Katja Rekilä, Statens vegvesen Vegdirektoratet Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift Agenda Bakgrunn: Vinterdriftsklasser Erfaringer Nytt FoU-program: BEVEGELSE Vegen videre Foto: Knut Opeide, SVV
Vinterdriftsklasser Standard for drift og vedlikehold Dagens standard: R610, versjon 2012 Innført i nye driftskontrakter f.o.m høst 2013 Fra 1. september 2017 i alle kontrakter Vinterdrift for gående og syklende: GsA og GsB
Vinterdriftsklasser for gang- sykkelveg Vinterdriftsklasse GsA - Barveistandard Mellom kl. 06-23 skal vegen være bar Salt skal benyttes Ved snøvær skal det først brøytes/børstes og deretter saltes Syklustid 2 timer (Sand brukes kun ved spesielle tilfeller)
Vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveg Vinterdriftsklasse GsB - Vinterveg Mellom kl. 06-23 tillates hard, jevn snø- eller issåle med maks 1 cm løs snø Friksjon > 0,30 Ujevnhet < 2 cm Salt kan benyttes på indikatorer Tverrfall opprettholdes Syklustid 3 timer
Vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveg Kriterier for valg av vinterdriftsklasser
Vinterdriftsklasser for gang-sykkelveg Andel GsA/GsB på riks-og fylkesveger GsA: 320 km GsB: 3841 km Kart som viser utbredelse av GsA
Vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveg Kart-Vinterdriftsklasser og andre objekt vegvesen.no/vegkart
Oppfølging av vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim Foreløpig erfaringer Driftsklassene er ikke basert på vegteknisk vurdering Salt fungerer ikke, når tilstanden av vegen er dårlig, men akselerer nedbrytingsprosessen Salt skader miljø og ruster sykler Krevende å opprettholde bar veg under lange og intensive snøvær (ekstrautstyr med plog må benyttes) Krevende å opprettholde bar veg ved lave temperaturer (- 8 C??) Tynne ishinner pga regn/smeltevann Ujevn måloppnåelse pga. utfordringer knyttet til: Dårlig standard på dekke og vegkropp (ujevn, oppsprekking) Smeltevann og avrenning Manglende snøopplag
FoU-program 2017-21: BEVEGELSE Vegdirektoratet - Vegavdeling
Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Hvorfor? (1) Nullvekstmålet: Økningen i persontrafikk i byer og tettsteder skal tas som gang-, sykkel- og kollektivtrafikk Klimamål: Bidra til færre og kortere reiser og mer klimavennlige transportformer Gåstrategi: Flere skal gå og flere skal gå mer
Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Hvorfor? (2) Sykkelstrategi: Sykkelandelen skal økes Levende by: Mindre støy og luftforurensing, mer plass, flere møtesteder, flere kan delta i bylivet Universell utforming i NTP: Bidra til universelt utformede reisekjeder Folkehelse: 1 av 3 nordmenn er inaktive, 4. ledende dødsårsak på verdensbasis
Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Foreløpige hypoteser (1) Drift og vedlikehold har betydning for hvem som går og sykler Drift og vedlikehold har betydning for når, hvor ofte og hvor langt vi går og sykler Å gå og å sykle gir ulike utfordringer Nedsatt syn eller bevegelsesevne gir ulike utfordringer
Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Foreløpige hypoteser (2) Vintervær-ukene kan være dimensjonerende for personbilog kollektivtrafikken Det kan derfor være et mål å øke andelen som går og sykler hele året. Kvaliteten kan bli bedre hvis de som driver drift og vedlikehold kjenner trafikantenes utfordringer bedre Kvaliteten kan bli bedre hvis de som kontrollerer drift og vedlikehold kjenner trafikantenes utfordringer bedre
Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Nyttepotensiale Nytte for trafikantene: Bedre tilgjengelighet, kortere reisetid, mindre utrygghet, færre ulykker og bedre helse. Nytte for vegholdere: Bedre kvalitet i forhold til innsats, evt. reduserte drift og vedlikeholdskostnader. Bedre omdømme, mer fornøyde innbyggere. Nytte for samfunnet: Samfunnsøkonomisk optimal drift og vedlikehold, reduserte helsekostnader, økt måloppnåelse.
Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Programmet har fire arbeidspakker Arbeidspakke 1 Arbeidspakke 2 Arbeidspakke 3 Trafikantenes behov og forutsetninger Drift, metoder og utstyr Kontrakter, samarbeidsmodeller og brukeroppfølginger Arbeidspakke 4: Konklusjoner, anbefalinger og implementering
Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Gjennomføring Programmet pågår fra 2017 til 2021 Styres av Vegdirektoratet, og gjennomføres i samarbeid med rådgiverfirmaer, forskningsinstitutter og utdanningsinstitusjoner Samarbeid med kommuner, entreprenører og utstyrsleverandører Vil i stor grad bruke eksisterende interne og eksterne nettverk for kunnskapsformidling og implementering: Nettverk for vedlikehold, vinterdrift, gående, syklister, universell utforming Bransjenettverket Drift og vedlikehold Brukermedvirkningsforum for veg- og sjøtransport m.fl.
Brev sendt til alle landets kommuner- Invitasjon til deltakelse Mer om FoU programmet: https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/forskning+og+ utvikling/pagaende-fou-program/bevegelse
Status Foreløpige Case kommuner: Kristiansand, Stanvanger og Trondheim Nettverkskommuner: meld dere på! State of the art kartlegging Foreløpige resultater presenteres i workshop under Teknologidagene i Trondheim 24. okt. PhD-er, piloter og forskningsaktiviteter fra 2018 og videre
Rapport fra Plan til Drift og vedlikehold SVV rapport nr. 209 Link til rapport
katja.rekila@vegvesen.no Oulu, oktober 2016