Lynkurs om svensk og dansk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lynkurs om svensk og dansk"

Transkript

1 LNU-seminar 9. mars 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Lynkurs om svensk og dansk Nordisk og skandinavisk Norsk og svensk myte 1: «nynorska är jättesvårt» sannheten om nynorsk og svensk Norsk og dansk dansk og svensk skjorte myte 2: «dansk skriftsprog er meget konservativt» Norge som dialektparadis/-helvete myte 3: vi har mange flere «sære» dialekter i Norge men hvorfor er det så blitt slik i dag? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 nordisk øynordisk skandinavisk nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet (sjå Tospråk og danning s. 60) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Mer stoff om nordisk og skandinavisk på nettet Oversiktsbok: Nordens språk med røtter og føtter: Enkel nordisk språkhistorie med lydillustrasjoner: Mer video og audio: Morsomme skandinaviske filmsnutter: Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3- dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3- dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 Skandinavisk I Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 Skandinavisk II Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Skandinavisk I Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en»fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 Skandinavisk II Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en»fornorsket«utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

10 Den norsk-amerikanske språkforskeren Einar Haugen om forholdet mellom dansk, norsk og svensk: Norwegian is Danish spoken in Swedish. (sjå Tospråk og danning s. 61) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Forståelsesproblemer mellom norsk og svensk: Ord, ord, ord Fra norsk standpunkt: sære svenske gloser (gemensam, fåtölj, lingon) Fra svensk standpunkt: sære norske gloser (felles, lenestol, tyttebær) Falske venner (rolig, anledning, snål) Hver ny glose eller betydning et nytt problem! Derfor tar det tid å bli bedre i svensk (men vi er jo så himla gode fra før) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Det nynorske ordet samhelde (sjå Tospråk og danning s. 61) Svensker trur at de ikke forstår nynorsk Norske skoleelever trur at nynorsk ligner mer på svensk enn bokmål gjør Hva er sannheten? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Forståelse av bokmål og nynorsk hos skoleungdommer i 2003 røde søyler: bokmål blå søyler: nynorsk 8,09 6,74 5,57 5,89 5,96 5,33 Danmark Sverige Svenskfinland Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13

14 Noen resultater fra ei lita sammenligning av ordforrådet i bokmål og nynorsk med svensk Orda er valt ut blant substantiver som forekommer over 100 ganger i materialet til ei svensk ordbok fra 1972 som inneholder de vanligste orda i svensk avisspråk (Sture Allén: Tiotusen i topp) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14

15 svensk åtgärd bostad byggnad skillnad känsla vecka steg Tilfeller der svensk og nynorsk ligner hverandre mest: I alt 44 eks. (= felles nordskandinavisk ordforråd) jämförelse samband Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) nynorsk åtgjerd bustad bygnad skilnad kjensle veke jamføring steg samband bokmål forholdsregel bolig bygning forskjell følelse uke sammenligning skritt forbindelse 15

16 svensk Tilfeller der svensk og bokmål ligner hverandre mest: I alt 38 eks. lägenhet avsikt nyhet säkerhet erfarenhet fortsättning frihet händelse (= nynorsk purisme) bokmål leilighet hensikt nyhet sikkerhet erfaring fortsettelse frihet hendelse nynorsk husvære føremål nyhende tryggleik røynsle framhald fridom hending Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16

17 Forståelsesproblemer mellom norsk og dansk: uttale, uttale, uttale (+ noen få ord) og slik har det nok vært helt siden den norske overklassa tok i bruk dansk med norsk uttale på 1700-tallet (sjå Tospråk og danning s. 62) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17

18 Men i dag er dansk talemål blitt mye verre... (sjå Tospråk og danning s. 62) Norsk ortografi: En bærer og en baker skulle bære et beger. Med normal uttale: en bærer å en baker skulle bære et beger. Dansk ortografi: En bærer og en bager skulle bære et bæger. Med ekstra tydelig uttale: en bε å å en bæj å skulle bε å et bεj å. Med normal uttale: en bε å å en bε å skulle bε å et bε å. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18

