Lynkurs om svensk og dansk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lynkurs om svensk og dansk"

Transkript

1 LNU-seminar 9. mars 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Lynkurs om svensk og dansk Nordisk og skandinavisk Norsk og svensk myte 1: «nynorska är jättesvårt» sannheten om nynorsk og svensk Norsk og dansk dansk og svensk skjorte myte 2: «dansk skriftsprog er meget konservativt» Norge som dialektparadis/-helvete myte 3: vi har mange flere «sære» dialekter i Norge men hvorfor er det så blitt slik i dag? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 nordisk øynordisk skandinavisk nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet (sjå Tospråk og danning s. 60) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Mer stoff om nordisk og skandinavisk på nettet Oversiktsbok: Nordens språk med røtter og føtter: Enkel nordisk språkhistorie med lydillustrasjoner: Mer video og audio: Morsomme skandinaviske filmsnutter: Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3- dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3- dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 Skandinavisk I Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 Skandinavisk II Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Skandinavisk I Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 Skandinavisk II Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

10 Den norsk-amerikanske språkforskeren Einar Haugen om forholdet mellom dansk, norsk og svensk: Norwegian is Danish spoken in Swedish. (sjå Tospråk og danning s. 61) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Forståelsesproblemer mellom norsk og svensk: Ord, ord, ord Fra norsk standpunkt: sære svenske gloser (gemensam, fåtölj, lingon) Fra svensk standpunkt: sære norske gloser (felles, lenestol, tyttebær) Falske venner (rolig, anledning, snål) Hver ny glose eller betydning et nytt problem! Derfor tar det tid å bli bedre i svensk (men vi er jo så himla gode fra før) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Det nynorske ordet samhelde (sjå Tospråk og danning s. 61) Svensker trur at de ikke forstår nynorsk Norske skoleelever trur at nynorsk ligner mer på svensk enn bokmål gjør Hva er sannheten? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Forståelse av bokmål og nynorsk hos skoleungdommer i 2003 røde søyler: bokmål blå søyler: nynorsk 8,09 6,74 5,57 5,89 5,96 5,33 Danmark Sverige Svenskfinland Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13

14 Noen resultater fra ei lita sammenligning av ordforrådet i bokmål og nynorsk med svensk Orda er valt ut blant substantiver som forekommer over 100 ganger i materialet til ei svensk ordbok fra 1972 som inneholder de vanligste orda i svensk avisspråk (Sture Allén: Tiotusen i topp) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14

15 svensk åtgärd bostad byggnad skillnad känsla vecka steg Tilfeller der svensk og nynorsk ligner hverandre mest: I alt 44 eks. (= felles nordskandinavisk ordforråd) jämförelse samband Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) nynorsk åtgjerd bustad bygnad skilnad kjensle veke jamføring steg samband bokmål forholdsregel bolig bygning forskjell følelse uke sammenligning skritt forbindelse 15

16 svensk Tilfeller der svensk og bokmål ligner hverandre mest: I alt 38 eks. lägenhet avsikt nyhet säkerhet erfarenhet fortsättning frihet händelse (= nynorsk purisme) bokmål leilighet hensikt nyhet sikkerhet erfaring fortsettelse frihet hendelse nynorsk husvære føremål nyhende tryggleik røynsle framhald fridom hending Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16

17 Forståelsesproblemer mellom norsk og dansk: uttale, uttale, uttale (+ noen få ord) og slik har det nok vært helt siden den norske overklassa tok i bruk dansk med norsk uttale på 1700-tallet (sjå Tospråk og danning s. 62) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17

18 Men i dag er dansk talemål blitt mye verre... (sjå Tospråk og danning s. 62) Norsk ortografi: En bærer og en baker skulle bære et beger. Med normal uttale: en bærer å en baker skulle bære et beger. Dansk ortografi: En bærer og en bager skulle bære et bæger. Med ekstra tydelig uttale: en bε å å en bæj å skulle bε å et bεj å. Med normal uttale: en bε å å en bε å skulle bε å et bε å. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18

19 Ordet skjorte i dansk kontra norsk og svensk (jf. filmen fra Tusenfryd) Lydene til og med den trykksterke vokalen i ordet holder seg veldig bra på dansk: skjorte /skjo:-/ Men resten av ordet er det så som så med: /skjo:ᵄd əә / (jf. svensk /šoʈa/) Det er i det hele tatt reduksjon ( dvs. mindre tydelig uttale) og (enda verre ) bortfall av både vokaler og konsonanter etter den trykksterke vokalen som er problemet med dansk uttale Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 19

