mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø

Transkript

1 Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering Det ikke finnes en perfekt ortografi Det hjelper når skriftspråk og uttale er veldig likt: 1. språk lese- og skriveferdigheter 2. språk språktilegnelse Det ikke er nødvendigvis et problem når skriftspråk og uttale er veldig ulikt: 1. språk lese- og skriveferdigheter 2. språk språktilegnelse Árjepluovve 1

2 Innledning Store forskjeller mellom skriftlig og muntlig språk er vanligvis ikke et problem fordi: Vanligvis finnes det mange talere som har språket som morsmål Vanligvis er det morsmålstalere som har ansvar når det gjelder videreføring av språket Vanligvis er det muntlig språk som er det viktigste når det gjelder språk videreføring Innledning Men, hva er det som skjer når: De som har et språk som 2. språk blir majoriteten og har ansvar for undervisningen? Skriftspråket er prioritert foran muntligspråk i utdanning og (re)vitalisering? Ortografien skjuler veldig viktig grammatisk informasjon? Árjepluovve 2

3 Orientering I dette foredraget skal jeg: Snakke litt om hvorfor det lulesamiske skriftspråket ser ut som det gjør i dag Snakke litt om noen viktige forskjeller mellom muntlig og skriftlig lulesamisk Snakke litt hvordan dagens ortografi skaper utfordringer når det gjelder videreføring av det lulesamiske språket Anbefale noen løsninger Prøve å overbevise dere om at en pitesamisk ortografi må være bedre enn den lulesamiske Lulesamisk ortografi Lang, men begrenset, tradisjon Skrivemåte veldig påvirket av: Nordgermanske språk Nordsamisk Det har vært flere ortografier Svenskaktig 1638 og 1780 Læstadius 1830s Grundström 1946 Bergsland-Ruong 1960s Spiik 1981 Árjepluovve 3

4 Lulesamisk ortografi Endring til dagens Lulesamisk ortografi hadde tre hoved sosiologiske motivasjoner: Assimilasjon til nordgermansk Dissimilasjon fra nordsamisk og finsk Makt Lulesamisk ortografi Assimilasjon til nordgermanske bokstaver og dissimilasjon fra nordsamiske... č, š, ž --> tj, sj, dj Den tredje grad apostrofen forsvant Det er kun 1,5 ikke-germanske tegn igjen á n -ñ-ŋ " --> ŋ "( ng veldig problematisk) Árjepluovve 4

5 Lulesamisk ortografi Avvisning av de fleste finske / nordsamiske vokalsekvensene (aa, oo, ii, ee, uu, ui, oi, etc.) Enten ble de skjult [oo] å - ortografisk nøytralisering med [o] [εε] e Ellers ble de annerledes ai aj au av Etc. Lulesamisk ortografi Til og med noen lulesamisk vokalsekvenser Ble skjult [ie]in den andre stavelse e [uo] in den andre stavelse o Árjepluovve 5

6 Fordeler - sosiologisk Språket... ser ikke så rart ut (i.e. nordgermanske bokstaver) er enkelt å skrive (i.e. nordgermanske bokstaver) ser ikke finsk ut (i.e. ingen identiske vokaler/ bdg brukes) e.g. bagádit å forklare kunne ha blitt skrevet pakaatit ser ikke så samisk ut (i.e. nordsamisk - č, š, ž / vokalsekvenser) Fordeler- sosiologisk Hvorfor er disse fordeler? Fornorskning /assimilasjons politikk og dens påvirkninger Å ikke skille seg ut som annerledes har vært svært viktig Å ikke være for tett knyttet til finsk har vært svært viktig Press fra nordsamisk språk og nordsamisk kultur Å kunne være samer uten å slå seg sammen med Finnmark, eksotifisering og noen politiske holdninger viktig I 70-talet og tidlig 80-talet Å kunne ha en spesiell type samiskhet Árjepluovve 6

7 Fordeler- språkvitenskapelig Har á Er ikke så tett knyttet til bare én dialekt - e i andre stavelse kunne være [ie] eller [ee] -Både ä og æ er tillat - a versus á har ofte kvalitets forskjell Framme Bake Framme Bake a á á a = Fordeler - språkvitenskapelig Den sterkere graden i stadieveksling har ofte flere bokstaver: iedne-ieddne áhko-áhkko hublo-hubllo mødre - mor bestemødre - bestemor humler - humle Resultatet er En god balanse mellom sosiologiske, språkvitenskapelige and pedagogiske hensyn Árjepluovve 7

8 Utfordringer - sosiologisk Man måtte lære seg en ny ortografi (eldre lesere) Det kan være vanskelig å lese gammel litteratur (yngre lesere) Litteraturen måtte publiseres på nytt! Det er vanskeligere å dele litteratur blant lulesamer og nordsamer Det er vanskeligere å dele litteratur blant lulesamiske generasjoner Dette er problematisk for et alvorlig truet språk med svak leseferdighet Viktig fonetisk, fonologisk og morfologisk informasjon er skjult av den nye ortografien Noen av dette er nevnt I noen av de beskrivelsene og pedagogiske materialene som finnes, e.g. Ekstra-lange konsonanter (skjult) Lang å (skjult) Lang e (skjult) Ustemte sonoranter (skjult) Glidevokaler (vanskelig) Vokal endringer (vanskelig) Árjepluovve 8

9 mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø Extra-lange konsonanter er veldig viktige, men de er ofte ikke markert! maná du drar manná han/hun drar manná m m a a n á nn á han/hun begynner å dra m a n n á Glidevokaler er beskrevet som ett mycket kort ofullständigt vokalljud (Spiik 1989:14) Dette er ikke sant! mielkke (nom.sg.) melk m Árjepluovve ie l k k e 9

10 å er kort Egentlig finnes det korte og lange varianter dållå [tollo]" " ild (nom.sg.)# dålå [toloo] " ild (gen.sg.) bårråt [porrot] " å spise " " bårråt [por root] " å begynne å spise såga [sookɐ] " sag (nom.pl.) hållat [hoollɐt] " å snakke # Ingen harmoni eller forlengelse e i trykksterke stavelser er beskrevet som kort Men den er egentlig lang! Dette er nesten ubeskrevet - den långa monoftongen e finns således bara i grad I och II (Tuolja and Angéus Kuoljok 1999:53) bena (nom.sg.) hund b e n a Árjepluovve 10

11 Laryngeal features er bestandig beskrevet på en bestemt måte som er problematisk. Klusiver med preaspirasjon i 2. og 3. grad konsonantsentre Dette stemmer Ikke i noen dialekter særlig i Norge! lahke (gen.sg.) halvs lahkke (nom.sg.) halv v a h k e v a hkk e Pre-breathy! Extra-lang, ikke prebreathy! Árjepluovve 11

12 mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø Lange klusiver med stemme i 3. grad, vanlige lange klusiver i 2. grad Dette stemmer ikke i mange dialekter! oappá (gen.sg.) søsters oabbá (nom.sg.) oa pp oa bb á søster á Klusiver med stemme i noen konsonantsentre Dette stemmer ikke i noen kontekster! ieddne (nom.sg.) mor ie dd n e iedne (gen.sg.) mors ie Árjepluovve d n e 12

13 Det nevnes ikke ustemte sonoranter i grammatikkene Men, dette er en viktig del av stadieveksling! mielkke (nom.sg.) melk mielke (gen.sg.) melks m ie l k k e m ie l k e Morfo-fonologiske vokalendringer (omlyd), e.g. doarrot vs. dårru å kjempe han/hun kjemper goahte vs. gådijn hus med huset sjnjoarrá vs. sjnjårrat han/hun skjenker å skjenke Árjepluovve 13

14 Dette ser veldig mystisk ut, men... [toarruot] vs. [toorru] [koahtie] vs. [kootijn] [ʃɲoarraa] vs. [ʃɲoorrat] oa --> oo når følgende vokalen er kort (u, i, a) uo-u ie-i aa-a Den andre vokallyden i diftongene slettes Utfordringer - vitalisering Oppsummering: Ekstra-lange konsonanter Glidevokaler Lang å Lang e Laryngeal features Morfo-fonologiske vokal endringer Disse har store betydninger på hvordan språket er beskrevet, analysert og undervist De har også stor innflytelse på hvordan språket blir lært og videreført til nye generasjoner! Árjepluovve 14

15 Utfordringer - vitalisering Hvorfor er dette et problem? De skaper et problem for de som lærer seg språket som 2. språk, e.g. manná/manná Hva er ekstra-lang og hvorfor? mielke hvorfor er det feil å uttale lk? iedne - hvorfor er det feil å uttale dn? bena - hvorfor er det feil å uttale kort e? Når og hvorfor endrer oa til å? Når og hvorfor endrer o - å, e - i, á - a? Utfordringer - vitalisering Hvorfor er dette et problem? Det virker som språket har begynt å endre seg! Jeg liker ikke å høre på ungdom når de snakker samisk. Det høres så stygt ut! Jeg forstår ikke når ungdom snakker samisk. De snakker så fort! Mange snakker som de skriver Nyere generasjoner mangler viktig informasjon om uttale fordi de er avhengig av skriftspråket Det er mulig at språket blir ødelagt innenfra! Árjepluovve 15

16 Utfordringer - vitalisering Hvorfor er dette et problem? Det mobiliserer språkpolitiet Det gjør at unge talere får dårlig selvtillit, er usikker og ikke ønsker å bruke samisk Det gjør at unge talere mister viktig grammatisk informasjon Det fører til myter Hvordan burde språket beskrives i læremidler Hva er løsningen? Bør lulesamisk ortografien endres (en gang til)? Nei! Utvikle bedre og mindre overfladiske beskrivelser Utvikle bedre pedagogiske materialer Forbedre bevisstgjøring om at muntlig språk IKKE er det samme som skriftlig språk Forbedre bevisstgjøring om at muntlig språk er viktigere enn skriftlig språk hvis samisk skal overleve! Árjepluovve 16

17 Konklusjoner Både sosiologiske, språkvitenskapelige og pedagogiske hensyn er viktige når man etablere en ortografi Faktorer som kan virke som en bagatell kan egentlig være veldig problematiske Bedre beskrivelser om de samiske språkene må være tilgjengelig til det samiske samfunnet hvis språkene skal kunne overleve Den nye pitesamiske ortografien må den være bedre enn (og lære fra) dagen lulesamisk ortografi Den nye pitesamiske ortografien må lærbart til de som har språket som andre språk Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve mai 2011 Árjepluovve 17