19 Ordet skjorte i dansk kontra norsk og svensk (jf. filmen fra Tusenfryd) Lydene til og med den trykksterke vokalen i ordet holder seg veldig bra på dansk: skjorte /skjo:-/ Men resten av ordet er det så som så med: /skjo:ᵄd əә / (jf. svensk /šoʈa/) Det er i det hele tatt reduksjon ( dvs. mindre tydelig uttale) og (enda verre ) bortfall av både vokaler og konsonanter etter den trykksterke vokalen som er problemet med dansk uttale Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 19

20 En norsk myte om dansk skrift Dansk skriftspråk er konservativt ja, men bare sammenligna med dansk uttale! Et eksempel: norsk løk = svensk lök = /lø:k/ dansk skrift: løg uttale: /låi/ fellesnordisk: laukr > gammeldansk /lø:k/ (1000-tallet) > /lø:g/ (1200-tallet) > (lø:ɣ/ >.. /låi/ dansk skrift (løg) svarer altså til dansk talemål på 1200-tallet men svensk (og norsk bokmål) stemmer her med dansk uttale på 1000-tallet (/lø:k/ ) og nynorsk (+ mange norske dialekter) stemmer med dansk uttale (lauk) før år 1000! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 20

21 Hva er så grunnen til at myten om dansk som konservativt er så seigliva? Veldig enkel: Fordi de fleste nordmenn skreiv dansk helt fram til 1907, må jo dansk være konservativt! Dersom eldre skriftspråk = konservativt språk, så er dansk skriftspråk konservativt for nordmenn. Men sammenligna med mye norsk talemål er også dansk skriftspråk på mange punkter mer forandra fra det gamle fellesnordiske utgangspunktet, og altså språklig sett rykende radikalt! og dansk talemål helt rabiat Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 21

22 Veien til å forstå dansk: Å knekke uttalekoden Det er tross alt et visst samsvar mellom skrift og tale også på dansk: Når bokmål løk = dansk løg uttales /låi/, så er det kanskje ikke så urimelig at røg, spøg, nøgen uttales /råi/, spåi/, /nåien/ men hva med bøg (= norsk bøk)? /bø:j/! tilsvarende: norsk leik/lek = dansk leg uttales /lai/, så er det rimelig at bleg, streg og meget uttales /blai/, strai/ og /maeð/ men hva med neg (= norsk nek)? /ne:j/! (ikke /nai/, for det er nej) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22

23 Konklusjon: En kan i det hele tatt ikke stole på dansk skrivemåte som sikker rettesnor for uttalen, den gir bare en viss pekepinn og dermed er dere advart! Og hvordan uttales pegepind? /paiəәpin/ Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23

24 Siste myte: Det er mer dialekter i Norge enn i nabolanda Sannheten: Tradisjonelt har det vært større dialektforskjeller i Danmark og Sverige Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24

25 Her er en visesanger som synger på en eksotisk dansk dialekt. Haj mærker nourenwejn, dæj blæser kåel å hwas; og ejen læeng så ska haj uk på hans siest sailas; uk te dæj horisontj haj aldri hår ku nåej, hwes sæntrum haj hår waet uv på de stue wåej. Han mærker nordenvinden, den blæser kold og hvas; og inden længe så skal han ud på sin sidste sejlads; ud til den horisont han aldrig har kunnet nå, hvis centrum han har været ude på det store vand. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25

26 Og her er Skandinavias absolutt mest eksotiske dialekt: Men denne dialekten er sterkt trua i dag (for ikke å si døende; jf. dette). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 26

27 Men slik er det ikke i gamle Norge ennå For her kommer Norges svar på Älvdalen, og til og med representert ved en ung mann! Og her er fasiten. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 27

28 Älvdalen Valle Vendsyssel Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 28