20 En norsk myte om dansk skrift Dansk skriftspråk er konservativt ja, men bare sammenligna med dansk uttale! Et eksempel: norsk løk = svensk lök = /lø:k/ dansk skrift: løg uttale: /låi/ fellesnordisk: laukr > gammeldansk /lø:k/ (1000-tallet) > /lø:g/ (1200-tallet) > (lø:ɣ/ >.. /låi/ dansk skrift (løg) svarer altså til dansk talemål på 1200-tallet men svensk (og norsk bokmål) stemmer her med dansk uttale på 1000-tallet (/lø:k/ ) og nynorsk (+ mange norske dialekter) stemmer med dansk uttale (lauk) før år 1000! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 20

21 Hva er så grunnen til at myten om dansk som konservativt er så seigliva? Veldig enkel: Fordi de fleste nordmenn skreiv dansk helt fram til 1907, må jo dansk være konservativt! Dersom eldre skriftspråk = konservativt språk, så er dansk skriftspråk konservativt for nordmenn. Men sammenligna med mye norsk talemål er også dansk skriftspråk på mange punkter mer forandra fra det gamle fellesnordiske utgangspunktet, og altså språklig sett rykende radikalt! og dansk talemål helt rabiat Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 21

22 Veien til å forstå dansk: Å knekke uttalekoden Det er tross alt et visst samsvar mellom skrift og tale også på dansk: Når bokmål løk = dansk løg uttales /låi/, så er det kanskje ikke så urimelig at røg, spøg, nøgen uttales /råi/, spåi/, /nåien/ men hva med bøg (= norsk bøk)? /bø:j/! tilsvarende: norsk leik/lek = dansk leg uttales /lai/, så er det rimelig at bleg, streg og meget uttales /blai/, strai/ og /maeð/ men hva med neg (= norsk nek)? /ne:j/! (ikke /nai/, for det er nej) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22

23 Konklusjon: En kan i det hele tatt ikke stole på dansk skrivemåte som sikker rettesnor for uttalen, den gir bare en viss pekepinn og dermed er dere advart! Og hvordan uttales pegepind? /paiəәpin/ Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23

24 Siste myte: Det er mer dialekter i Norge enn i nabolanda Sannheten: Tradisjonelt har det vært større dialektforskjeller i Danmark og Sverige Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24

25 Her er en visesanger som synger på en eksotisk dansk dialekt. Haj mærker nourenwejn, dæj blæser kåel å hwas; og ejen læeng så ska haj uk på hans siest sailas; uk te dæj horisontj haj aldri hår ku nåej, hwes sæntrum haj hår waet uv på de stue wåej. Han mærker nordenvinden, den blæser kold og hvas; og inden længe så skal han ud på sin sidste sejlads; ud til den horisont han aldrig har kunnet nå, hvis centrum han har været ude på det store vand. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25

26 Og her er Skandinavias absolutt mest eksotiske dialekt: Men denne dialekten er sterkt trua i dag (for ikke å si døende; jf. dette). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 26

27 Men slik er det ikke i gamle Norge ennå For her kommer Norges svar på Älvdalen, og til og med representert ved en ung mann! Og her er fasiten. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 27

28 Älvdalen Valle Vendsyssel Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 28

29 Utryddinga av dialektene i Europa har sammenheng med framveksten av nasjonalstatene den norske nasjonalstaten oppstod i 1814 før 1814 var det OK at vi skreiv dansk i Norge etter 1814 blei det danske skriftspråket etter hvert sett på som unasjonalt i Norge bygdemåla var derimot norske! derfor fikk de norske dialektene et helt enestående vern som undervisningstalemål i 1878, og det står ved lag den dag i dag: Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 29

30 Dialektene i skolen Stortinget 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog. Opplæringslova av 1998, 2-5, annet avsnitt: I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar. Dette har gitt de norske dialektene et vern som er enestående i europeisk sammenheng Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 30

31 INS Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering Sluttrapporten Håller språket ihop Norden? ligger på nettet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 31

32 Samla resultat for nabospråksundersøkelsen 6,14 7,01 3,87 4,38 4,20 4,00 4,19 2,14 Danmark Sverige Norge Svenskfinland Finland Færøyene Island Grønland Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 32

33 Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. Vi har svensk uttale og dansk ordforråd. Nordmennene er vant til språklig variasjon. Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda. HVORFOR ER DET SLIK? Begge deler skyldes firehundreårsnatta dansketida. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 33

34 Et dansk vitnesbyrd om nordmennenes nabospråkskompetanse Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmerksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget og alt det kan man takke kongeriget Danmark for! Jørn Lund 1990: «Dansk og norsk» i Språk i Norden s. 103 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 34

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

Kvifor er Noreg dialektparadiset?

