Naturskade og arealplanlegging

Like dokumenter
Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Bedre reguleringsplaner

ROS-analyse i arealplanlegging

Ny planlov og geologi i konsekvensutredninger

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Bedre reguleringsplaner

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Plankonferanse Agder. Reguleringsplanlegging. Planbeskrivelse og dokumentasjonskrav v/ Jan Martin Ståvi. Kristiansand, 26.

Regjeringens forventninger til planleggingen

Bedre reguleringsplaner

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Intensjonen med regional planstrategi

Det kommunale plansystemet

Vestfold energiforum Energien i arealplaner - virkemidler i pbl

Bedre reguleringsplaner (2)

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Virkemidler og dokumentasjonskrav i arealplanleggingen

Bedre reguleringsplaner

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

FRA REGIONAL PLANSTRATEGI TIL ØKONOMIPLAN OG GJENNOMFØRING. GODE GREP FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING I REGIONEN RØROS ERIK PLATHE ASPLAN VIAK

Bedre reguleringsplaner

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg

Bedre reguleringsplaner

Stier og arealplanlegging

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

Plansystemet etter ny planlov

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Virkemidler og dokumentasjonskrav i arealplanleggingen

Krav til planarbeidet i plan- og bygningsloven - planprogram og konsekvensutredning

Utfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Ny plan og bygningslov plandelen

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Hva er god planlegging?

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Fagdag om konsekvensutredninger, Troms

Regional og kommunal planstrategi

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Reguleringsplaner (1)

Bedre reguleringsplaner

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Regional og kommunal planstrategi

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Der regionale planprosessene

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Nettverkssamling reguleringsplaner, Agder

Nettverksmøte reguleringsplaner, Hordaland

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

20Plan. Fysisk planlegging 2014

- Kommuneplanens arealdel

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Hvorfor økt bruk av områderegulering?

TEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

KU i ny planlov: Hva er nytt? Utfordringer videre. Stig Roar Husby

Plankonferanse Agder. Reguleringsplanlegging. Utforming av reguleringsplaner: Arealbruksformål, planbestemmelser og hensynssoner. v/ Jan Martin Ståvi

Planveileder og planeksempler kort innføring

Soria Moria-erklæringen

ROS-analyser i kommunane

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

INNHOLD Forvaltningskontroll Sivilombudsmannens kontroll Domstolenes kontroll FORORD... 5

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

Kommuneplan for Modum

Område- og detaljregulering

Skredfare omsynssoner - Kommuneplan

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Valg av plantype. Cecilie Gardan Sørum. Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016

HVA ER GREIA MED AREALPLANER FOR OSS I VANNBRANSJEN

Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015,

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Transkript:

Naturskade og arealplanlegging Hvordan kan naturskader forebygges gjennom arealplanleggingen? v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak janmartin.staavi@asplanviak.no Ålesund, 8. juni 2011 Avgrensning og definisjoner Hovedspørsmål: Hvordan håndtere naturgitte farer i arealplanleggingen? Naturgitte farer naturgitte fenomener Flom Flomskred (løsmasser) Sørpeskred Skred (berg, løsmasser, snø) Springflo/stormflo Vind Dambrudd? Naturrisiko for ulike virksomheter kan være relevant i kommuneplanens samfunnnsdel og temaplaner (beredskap/krisehåndtering, friluftsliv, landbruk ) 1

Planredskapene og roller i planleggingen Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional plan og interkommunalt plansamarbeid Regional planbestemmelse Fylkeskommunen og regional stat: Innsigelsesmyndighet Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Områderegulering Detaljregulering Virkemidler i arealplanleggingen Arealbruksformål utbygging eller ikke utbygging Bestemmelser vilkår for bruk og utbygging Hensynssoner områder med særskilte forutsetninger Dokumentasjonskrav Planbeskrivelse ROS-analyser, for alle arealplaner for utbygging Konsekvensutredning, for alle oversiktsplaner og reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø og samfunn Viktige momenter for å forebygge naturskade: Tilstrekkelig og relevant dokumentasjon om farer Identifisere problemstillingene tidlig i planprosessen Kvalifisert beslutning om å tillate eller ikke tillate utbygging Kvalifisert beslutning om å fastsette vilkår for utbygging (Krav til tomta i byggesak) 2

Nærmere om hensynssoner Ulik bruk i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan: Hensynssone i kommuneplanens arealdel angir først og fremst et hensyn som må legges til grunn for videre planlegging (regulering, byggesak) Hensynssone fareområde i kommuneplanens arealdel Arealet kan bebygges ( friskmeldt ) Arealet kan bebygges på vilkår Arealet kan ut fra foreliggende fare ikke bebygges Byggesak: Krav i pbl 28-1 Erfaringer: Unyansert bruk Regionale myndigheter pålegger hensynssoner, uten at dette er planleggingsrelevant Må skille mellom planforutsetninger og tematisk dokumentasjon Nærmere om ROS og KU ROS-analysen må avdekke naturfarer i planlagte utbyggingsområder, både i kommuneplan og i reguleringsplan Naturfarer kan være grunnlag for å kreve konsekvensutredning av visse typer reguleringsplan (KU-forskriften 4 h, plan som medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, sammenholdt med 3, planer for tiltak på vedlegg II og planer som innebærer endring av overordnet plan) Utredningsbehov ved naturfarer må forankres i planprogram for kommuneplanens arealdel og utredningspliktig reguleringsplan 3

Kunnskapsgrunnlaget (1) Fins relevant informasjon? NGUs databaser og NVEs databaser; Skrednett.no Egne kartlegginger Pågående aktiviteter Produksjon av ny informasjon Ofte behov i reguleringsplaner Tilgang på egnet kompetanse er den nasjonale kapasiteten på geoteknikk, flomberegninger mm god nok? Kunnskapsgrunnlaget (2) Er informasjonen god nok? Mange databaser er for grovmasket For mange tema mangler viktig informasjon (flom i mindre vassdrag osv) Registre over historiske data er mangelfulle og tilfeldige Behov for bedre standardisering og kvalitetssikring av nye registreringer? Hvordan håndtere tilfeldig informasjon, f eks av typen alle vet at her går det skred? Brukes informasjonen i planlegging og ved beslutninger? Sterk tro på at faren kan forebygges eller løses med tiltak Hensynet til naturfaren taper i avveiingen med andre samfunnsinteresser Føre-var er en krevende politisk øvelse 4

Naturrisiko i plan - moral: Virkemidlene for å forebygge naturskade gjennom arealplanleggingen fins Datagrunnlaget for å foreta de riktige avveiingene kan bli bedre Den politiske viljen til å ta hensyn til dokumenterte farer kan bli bedre Prosess: 1) Identifisere problemstillingene tidlig, 2) dokumentere, 3) utvikle gode løsninger, 4) forsvarlig avveiing i planbeslutningen 5