskad«utgåva av det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814). Nynorska er deremot et nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grunnval av de norska bygdedialekterna, som et»nasjonelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gjemensamma med færøiska og islendska. (23 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24

25 Svensk på dansk (1c) Hvarfør bokmål og nynorska? Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt set en»førnorskad«utgåva af det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814). Nynorska er deremot et nyt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval af de norska bygdedialekterna, som et»nationelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gemensamma med færøiska og islendska. (25 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25

26 Svensk standardortografi Varför bokmål och nynorska? Orsaken till att man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, är både historisk och politisk. Bokmål är historiskt sett en»förnorskad«utgåva av det danska skriftspråket som användes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 till 1814). Nynorska är däremot ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett»nationellt«alternativ till danskan. Bokmål är därför mycket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gemensamma med färöiska och isländska. Ur Nordens språk med rötter och fötter s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 26

27 Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (2x) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«udgave av det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimod et nytt skriftsprog der blev etableret ca på grunnlag av de norske bygdedialekter som et»nasjonalt«alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget i skrift, men ikke med hensyn til udtale! mens nynorsken har visse trekk til felles med færøsk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 27

28 Dansk på norsk Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«udgave av det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimod et nytt skriftsprog der blev etableret ca på grunnlag av de norske bygdedialekter som et»nasjonalt«alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget i skrift, men ikke med hensyn til udtale! mens nynorsken har visse trekk til felles med færøsk og islandsk. (11 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 28

29 Dansk på svensk (2c) Vorfor bokmål og nynorsk? Grunden till at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form av både dansk og svensk, är både historisk og politisk. Bokmål är historisk sett en»fornorsket«udgave av det danske skriftspråg der har väret i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca 1400 til 1814). Nynorsk är därimod ett nytt skriftspråg där blev etableret ca på grundlag av de norske bygdedialekter som ett»nationalt«alternativ till dansk. Bokmål ligner därfor dansk meget i skrift, men icke med hänsyn till udtale! mens nynorsken har visse träck till fälles med færösk og islandsk. (22 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 29

30 Dansk standardortografi (2) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimod et nyt skriftsprog der blev etableret ca på grundlag af de norske bygdedialekter som et»nationalt«alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget i skrift, men ikke med hensyn til udtale! mens nynorsken har visse træk til fælles med færøsk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 30

31 Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (3x) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set ej «fornorska» utgave af det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimot et nyt skriftspråk som ble etablert ca på grundlag af de norske bygdedialektene, som et «nationalt» alternativ til dansken. Bokmål er derfor vældig likt dansk i skrift, ikke i uttale! mens nynorsken har visse træk fælles med færøysk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 31

32 Bokmål på dansk Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set ej «fornorska» utgave af det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimot et nyt skriftspråk som ble etablert ca på grundlag af de norske bygdedialektene, som et «nationalt» alternativ til dansken. Bokmål er derfor vældig likt dansk i skrift, ikke i uttale! mens nynorsken har visse træk fælles med færøjsk og islandsk. (14 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 32

33 Bokmål på svensk (3c) Vorfor bokmål och nynorsk? Grunden till att man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form av både dansk och svensk, er både historisk og politisk. Bokmål är historisk sett ej «fornorska» utgave av det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk är därimot ett nytt skriftspråk som ble etablert ca på grundlag av de norske bygdedialektene, som ett «nationalt» alternativ til dansken. Bokmål är därfor väldig likt dansk i skrift, icke i uttale! mens nynorsken har visse träck fälles med færöjsk och islansk. (22 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 33

34 Bokmål med standardortografi (3) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med bare én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett ei «fornorska» utgave av det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimot et nytt skriftspråk som ble etablert ca på grunnlag av de norske bygdedialektene, som et «nasjonalt» alternativ til dansken. Bokmål er derfor veldig likt dansk i skrift, ikke i uttale! mens nynorsken har visse trekk felles med færøysk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 34