29 Utryddinga av dialektene i Europa har sammenheng med framveksten av nasjonalstatene den norske nasjonalstaten oppstod i 1814 før 1814 var det OK at vi skreiv dansk i Norge etter 1814 blei det danske skriftspråket etter hvert sett på som unasjonalt i Norge bygdemåla var derimot norske! derfor fikk de norske dialektene et helt enestående vern som undervisningstalemål i 1878, og det står ved lag den dag i dag: Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 29

30 Dialektene i skolen Stortinget 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog. Opplæringslova av 1998, 2-5, annet avsnitt: I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar. Dette har gitt de norske dialektene et vern som er enestående i europeisk sammenheng Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 30

31 INS Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering Sluttrapporten Håller språket ihop Norden? ligger på nettet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 31

32 Samla resultat for nabospråksundersøkelsen 6,14 7,01 3,87 4,38 4,20 4,00 4,19 2,14 Danmark Sverige Norge Svenskfinland Finland Færøyene Island Grønland Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 32

33 Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. Vi har svensk uttale og dansk ordforråd. Nordmennene er vant til språklig variasjon. Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda. HVORFOR ER DET SLIK? Begge deler skyldes firehundreårsnatta dansketida. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 33

34 Et dansk vitnesbyrd om nordmennenes nabospråkskompetanse Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmerksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget og alt det kan man takke kongeriget Danmark for! Jørn Lund 1990: «Dansk og norsk» i Språk i Norden s. 103 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 34

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

Kvifor er Noreg dialektparadiset?

Kvifor er Noreg dialektparadiset? Dei nynorske festspela 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Ivar Aasen-minneforedraget: Kvifor er Noreg dialektparadiset? Institutt for

Detaljer

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett Myter og fakta Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett gruppe) Min søn har studeret et semester

Detaljer

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Høgskolen i Hedmark LUNA Årsstudium i norsk emne: Språk og samfunn våren 2013 Nynorsk Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Vel to av tre oppgåvedelar: Oppgåvesettet består av tre delar (A, B,

Detaljer

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015 Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp arne.torp@iln.uio.no Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Institutt for lingvistiske og

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

Språkhistorien på 1800 tallet

Språkhistorien på 1800 tallet Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket

Detaljer

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og

Detaljer

Danske tall. Svensk uttale

Danske tall. Svensk uttale Språkene i Norden* Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene Av Torbjørg Breivik, Språkrådet Historikk, slektskap og forståelse med norsk som utgangspunkt Fem av språkene som i dag snakkes og skrives

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn) Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe

Detaljer

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Språksamlingane og talemålsforsking. Helge Sandøy

Språksamlingane og talemålsforsking. Helge Sandøy Språksamlingane og talemålsforsking Helge Sandøy 14.4.16 1 Torleiv Hannaas (1874-1929) 1914 stipendiat 1914-18 ved Bergens Museum «for at samle ind det sproglige materiale, saavel rent leksikalsk og grammatisk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet LÅN + ARV Om stratifisering av ordforrådet Etymologi (fra gresk ἔτυμον, étymon, «virkelig, sann» og - λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med Veke/ Månad Veke 33-51 Veke 44-46 Felles tema Thorbjørn Egner, 1.-4. klasse. KOMPETANSEMÅL Kompetansemål etter 4. klasse (LK06) Elevane skal kunne Munnleg kommunikasjon Lytte til, fortelje, forklare og

Detaljer

Nærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er.

Nærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er. Lesekurs sammensatte tekster Bli kjent i lærebøkene Uke gi eksempler på noen likheter Jeg kan finne fram i bøkene ved å Nærlese Vurdering av og forskjeller mellom muntlig og bruke innholdsoversikt og Lete-lese

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 6. trinn

Årsplan i kroppsøving 6. trinn Årsplan i kroppsøving 6. trinn Uke Emne Arbeidsmåter Mål Vurdering 34-36 Les og lær Studieteknikk - Foredrag - Rettskriving (dobbel enkel kons.) - Grammatikk, substantiv og verb Klasseromsundervi sning

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Forstår vi hverandre i Norden eller gjør vi ikke det?

