Skandinaviske nabospråk i originaltapning eller oversettelse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skandinaviske nabospråk i originaltapning eller oversettelse?"

Transkript

1 Faglig-pedagogisk dag 3. januar 2008 Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Skandinaviske nabospråk i originaltapning eller oversettelse? man feiret ned personer (hørt i NRK i jula 2007) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Språk i Norden i dag språkfamilier og undergrupper indoeuropeisk uralsk eskimoiskaleutisk germansk finsk-ugrisk nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk lulesamisk, sørsamisk ) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 Hva er nabospråk? Generell definisjon: Språkformer som vanligvis regnes som forskjellige språk (av nasjonale og/eller politiske årsaker), men som likevel er innbyrdes forståelige. Einar Haugen 1966: Semicommunication: The Language Gap in Scandinavia. Sociological Inquiry 36: «the trickle of messages through a rather high level of code noise» Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Hva er ikke nabospråk? Dersom to språkformer ikke er innbyrdes forståelige, kalles de avstandsspråk. Grensa mellom hva som kan regnes som nabospråk eller avstandsspråk kan variere over tid og mellom individer i samme språksamfunn. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 nordisk øynordisk skandinavisk nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 Hva er nabospråkskommunikasjon? Å kommunisere med noen som bruker et annet språk (som lytter/leser), men uten at en sjøl bruke språket aktivt (i tale eller skrift). Alternativene til nabospråkskommunikasjon er enten 1) at begge bruker den ene partens morsmål (f.eks. skandinav engelskspråklig engelsk; færøying danske dansk), eller 2) et felles fremmedspråk (lingua franca; f.eks. finne skandinav engelsk) Fordelen med nabospråkskommunikasjon overfor de to siste alternativene er at en beholder fordelen ved at begge parter kan bruke morsmålet. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Skandinavisk nabospråksforståelse og nordisk språkforståelse De skandinaviske språka (dansk, norsk og svensk) fungerer tradisjonelt som nabospråk. Skandinaviske språk undervises som fremmedspråk i de delene av Norden der skandinavisk er avstandsspråk, dvs. der folk bare forstår skandinavisk etter å ha lært det (dansk, norsk eller svensk). I Finland er svensk det andre inhemska språket (svensk er morsmål for ca finlendere, 2. fremmedspråk for de med finsk som morsmål). På Færøyene og Grønland er dansk likestilt med morsmålet. På Island er et skandinavisk språk (som regel dansk) 2. fremmedspråk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 Fra Deklaration om nordisk språkpolitik (2006) I Norden finns det sex språk som både är kompletta och samhällsbärande: danska, finska, färöiska, isländska, norska (i sina båda skriftspråksformer bokmål och nynorska) och svenska. Att sammanhanget mellan språk och nation inte är ett-till-ett visar t.ex. Finland, där både finska och svenska är lagfästa nationalspråk. Det finns ytterligare två språk som kan betraktas som samhällsbärande men som inte kan användas på samhällets alla områden: samiska i olika varieteter och grönländska. Dessutom finns det några språk med speciell ställning: meänkieli (tornedalsfinska), kvänska, romani i olika varieteter, jiddisch, tyska samt de olika nordiska teckenspråken. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

