P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen"

Annette Aune
9 år siden
Visninger:

1 P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

2 Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid.

3 Kom fram til Ein modell for å kombinere skriving med fagleg diskusjon

4 Snakkar elevar i naturfagtimane? Pisa + - studien: Ja! Elevane tek initiativ til å snakke i naturfagtimane, og lærarar er mottakelege for disse initiativa (Ødegård og Arnesen, 2010)

5 Men kva snakkar vi om?

6 Utfordring Korleis motivere og legge til rette for at elever skal beskjeftige seg mer med hvorfor - spørsmål? (Ødegård og Arnesen, 2010)

7 Praktisk arbeid Dei har det i alle fall kjekt

8 Men kva tenker dei på? Kva snakkar dei om? Kva skriv dei etterpå? Kva lærer dei?

9 Kvifor snakke? Kobling observasjon-teori krever språk Teori Språk for å beskrive Språk for å koble mellom observasjon og teori. språksette naturfaglege idear og modellar

10 Vårt utgangspunkt La elevane skrive i ein sjanger som er tilpassa formålet med aktiviteten. (Keys,1999, Mork og Erlien, 2010, Knain og Kolstø, 2011)

11 Olav, 3 år, forklarer: Observerer at månen har minka sidan søndag. Forklaring: Den smeltar og smeltar

12 Forklaringssjanger i naturfag Søker å gi ein naturvitskapeleg måte å forstå og snakke om verda. Beskrive kva som skjer Tolke fenomenet (ikkje berre observasjon) Generalisere (J. R. Martin, 1993)

14 Elevforsk har vore i klasserommet. og i samarbeid med lærarar prøvd (og feila) ved å bruke kjendte idear om korleis få elevar til å snakke og skrive fagleg.

15 Den praktiske aktiviteten Klassiske elevøvingar Korte, enkle undringsaktivitetar

16 Men først introduksjon Løfte fram idear og begrep som er sentrale i den praktiske aktiviteten. Demonstrasjon kort tavleundervisning gruppediskusjon klassediskusjon

17 Etterpå forklare Vi gav elevane rammer for forklaringa Beskriv observasjonar Vi såg at mynten forsvann gradvis ned i fyrstikkeska når Bruke vitenskapelige modellar og begrep til å forklare observasjonane Mynten forsvann fordi når vi stoppa fyrstikkeska

fyrstikkeska når Bruke vitenskapelige modellar og begrep til å

19 Vår modell for praktisk arbeid Vår siste time: Friksjon og mynt 1. Introduksjon. Klassediskusjon: Kva er friksjon? Lærar demonstrerar: Skråplate med ulike underlag 2. Elevaktivitet om friksjon: mynt i fyrstikkeske 3. Skrive eiga forklaring 4. Presentere og diskutere i klasse 5. Skrive endeleg forklaring

Lærar demonstrerar: Skråplate med ulike underlag 2.

20 Eleven sitt språk: Han e jo på en måte ikkje løs, men på en måte løs..

21 Diskusjon Han e jo på en måte ikkje løs, men på en måte løs. Vil vi at elevane skal snakke slik? Kvifor? Kvifor ikkje?

22 Diskusjon Elevene kan bruke faget sine idear og språk til å forklare eit fenomen. Korleis kan vi nå dette målet?

23 Elever får forklaringer servert

24 Elever får forklaring servert

25 Strategiar elevane brukte for å forklare Kopiere forklaringa til den beste i klassen Fikk læraren til å skrive ned forklaringa på tavla Læraren fortalte kor i boka dei skulle fylle inn rett forklaring Eleven får lærar til å formulere forklaring muntlig medan han/ ho skriv. Skriv ned framgangsmåte i forklaringsboksen.

27 Elevers forklaringer Lag en forklaring til det som skjedde (Forklaringen skal presenteres og diskuteres i klassen): Vi dyppet et ark i stivelse, så tegnet vi et smilefjes med spytt. Så dryppet vi jod på og da ble arket lilla fordi det var stivelse der. Vi hadde forventet å se et smilefjes, men dessverre kom det bare antydninger. Lag en forklaring til det som skjedde (Forklaringen skal presenteres og diskuteres i klassen): Vi tok først stivelse (potetmel) også tok vi spytt på Bomullspinne og deretter på filterpapiret. Vi tegnet smilefjes men det var ikke fint. Stivelsen blir blått, jod reagerer med stivelse, og når vi tar spytt på blir det hvit der du skriver/tegner og det er enzymet som gjør.

