Vet du kor du bør helst sette inn verbet hen?
|
|
- Patrik Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vet du kor du bør helst sette inn verbet hen? Om verbplassering i nordnorsk Kristine Bentzen, Marit Westergaard og Merete Anderssen Noen ganger kan man gjøre observasjoner rett utenfor stuedøra si som kan utfordre etablerte teorier innenfor forskningen. Det gjelder bare å komme på å se etter det! Eller i dette tilfellet høre etter det. Et mye omdiskutert spørsmål i nordisk språkvitenskap er hva det er som avgjør hvor i setninga verbet plasseres. Norsk, svensk, dansk skiller seg fra islandsk på dette punktet, og omfattende teorier har blitt utviklet for å kunne forklare det. Nå viser nyere forskning at det finnes et ordstillingsmønster som er en mellomting mellom det man har på islandsk og det man har i skandinavisk. Dette mønsteret finner vi i Nord-Norge, i Nord-Österbotten i Finland og på Færøyene. Og dette nye mønstret utfordrer de etablerte teoriene om verbplassering. Verbplassering i moderne norsk og islandsk Alle de skandinaviske språkene er såkalte Verbet på andre plass-språk (V2- språk). Dette innebærer at verbet utgjør det andre leddet i hovedsetninger. Vi får derfor ei ordstilling hvor verbet (leser, kjøper) kommer foran forskjellige adverb (ikke, ofte), Kari leser ikke bøker. Men når det kommer til leddsetninger, så skiller skandinavisk seg fra islandsk. Mens islandsk også her har verbet foran ikke, Ég veit af hverju Heiða kaupir ekki skó, så må verbet stå etter ikke på norsk (og svensk og dansk), Jeg vet hvorfor Hedda ikke kjøper sko. Det islandske mønsteret er umulig på norsk, Jeg vet hvorfor Hedda kjøper ikke sko. Oversikt over verbbøyning av islandsk að heyra og norsk å høre: Islandsk: heyra Bokmål: høre Nordnorsk: høre Nåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortid ég heyri heyrði jeg hører hørte æ høre hørte þú heyrir heyrðir du hører hørte du høre hørte hann heyrir heyrði han hører hørte han høre hørte við heyrum heyrðum vi hører hørte vi høre hørte þið heyrið heyrðuð dere hører hørte dokker høre hørte þeir heyra heyrðu de hører hørte dem høre hørte Et hett tema i nordisk språkvitenskap En innflytelsesrik teori for å forklare denne forskjellen mellom skandinavisk og islandsk er koblet opp mot en annen 25
2 forskjell mellom disse språkene. Denne forskjellen dreier seg om verbbøyning. På islandsk, som i tidligere former av norsk, har man forskjellig form på verbet alt etter om det er jeg, du, han/hun, vi, dere eller dem som utfører ei handling. Det betyr at verbet bøyes i person (jeg versus du versus han) og tall (jeg versus vi). Som man kan se av dette oppsettet er det mange flere verbendelser på islandsk enn på norsk. På bokmål er det faktisk bare én endelse for nåtid (-r). I fortid har man enten -te/-de eller -et (i verbene hørte, lagde, hoppet), men det er aldri slik at man for eksempel bruker -te for «jeg» og -et for «du». Det er selvfølgelig stor dialektvariasjon når det kommer til hvordan disse endelsene uttales, men felles for de aller fleste norske dialekter er at et og samme verb alltid har samme endelse enten det er jeg eller du som utfører handlinga. Denne forskjellen har blitt koblet til verbplasseringen i en teori som kalles Hypotesen om rik samsvarsbøyning. Kort sagt går denne ut på at språk som har mye forskjellig verbbøyning, som islandsk, også har det ordstillingsmønsteret hvor verbet kommer foran ikke og andre adverb i leddsetninger. Språk som har lite verbbøyning, slik som moderne norsk, har verbet etter ikke og andre adverb i leddsetninger. Denne teorien ble lansert på 80-tallet, og har siden da stort sett vært akseptert som en holdbar forklaring. Men et par moteksempler har hardnakket blitt gjentatt i litteraturen, og har skapt 26 hodebry for forskere. Et av disse moteksemplene kommer faktisk fra Tromsødialekten. I 1918 utga Ragnvald Iversen boka Syntaksen i Tromsø Bymaal, og et eksempel herfra har blitt flittig brukt som ei utfordring til Hypotesen om rik samsvarsbøyning: Vi va bare tre støkka før det at han Nilsen kom ikkje. Et annet slikt moteksempel som til stadighet har dukket opp i litteraturen, kommer fra en svensk dialekt som snakkes i bygda Kronoby i Österbotten i Finland. Eksemplet stammer fra arbeid gjort av tidligere Tromsø-kollega Anders Holmberg: He va bra et an tsöfft int bootsen. dvs.: det var bra at han kjøpte ikke boka. Disse to eksemplene er problematiske for den etablerte teorien fordi verbene kom og tsöfft («kjøpte») står foran adverbet ikke. Men bortsett fra disse to enkeltstående moteksemplene sto hypotesen lenge nokså ubestridt. Videre forskning, spesielt på nordnorsk ordstilling, har imidlertid vist at disse to moteksemplene ikke kan feies under teppet som kuriositeter! Hva er spesielt med nordnorsk? I årene ( ) var en gruppe forskere interessert i nettopp spørsmålet om verbplassering i leddsetninger. For selv om nordlendinger flest foretrekker den ordstillinga som vi ellers har i norsk, kunne enkelte også si setninger som Vet du koffer ho Hedda kjøpe så ofte nye sko? eller Allerede i 1918 skrev Ragnvald Iversen om Tromsødialektens særtrekk. Foto: Kristine Bentzen.
3 Æ lure på koffer han hadde allerede gått hjem. Foto: Øystein A. Vangsnes. Her står verbet foran adverbene ofte og allerede, og dette er dermed et eksempel på den ordstillinga som vanligvis ikke er mulig i norsk, men som er obligatorisk på islandsk. Det ble gjort flere undersøkelser av dette, blant annet gjennom et feltarbeid på Senja i 2006, og også gjennom utspørring av folk fra forskjellige steder i Nord-Norge. I de aktuelle nordnorske dialektene er ikke verbbøyningen mer komplisert enn den er i norsk generelt. Faktisk snarere tvert i mot. For mange nordlendinger vil faktisk nåtidsformen av verb som høre ha akkurat samme form som i infinitiv å høre (se faktaboksen side...). Dermed utgjør slike eksempler fra nordnorsk ei stor utfordring for Hypotesen om rik samsvarsvarsbøyning og tvinger oss forskere til å tenke nytt. Foto: Björn Lundquist. Vi jobber fortsatt med å finne ut av hvordan dette henger sammen. Det er nemlig likevel ikke helt slik at nordnorsk verbplassering er som den islandske. For selv om mange nordlendinger synes det er ok å si Vet du koffer ho Hedda kjøpe så ofte nye sko? så blir det helt feil dersom man bytter ofte ut med ikke og sier Vet du koffer ho Øvst: Kristine Bentzen (t.h.) med en ung svensktalende informant i Esse i Österbotten, Finland, juni Nedst: På feltarbeid for å undersøke dialekten i Ballangen med TV2 på slep. 27
4 Hedda kjøpe ikke nye sko? Det ser ut til at det er en forskjell mellom ikke og andre adverb her. Det sistnevnte mønsteret er fortsatt stort sett forbeholdt islandsk. På grunn av dette er de to moteksemplene som figurerte i den tidligere litteraturen, fra Tromsø og Kronoby, ikke helt representative for det mønstret vi nå har funnet, ettersom de har verbet foran ikke. Men disse moteksemplene hadde likevel en viktig funksjon de fikk oss til å undersøke nettopp nordnorsk og nordösterbottnisk nærmere! Men i og med at det fortsatt er et mønster som er forbeholdt islandsk, nemlig det hvor verbet kommer foran ikke i leddsetninger, så kan man jo innvende at det mønsteret som henger sammen med mye verbbøyning er Narvik, 1991, var ett av stedene som ble besøkt. Foto: Espen Bratlie/Samfoto. 28 By og land De første undersøkelsene av verbplassering i leddsetninger i nordnorsk ble gjort med folk fra Narvik-området. Deretter gikk turen til Senja. Selv om de fleste foretrakk mønsteret hvor verbet kommer etter adverbet, Vet du koffer ho Hedda så ofte kjøpe nye sko?, var det mange (men ikke alle) som syntes at det var mer eller mindre greit å si setninger som Vet du koffer ho Hedda kjøpe så ofte nye sko?, både i Narvik-området og på Senja. Dette mønsteret ble bekreftet av andre informanter rundt omkring i Nord-Norge, som Alta, Saltdal, og områdene utenfor Tromsø by. Som kontrollgruppe ble folk fra Oslo-området spurt om de samme setningene, og de var helt kategorisk på at slikt kunne man ikke si på deres dialekt. Men, også tromsøværinger som ble konfrontert med disse setningene, rynket på nesen. En mer systematisk undersøkelse av Tromsø-folk og andre nordlendinger pekte i retning av at de fra Tromsø by var mye mer skeptisk til dette nordnorske mønstret enn folk som kom fra mindre steder i Nord-Norge. Det kan muligens være at vi her ser et skille mellom dialekt i en større by som Tromsø, som gjerne har flere trekk fra standardspråk, og dialekter ut i distriktene, som kan ha beholdt flere dialektale trekk. (Vi har foreløpig ikke undersøkt folk i Bodø, men hypotesen vil være at de, som Tromsø-folk, er skeptisk til disse eksemplene). Utfra det vi vet i dag, ser det derfor ut til at dette er et dialekttrekk i distrikts-nord-norge. Men kanskje er det dialekter andre steder i Norge som også tillater denne ordstillinga? Som nevnt finner vi jo samme mønster også andre steder i Skandinavia. Dette er spørsmål for fremtidig forskning.
5 ordstillinga Verb-ikke, mens ordstillinga Verb-andre adverb ikke har noe med dette å gjøre. Vel, nordnorsk barnespråk utfordrer også denne hypotesen. Barnespråk Det er en kjent sak at barn ofte sier ting voksne ikke ville sagt. Men det forskere også har funnet, er at barns språk likevel er systematisk. Når barn gjør grammatiske feil, er disse feilene som regel et resultat av at barnets grammatikk ikke er helt lik den som voksne har. Eksemplene nedenfor er fra to nordnorske gutter i 4-årsalderen. Som vi ser her, plasserer disse barna verbet foran ikke i forskjellige typer leddsetninger: Æ like alt som e ikke sterkt og alt som e sterkt Når han Iver e ikke her, så kan æ ta med den store skjeia Æ må ta på ullæsta for æ skal ikke bli så kald Voksne ville sagt setningene på følgende måte: Æ like alt som ikke e sterkt og alt som e sterkt Når han Iver ikke e her, så kan æ ta med den store skjeia Æ må ta på ullæsta for at æ ikke skal bli så kald Faktisk viser våre undersøkelser at dette ikke er et uvanlig mønster hos barn i 4 5-årsalderen som vokser opp i Tromsø. Barnespråksgruppa ved Universitetet i Tromsø har utformet språklige eksperimenter (som leker og spill) hvor et ledd i leken gjør det naturlig for barnet å produsere for eksempel et underordnet spørsmål, som Huske du koffer han Karsten va ikke i barnehagen i dag?, eller ei som-setning, Ho som kunne ikke sangen. Og som disse to eksemplene viser, setter barna her ofte verbet foran ikke. Det blir ofte sagt at barn har det meste av språkets grammatikk på plass når de er 4 år, men som eksemplene ovenfor viser, er det noen deler av Lignende mønster utenfor Norges grenser Som nevnt kom et av de tilbakevendende moteksemplene i litteraturen fra en dialekt i bygda Kronoby i Finland. Denne bygda ligger nord i Österbotten, og vi var på feltarbeid her i I den forbindelse ble folk i 10 forskjellige bygder i området bedt om å vurdere leddsetninger med verbet foran ikke, og med verbet foran adverb som ofte. Resultatet av disse undersøkelsene viste at nordösterbottnere var ganske like nordlendinger her: De avviste blankt setninger med verbet foran ikke, Ja veit fövaa Göran itär int korv, (jeg vet hvorfor Gøran spiser ikke pølse), men var slett ikke så skeptiske til setninger med verbet foran så tökält «så ofte»: grammatikken som faller på plass seinere enn dette. Det ser altså ut til at (nord)norske barn i 4 5-årsalderen har et verbplasseringsmønster i leddsetninger som ligner på det man finner på islandsk! Men rundt 6 7-årsalderen har de stort sett tilegnet seg det «norske» mønsteret og sier: den som ikke kunne sangen heller enn: den som kunne ikke sangen Disse resultatene fra nordnorske barn utgjør ei ytterligere utfordring for Hypotesen om rik samsvarsbøyning. Ja föstoo int fövaa an tvättar så tökält biln sin. (jeg forstod ikke hvorfor han vasker så ofte bilen sin) Også på Færøyene finner vi det samme mønsteret. Inntil for år siden var færøysk som islandsk, og hadde alltid verbet foran både ikke og andre adverb i leddsetninger. Men da vi gjorde feltarbeid der i 2008, fant vi at de fleste færinger ikke lengre godtok leddsetninger med verbet foran ikke: Hon fortaldi mær hví Ása etur ikki blóðpylsu (hun fortalte meg hvorfor Åsa spiser ikke blodpølse). Men akkurat som nordlendinger og nordösterbottnere syntes de ikke setninger hvor verbet kom foran adverb som ofte var så aller verst: Jógvan skilir ikki hví Kjartan vaskar so ofta hansara bil (Jógvan forstår ikke hvorfor Kjartan vasker så ofte hans bil). 29
6 Disse barna har nemlig et verbplasseringsmønster som er mistenkelig likt det islandske, hvor verbet står foran ikke i leddsetninger, til tross for at de har et nordnorsk verbbøyningsmønster, dvs. med svært lite verbbøyningsendelser. Forskning på dialekter som tales rundt oss her i det daglige både i voksenspråket og i barns språk kan utfordre internasjonalt aksepterte teorier. Det kan også føre til at man oppdager nye mønstre i språket. Det viser hvor viktig det er å undersøke vår nærmeste omverden samtidig som man løfter blikket og skuer utover den vide verden når man som forsker søker å komme til bunns i et bestemt fenomen. 30 En gruppe nordiske språkforskere gjorde dialektfeltarbeid på Færøyene i august Her fra klippeformasjonen Beinisvørð på Suðurøy. Foto: Øystein A. Vangsnes.
7 Litteratur: Bentzen, Kristine, Piotr Garbacz, Caroline Heycock og Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson On variation in Faroese verb placement. Nordlyd 36.2: NORMS Papers on Faroese. Bentzen, Kristine Acquiring V-to-I movement in the absence of morphological cues. Nordlyd 31.3: The Proceedings of the 19th Scandinavian Conference of Linguistics. Bentzen, Kristine. 2007a. The degree of verb movement in embedded clauses in three varieties of Norwegian. Nordlyd 34: Scandinavian Dialect Syntax Bentzen, Kristine. 2007b. Order and Structure in Embedded Clauses in Northern Norwegian, Doktoravhandling, CASTL, Universitetet i Tromsø. Iversen, Ragnvald Syntaksen i Tromsø bymål. Bymaals-laget, Kristiania. Westergaard, Marit og Kristine Bentzen The (Non-) Effect of Input Frequency on the Acquisition of Word Order in Norwegian Embedded Clauses. Insa Gülzow og Natalia Gagarina (red.), Frequency Effects in Language Acquisition: Defining the Limits of Frequency as an Explanatory Concept. Mouton de Gruyter. Om islandsk og norrønt Fra år 847 og fremover begynte nordmenn å dra til Island for å bosette seg der, og med seg dit tok de språket sitt, norrønt. Siden den tida har språket på Island og i Norge utviklet seg videre hver for seg i forskjellig takt og i forskjellig retning, slik at nordmenn og islendinger i dag ikke lengre forstår hverandres språk. Islandsk har fortsatt flere av egenskapene som norrønt hadde, mens mange av disse har endret seg i moderne norsk. En slik egenskap gjelder verbplassering i leddsetninger. Et eksempel fra eldre norsk viser at vi iallefall frem til middelalderen hadde et verbflyttingsmønster som lignet det islandske: Middelaldernorsk: Jtem kiere her Eske om hann forthewffeur oss icke også kjære herr Eske om han venter-på oss ikke «Også, kjære herr Eske, om han ikke venter på oss» (Sundquist 2002) Trekk fra norrønt gjør ikke at språket er primitivt! Det at moderne islandsk har mange trekk fra norrønt betyr ikke at det er et mer primitivt språk enn moderne norsk det har bare ikke vært like påvirket utenfra, slik at språket har endret seg mindre. Det er heller ikke slik at barns språk er mer primitivt når de sier ting som «ho som kunne ikke sangen». Barnet har bare midlertidig en annen grammatikk for dette med verbplassering enn voksne nordmenn har. Og det resulterer i en verbplassering som ligner på den vi finner på islandsk. Forfatterne: Kristine Bentzen er forsker ved CASTL. Hun jobber med dialektvariasjon og barnespråkstilegnelse. Hun er også leder for et prosjekt om samisk barnespråk, DASAGO (Davvisámegiel mánáid giellaovdáneapmi) ved Universitetet i Tromsø. E-post: kristine.bentzen@uit.no Marit Westergaard, se side 10. Merete Anderssen, se side
Det vil æ ikke eller Det vil ikke æ
10 Det vil æ ikke eller Det vil ikke æ Ordstilling i nordnorsk barnespråk Marit Westergaard, Merete Anderssen og Kristine Bentzen Å lære ord er enkelt. Men hvordan vet barn hvordan ordene skal settes sammen
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerMONS 10, Kristiansand, 20-22. november 2003. VERBFLYTTING I UNDERORDNEDE SETNINGER PÅ NORDNORSK Kristine Bentzen CASTL
MONS 10, Kristiansand, 20-22. november 2003 VERBFLYTTING I UNDERORDNEDE SETNINGER PÅ NORDNORSK CASTL 1. INNLEDNING: VERBFLYTTING I SKANDINAVISK 1.1 V2 i de skandinaviske språkene De skandinaviske språkene
DetaljerGraden av verbflytting i underordnede setninger i tre norske dialekter
Graden av verbflytting i underordnede setninger i tre norske dialekter Kristine Bentzen CASTL, Universitetet i Tromsø 1 Introduksjon Alle de skandinaviske språkene er V2-språk, men bare islandsk (og noen
DetaljerHvilken rolle spiller inputfrekvens i tilegnelse av ordstilling i underordnede setninger hos norske barn?
Hvilken rolle spiller inputfrekvens i tilegnelse av ordstilling i underordnede setninger hos norske barn? Marit Westergaard og Kristine Bentzen Universitetet i Tromsø, CASTL marit.westergaard@hum.uit.no,
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
Detaljer1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.
CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY
RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerSPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE
Færøyene SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Et lite øyland med flere sauer enn innbyggere fascinerer nordiske språkforskere. Labyrint dro til det grønne øyriket midt i Golfstrømmen for å se hva som egentlig er
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerTHE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:
THE BREAK-UP INT. LEILIGHETEN TIL CAROLINE OG JONAS Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. Jeg tenkte å ta oppvasken. Bra. Det hadde vært fint om du hjalp meg. Ikke noe problem.
DetaljerÅ klippe seg på Gran Canaria
Å klippe seg på Gran Canaria Jeg skal gå å klippe meg. Dette er jo et helt feil utsagn. Jeg skal jo ikke klippe meg selv foran speilet, men få noen til å klippe meg. Det rette hadde vel vært å si jeg skal
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Mars 2014 Heisann! Enda en måned er gått. Tiden flyr. Det er morsomt å tenke tilbake på hvordan ting var når barnehageåret startet og se hvor mye alt har forandret seg.
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse
S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning
DetaljerSANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015
SANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015 Smil og vær glad: Smil og vær glad for hver dag som går så skal du se hvor mange venner du får. Selv om du glemmer at en og en er to. Så må du aldri glemme
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
DetaljerFIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0
FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerUke:18 og 19 Navn: Gruppe: G
Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014
MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 36 1 2 3 4 5 Vennskap Tur til gapahuken MAT Smøremåltid Tursekk med mat og drikke Matpakke Smøremåltid Varm mat 37 8 9 10 11
DetaljerRefleksjonsnotat Januar
Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerAnne Karin Elstad. Hjem. bokklubben
Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra
DetaljerTekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm
Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.
DetaljerSpråkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt
Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår
DetaljerSprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.
Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
DetaljerGeir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman
Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste
DetaljerBridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU
Ketil Bråthen, Fafo Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Industripartnere Forskningspartnere BIM har tiltrukket seg mye interesse fra både industrien
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013
Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerApr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008
Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
Detaljermange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.
MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET MARS 2014 Enda en måned er over og vi har hatt en litt annerledes måned inne på Skjoldet. Den 17 mars fikk vi en ny medarbeider inne hos oss, Mike. Han jobber hos oss mandager,
DetaljerRefleksjonsnotat for oktober 2013
Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerVerb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle
Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!
Detaljer2015 Kagge Forlag AS ISBN: 978-82-489-1718-2. Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo. www.kagge.no
VERA VOSS 2015 Kagge Forlag AS Konseptutvikling, manusproduksjon og art direction: TV Wonder AS (Kristine Berg) Tilrettelegging av design: Gisle Lyng Vagstein Omslagsfoto: Bendik Stalheim Møller Sats/layout:
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene
DetaljerMånedsbrev for Grønt team
Månedsbrev for Grønt team September Da var enda en herlig måned over her på grønt team! Det er godt å se at alle barna er på plass. De nye barna har blitt godt tatt imot av gruppen og har funnet trygghet
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerEneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014
Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerDyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.
Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så
DetaljerKlasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:
Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne
DetaljerHva ønsker jeg å utrykke?
Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerMIN FETTER OLA OG MEG
arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering
Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan
DetaljerHøyt (blod)trykk i byggebransjen!!!! Bjørn-Arne holdt på å sprenge.
Desperado Tilbake!!! Utenriks Husker du Fyren som Stjal bilen Til Bjørn-Arne???? Han er Tilbake! Rapper enda en Bil.. Høyt (blod)trykk i byggebransjen!!!! Bjørn-Arne holdt på å sprenge. The kiosk Is back!!!!
DetaljerVurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015
Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerRoald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl
Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
Detaljer