Kvifor er Noreg dialektparadiset? Dei nynorske festspela 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Ivar Aasen-minneforedraget: Kvifor er Noreg dialektparadiset? Institutt for

Detaljer

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett Myter og fakta Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett gruppe) Min søn har studeret et semester

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015 Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp arne.torp@iln.uio.no Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Institutt for lingvistiske og

Detaljer

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk

Detaljer

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Høgskolen i Hedmark LUNA Årsstudium i norsk emne: Språk og samfunn våren 2013 Nynorsk Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Vel to av tre oppgåvedelar: Oppgåvesettet består av tre delar (A, B,

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Språkhistorien på 1800 tallet

Språkhistorien på 1800 tallet Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet LÅN + ARV Om stratifisering av ordforrådet Etymologi (fra gresk ἔτυμον, étymon, «virkelig, sann» og - λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Danske tall. Svensk uttale

Danske tall. Svensk uttale Språkene i Norden* Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene Av Torbjørg Breivik, Språkrådet Historikk, slektskap og forståelse med norsk som utgangspunkt Fem av språkene som i dag snakkes og skrives

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk. Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll. Hva skal språket hete

Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk. Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll. Hva skal språket hete Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll Hva skal språket hete - Det er ulike benevninger for språket romer bruker. Noen sier romanes,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.) 33-34 Reflektera over eiga læring Motivera for arbeidet med faget

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Kap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr.

Kap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr. ÅRSPLAN Norsk Skuleåret: 2010-2011 Klasse: 4 Faglærar: Gro Mæland Ljones Læreverk/forlag: språkbok 4 m/ arbeidsbok, lesebok 4 m/ arbeidsbok. Turid Fosby Elsness, Aschehoug. Denne årsplanen tek utgangspunkt

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab., NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle

Detaljer

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Bakgrunn Doktoravhandling om språkbruken i spontan tale

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Færøyene SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Et lite øyland med flere sauer enn innbyggere fascinerer nordiske språkforskere. Labyrint dro til det grønne øyriket midt i Golfstrømmen for å se hva som egentlig er

Detaljer

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald. Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Del l: Om modellen. Del 2: Lokal plan 8. 10. trinn NYNORSKMODELL. Holmlia skole, Oslo kommune

Del l: Om modellen. Del 2: Lokal plan 8. 10. trinn NYNORSKMODELL. Holmlia skole, Oslo kommune NYNORSKMODELL Holmlia skole, Oslo kommune Del l: Om modellen Modellen bygger på Kunnskapsløftet, spesielt læreplanen i norsk Relevante kompetansemål i læreplanen i norsk etter 10. trinn: Elevene skal kunne:

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

Eit forsøk på å lage ein betre vurderingspraksis i norsk munnleg

Eit forsøk på å lage ein betre vurderingspraksis i norsk munnleg Eit forsøk på å lage ein betre vurderingspraksis i norsk munnleg VURDERINGS OG RESPONSSKJEMA NORSK MUNNLEG: TOLKING Elev: Elev: eigenvurdering: TEKSTKOMPETANSE: SVAK 1 2 mangelfull tekstforståing og/eller

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Eit språkhistorisk prosjekt på 2. og 3. trinn på Våland skole i Stavanger 2009/2011

Eit språkhistorisk prosjekt på 2. og 3. trinn på Våland skole i Stavanger 2009/2011 FRÅ NORRØNT TIL NYNORSK. MED 4 FAMILIAR GJENNOM SPRÅKHISTORIA. Eit språkhistorisk prosjekt på 2. og 3. trinn på Våland skole i Stavanger 2009/2011 Eit prosjekt med tidleg start av nynorsk som sidemål,

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Språkhistorie fra 1800-

Språkhistorie fra 1800- Språkhistorie fra 1800- Språklig situasjonsrapport i 1814 Grunnloven av 17.mai 1814 er viktig, og skrevet på dansk pga. dansketida. (1380-1814) - Skriftspråket er Dansk, og lærerne retter norvagismer(norske

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad Arne Torp Sprog i Norden, 2013, s. 1-10 [i hæftet: s. 83-92] http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Eksamen 03.12.2010. BET3102 Betongfaget Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.12.2010. BET3102 Betongfaget Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.12.2010 BET3102 Betongfaget Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som skal leverast

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 22/2009. av 17. mars 2009. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 22/2009. av 17. mars 2009. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) Publisert i EØS-tillegget nr. 28, 28. mai 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 22/2009 av 17. mars 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat NOTAT Nordisk ministerråd Til Aktørene på språkområdet Kopi Fra Nordisk ministerråds sekretariat Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org Emne 9. januar 2014

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD 34 «Firkløver» Henta fram kunnskap frå sist skuleår og læra og setja mål for ny læring. Læra meir

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Det er 17 elevar i systemet denne våren.(det er fleire som står på vent og som startar opp i veke 7)

Det er 17 elevar i systemet denne våren.(det er fleire som står på vent og som startar opp i veke 7) Halvårsplan i norsk og samfunnsfag Framandspråklege vaksne ved Enge skule Våren 2010 16 t.pr.veke Lærarar: Brit Losnegård, 8 t. pr. veke Brit Heggen Mæland, 4 t. pr. veke(dagtid) Brit Heggen Mæland, 4t.