Forstår vi hverandre i Norden eller gjør vi ikke det? Forstår vi hverandre i Norden eller gjør vi ikke det? Denne artikkelen tar for seg noen ferske undersøkelser av hvordan tilstanden er når det gjelder å forstå våre naboer i Norden. Resultatene viser at

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.) 33-34 Reflektera over eiga læring Motivera for arbeidet med faget

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk. Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll. Hva skal språket hete

Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk. Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll. Hva skal språket hete Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll Hva skal språket hete - Det er ulike benevninger for språket romer bruker. Noen sier romanes,

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Zeppelin, lesebok (L) og språkbok (S) L Kapittel 2 Litterær samtale Å snakke om litteratur

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Zeppelin, lesebok (L) og språkbok (S) L Kapittel 2 Litterær samtale Å snakke om litteratur Fag: Matematikk Læreverk: Zeppelin, Aschehoug Klasse/trinn: 6 Skuleåret: 2016-17 Lærar: Marianne Vee Hellebø, Silje Indrebø Ylvisåker Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL:

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL: Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1986 Ståle Løland Sprog i Norden, 1987, s. 89-93 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Norsk 7. klasse,

Norsk 7. klasse, Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO / Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO / Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert NO-213 1 Emnestudium i nordisk språk Kandidat-ID: 8907 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO-213 04/12-15 - Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NO-213 04/12-15 Eksamensspørsmål Skriveoppgave

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet Nabospråksundervisning SIST ENDRET: 10.09.2015 Dette undervisningsopplegget handler om å arbeide med nabospråk. Innhold Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Lærer, medlærere og assistenter. 2 Argumenterende tekst, med vekt på ekspert-, følelses- og flertallsargumenter

Lærer, medlærere og assistenter. 2 Argumenterende tekst, med vekt på ekspert-, følelses- og flertallsargumenter HALVÅRSPLAN VÅREN 2016 TRINN: 6 FAG: Norsk Bruker en time i uka til grammatikken UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1 Argumenter og påstander 2 Argumenterende tekst, med vekt på

Detaljer

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Bakgrunn Doktoravhandling om språkbruken i spontan tale

Detaljer

Kap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr.

Kap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr. ÅRSPLAN Norsk Skuleåret: 2010-2011 Klasse: 4 Faglærar: Gro Mæland Ljones Læreverk/forlag: språkbok 4 m/ arbeidsbok, lesebok 4 m/ arbeidsbok. Turid Fosby Elsness, Aschehoug. Denne årsplanen tek utgangspunkt

Detaljer

Årsplan i Norsk, 5.trinn

Årsplan i Norsk, 5.trinn Årsplan i Norsk, 5.trinn 2016-17 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet - å bli en bedre leser - å skille skjønnlitteratur

Detaljer

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan i norsk for 6. klasse Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving Årsplan i norsk for 6. klasse 2016-2017 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Meistre sentrale regler formverk og ortografi og skrive tekster med

Detaljer

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring 5. Trinn 2017 Fag: Norsk Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald. Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab., NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå

Detaljer

Tema: argumentasjon og debatt

Tema: argumentasjon og debatt Fag: Norsk Faglærere: SAS og SB Trinn: 9 Skoleår: 2016-2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Finn din strategi 1, 4, 7, 10, 12,13, 14, 16, 18, 19, 20, 21, Læringsressurser Tema: argumentasjon og

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON forstå noe svensk og dansk tale samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon bruke et egnet ordforråd til å samtale

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Eksamen 03.12.2010. BET3102 Betongfaget Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.12.2010. BET3102 Betongfaget Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.12.2010 BET3102 Betongfaget Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som skal leverast