10 Måla for den nordiske språkpolitikken att alla nordbor kan läsa och skriva det eller de språk som fungerar som samhällsbärande i det område där de bor, att alla nordbor kan kommunicera med varandra, i första hand på ett skandinaviskt språk, att alla nordbor har grundläggande kunskaper om språkliga rättigheter i Norden och om språksituationen i Norden, att alla nordbor har mycket goda kunskaper i minst ett språk med internationell räckvidd och goda kunskaper i ytterligare ett främmande språk, att alla nordbor har allmänna kunskaper om vad språket är och hur det fungerar. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Norden som språklig föregångsregion Norden ses som en föregångsregion när det gäller språkfrågor. Nordisk språkgemenskap präglas av medborgarnas strävan att förstå och respektera varandras modersmål. [...] Det finns en politisk vilja att bevara den nordiska språkgemenskapen, bland annat genom den nordiska språkkonventionen. Denna nordiska modell för språkgemenskap och språksamarbete bör lyftas fram i internationella sammanhang. [...] Ökad kunskap om språkpolitiskt intressanta områden kan bidra till Nordens position som föregångsregion i språkfrågor. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Det viktigste delen av den skandinaviske nabospråksforståelsen den muntlige kommunikasjonen Skandinaver leser lite på nabospråka (beklagelig, men sant). Skandinavisk nabospråkskommunikasjon er derfor i praksis mest muntlig. Muntlig kommunikasjon går stort s ett greit mellom nordmenn og svensker. (i alle fall for oss norske...) Derimot sliter både nordmenn og svensker med den danske uttalen (men svenskene forstår minst...) mens danskene ikke hører forskjell på norsk og svensk (og derfor de trur de alt er svensk...) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Einar Haugen om forholdet mellom dansk, norsk og svensk: When Norwegians and Swedes communicate orally, they can tell what word is being spoken, though they may be uncertain of its meaning [affär affære]. When Norwegians and Danes communicate, they have to listen hard to be sure what word the other is using, but once they get that, they usually know what it means [meget meget]. Or as one wit has put it: Norwegian is Danish spoken in Swedish. Haugen: Danish, Norwegian and Swedish (1990) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13

14 Forståelse av skandinaviske språk hos elever i videregående skole i nordiske land (INS ) "!! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14

15 Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. Vi har svensk uttale og dansk ordforråd. Nordmennene er vant til språklig variasjon. Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 15

16 Et historisk tilbakeblikk på skriftspråkssituasjonen i Skandinavia i siste halvdel av 1800-tallet Midten av 1800-tallet: Høydepunktet i skandinavismen de intellektuelle leste nabospråkslitteraturen i original språkform (dansk eller svensk; norsk eksisterte ikke som eget skriftspråk) 1869: skandinavisk språkmøte i Stockholm, med sikte på å minske den ortografiske avstanden mellom dansk (i Danmark og Norge) og svensk (norske representanter: Henrik Ibsen, Knud Knudsen og Jakob Løkke) Ibsen i brev til forleggeren Fredrik Hegel: For svenske læsere er min ortografi til stor lettelse. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16

17 Noen forslag fra stockholmskonferansen Grafiske forandringer erstatte med antikva i dansk gjennomført før 1900 i Norge; ca i Danmark bort med store forbokstaver i dansk (gjennomført før 1900 i Norge, i 1948 i Danmark) innføring av å for aa i dansk (innført 1917 i Norge, 1948 i dansk) erstatte fv og f i svensk med v (hafva, lof) (1906) Men: 1906-reformen i svensk innførte også hvv; hvit, hvadvit, vad Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17

18 Flere forslag til samordning av skrivemåten i dansk og svensk bort med doble vokaler i dansk (Huus, Steen Hus, Sten)(gjennomført på slutten av 1800-tallet) erstatning av i med j i diftonger i dansk (vei, nei, hai, drøi vej, nej, haj, drøj) (1872 i Danmark; aldri (!) offisielt i Norge; norsk-dansk hadde nemlig ekte diftonger (i f.eks. grei og hei(!)) bort med j etter k og g foran alle fremre vokaler i dansk ((kind, give, kyst) kjende, kjær, gjøre kende, kær, gøre) (Danmark 1889, Norge aldri(!)) Henrik Ibsen: Gengangere (1881; off. norsk-dansk og (danskdansk) skrivemåte i 1881: Gjengangere) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18

19 Tenkelige reformer som ikke ble foreslått i 1869 ingen forandring i bokstavtyper (jf. dansk æ, ø, aa, svensk ä, ö, å) de danske typene æ og ø (œ) er ligaturer, de svenske tødlene er reduserte (gotiske) e-er (diakritiske tegn) ringen over a er også en redusert a ( a ) historikk: dansk hadde middelaldertyper ; svensk fikk moderne tyske typer ved reformasjonen; Norge innførte å i 1917, Danmark i 1948 NB! svenske ordbøker har alfabetrekkefølgen å, ä, ö! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 19

20 Skriftspråkssituasjonen i Norden etter ca før 1863: tre offisielle språk (svensk, dansk, islandsk) ca. 1850: (færøysk og landsmål blir lansert) 1863 finsk likestilt med svensk i Finland 1885: Landsmål likestilt med det almindelige Bogsprog i Norge 1907: (norsk) riksmål skiller lag med dansk 1913: den første oversettelse fra riksmål til dansk (Olaf Bull: Mit navn er Knoph)?? første oversettelse fra dansk til norsk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 20

21 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 21

22 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22

23 Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (1x) Hvarfør bokmål og nynorska? Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar seg med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt sett en»førnorskad«utgåva av det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814). Nynorska er deremot et nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som et»nasjonelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gjemensamma med færøiska og islendska. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23

24 Svensk på norsk Hvarfør bokmål og nynorska? Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar seg med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt sett en»førnorskad«utgåva av det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814). Nynorska er deremot et nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grunnval av de norska bygdedialekterna, som et»nasjonelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gjemensamma med færøiska og islendska. (23 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24

25 Svensk på dansk (1c) Hvarfør bokmål og nynorska? Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt set en»førnorskad«utgåva af det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814). Nynorska er deremot et nyt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval af de norska bygdedialekterna, som et»nationelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gemensamma med færøiska og islendska. (25 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25

26 Svensk standardortografi Varför bokmål och nynorska? Orsaken till att man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, är både historisk och politisk. Bokmål är historiskt sett en»förnorskad«utgåva av det danska skriftspråket som användes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 till 1814). Nynorska är däremot ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett»nationellt«alternativ till danskan. Bokmål är därför mycket likt danskan i skrift, inte i uttal! medan nynorskan har vissa drag gemensamma med färöiska och isländska. Ur Nordens språk med rötter och fötter s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 26

27 Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (2x) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«udgave av det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimod et nytt skriftsprog der blev etableret ca på grunnlag av de norske bygdedialekter som et»nasjonalt«alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget i skrift, men ikke med hensyn til udtale! mens nynorsken har visse trekk til felles med færøsk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 27

28 Dansk på norsk Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«udgave av det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimod et nytt skriftsprog der blev etableret ca på grunnlag av de norske bygdedialekter som et»nasjonalt«alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget i skrift, men ikke med hensyn til udtale! mens nynorsken har visse trekk til felles med færøsk og islandsk. (11 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 28

29 Dansk på svensk (2c) Vorfor bokmål og nynorsk? Grunden till at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form av både dansk og svensk, är både historisk og politisk. Bokmål är historisk sett en»fornorsket«udgave av det danske skriftspråg der har väret i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca 1400 til 1814). Nynorsk är därimod ett nytt skriftspråg där blev etableret ca på grundlag av de norske bygdedialekter som ett»nationalt«alternativ till dansk. Bokmål ligner därfor dansk meget i skrift, men icke med hänsyn till udtale! mens nynorsken har visse träck till fälles med færösk og islandsk. (22 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 29

30 Dansk standardortografi (2) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimod et nyt skriftsprog der blev etableret ca på grundlag af de norske bygdedialekter som et»nationalt«alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget i skrift, men ikke med hensyn til udtale! mens nynorsken har visse træk til fælles med færøsk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 30

31 Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (3x) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set ej «fornorska» utgave af det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimot et nyt skriftspråk som ble etablert ca på grundlag af de norske bygdedialektene, som et «nationalt» alternativ til dansken. Bokmål er derfor vældig likt dansk i skrift, ikke i uttale! mens nynorsken har visse træk fælles med færøysk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 31

32 Bokmål på dansk Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set ej «fornorska» utgave af det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimot et nyt skriftspråk som ble etablert ca på grundlag af de norske bygdedialektene, som et «nationalt» alternativ til dansken. Bokmål er derfor vældig likt dansk i skrift, ikke i uttale! mens nynorsken har visse træk fælles med færøjsk og islandsk. (14 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 32

33 Bokmål på svensk (3c) Vorfor bokmål och nynorsk? Grunden till att man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form av både dansk och svensk, er både historisk og politisk. Bokmål är historisk sett ej «fornorska» utgave av det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk är därimot ett nytt skriftspråk som ble etablert ca på grundlag av de norske bygdedialektene, som ett «nationalt» alternativ til dansken. Bokmål är därfor väldig likt dansk i skrift, icke i uttale! mens nynorsken har visse träck fälles med færöjsk och islansk. (22 endringer) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 33

34 Bokmål med standardortografi (3) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med bare én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett ei «fornorska» utgave av det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Nynorsk er derimot et nytt skriftspråk som ble etablert ca på grunnlag av de norske bygdedialektene, som et «nasjonalt» alternativ til dansken. Bokmål er derfor veldig likt dansk i skrift, ikke i uttale! mens nynorsken har visse trekk felles med færøysk og islandsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 34

35 Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (4a) Kví bókmál og nýnorsk? Orsaki til at deð ero tvo málformir í Norig, meðan deð er nóg með berre ei málform pá dansk og svensk, er soguleg og politisk. Bókmál er sogulega sét ei norskað útgáva av deð danska skriftmálið sum varðt brúkað í Norig í den tíði dá landið var í politiskt samveldi með Danmark (frá uml til 1814). Nýnorskt er derímót eitt nýtt skriftmál sum varðt grundað uml pá grundlag av norske bygdarmál, sum ein innlendsk valmoglegskap til dansk. Bókmál er dífyri ovlege líkt dansk í skrift, ikki í úttala! meðan nýnorsk heve visse drag sams með færøysk og íslendsk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 35

36 Prøver på nordiske språk (4) Hví bókmál og nýnorskt? Orsøkin til, at tað í Noregi eru tvey málsnið, meðan tað er nóg mikið við bara einum málsniði í donskum og svenskum, er søgulig og politisk. Bókmál er søguliga sæð ein norskað útgáva av tí danska skriftmáli, sum varð brúkt í Noregi í tí tíðini, tá ið landið var í politiskum samveldi við Danmark (frá uml til 1814). Nýnorskt er harafturímóti eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað uml við støði í norskum bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Bókmál er tí ógvuliga líkt donskum í skrift, ikki í framburði! meðan nýnorskt hevur ávís drøg í felag við føroyskt og íslendskt. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 36

37 Prøver på nordiske språk ( )! " #$%% #&#$' #&(%) * +,-. / 012 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 37

38 Et kontrafaktisk scenario: Dersom Norge alltid hadde vært politisk uavhengig av grannelanda Dersom det politiske tyngdepunktet i Norge i så fall hadde ligget på Østlandet, hadde norsken nok vært nokså lik svensk. Men dersom det hadde ligget på Vestlandet, hadde saken vært annerledes. Her skal vi se åssen en i så fall kan tenke seg at juleevangeliet kunne ha blitt. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 38

39 Begynnelsen av juleevangeliet med 1500-talsrettskriving Ogh thadh bar til a theim doghum at thadh bodh geck vt fra Keisaranum Augusto at Heimerenn aller skullde skattskriffuast. Ogh thænne Skattskrift hoffst fyrst vpp hia Cyrino sum tha var Landstiornare j Syria. Og alle foro adh tee sigh, huar til sinum By. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 39

40 Her kommer det som aldri ble noe av, men som kunne ha blitt! Her får du juleevangeliet slik du aldri har fått det før. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 40

41 Med et slikt bibelspråk på 1500-talet hadde nordmenn og dansker sikkert måttet snakke engelsk med hverandre i dag Vi kan vel derfor kanskje konkludere som Ibsens sørlandske los Terje Vigen: Bedst var det kanhende, det gik som det gik, og så får du ha tak da, Gud! 5, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 41

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015 Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp arne.torp@iln.uio.no Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Institutt for lingvistiske og

Detaljer

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk

Detaljer

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og

Detaljer

Lynkurs om svensk og dansk

Lynkurs om svensk og dansk LNU-seminar 9. mars 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Lynkurs om svensk og dansk Nordisk og skandinavisk Norsk og svensk myte 1: «nynorska

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett Myter og fakta Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett gruppe) Min søn har studeret et semester

Detaljer

Språkhistorien på 1800 tallet

Språkhistorien på 1800 tallet Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle?

Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle? Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle? En undersøkelse av nabospråksundervisningen i norsk-, dansk- og svenskfaget på videregående skole "før og nå" Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Detaljer

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet LÅN + ARV Om stratifisering av ordforrådet Etymologi (fra gresk ἔτυμον, étymon, «virkelig, sann» og - λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller

Detaljer

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat NOTAT Nordisk ministerråd Til Aktørene på språkområdet Kopi Fra Nordisk ministerråds sekretariat Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org Emne 9. januar 2014

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Studieprogram: Lesevitenskap Vårsemesteret, 2015. Forfatter: Bjarne Købmand Petersen

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Studieprogram: Lesevitenskap Vårsemesteret, 2015. Forfatter: Bjarne Købmand Petersen DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Lesevitenskap Vårsemesteret, 2015 Åpen Forfatter: Bjarne Købmand Petersen Veileder: Inge Særheim Tittel på masteroppgaven: Engelsk tittel: Nordic

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Danske tall. Svensk uttale

Danske tall. Svensk uttale Språkene i Norden* Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene Av Torbjørg Breivik, Språkrådet Historikk, slektskap og forståelse med norsk som utgangspunkt Fem av språkene som i dag snakkes og skrives

Detaljer

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Høgskolen i Hedmark LUNA Årsstudium i norsk emne: Språk og samfunn våren 2013 Nynorsk Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Vel to av tre oppgåvedelar: Oppgåvesettet består av tre delar (A, B,

Detaljer

LÆREPLANANALYSE NABOSPRÅK I DANMARK, SVERIGE OG NORGE

LÆREPLANANALYSE NABOSPRÅK I DANMARK, SVERIGE OG NORGE Denne læreplananalysen er en del av læringsressursen til prosjektet i praksis: nabospråksundervisning. Prosjektet er støttet av Nordisk Kulturfond og programmet Nordplus Nordiske Språk. Læreplananalysen

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

Katrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no

Katrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no ( )Hablar español es facil(?) med fokus på uttale i spanskundervisningen Katrine Utgård Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no Felles språklærerdag: Med kjerringa

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Språkstreif Trinn: 8 Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006)

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Bodil Aurstad Nordisk ministerråds sekretariat Ansvar for språkområdet i Nordisk ministerråd Nordisk ministerråd for utdannelse og forskning

Detaljer

Hva har svensk og dansk felles? Riss over språkhistorien

Hva har svensk og dansk felles? Riss over språkhistorien Oppgave 1 Nabospråk eller fremmedspråk? I denne oppgaven skal jeg først klargjøre noen begreper, deretter skal jeg gjøre rede for språklige likheter og ulikheter mellom svensk og dansk. Til sist vil jeg

Detaljer

Att nordens ledande roll inom trafiksäkerhet stöds och utvecklas gjennom kartlegging av forskning og regelverk i de ulike nordiske landene.

Att nordens ledande roll inom trafiksäkerhet stöds och utvecklas gjennom kartlegging av forskning og regelverk i de ulike nordiske landene. PROJEKTBESKRIVNING TEMAGRUPP 3 - OSKYDDADE TRAFIKANTER PROJEKTMÅL Att utveckla de nordiska nätverken där ökad trafiksäkerhet är huvudintresset. Att lyfta fram den kunskap som är aktuell genom att mötas

Detaljer

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Til stede: Ottar Grepstad, Åse Lill Kimestad, Bente Christensen (inhabil i S 49/12), Margrethe Kvarenes, Ola T. Lånke, Trond Trosterud og Åse

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Del I - Oversikt over fagkoder skoleåret 2003/2004 videregående opplæring og teknisk fagskole

Del I - Oversikt over fagkoder skoleåret 2003/2004 videregående opplæring og teknisk fagskole 1 Fag som inngår i minimumskravet til generell studiekompetanse, alle studieretninger 14 FS1066 Norsk hovedmål, skriftlig Norsk hovudmål, skriftleg V03 V06 Forsøk for spesielle skoler FS1067 Norsk sidemål,

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Kvifor er Noreg dialektparadiset?

Kvifor er Noreg dialektparadiset? Dei nynorske festspela 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Ivar Aasen-minneforedraget: Kvifor er Noreg dialektparadiset? Institutt for

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Færøyene SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Et lite øyland med flere sauer enn innbyggere fascinerer nordiske språkforskere. Labyrint dro til det grønne øyriket midt i Golfstrømmen for å se hva som egentlig er

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Testrapport. Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05.

Testrapport. Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05. 2012 Testrapport Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05.2012 Forord Dette dokumentet er beregnet for sensor. Dokumentet

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Norsk og svensk. 3 Almqvist, Carl Jonas Love: "Den lyssnande Maria; Häxan i Konung carls tid; Du går icke ensam"

Norsk og svensk. 3 Almqvist, Carl Jonas Love: Den lyssnande Maria; Häxan i Konung carls tid; Du går icke ensam 1 NN: "Forside Johan Sahlin: Svensk" 1 2 Bellman, Carl Michael: "Fredmans Epistel N:o 7; Fredmans Epistel N:o 81" 2 3 Almqvist, Carl Jonas Love: "Den lyssnande Maria; Häxan i Konung carls tid; Du går icke

Detaljer

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140.

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140. Utmana studenter för att skapa motivation, resonemang och konstruktiv diskurs i klassrummet Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth Blekkflekkoppgaver Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6 2) 29 a)

Detaljer

HINT- Hearing in Noise Test på norsk

HINT- Hearing in Noise Test på norsk HINT- Hearing in Noise Test på norsk Hell 26. oktober 2007 Marte Myhrum Sivilingeniør Elektronikk, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo HINT PRO Startbilde 2 I dag Gjennomgang av hvordan HINT er utviklet

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab., NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle

Detaljer

Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad Arne Torp Sprog i Norden, 2013, s. 1-10 [i hæftet: s. 83-92] http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning EN User guide You have bought a wireless keyboard to use with Windows XP,

Detaljer

9A Arbeidsplan for uke 37

9A Arbeidsplan for uke 37 Norsk Uke 39 Uke 38 Uke 37 Nye Kirkevei 26 4645 Nodeland Tlf. 8. trinn: 381 85 972 9A Arbeidsplan for uke 37 Navn: Informasjon: Idrettsdag: Oppmøte på Hortemo seinest 09:15. Husk gymtøy. Det blir salg

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre 1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:

Detaljer

Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger

Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Senior forsker CASTL, Universitet i Tromsø Árran julevsáme guovdásj, Ájluokta 22.11.2010

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 6 Vurdering Ferdighet: Trinn: Tema: Skriving 8. 10. trinn Formal letter Her finner dere forslag til ulike typer vurdering: 1. Underveisvurdering (fra lærer), inkl. faglig samtale 2. Halvårsvurdering

Detaljer

Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk. Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll. Hva skal språket hete

Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk. Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll. Hva skal språket hete Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll Hva skal språket hete - Det er ulike benevninger for språket romer bruker. Noen sier romanes,

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og

Detaljer

INNHOLD Norden i Bio 2008 3 Oplegg og arbejdsmåter 5 Hva sier læreplanene? 8 Danmark 8 Norge 9 Sverige 9 Sprokforståelse i Norden 10 Opptakt til

INNHOLD Norden i Bio 2008 3 Oplegg og arbejdsmåter 5 Hva sier læreplanene? 8 Danmark 8 Norge 9 Sverige 9 Sprokforståelse i Norden 10 Opptakt til Föreningarna Nordens Förbund 2008 INNHOLD Norden i Bio 2008 3 Oplegg og arbejdsmåter 5 Hva sier læreplanene? 8 Danmark 8 Norge 9 Sverige 9 Sprokforståelse i Norden 10 Opptakt til Norden i Bio 11 Toleranse

Detaljer

WRM 1000 WRM 2000 WRM 6000 WRM 9000 WRM 9001 WRMPK. Readers Väggläsare Væglæser Veggleser MIFARE 83 13,5 83 13.5. i-button. Smart. Proximity.

WRM 1000 WRM 2000 WRM 6000 WRM 9000 WRM 9001 WRMPK. Readers Väggläsare Væglæser Veggleser MIFARE 83 13,5 83 13.5. i-button. Smart. Proximity. Readers Väggläsare Væglæser Veggleser WRM 1000 WRM 2000 16 WRM 00 i-button 42 Smart 13,5 WRM 9000 WRM 9001 MIFARE Proximity 13.5 Key Pad P-00919_01-1/-ED.2006-06-16 Low single base - Flush mounting Tunn

Detaljer

Háskóli Íslands - Hugvísindasvið Nordisk språkpolitikk og internordisk kommunikasjon

Háskóli Íslands - Hugvísindasvið Nordisk språkpolitikk og internordisk kommunikasjon Háskóli Íslands - Hugvísindasvið Nordisk språkpolitikk og internordisk kommunikasjon Islandske embetsmenns språkbruk, språkutfordringer og tilpasningsstrategier i internordisk kommunikasjon Þórunn Anna

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet

Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet Program 09:00: Åpning v/torbjørg Breivik, ASTIN 09:20: Status, Finland v/kimmo Koskenniemi 09:40: Status, Norge v/koenraad

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

408-084. Bruksanvisning för fjärrströmbrytare Bruksanvisning for fjernstrømbryter

408-084. Bruksanvisning för fjärrströmbrytare Bruksanvisning for fjernstrømbryter 408-084 Bruksanvisning för fjärrströmbrytare Bruksanvisning for fjernstrømbryter SE - Bruksanvisning i original NO - Bruksanvisning (Oversettelse av original bruksanvisning) PL - Instrukcja obsługi (Tłumaczenie

Detaljer

User manual English Svenska Norsk

User manual English Svenska Norsk User manual English Svenska Norsk Copyright This manual is the copyright of CI no 556520-4137. No part of this manual may be revised, copied or transmitted in any way without written permission from CI

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Nivådifferensiering: Lavt nivå, middels nivå, høyt nivå. Det forutsettes at eleven behersker kriteriene på laveste nivå, før han kan gå videre

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

PENSUMLISTE VÅR 2015. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur

PENSUMLISTE VÅR 2015. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur PENSUMLISTE VÅR 2015 Nordisk og norsk som andrespråk Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU Institutt for språk og litteratur 7491 TRONDHEIM INNLEVERING AV PENSUMLISTER Studentar som vel å

Detaljer

EKSAMEN I NORD6106 Nordisk språk - historisk, 7,5 sp. 28.05.2010-4 timer -

EKSAMEN I NORD6106 Nordisk språk - historisk, 7,5 sp. 28.05.2010-4 timer - 1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET DET HUMANISTISKE FAKULTET INSTITUTT FOR NORDISTIKK OG LITTERATURVITENSKAP Sidetall: 2 Bokmålstekst s. 1 Vedlegg: 1 Nynorsktekst s. 2 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)

Detaljer

ISBN: 978-82-7374-488-3

ISBN: 978-82-7374-488-3 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Nabospråk og nabospråkundervisning

Nabospråk og nabospråkundervisning Nabospråk og nabospråkundervisning 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 1 16.12.14 09.12 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 2 16.12.14 09.12 Stian Hårstad

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

ifinger Produktoversikt Grunnskole

ifinger Produktoversikt Grunnskole ifinger Produktoversikt Grunnskole Bilag til SSA-K Lille Oslo Kommune Utdanningsetaten Forlag ifinger produktoversikt for GS s. 1 Cappelen Damm leverer moderne ordbøker som dekker det sentrale ordforrådet

Detaljer

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald. Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

Störande ljus vid vägarbeten om natten

Störande ljus vid vägarbeten om natten Störande ljus vid vägarbeten om natten Referat fra møtet 13. mai 2005, Arlanda Deltagande: Tommy Bäckström Vägverket Jan-Erik Elg Vägverket Morten Hafting Vegdirektoratet Anita Ihs VTI Erik Randrup Vejdirektoratet

Detaljer