28 Lag en forklaring til det som skjedde (Forklaringen skal presenteres og diskuteres i klassen): Spyttet løste opp stivelsene, fordi spytte ble gult og stivelsen ble blåsvart. Det som skjedde var at spyttet løste opp stivelsen Jod reagerer med stivelsen for der er det polysakkariden Jod reagerer ikke med den med spytt fordi spyttet har løst opp polysakkarider til monosakkarider. Svart utan spytt og ikkje svart med spytt. Spyttet brøt ned stivelsen, derfor reagerte ikkje joden. Det er enzymer som bryter ned. (amylase)

29 Frå elevintervju Viss vi skal lære noe så hjelper det ikkje at vi bare skal lese at sånn e det, okei. Vi må nesten forstå det sjølv og. Du får ikkje liksom, då har du ikkje, då har det ikkje vært noe mening med å gjøre det når du ikkje har fått tenkt sjølv kva du har gjort.. på en måte. Du har jo lyst til å høre forklaringen. Viss vi gjør noko så har vi lyst til å skjønne kva som skjer.

30 Målet med aktiviteten Elevene kan bruke fagets ideer og fagets språk til å forklare et fenomen.

31 Delmål med aktiviteten Få elevane til å forhandle mellom eigen måte å uttrykke seg på og faget sin måte å utrykke seg på.

32 Det tredje rom Fagets autentisitet Forhandle meninger Elevens autentisitet 1. Lærer vil vite hva elevene tenker 2. Eleven etterspør fagets ideer (Wallace, 2004)

33 1. Lærer vil vite hva elevene tenker Få elevene inn i det tredje rom Eleven får bruke sitt språk Eleven får uttrykke sin forståelse Eleven blir involvert (Dysthe, 1995) Ulike meninger skaper grunnlag for forhandlinger

34 Eleven spør etter faget sine idear Utvikle elevane sitt fagleg språk og faglege idear. Lærar styrer meir Bruke fagleg begrep og idear

35 Korleis få elevane til engasjere seg i kvifor spørsmål? Korleis få elevane til å snakke om og diskutere: kva dei observerer korleis dei kan forklare observasjonar kva forklaring passar best

36 Diskusjon Helklassesamtalen Pisa + -studien (Klettesom et. al, et 2008) særegent kollektivt rom for meningsutprøving og læring er imidlertid lite systematisk utnyttet. Kvifor?

37 Kvifor observerer vi ikkje dette oftare i norske naturfagklasserom? Mine innvendingar som lærar: - Tidsbruk - Jeg har alltid måttet kjempe mot lysten til å gi studentene den fulle og hele oversikten først. - Stadfester vi kvardagsførestellingar? - Elevene, klassen

38 Kvifor observerer vi ikkje dette oftare i norske naturfagklasserom Ut frå analyse: - Vi overvurderer elevane sin evne til å bruke naturvitskapleg språk og idear til å tolke fenomen. - Krevande situasjon for lærar

39 Modell for meiningsskapande snakk: Snakke, skrive snakke Introduksjon, motivering Noko å snakke om Undringsaktivitet Andre aktivitetar? Elevane diskuterer seg fram til si eiga forklaring Elevane skriv ned eiga forklaring Diskusjon i heilklasse etter øvinga Gruppene presenterer sine forklaringar Dialogisk start der elevane sine forklaringar blir løfta fram Lærar utfordrar og styrer meir etterkvart Skrive forklaring som innlevering for øvinga.

40 Takk for at de høyrte på og snakka og skreiv

41 Gjere noko med den tradisjonelle labrapporten? Rom for fagleg språkbruk? Elev VG1 (sal og service): Når eg skriver det, så skriver eg rett av boken som eg eigentlig ikkje forstår noko av. Lærer skriv opp konklusjon på tavla. Lærer formulerer konklusjon munnleg. Ein elev skriv konklusjon. Mange i klassen kopierer denne eleven sine formuleringar. Daria.no

42 Språk og læring Idear må kommuniserast Språk og tanke organiserer idear Vi lærer begrep ved å bruke dei

Like dokumenter

Korleis få elevar i gang med å snakke fagleg og korleis snakkar dei då.

Korleis få elevar i gang med å snakke fagleg og korleis snakkar dei då. Nasjonal konferanse om lesing Sola 3.-4. april 201 Idar Mestad Bergen 3. april 2017 Aktivere til faglig elevsnakk Aktivere: Fortell