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

uke Tema språkboka leseboka læringsmål kompetansemål 34 Bli kjent med lærebøkene Kap.1 s.6-20 og s

uke Tema språkboka leseboka læringsmål kompetansemål 34 Bli kjent med lærebøkene Kap.1 s.6-20 og s FAGPLAN NORSK 6.kl. uke Tema språkboka leseboka læringsmål kompetansemål 34 Bli kjent med lærebøkene 35 36 37 Lesekurs Ruth Sivertsen orddiktat Kap.1 s.6-20 og s. 23-26 -lære å lese sammensatte tekster:

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema

Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema Uk e Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema Grammatikk og språk Arbeidsmåte Vurdering 34 -Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2016/17 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Færøyene SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Et lite øyland med flere sauer enn innbyggere fascinerer nordiske språkforskere. Labyrint dro til det grønne øyriket midt i Golfstrømmen for å se hva som egentlig er

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Årsstudium i norsk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2010/2011 Studiet er på 60 studiepoeng på 1 år eller deltid over 2 år Innledning Norsk årsstudium utvider kunnskapene fra

Detaljer

Kommunale forskrifter til Opplæringslova for Seljord kommune.

Kommunale forskrifter til Opplæringslova for Seljord kommune. Kommunale forskrifter til Opplæringslova for Seljord kommune. Forskriftene regulerer: 1. Omfanget av grunnskuleopplæringa. 2. Målformer i grunnskulen. 3. Ordensreglement. 4. Skulen (krinsgrenser). 1 Punkt

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og

Detaljer

Årsplan norsk 4. trinn

Årsplan norsk 4. trinn Årsplan norsk 4. trinn Skuleåret 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 36 Å dramatisere Å lese replikk. 37 Samansette ord variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekstar

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat NOTAT Nordisk ministerråd Til Aktørene på språkområdet Kopi Fra Nordisk ministerråds sekretariat Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org Emne 9. januar 2014

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad Arne Torp Sprog i Norden, 2013, s. 1-10 [i hæftet: s. 83-92] http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra møte 2/16 København 28. september Tilstede. Finland Taaina Juurako-Paavola (forkvinne 2016)

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra møte 2/16 København 28. september Tilstede. Finland Taaina Juurako-Paavola (forkvinne 2016) Ekspertgruppen Nordens Språkråd Referat fra møte 2/16 København 28. september 2016 Tilstede Finland Taaina Juurako-Paavola (forkvinne 2016) Island Danmark Ragnheiður Helga Þórarinsdóttir (medlem) Jørn

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

Det er 17 elevar i systemet denne våren.(det er fleire som står på vent og som startar opp i veke 7)

Det er 17 elevar i systemet denne våren.(det er fleire som står på vent og som startar opp i veke 7) Halvårsplan i norsk og samfunnsfag Framandspråklege vaksne ved Enge skule Våren 2010 16 t.pr.veke Lærarar: Brit Losnegård, 8 t. pr. veke Brit Heggen Mæland, 4 t. pr. veke(dagtid) Brit Heggen Mæland, 4t.

Detaljer

Eit forsøk på å lage ein betre vurderingspraksis i norsk munnleg

Eit forsøk på å lage ein betre vurderingspraksis i norsk munnleg Eit forsøk på å lage ein betre vurderingspraksis i norsk munnleg VURDERINGS OG RESPONSSKJEMA NORSK MUNNLEG: TOLKING Elev: Elev: eigenvurdering: TEKSTKOMPETANSE: SVAK 1 2 mangelfull tekstforståing og/eller

Detaljer

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Barnehagen i samfunnet Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Eit språkhistorisk prosjekt på 2. og 3. trinn på Våland skole i Stavanger 2009/2011

Eit språkhistorisk prosjekt på 2. og 3. trinn på Våland skole i Stavanger 2009/2011 FRÅ NORRØNT TIL NYNORSK. MED 4 FAMILIAR GJENNOM SPRÅKHISTORIA. Eit språkhistorisk prosjekt på 2. og 3. trinn på Våland skole i Stavanger 2009/2011 Eit prosjekt med tidleg start av nynorsk som sidemål,

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer