Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger

Transkript

1 Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Senior forsker CASTL, Universitet i Tromsø Árran julevsáme guovdásj, Ájluokta

2 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering Det ikke finnes en perfekt ortografi Det hjelper når skriftspråk og uttale er veldig likt: 1. språk lese- og skriveferdigheter 2. språk språktilegnelse Det ikke er nødvendigvis et problem når skriftspråk og uttale er veldig ulikt: 1. språk lese- og skriveferdigheter 2. språk språktilegnelse

3 Innledning Store forskjeller mellom skriftlig og muntlig språk er vanligvis ikke et problem fordi: Vanligvis finnes det mange talere som har språket som morsmål Vanligvis er det morsmålstalere som har ansvar når det gjelder videreføring av språket Vanligvis er det muntlig språk som er det viktigste når det gjelder språk videreføring

4 Innledning Men, hva er det som skjer når: De som har et språk som 2. språk blir majoriteten og har ansvar for undervisningen? Skriftspråket er prioritert foran muntligspråk i utdanning og (re)vitalisering? Ortografien skjuler veldig viktig grammatisk informasjon?

5 Orientering I dette foredraget skal jeg: Snakke litt om noen viktige politiske, sosiologiske og språkvitenskapelige faktorer som man må tenke på når man utvikler et skriftspråk Snakke litt om hvorfor det lulesamiske skriftspråket ser ut som det gjør i dag Snakke litt om noen viktige forskjeller mellom muntlig og skriftlig lulesamisk

6 Orientering Snakke litt hvordan dagens ortografi skaper utfordringer når det gjelder videreføring av det lulesamiske språket Anbefale noen løsninger Prøve å overbevise dere om at ortografien må ikke endres Konkludere at... Vi trenger bedre beskrivelser Vi trenger bedre læremidler Vi trenger bedre bevissthet

7 Ortografi Hva er ortografi? Skrivemåte til et bestemt språk Symboler OG Rettskriving To ulike språk kan ikke ha den samme ortografien!

8 Ortografi og språkvitenskap Ortografi som fag lang og viktig historie I den språkvitenskapelige tradisjonen: Lingvister er utdannet i språkbeskrivning og ortografi design Hvert språk er unikt derfor er dype, brede og nyanserte språkbeskrivelser nødvendige De fleste språk har ikke ortografi, og det er ofte lingvistenes ansvar for å utvikle dem Ortografi design kan påvirkes av andre faktorer bl.a. politikk, religion

9 Ortografi og samfunn Ortografi er der hvor samspillet mellom språkets formelle og sosio-kulturelle aspekter er mest synlige Det er der hvor mange diskusjoner om enkelhet / kompleksitet, tilhørighet, etc. foregår

10 Ortografi og samfunn Det hjelper ofte med å stille spørsmål om: Identitet (personlig, regional, politisk og etnisk) "Jeg snakker mitt favoritt språk fordi det er den jeg er. Vi lærer våre barn vårt favoritt språk fordi vi ønsker at de skal vite hvem de er." - Christine Johnson, Tohono O'odham elder (American Indian Language Development Institute, June 2002) Serbisk versus Kroatisk Kinesisk Norsk versus Dansk Bokmål versus Nynorsk

11 Ortografi og samfunn Det hjelper ofte med å stille spørsmål om: Politisk ansvar / makt A language is a dialect with an army and a navy" Et språk er en gruppe dialekter / språk som har et felles rettskrivningssystem Politisk representasjon En gruppe uten skriftspråk er ofte politisk usynlig Rettsvern (knyttet til de to tidligere)

12 Ortografi og samfunn Oppsummering Ortografi er viktig for politiske, sosiologiske, pedagogiske og lingvistiske grunner Ortografi er mer enn bare symboler som vi bruker til å skrive

13 Etablering av en ortografi Ved første øyekast kan det virke som en bagatell å etablere en ortografi Men, det er ikke nok å bare kaste sammen noen symboler som tilsvarer noen lyder! Ortografi design er en komplisert sak som krever en fin balanse mellom mange faktorer, blant annet: Språkvitenskapelige, historiske, sosiale, teknologiske, etc.

14 Ortografi modeller Noen språkvitenskapelige betraktninger 01:01 korrespondanse mellom lyd og symbol En ideell, men ikke mulig eller ønskelig for de fleste språk Ord / morfemer bør være stavet konsekvent En ideell, men ikke alltid mulig eller ønskelig

15 Ortografi modeller Et engelsk eksempel cat-s dog-s [k h æt+s] [tɔːg+z] bus-es rose-s [pʌs+ɨz] %[ɹowz+əz](! %[+s]~[+z]~[+ɨz]~[+əz]$ $!

16 Ortografi modeller Noen sosiolingvistiske betraktninger: MÅ være lærbart, men Barn? Voksne? 1. språk talere? 2. språk elever/studenter? Med truet språk, kan dette faktisk være den avgjørende faktoren!

17 Ortografi modeller Noen andre sosiologiske faktorer Likhet med beslektede språk Likhet med majoritetsspråk Holdninger til beslektede språk Holdninger til majoritetsspråk Utseende - estetikk og lesbarhet Dialektvariasjon og kompatibilitet Religion Teknologi

18 Ortografi modeller Oppsummering (Cahill og Karan 2008) Baserte på språkvitenskapelige vurderinger Lett å reprodusere Lærbar Akseptabel til alle Ingen eier et språk! De tre første er svært viktige! Det siste er vanligvis ikke mulig

19 Lulesamisk ortografi Lang, men begrenset, tradisjon Skrivemåte veldig påvirket av: Nordgermanske språk Nordsamisk Det har vært flere ortografier Svensk 1638 og 1780 Læstadius 1830s Grundström 1946 Bergsland-Ruong 1960s Spiik 1981

20 Lulesamisk ortografi Endring til dagens Lulesamisk ortografi hadde tre hoved sosiologiske motivasjoner: Assimilasjon Dissimilasjon Makt

21 Lulesamisk ortografi Assimilasjon til nordgermanske symboler og dissimilasjon fra nordsamiske... č, š, ž --> tj, sj, dj Tredje grad symbol forsvant Det er kun 1,5 ikke-germanske symboler igjen á n -ñ-ŋ % --> ŋ %( ng veldig problematisk)

22 Lulesamisk ortografi Avvisning av de fleste finske / nordsamiske vokal sekvensene (aa, oo, ii, ee, uu, ui, oi, etc.) Enten ble de skjult [oo] --> å - ortografisk nøytralisering med [o] Ellers ble de annerledes ui --> uj oi --> oj Etc.

23 Fordeler - sosiologisk Språket... ser ikke så rart ut (i.e. vanlige symboler) er enkelt å skrive (i.e. vanlige symboler) ser ikke finsk ut (i.e. ingen identiske vokaler/ bdg brukes) e.g. bagádit å forklare kunne ha blitt skrevet pakaatit ser ikke så samisk ut (i.e. nordsamisk - č, š, ž )

24 Fordeler- sosiologisk Hvorfor er disse fordeler? Fornorskning og dens påvirkninger Å ikke skille seg ut som annerledes har vært svært viktig Å ikke være for tett knyttet til finsk har vært svært viktig Press fra nordsamisk språk og nordsamisk kultur Å kunne være samer uten å slå seg sammen med Finnmark, eksotifisering og noen politiske holdninger viktig I 70-talet og tidlig 80-talet Å kunne ha en spesiell type samiskhet

25 Fordeler- språkvitenskapelig Har á Er ikke så tett knyttet til en dialekt e i andre stavelse kunne være [ie] eller [ee] ä eller æ a versus á har ofte kvalitets forskjell

26 Fordeler - språkvitenskapelig Enkelt å se stadieveksling grad forhold blant mange former 3. grad har ofte mere, for eksempel: iedne-ieddne áhko-áhkko hublo-hubllo mødre - mor bestemødre - bestemor humler - humle Resultat En god balanse mellom sosiologiske og språklige hensyn

27 Utfordringer - sosiologisk Man måtte lære seg en ny ortografi (eldre lesere) Det kan være vanskelig å lese gammel litteratur (yngre lesere) Litteraturen måtte publiseres på nytt! Det er vanskeligere å dele litteratur blant lulesamer og nordsamer Dette er problematisk for et alvorlig truet språk med svak leseferdighet

28 Utfordringer - språkvitenskapelig Viktig fonetisk, fonologisk og morfologisk informasjon er skjult av den nye ortografien Noen av dette er nevnt I noen av de beskrivelsene og pedagogiske materialene som finnes, e.g. Ekstra-lange konsonanter Glidevokaler Lang å Lang e Laryngeal features Vokal endringer

29 Utfordringer - språkvitenskapelig Extra-lange konsonanter er veldig viktige, men de er ofte ikke markert! maná du drar manná han/hun drar manná m m a a n nn á á han/hun begynner å dra m a n n á

30 Utfordringer - språkvitenskapelig Glidevokaler er beskrevet som ett mycket kort ofullständigt vokalljud (Spiik 1989:14) Dette er ikke sant! mielkke (nom.sg.) melk m ie l k k e

31 Utfordringer - språkvitenskapelig e i trykksvake stavelser er beskrevet som diftongen ie Dette er ikke alltid sant, selv innen en enkel dialekt ieddne (nom.sg.)( mor ie dd n e mielkke (nom.sg.)( melk m ie l k k e

32 Utfordringer - språkvitenskapelig å er kort Egentlig finnes det korte og lange varianter dållå [tollo]% % ild (nom.sg.)( dålå [toloo] % ild (gen.sg.) bårråt [porrot] % å spise % % bårråt [por root] % å begynne å spise såga [sookɐ] % sag (nom.pl.) hållat [hoollɐt] % å snakke ( Ingen harmoni eller forlengelse

33 Utfordringer - språkvitenskapelig e i trykksterke stavelser er korte Men de er egentlig lange! Dette er nesten ikke beskrevet - den långa monoftongen e finns således bara i grad I och II (Tuolja and Angéus Kuoljok 1999:53) bena (nom.sg.) hund b e n a

34 Utfordringer - språkvitenskapelig Laryngeal features er bestandig beskrevet på en bestemt måte: Klusiver med aspirasjon finnes bare i nyere lånord Klusiver med preaspirasjon finnes bare i noen 2. og 3. grad konsonant sentere Klusiver med stemme finnes i: Mellom vokaler i opprinnelige samiske ord 3. grad geminates Noen bestemte konsonant sentere Etc.

35 Utfordringer - språkvitenskapelig Klusiver med preaspirasjon i 2. og 3. grad konsonantsentre Dette stemmer Ikke i noen dialekter særlig i Norge! lahke (gen.sg.) halv lahkke (nom.sg.) halv v a h k e v a hkk e Pre-breathy! Extra-lang, ikke prebreathy!

36 Utfordringer - språkvitenskapelig Lange klusiver med stemme i 3. grad, vanlige lange klusiver i 2. grad Dette stemmer ikke i mange dialekter! oappá (gen.sg.) søster oabbá (nom.sg.) søster oa pp á oa bb á

37 Utfordringer - språkvitenskapelig Klusiver med stemme i noen konsonantsentre Dette stemmer ikke i noen kontekster! ieddne (nom.sg.) mor iedne (gen.sg.) mor ie dd n e ie d n e

38 Utfordringer - språkvitenskapelig Det nevnes ikke stemmeløse sonoranter i grammatikken Men, dette er en viktig del av stadieveksling! mielkke (nom.sg.) melk mielke (gen.sg.) melk m ie l k k e m ie l k e

39 Utfordringer - språkvitenskapelig Morfo-fonologiske vokalendringer (omlyd), e.g. doarrot vs. dårru å kjempe han/hun kjemper goahte vs. gådijn hus med huset sjnjoarrá vs. sjnjårrat å skjenke han/hun skjenker

40 Utfordringer - språkvitenskapelig Dette ser veldig mystisk ut, men... [toarruot] vs. [toorru] [koahtie] vs. [kootijn] [ʃɲoarraa] vs. [ʃɲoorrat] oa --> oo når følgende vokalen er kort (u, i, a) uo-u ie-i aa-a Den andre vokallyden i diftongene slettes

41 Utfordringer - vitalisering Oppsummering: Ekstra-lange konsonanter Glidevokaler Lang å Lang e Laryngeal features Morfo-fonologiske vokal endringer Disse har store betydninger på hvordan språket er beskrevet, analysert og undervist De har også stor innflytelse på hvordan språket blir lært og videreført til nye generasjoner!

42 Utfordringer - vitalisering Hvorfor er dette et problem? De skaper et problem for de som lærer seg språket som 2. språk, e.g. manná/manná Hva er ekstra-lang og hvorfor? mielke hvorfor er det feil å uttale lk? iedne - hvorfor er det feil å uttale dn? bena - hvorfor er det feil å uttale kort e? bena hvorfor er det ikke bená?? hållat hvorfor finnes det ikke vokal harmoni her? Når og hvorfor endrer oa til å? Når og hvorfor endrer o - å, e - i, á - a?

43 Utfordringer - vitalisering Hvorfor er dette et problem? Det virker som språket har begynt å endre seg! Jeg liker ikke å høre på ungdom når de snakker samisk. Det høres så stygt ut! Jeg forstår ikke når ungdom snakker samisk. De snakker så fort! Mange snakker som de skriver Nyere generasjoner mangler mye informasjon om uttale! iedne [iettnie *ietne/*iedne] bena [peena *pena/*bena] Det er mulig at språket blir ødelagt innenfra!

44 Utfordringer - vitalisering Hvorfor er dette et problem? Det mobiliserer språkpolitiet Det gjør at unge talere får dårlig selvtillit, er usikker og ikke ønsker å bruke samisk Myter Hvor mange lyder finnes det Hva er forholdet mellom disse lydene Hvor enkelt eller komplisert er språket Hvordan burde språket beskrives i læremidler

45 Hva er løsningen? Bør ortografien endres (en gang til)? Nei! Utvikle bedre og mindre overfladiske beskrivelser Utvikle bedre pedagogiske materialer Forbedre bevisstgjøring om at muntlig språk IKKE er det samme som skriftlig språk Forbedre bevisstgjøring om at muntlig språk er viktigere enn skriftlig språk hvis lulesamisk skal overleve!

46 Konklusjoner Både sosiologiske og språkvitenskapelige faktorer er viktige når man skaper en ortografi Faktorer som kan virke som bagatell kan egentlig være problematiske Bedre beskrivelser om de samiske språkene må være tilgjengelig til det samiske samfunnet hvis språkene skal kunne overleve

47 Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Senior forsker CASTL, Universitet i Tromsø Árran julevsáme guovdásj, Ájluokta