Detaljer

Fag: EL6019 VKII/Bedrift elektrikar/elektriker, el. bygningsinst.

Fag: EL6019 VKII/Bedrift elektrikar/elektriker, el. bygningsinst. Eksamen Fag: EL6019 VKII/Bedrift elektrikar/elektriker, el. bygningsinst. Eksamensdato: 29. november 2006 Studieretning: Elektrofag Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål.

Detaljer

Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: «Eg skal kunne» Innhald Metode 34 35 36 37

Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: «Eg skal kunne» Innhald Metode 34 35 36 37 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2O15 BOK: ZEPPELIN LESEBOK OG SPRÅKBOK Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: «Eg skal kunne» Innhald Metode 34 35 36 37 : Lær å lære - reflektere, oppsummere og reflektere over

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur

Detaljer

Fagplan i norsk 4. trinn

Fagplan i norsk 4. trinn Fagplan i norsk 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 34-35 Muntlige tekster Samhandle med andre gjennom lek,dramatisering,samtal e og diskusjoner og praktisere regler

Detaljer

HOLDNINGER TIL OG FORSTÅELSE AV

HOLDNINGER TIL OG FORSTÅELSE AV HOLDNINGER TIL OG FORSTÅELSE AV NABOSPRÅK - En undersøkelse av holdninger til og forståelse av dansk og svensk gjort ved tre norske ungdomsskoler Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Masterprogram:

Detaljer

I mål? Innleiing på frukostseminar 3. desember 2014 Kjetil Aasen

I mål? Innleiing på frukostseminar 3. desember 2014 Kjetil Aasen I mål? Innleiing på frukostseminar 3. desember 2014 Kjetil Aasen Mållova Bakgrunnen for mållova Jamstillingsvedtaket (1885): «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog

Detaljer

Årsplan norsk 4. trinn

Årsplan norsk 4. trinn Årsplan norsk 4. trinn Skuleåret 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 36 Å dramatisere Å lese replikk. 37 Samansette ord variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekstar

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I NORSK 8. - 10. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne MUNTLIGE KOMMUNIKASJON

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I NORSK 8. - 10. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne MUNTLIGE KOMMUNIKASJON Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I NORSK. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne MUNTLIGE KOMMUNIKASJON lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Detaljer

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må

Detaljer

1 Å lese høgt, s. 6 Minne frå ein sommar, s. 6. 2 Å skrive replikkar, s. 9. 3 Meir om replikkar, s. 11

1 Å lese høgt, s. 6 Minne frå ein sommar, s. 6. 2 Å skrive replikkar, s. 9. 3 Meir om replikkar, s. 11 Årsplan Zeppelin 4 Nynorsk Kunnskapsmål for Lærarrettleiing lære å variere stemmebruken og intonasjonen når ein framfører tekstar framføre tekstar for medelevar lese barnelitteratur og fagtekstar for barn

Detaljer

Årsplan i norsk 7.trinn 2015-2016

Årsplan i norsk 7.trinn 2015-2016 Årsplan i norsk 7.trinn 20152016 Uke Emne Kompetansemål Delmål arbeidsmåte Vurdering 3435 repetisjo n Gramma tikk og rettskriv ing 3640 Språk Hvordan språket ble til Språket i Norge Språk og holdninger

Detaljer

ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG

ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG Skuleår: 2010-2011 Fag: Norsk Trinn: 4 Grunnbok: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok Mål frå læreplanen

Detaljer

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 8 Faglærar: Camilla Støen Bakke Læreverk/forlag: Neon 8 Studiebok og Tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Kurs for frivillige norsktrenere

Kurs for frivillige norsktrenere Kurs for frivillige norsktrenere Agenda for dagen 1. Velkommen og presentasjon 2. Nettsiden om norsktrening 3. Introduksjon til norsktrening 4. Praktiske øvelser 5. Materiell 6. Læringsressurser på nett

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

Eksamen 07.06.2007. EL6019 VKII Elektriske bygningsinstallasjonar / Elektriske bygningsinstallasjoner. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 07.06.2007. EL6019 VKII Elektriske bygningsinstallasjonar / Elektriske bygningsinstallasjoner. Nynorsk/Bokmål Eksamen 07.06.2007 EL6019 VKII Elektriske bygningsinstallasjonar / Elektriske bygningsinstallasjoner Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Rettleiing om vurderinga:

Detaljer

Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle?

Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle? Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle? En undersøkelse av nabospråksundervisningen i norsk-, dansk- og svenskfaget på videregående skole "før og nå" Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Regjeringene i Danmark, Finland, Island og Sverige, som merker seg at den nordiske konvensjon av 15. juni 1992 om trygd bare angår trygdeytelser

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål

Detaljer