35 Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (4a) Kví bókmál og nýnorsk? Orsaki til at deð ero tvo málformir í Norig, meðan deð er nóg með berre ei málform pá dansk og svensk, er soguleg og politisk. Bókmál er sogulega sét ei norskað útgáva av deð danska skriftmálið sum varðt brúkað í Norig í den tíði dá landið var í politiskt samveldi með Danmark (frá uml til 1814). Nýnorskt er derímót eitt nýtt skriftmál sum varðt grundað uml pá grundlag av norske bygdarmál, sum ein innlendsk valmoglegskap til dansk. Bókmál er dífyri ovlege líkt dansk í skrift, ikki í úttala! meðan nýnorsk heve visse drag sams með færøysk og íslendsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 35

36 Prøver på nordiske språk (4) Hví bókmál og nýnorskt? Orsøkin til, at tað í Noregi eru tvey málsnið, meðan tað er nóg mikið við bara einum málsniði í donskum og svenskum, er søgulig og politisk. Bókmál er søguliga sæð ein norskað útgáva av tí danska skriftmáli, sum varð brúkt í Noregi í tí tíðini, tá ið landið var í politiskum samveldi við Danmark (frá uml til 1814). Nýnorskt er harafturímóti eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað uml við støði í norskum bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Bókmál er tí ógvuliga líkt donskum í skrift, ikki í framburði! meðan nýnorskt hevur ávís drøg í felag við føroyskt og íslendskt. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 36

37 Prøver på nordiske språk ( )! " #$%% #&#$' #&(%) * +,-. / 012 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 37

38 Et kontrafaktisk scenario: Dersom Norge alltid hadde vært politisk uavhengig av grannelanda Dersom det politiske tyngdepunktet i Norge i så fall hadde ligget på Østlandet, hadde norsken nok vært nokså lik svensk. Men dersom det hadde ligget på Vestlandet, hadde saken vært annerledes. Her skal vi se åssen en i så fall kan tenke seg at juleevangeliet kunne ha blitt. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 38

39 Begynnelsen av juleevangeliet med 1500-talsrettskriving Ogh thadh bar til a theim doghum at thadh bodh geck vt fra Keisaranum Augusto at Heimerenn aller skullde skattskriffuast. Ogh thænne Skattskrift hoffst fyrst vpp hia Cyrino sum tha var Landstiornare j Syria. Og alle foro adh tee sigh, huar til sinum By. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 39

40 Her kommer det som aldri ble noe av, men som kunne ha blitt! Her får du juleevangeliet slik du aldri har fått det før. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 40

41 Med et slikt bibelspråk på 1500-talet hadde nordmenn og dansker sikkert måttet snakke engelsk med hverandre i dag Vi kan vel derfor kanskje konkludere som Ibsens sørlandske los Terje Vigen: Bedst var det kanhende, det gik som det gik, og så får du ha tak da, Gud! 5, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 41

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015 Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp arne.torp@iln.uio.no Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Institutt for lingvistiske og

Detaljer

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk

Detaljer

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

Lynkurs om svensk og dansk

Lynkurs om svensk og dansk LNU-seminar 9. mars 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Lynkurs om svensk og dansk Nordisk og skandinavisk Norsk og svensk myte 1: «nynorska

Detaljer

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett Myter og fakta Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett gruppe) Min søn har studeret et semester

Detaljer

Språkhistorien på 1800 tallet

Språkhistorien på 1800 tallet Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket

Detaljer

Nynorsk som sidemål. Ei lita oversikt. Legitimitet. Korleis lære nynorsk som sidemål? Nettressursar frå Nynorsksenteret

Nynorsk som sidemål. Ei lita oversikt. Legitimitet. Korleis lære nynorsk som sidemål? Nettressursar frå Nynorsksenteret Nynorsk som sidemål Sidemålsdidaktikk Hjalmar Eiksund Nynorsksenteret 1. april 2014 Ei lita oversikt Legitimitet Kvifor sidemål? Korleis lære nynorsk som sidemål? Døme frå Nynorsksenteret Nettressursar

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO / Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO / Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert NO-213 1 Emnestudium i nordisk språk Kandidat-ID: 8907 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO-213 04/12-15 - Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NO-213 04/12-15 Eksamensspørsmål Skriveoppgave

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet Nabospråksundervisning SIST ENDRET: 10.09.2015 Dette undervisningsopplegget handler om å arbeide med nabospråk. Innhold Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Detaljer

1. Her tok vi feil: Sju nordiske språkkulturar Nordisk språkmøte Helsingør Fleire typar purisme. Dei bevisste holdningane

1. Her tok vi feil: Sju nordiske språkkulturar Nordisk språkmøte Helsingør Fleire typar purisme. Dei bevisste holdningane 1. Her tok vi feil: rangeringa mellom språka i Skandinavia Sju nordiske språkkulturar Nordisk språkmøte Helsingør 5.9.8 Helge Sandøy (Universitetet i Bergen) leksikalsk purisme - avhengig tidsavstanden

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL:

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL: Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1986 Ståle Løland Sprog i Norden, 1987, s. 89-93 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle?

Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle? Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle? En undersøkelse av nabospråksundervisningen i norsk-, dansk- og svenskfaget på videregående skole "før og nå" Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet LÅN + ARV Om stratifisering av ordforrådet Etymologi (fra gresk ἔτυμον, étymon, «virkelig, sann» og - λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller

Detaljer

Del A Kortsvarsoppgave

Del A Kortsvarsoppgave Del A Kortsvarsoppgave Den store ære I islendingsagaen Soga om Gisle Sursson foregår handlingen på 900-tallet. Teksten er en del av den norrøne litteratur og har klare typiske trekk for sagalitteraturen.

Detaljer

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat NOTAT Nordisk ministerråd Til Aktørene på språkområdet Kopi Fra Nordisk ministerråds sekretariat Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org Emne 9. januar 2014

Detaljer

Danske tall. Svensk uttale

Danske tall. Svensk uttale Språkene i Norden* Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene Av Torbjørg Breivik, Språkrådet Historikk, slektskap og forståelse med norsk som utgangspunkt Fem av språkene som i dag snakkes og skrives

Detaljer

Forstår vi hverandre i Norden eller gjør vi ikke det?

Forstår vi hverandre i Norden eller gjør vi ikke det? Forstår vi hverandre i Norden eller gjør vi ikke det? Denne artikkelen tar for seg noen ferske undersøkelser av hvordan tilstanden er når det gjelder å forstå våre naboer i Norden. Resultatene viser at

Detaljer

se Kongens nei på nett med norsk tekst se på Kongens nei (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Kongens nei på nett med norsk tekst se på Kongens nei (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Kongens nei på nett med norsk tekst se på Kongens nei (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Kongens nei movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie @movie2k

Detaljer

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Høgskolen i Hedmark LUNA Årsstudium i norsk emne: Språk og samfunn våren 2013 Nynorsk Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Vel to av tre oppgåvedelar: Oppgåvesettet består av tre delar (A, B,

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Sprog i Norden. Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Kilde: Sprog i Norden, 2015, s

Sprog i Norden. Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Kilde: Sprog i Norden, 2015, s Sprog i Norden Titel: Forfatter: Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik Kilde: Sprog i Norden, 2015, s. 49-60 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Filmene vises på originalspråket, med norsk eller engelsk tekst.

Filmene vises på originalspråket, med norsk eller engelsk tekst. se Bridget Jones Baby: Alle gode ting er tre på nett med norsk tekst se på Bridget Jones Baby: Alle gode ting er tre (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Bridget Jones

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Studieprogram: Lesevitenskap Vårsemesteret, 2015. Forfatter: Bjarne Købmand Petersen

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Studieprogram: Lesevitenskap Vårsemesteret, 2015. Forfatter: Bjarne Købmand Petersen DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Lesevitenskap Vårsemesteret, 2015 Åpen Forfatter: Bjarne Købmand Petersen Veileder: Inge Særheim Tittel på masteroppgaven: Engelsk tittel: Nordic

Detaljer

se Trolls på nett med norsk tekst se på Trolls (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Trolls på nett med norsk tekst se på Trolls (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Trolls på nett med norsk tekst se på Trolls (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Trolls movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie @movie2k @viooz @vodlocker

Detaljer

se Oppdrag Dory på nett med norsk tekst se på Oppdrag Dory (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Oppdrag Dory på nett med norsk tekst se på Oppdrag Dory (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Oppdrag Dory på nett med norsk tekst se på Oppdrag Dory (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Oppdrag Dory movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie

Detaljer

se Café Society på nett med norsk tekst se på Café Society (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Café Society på nett med norsk tekst se på Café Society (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Café Society på nett med norsk tekst se på Café Society (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Café Society movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie

Detaljer

se The Magnificent Seven på nett med norsk tekst se på The Magnificent Seven (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se The Magnificent Seven på nett med norsk tekst se på The Magnificent Seven (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se The Magnificent Seven på nett med norsk tekst se på The Magnificent Seven (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch The Magnificent Seven movie on @megavideo @putlocker

Detaljer

se Don t Call Me Son på nett med norsk tekst se på Don t Call Me Son (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Don t Call Me Son på nett med norsk tekst se på Don t Call Me Son (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Don t Call Me Son på nett med norsk tekst se på Don t Call Me Son (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Don t Call Me Son movie on @megavideo @putlocker @megashare

Detaljer

se A Serious Game på nett med norsk tekst se på A Serious Game (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se A Serious Game på nett med norsk tekst se på A Serious Game (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se A Serious Game på nett med norsk tekst se på A Serious Game (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch A Serious Game movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie

Detaljer

se American Honey på nett med norsk tekst se på American Honey (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se American Honey på nett med norsk tekst se på American Honey (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se American Honey på nett med norsk tekst se på American Honey (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch American Honey movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie

Detaljer

se Masterminds på nett med norsk tekst se på Masterminds (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Masterminds på nett med norsk tekst se på Masterminds (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Masterminds på nett med norsk tekst se på Masterminds (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Masterminds movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie @movie2k

Detaljer

se på Børning 2 (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se på Børning 2 (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se på Børning 2 (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Børning 2 movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie @movie2k @viooz @vodlocker 2014 in #720p, #1080p,

Detaljer

se Swiss Army Man på nett med norsk tekst se på Swiss Army Man (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Swiss Army Man på nett med norsk tekst se på Swiss Army Man (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Swiss Army Man på nett med norsk tekst se på Swiss Army Man (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Swiss Army Man movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie

Detaljer

se Barneraneren på nett med norsk tekst se på Barneraneren (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Barneraneren på nett med norsk tekst se på Barneraneren (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Barneraneren på nett med norsk tekst se på Barneraneren (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Barneraneren movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie

Detaljer

se Blair Witch på nett med norsk tekst se på Blair Witch (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Blair Witch på nett med norsk tekst se på Blair Witch (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Blair Witch på nett med norsk tekst se på Blair Witch (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Blair Witch movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie @movie2k

Detaljer

se Supervention på nett med norsk tekst se på Supervention (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Supervention på nett med norsk tekst se på Supervention (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Supervention på nett med norsk tekst se på Supervention (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Supervention movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie

Detaljer

se Gilberts grusomme hevn på nett med norsk tekst se på Gilberts grusomme hevn (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet

se Gilberts grusomme hevn på nett med norsk tekst se på Gilberts grusomme hevn (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet se Gilberts grusomme hevn på nett med norsk tekst se på Gilberts grusomme hevn (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Gilberts grusomme hevn movie on @megavideo @putlocker

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Arbeid med flere språk i barnehagen. Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad

Arbeid med flere språk i barnehagen. Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad Arbeid med flere språk i barnehagen Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Amals språkverden Arbeid med å fremme minoritetsspråklige barns morsmål (Østrem, 2009,

Detaljer

Katrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no

Katrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no ( )Hablar español es facil(?) med fokus på uttale i spanskundervisningen Katrine Utgård Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no Felles språklærerdag: Med kjerringa

Detaljer

LÆREPLANANALYSE NABOSPRÅK I DANMARK, SVERIGE OG NORGE

LÆREPLANANALYSE NABOSPRÅK I DANMARK, SVERIGE OG NORGE Denne læreplananalysen er en del av læringsressursen til prosjektet i praksis: nabospråksundervisning. Prosjektet er støttet av Nordisk Kulturfond og programmet Nordplus Nordiske Språk. Læreplananalysen

Detaljer

Nordisk klarspråksforskning samlet i Sakprosa nr. 2/2015

Nordisk klarspråksforskning samlet i Sakprosa nr. 2/2015 Nordisk klarspråksforskning samlet i Sakprosa nr. 2/2015 Johan Tønnesson, professor i sakprosa Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Hovedredaktør for det nordiske tidsskriftet

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Språkstreif Trinn: 8 Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Kvifor er Noreg dialektparadiset?

Kvifor er Noreg dialektparadiset? Dei nynorske festspela 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Ivar Aasen-minneforedraget: Kvifor er Noreg dialektparadiset? Institutt for

Detaljer

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: «Nordens språk» Vigleik Leira Sprog i Norden, 1997, s. 115-118 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språkråd Betingelser for brug

Detaljer

Att nordens ledande roll inom trafiksäkerhet stöds och utvecklas gjennom kartlegging av forskning og regelverk i de ulike nordiske landene.

Att nordens ledande roll inom trafiksäkerhet stöds och utvecklas gjennom kartlegging av forskning og regelverk i de ulike nordiske landene. PROJEKTBESKRIVNING TEMAGRUPP 3 - OSKYDDADE TRAFIKANTER PROJEKTMÅL Att utveckla de nordiska nätverken där ökad trafiksäkerhet är huvudintresset. Att lyfta fram den kunskap som är aktuell genom att mötas

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier

Detaljer

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

9A Arbeidsplan for uke 37

9A Arbeidsplan for uke 37 Norsk Uke 39 Uke 38 Uke 37 Nye Kirkevei 26 4645 Nodeland Tlf. 8. trinn: 381 85 972 9A Arbeidsplan for uke 37 Navn: Informasjon: Idrettsdag: Oppmøte på Hortemo seinest 09:15. Husk gymtøy. Det blir salg

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Færøyene SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Et lite øyland med flere sauer enn innbyggere fascinerer nordiske språkforskere. Labyrint dro til det grønne øyriket midt i Golfstrømmen for å se hva som egentlig er

Detaljer

Norsk og svensk. 3 Almqvist, Carl Jonas Love: "Den lyssnande Maria; Häxan i Konung carls tid; Du går icke ensam"

Norsk og svensk. 3 Almqvist, Carl Jonas Love: Den lyssnande Maria; Häxan i Konung carls tid; Du går icke ensam 1 NN: "Forside Johan Sahlin: Svensk" 1 2 Bellman, Carl Michael: "Fredmans Epistel N:o 7; Fredmans Epistel N:o 81" 2 3 Almqvist, Carl Jonas Love: "Den lyssnande Maria; Häxan i Konung carls tid; Du går icke

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Del I - Oversikt over fagkoder skoleåret 2003/2004 videregående opplæring og teknisk fagskole

Del I - Oversikt over fagkoder skoleåret 2003/2004 videregående opplæring og teknisk fagskole 1 Fag som inngår i minimumskravet til generell studiekompetanse, alle studieretninger 14 FS1066 Norsk hovedmål, skriftlig Norsk hovudmål, skriftleg V03 V06 Forsøk for spesielle skoler FS1067 Norsk sidemål,

Detaljer

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Til stede: Ottar Grepstad, Åse Lill Kimestad, Bente Christensen (inhabil i S 49/12), Margrethe Kvarenes, Ola T. Lånke, Trond Trosterud og Åse

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006)

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Bodil Aurstad Nordisk ministerråds sekretariat Ansvar for språkområdet i Nordisk ministerråd Nordisk ministerråd for utdannelse og forskning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Sparing i Norge og Norden.

Sparing i Norge og Norden. Sparing i Norge og Norden. Nordnet Market Outlook, november 2010 TNS Gallup har på vegne av Nordnet undersøkt hvordan befolkningen i Norge, Sverige, Danmark og Finland sparer, samt hvor godt rustet innbyggere

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Hva har svensk og dansk felles? Riss over språkhistorien

Hva har svensk og dansk felles? Riss over språkhistorien Oppgave 1 Nabospråk eller fremmedspråk? I denne oppgaven skal jeg først klargjøre noen begreper, deretter skal jeg gjøre rede for språklige likheter og ulikheter mellom svensk og dansk. Til sist vil jeg

Detaljer

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning EN User guide You have bought a wireless keyboard to use with Windows XP,

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre 1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 6 Vurdering Ferdighet: Trinn: Tema: Skriving 8. 10. trinn Formal letter Her finner dere forslag til ulike typer vurdering: 1. Underveisvurdering (fra lærer), inkl. faglig samtale 2. Halvårsvurdering

Detaljer

Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet

Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet Program 09:00: Åpning v/torbjørg Breivik, ASTIN 09:20: Status, Finland v/kimmo Koskenniemi 09:40: Status, Norge v/koenraad

Detaljer

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra møte 2/16 København 28. september Tilstede. Finland Taaina Juurako-Paavola (forkvinne 2016)

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra møte 2/16 København 28. september Tilstede. Finland Taaina Juurako-Paavola (forkvinne 2016) Ekspertgruppen Nordens Språkråd Referat fra møte 2/16 København 28. september 2016 Tilstede Finland Taaina Juurako-Paavola (forkvinne 2016) Island Danmark Ragnheiður Helga Þórarinsdóttir (medlem) Jørn

Detaljer

Testrapport. Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05.

Testrapport. Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05. 2012 Testrapport Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05.2012 Forord Dette dokumentet er beregnet for sensor. Dokumentet

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Handbok i nabospråkundervisning

Handbok i nabospråkundervisning Språkrådets skrifter Nr. 4 Handbok i nabospråkundervisning Ove Eide og Torbjørg Breivik (red.) HANDBOK I NABOSPRÅKUNDERVISNING 2015 Språkrådet Grafisk utforming og trykk: Kursiv Media AS Opplag: 500 ISBN

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Matematisk statistik 9 hp, HT-16 Föreläsning 14: Enkel linjär regression

Matematisk statistik 9 hp, HT-16 Föreläsning 14: Enkel linjär regression Matematisk statistik 9 hp, HT-16 Föreläsning 14: Enkel linjär regression Anna Lindgren 21+22 november, 2016 Anna Lindgren anna@maths.lth.se FMS012/MASB03 F14: Regression 1/21 Hypotesprövning Olika metoder

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

User manual English Svenska Norsk

User manual English Svenska Norsk User manual English Svenska Norsk Copyright This manual is the copyright of CI no 556520-4137. No part of this manual may be revised, copied or transmitted in any way without written permission from CI

Detaljer

PENSUMLISTE VÅR 2015. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur

PENSUMLISTE VÅR 2015. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur PENSUMLISTE VÅR 2015 Nordisk og norsk som andrespråk Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU Institutt for språk og litteratur 7491 TRONDHEIM INNLEVERING AV PENSUMLISTER Studentar som vel å

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger

Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Senior forsker CASTL, Universitet i Tromsø Árran julevsáme guovdásj, Ájluokta 22.11.2010

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1988, s URL:

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1988, s URL: Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1987 Ståle Løland Sprog i Norden, 1988, s. 93-97 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab., NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Nabospråk og nabospråkundervisning

Nabospråk og nabospråkundervisning Nabospråk og nabospråkundervisning 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 1 16.12.14 09.12 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 2 16.12.14 09.12 Stian Hårstad

Detaljer