Lynkurs om svensk og dansk

Transkript

1 LNU-seminar 9. mars 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Lynkurs om svensk og dansk Nordisk og skandinavisk Norsk og svensk myte 1: «nynorska är jättesvårt» sannheten om nynorsk og svensk Norsk og dansk dansk og svensk skjorte myte 2: «dansk skriftsprog er meget konservativt» Norge som dialektparadis/-helvete myte 3: vi har mange flere «sære» dialekter i Norge men hvorfor er det så blitt slik i dag? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 nordisk øynordisk skandinavisk nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet (sjå Tospråk og danning s. 60) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Mer stoff om nordisk og skandinavisk på nettet Oversiktsbok: Nordens språk med røtter og føtter: Enkel nordisk språkhistorie med lydillustrasjoner: Mer video og audio: Morsomme skandinaviske filmsnutter: Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3- dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3- dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 Skandinavisk I Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 Skandinavisk II Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Skandinavisk I Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 Skandinavisk II Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

10 Den norsk-amerikanske språkforskeren Einar Haugen om forholdet mellom dansk, norsk og svensk: Norwegian is Danish spoken in Swedish. (sjå Tospråk og danning s. 61) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Forståelsesproblemer mellom norsk og svensk: Ord, ord, ord Fra norsk standpunkt: sære svenske gloser (gemensam, fåtölj, lingon) Fra svensk standpunkt: sære norske gloser (felles, lenestol, tyttebær) Falske venner (rolig, anledning, snål) Hver ny glose eller betydning et nytt problem! Derfor tar det tid å bli bedre i svensk (men vi er jo så himla gode fra før) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Det nynorske ordet samhelde (sjå Tospråk og danning s. 61) Svensker trur at de ikke forstår nynorsk Norske skoleelever trur at nynorsk ligner mer på svensk enn bokmål gjør Hva er sannheten? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Forståelse av bokmål og nynorsk hos skoleungdommer i 2003 røde søyler: bokmål blå søyler: nynorsk 8,09 6,74 5,57 5,89 5,96 5,33 Danmark Sverige Svenskfinland Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13

14 Noen resultater fra ei lita sammenligning av ordforrådet i bokmål og nynorsk med svensk Orda er valt ut blant substantiver som forekommer over 100 ganger i materialet til ei svensk ordbok fra 1972 som inneholder de vanligste orda i svensk avisspråk (Sture Allén: Tiotusen i topp) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14

15 svensk åtgärd bostad byggnad skillnad känsla vecka steg Tilfeller der svensk og nynorsk ligner hverandre mest: I alt 44 eks. (= felles nordskandinavisk ordforråd) jämförelse samband Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) nynorsk åtgjerd bustad bygnad skilnad kjensle veke jamføring steg samband bokmål forholdsregel bolig bygning forskjell følelse uke sammenligning skritt forbindelse 15

16 svensk Tilfeller der svensk og bokmål ligner hverandre mest: I alt 38 eks. lägenhet avsikt nyhet säkerhet erfarenhet fortsättning frihet händelse (= nynorsk purisme) bokmål leilighet hensikt nyhet sikkerhet erfaring fortsettelse frihet hendelse nynorsk husvære føremål nyhende tryggleik røynsle framhald fridom hending Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16

17 Forståelsesproblemer mellom norsk og dansk: uttale, uttale, uttale (+ noen få ord) og slik har det nok vært helt siden den norske overklassa tok i bruk dansk med norsk uttale på 1700-tallet (sjå Tospråk og danning s. 62) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17

18 Men i dag er dansk talemål blitt mye verre... (sjå Tospråk og danning s. 62) Norsk ortografi: En bærer og en baker skulle bære et beger. Med normal uttale: en bærer å en baker skulle bære et beger. Dansk ortografi: En bærer og en bager skulle bære et bæger. Med ekstra tydelig uttale: en bε å å en bæj å skulle bε å et bεj å. Med normal uttale: en bε å å en bε å skulle bε å et bε å. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18

19 Ordet skjorte i dansk kontra norsk og svensk (jf. filmen fra Tusenfryd) Lydene til og med den trykksterke vokalen i ordet holder seg veldig bra på dansk: skjorte /skjo:-/ Men resten av ordet er det så som så med: /skjo:ᵄd əә / (jf. svensk /šoʈa/) Det er i det hele tatt reduksjon ( dvs. mindre tydelig uttale) og (enda verre ) bortfall av både vokaler og konsonanter etter den trykksterke vokalen som er problemet med dansk uttale Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 19

20 En norsk myte om dansk skrift Dansk skriftspråk er konservativt ja, men bare sammenligna med dansk uttale! Et eksempel: norsk løk = svensk lök = /lø:k/ dansk skrift: løg uttale: /låi/ fellesnordisk: laukr > gammeldansk /lø:k/ (1000-tallet) > /lø:g/ (1200-tallet) > (lø:ɣ/ >.. /låi/ dansk skrift (løg) svarer altså til dansk talemål på 1200-tallet men svensk (og norsk bokmål) stemmer her med dansk uttale på 1000-tallet (/lø:k/ ) og nynorsk (+ mange norske dialekter) stemmer med dansk uttale (lauk) før år 1000! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 20

21 Hva er så grunnen til at myten om dansk som konservativt er så seigliva? Veldig enkel: Fordi de fleste nordmenn skreiv dansk helt fram til 1907, må jo dansk være konservativt! Dersom eldre skriftspråk = konservativt språk, så er dansk skriftspråk konservativt for nordmenn. Men sammenligna med mye norsk talemål er også dansk skriftspråk på mange punkter mer forandra fra det gamle fellesnordiske utgangspunktet, og altså språklig sett rykende radikalt! og dansk talemål helt rabiat Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 21

22 Veien til å forstå dansk: Å knekke uttalekoden Det er tross alt et visst samsvar mellom skrift og tale også på dansk: Når bokmål løk = dansk løg uttales /låi/, så er det kanskje ikke så urimelig at røg, spøg, nøgen uttales /råi/, spåi/, /nåien/ men hva med bøg (= norsk bøk)? /bø:j/! tilsvarende: norsk leik/lek = dansk leg uttales /lai/, så er det rimelig at bleg, streg og meget uttales /blai/, strai/ og /maeð/ men hva med neg (= norsk nek)? /ne:j/! (ikke /nai/, for det er nej) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22

23 Konklusjon: En kan i det hele tatt ikke stole på dansk skrivemåte som sikker rettesnor for uttalen, den gir bare en viss pekepinn og dermed er dere advart! Og hvordan uttales pegepind? /paiəәpin/ Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23

24 Siste myte: Det er mer dialekter i Norge enn i nabolanda Sannheten: Tradisjonelt har det vært større dialektforskjeller i Danmark og Sverige Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24

25 Her er en visesanger som synger på en eksotisk dansk dialekt. Haj mærker nourenwejn, dæj blæser kåel å hwas; og ejen læeng så ska haj uk på hans siest sailas; uk te dæj horisontj haj aldri hår ku nåej, hwes sæntrum haj hår waet uv på de stue wåej. Han mærker nordenvinden, den blæser kold og hvas; og inden længe så skal han ud på sin sidste sejlads; ud til den horisont han aldrig har kunnet nå, hvis centrum han har været ude på det store vand. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25

26 Og her er Skandinavias absolutt mest eksotiske dialekt: Men denne dialekten er sterkt trua i dag (for ikke å si døende; jf. dette). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 26

27 Men slik er det ikke i gamle Norge ennå For her kommer Norges svar på Älvdalen, og til og med representert ved en ung mann! Og her er fasiten. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 27

28 Älvdalen Valle Vendsyssel Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 28

29 Utryddinga av dialektene i Europa har sammenheng med framveksten av nasjonalstatene den norske nasjonalstaten oppstod i 1814 før 1814 var det OK at vi skreiv dansk i Norge etter 1814 blei det danske skriftspråket etter hvert sett på som unasjonalt i Norge bygdemåla var derimot norske! derfor fikk de norske dialektene et helt enestående vern som undervisningstalemål i 1878, og det står ved lag den dag i dag: Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 29

30 Dialektene i skolen Stortinget 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog. Opplæringslova av 1998, 2-5, annet avsnitt: I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar. Dette har gitt de norske dialektene et vern som er enestående i europeisk sammenheng Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 30

31 INS Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering Sluttrapporten Håller språket ihop Norden? ligger på nettet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 31

32 Samla resultat for nabospråksundersøkelsen 6,14 7,01 3,87 4,38 4,20 4,00 4,19 2,14 Danmark Sverige Norge Svenskfinland Finland Færøyene Island Grønland Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 32

33 Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. Vi har svensk uttale og dansk ordforråd. Nordmennene er vant til språklig variasjon. Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda. HVORFOR ER DET SLIK? Begge deler skyldes firehundreårsnatta dansketida. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 33

34 Et dansk vitnesbyrd om nordmennenes nabospråkskompetanse Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmerksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget og alt det kan man takke kongeriget Danmark for! Jørn Lund 1990: «Dansk og norsk» i Språk i Norden s. 103 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 34